Dyrka mark er delt inn i klassene:

Transkript

1 Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% skal være dekket av grasarter/urter som tåler beiting.

2 MARKSLAGSTATISTIKK - Dyrka areal. Oversikt pr Dyrka mark (dekar) Kommune Fulldyrka Overflatedyrka Innmarksbeite Sum Stor-Elvdal Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros SUM, dekar

3 Dyrkingsjord Areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at de vil holde krava til Fulldyrka, lettbrukt jord (A-jord) eller Fulldyrka, mindre lettbrukt jord (B-jord ) og som held krava til klima og jordkvalitet for plantedyrking Dette er informasjon som ble kartlagt som en del av markslaget ved etablering av Økonomisk kartverk fra tallet og utover til 1980-tallet.

4 Klassifikasjon etter driftsforhold Dyrka mark og dyrkingsjord i utmark blir klassifisert etter driftsforhold: - Lettbrukt (A-jord) er areal med slik størrelse, arrondering og topografi at det har få begrensninger med hensyn til rasjonell maskinbruk - Mindre lettbrukt (B-jord) - Tungbrukt (C-jord eller restjord)

5 Jordkvalitet Innholdet av finmateriale og humus er viktige egenskaper for dyrkingsverdien av jorda. Grove sand og grusavleiringer som neppe vil gi tilfredsstillende avling selv med kunstig vatning, blir ikke regnet som dyrkingsjord. En må være oppmerksom på at det er innholdet av finmateriale og humus som er mest avgjørende for planteveksten. Jord med et høgt innhold av grus kan derfor være så rik på finstoff at plantene veks bra, mens ei godt sortert sandjord kan være så fattig på finstoff og humus at jorda ikkje kan gi normal plantevekst.

6 Hva er humus? fellesbetegnelse for alt dødt organisk materiale i jorda mengden av humus i jorda er avhengig av tilførsel av planterester og nedbrytingshastigheten 3 hovedgrupper humus

7 Hovedgrupper humus 1.Mold - sterkt omdannet organisk materiale i de øvre delene avjordsmonnet - løs strukturtilstand - et rikt dyreliv, dvs. høgt innhold av mikroorganismer, meitemark 2. Råhumus - lite omsatt organisk materiale sammenvevd av røtter og sopphyfer - ligger som en matte over mineraljorda 3. Torv

8 Matjord = den delen av jordmassen som blir arbeidd, dvs. de øverste cm av jordmassen (matjordlaget) - dette laget har noenlunde ensartet sammensetning og egenskaper - det er i dette laget vi har rotutvikling og næringsopptaket hos plantene

9 Hva betyr humusinnholdet for planteveksten? Frigjøring av plantenæring - nitrogeninnholdet varierer mye og frigjøring er avhengig av C/N-forholdet - betydelige mengder fosfor i humus - innholdet av kalium er lite og ubetydelig - tilgangen av mikronæringsstoffer er betydelig fra humussubstansen

10 Hva betyr humusinnholdet for planteveksten Strukturforhold i jorda - innblanding av organisk materiale i mineraljorda fører til bedre jordstruktur! Farge og temperatur - humus er mørkfarget og humusholdig jord absorberer mer lysstråler og gir ei varmere jord Fuktighet - jordas evne til å ta opp og holde på fuktighet øker med økende humusinnhold

11

12 Dreneringsgrad a) Ikke selvdrenert dyrkingsjord Areal som ved fulldyrking stort sett må grøftes systematisk. b) Selvdrenert dyrkingsjord Areal som ved fulldyrking ikke trenger systematisk grøfting. Selvdrenert dyrkingsjord er jord der det frie vatnet søkk så raskt ned i profilet at det ikke får skadelig virkning på planteveksten. Slik jord finnes særlig der overflatevatnet har avløp, grunnvatnet står lavt eller jordmaterialet er relativt lett gjennomtrengelig for vatn. Godt sortert jord med fin sand er ofte selvdrenert. Det samme gjelder morenejord med lavt innhold av leire og silt. c) Tørkesvak dyrkingsjord Areal med tørkesvak sandjord som er lite egnet til dyrking uten kunstig vatning. Dette er jord med lavtstående grunnvatn og liten evne til å forsyne plantene med kappilært vatn.

