Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Transkript

1 Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

2 J O R D Jord Inne i en meitemarkgang

3 Hva består jord av? 2 10%

4 Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder encella organismer (Protozoa)/m midd/m spretthaler/m meitemark/m 2

5 Mikoorganismer i jord (A.Francé-Harrar 1957)

6 Blågrønnalger Mikroorganismer i jord Knollbakterier Kiselalger Ciliat Euglena Skallamøbe Grønnalger

7 En liten knoll kan inneholde N 2 -fikserende bakerier, og det kan være over 30 knoller på en kløverrot. Foto Erling Fløystad, Bioforsk Nitrogenfiksering i ulike blandinger uten N gjødsel, Østlandet: 1.års eng (67% kløver) 20 kg N/daa (Ås) 5 og 17 kg N/daa i kløvereng(nordland) Kvitkløver som underkultur i korn 4-5 kg N/daa

8 Sopprot (Mykorrhiza) viktig for næringstilførselen hos planter trær orkideer trær grønnsaker grønnsaker Sopprot finnes hos mange vekster; løk, potet, korn, jordbær. Ikke hos korsblomstra; kål, raps og lignende orkideer

9 Kløver med og uten mychorrhiza i næringsfattig jord uten med

10 Spretthaler 0,2-8 mm øye Lever av sopphyfer og planterester stk. under en skosåle hoppegaffel Bilder fra Internet

11 5000 midd i jord og strø under en skosåle Midd; plantesugere, nedbrytere, rovdyr, over 800 arter i Norge

12 løpebille rovbille gråsvart åtselbiller Biller; helst larvene som lever i jord, både skadedyr og nedbrytere, 3300 arter i Norge

13 Edderkopper Sundby, Biofoto Foto: SS

14 Meitemark

15 Planter og deres røtter

16 God jordstruktur Et aktivt og rikt jordliv gir god jordstruktur i form av slike gryn som du ser i jorda til høyre God grynstruktur, hvor grynene lett faller fra hverandre Dårlig struktur, blokker som ikke faller lett fra hverandre Foto: Øystein Haugerud

17 Ulike steder å bo i jorda

18

19

20 Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

21

22 Meitemark spiser: Planterester; blad, stilk, røtter Jord Husdyrgjødsel Levende protozoer, nematoder, bakterier, sopp og andre mikroorganismer Grå mark, skogsmark og stor mark

23 Meitemarken som jordarbeider 0.63 g ekskrement/individ og dag (tørrvekt) 153 aktive dager i året 229 mark /m 2 i jordarbeidingsforsøket (snitt fra Toten og Trøndelag) Jordtemperatur ca 12ºC, = (0.63 g/dag og ind x 153 dg x 229 mark/m 2 =22073 g) 22,1 kg kast/m 2 og år => 22,1 tonn kast/da og år (tørrvekt) Minst like mye jord med planterester må de da ha spist, eller? Kilder; Boström 1988, Bioforsk resultater

24 Grå meitemark pløyer rundt minst 22 tonn jord per dekar og år

25 Mer plantenæring i mmgjødsel 20,0 15,0 10,0 5,0 3,0 2,0 mg/100g tørrvekt g/100g tørrvekt Nitrogen (13-25 cm dyp) markekskr. jord markekskr. jord 0,0 1,0 0,0 Egne data 2005 Fosfor Kalium Magnesium Natrium Kalsium Karbon

26 Mer plantetilgjengelig næring i meitemarkgjødsel Forsiktige estimater viser 0.5 kg P-AL pr dekar og år 0.9 kg K-AL per dekar og år 6 kg Ca- AL per dekar og år 14 kg Tot-N pr dekar og år MER i meitemarkskit enn i enn jorda på samme sted (13-25 cm dyp)

27

28 meitemark gj.snitt over 3år antall meitemark/ m BG NPK 5t/daa 10t/daa 20t/daa 40t/daa 8kg/daa (=25kgN) (=50kgN) (=100kgN) (=200kgN) Andersen, 1979, Danmark