13 Stein- og blokkinnhold Med stein og blokk menes løsmassefraksjoner med diameter større enn 60 mm. Stein har diameter mm, og blokk større enn 200 mm. Stein- og blokkinnholdet i jorda oppgis enten i volumprosent eller m3 pr. dekar ned til 0,5 m dyp. Ikke blokkrik: Areal med mindre enn 50 m3 stein og blokk pr. dekar i de øverste 50 cm av mineraljorda. Blokkrik: m3 stein og blokk pr. dekar Svært blokkrik: m3 stein og blokk pr. dekar

14 MARKSLAGSTATISTIKK - Dyrkbart areal i NØ Oversikt pr Dyrkbar mark (dekar) Kommune Myr Skog Anna jordekt Sum Stor-Elvdal Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Røros

15 Dyrkbar jord i Folldal

16 Dyrkbar jord i Alvdal

17 Dyrkbar jord i Tynset

18 Dyrkbar jord i Tynset - Vingelen

19 Dyrkbar jord i Tolga - Os

20 Nydyrking i Nord-Østerdal de siste 5 år ( ), dekar Sum 5 år, dekar 0430 Stor-Elvdal Rendalen Tolga Tynset Alvdal Folldal Os (Hedm.) Røros Antall dekar Antall brukere

21 Nydyrkingskostnader Kostnad pr. dekar er like vanskelig å bestemme som riktig pris på en rundball!

22 Nydyrkingskostnader Hva er utgangspunktet? - Jordas egenskaper (jordart, dybde, kalkbehov mm.) - Mengde stein og stubber - Topografi - Hydrologiske forhold, krav til grøfting og avløp - Arronderingsmessige forhold

23

24

25 Nydyrkingskostnader Hva skal være med? - innleide tjenester fra entreprenør = bulldoser, gravemaskin, annet? - eget arbeid med traktor og redskap = grubbing, steinplukking, planering, tradisjonell jordarbeiding, gjødsling, såing mm. - Gjerdehold

26 Nydyrkingskostnader Entreprenørarbeid: - Fjerning av overflatevegetasjon => skyves i ranker eller fylles i søkk/daler => graves ned - Planering, masseflytting - fjerning av stein - avskjæringsgrøfter, event. kanaler

27 Nydyrkingskostnader Gjennomsnitt for Nord-Østerdal => kr 3.000,- pr. dekar Gjelder doserarbeid + litt gravearbeid «Billigmåten» => kr ,- pr. dekar Overflatevegetasjon skyves i ranker eller egnet område. Grovplanering med noe masseflytting.

28 Nydyrkingskostnader Sjeldent under kr 2000,- pr. dekar Sjeldent over kr 4000,- pr. dekar Fram til bonden begynner med eget arbeid!

29 Nydyrkingskostnader Nødvendige avskjæringsgrøfter og kanaler kr 40 50,- pr. meter

30 Hvor stor økning trengs av grovfôr? Situasjon i dag: Underdekning av grovfôr med dagens produksjonsomfang. Hvorfor? - Dårligere avlinger på grunn av: - klimatiske forhold (temperatur og nedbør) - jordpakking - mye leiejord som drives dårligere? - dårlig agronomi?!

31 Eksempel fra Tynset: Målsettinger i Landbruksplan for Tynset: - 10 % økt mjølkeproduksjon innen 2015 (Betyr en økning på ca 1000 tonn mjølk fra 2010 til 2015) - 20 % økning i kjøttproduksjon på storfe og småfe innen 2015 (Betyr en økning på ca. 200 tonn fra 2008 til 2015)

32 Hva betyr denne produksjonsøkningen for behovet for mer grovfôr? liter mjølk = 140 ekstra årskyr (Bidrar med 42 tonn kjøtt) = FEm kg kjøtt 158 (200-42) tonn kjøtt = FEm Behov for 1,5 mill. «nye» fôrenheter

33 Nydyrking Alternativ 1: Alt hentes på fulldyrket jord => Nydyrking av 4650 dekar à 330 FEm

34 Øke avlingene på dagens areal Alternativ 2: Øke avlingene på eksisterende areal Arealsituasjonen pr dekar fulldyrket jord Økt fôrbehov for å oppnå produksjonsmål 1,5 mill. nye FEm => ca. 30 FEm pr. dekar

35 Mest aktuell løsning? Alternativ 3: En kombinasjon av alt. 1 og alt 2 + hente mer fra utmarka.