29 Effekt på arter av ulike gjødseltyper antall meitemark/ m Blautgj Fastgj NPK lang mm grå mmark rosa mmark stor mmark arter meitemark Andersen, 1979, DK

30 Ulik foring Lusern eblad Rødklblad Maisblad Faksgras blad Uten mat Skogs- meitemark Stor meitemark Prosentvis endring i kroppsvekt ved ulike dietter Shipitalo at al. 1988

31 Grå meite mark Strand rør røtter Strand rør blader Kløver røtter Kløver blader Husdyr gjødsel, på bakken Husdyr gjødsel, nedmoldet Prosentvis endring i kroppsvekt vekt ved ulike dietter Edwards & Lofty 1977

32 meitemark i vårbygg, høst 1983, leirjord, høstpløying 100 Single hjul = standard hjul med kpa lufttr. 98 antall meitemark per m Doble hjul= pløying med single dekk, resten med doble og kpa lufttr. Vinsjing = jordarbeiding med vinsjdrevet horv, bare høsing med lett maskinutstyr enkle hjul doble hjul "vinsj" (Boström, 1986)

33 Jordarbeiding og meitemark Jordarbeiding = mekanisk ending av jordas fysiske forhold Direkte effekt på meitemark og andre jordorganismer Indirekte effekter ved at miljøforholdene i jorda endres Type jordarbeiding Mengden jordarbeiding Tidspunkt Jordtype Vær og klima etter jordarbeiding Dyp Pionerarter Mer mat flere organismer Pakking/forstyrring mindre antall organismer Foto: M. Koesling

34 Effekter på meitemark Overflatelevende (skogsmeitemark) Jordlevende (grå og rosa) Stor og lang meitemark pløying høstpløying?? -- vårpløying?? - direktesåing redusert jordarbeiding * husdyrgjødsel planterester på bakken eng/flerårige kulturer sammenliknet med årlige vekster med pløying jordpakking = positive effekt på antall meitemark - = negativ effekt på antall meitemark *ikke pløying eller direktesåing

35 Effekter på meitemark Overflatelevende (skogsmeitemark) Jordlevende (grå og rosa) Stor og lang meitemark pløying høstpløying?? -- vårpløying?? - direktesåing redusert jordarbeiding * husdyrgjødsel planterester på bakken eng/flerårige kulturer sammenliknet med årlige vekster med pløying jordpakking = positive effekt på antall meitemark - = negativ effekt på antall meitemark *ikke pløying eller direktesåing

36 Effekter på meitemark Overflatelevende (skogsmeitemark) Jordlevende (grå og rosa) Stor og lang meitemark pløying høstpløying?? -- vårpløying?? - direktesåing redusert jordarbeiding * husdyrgjødsel planterester på bakken eng/flerårige kulturer sammenliknet med årlige vekster med pløying jordpakking = positive effekt på antall meitemark - = negativ effekt på antall meitemark *ikke pløying eller direktesåing

37 Effekter på meitemark Overflatelevende (skogsmeitemark) Jordlevende (grå og rosa) Stor og lang meitemark pløying høstpløying?? -- vårpløying?? - direktesåing redusert jordarbeiding * husdyrgjødsel planterester på bakken eng/flerårige kulturer sammenliknet med årlige vekster med pløying jordpakking = positive effekt på antall meitemark - = negativ effekt på antall meitemark *ikke pløying eller direktesåing

38 Jordstruktur og plantevekst 1 m 2 = 2 m 2 = 2 m 3 2 m 3

39 Mer jordliv God drenering Unngå jordpakking Mest mulig organisk materiale tilbakeføres til jorda Noen år med eng, eller grønngjødselvekster All jordarbeiding forstyrrer Jordarbeiding sjelden og grundig, bryt gjerne tid- og dybdemønster Husdyrgjødsel og planterester av god kvalitet Spre husdyrgjødsel tynt, vannblandet

40 40

41 Tørst på økofagstoff? Agropub er stedet Nyhetsbrev

42 Takk for oppmerksomheten Foto: M Koesling Foto uten navn i denne prenstasjonen : Reidun Pommeresche Takk for oss