På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

Transkript

1 På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for magnesium 3. Sammenlign prisen (per kg CaO) for ulike kalkslag. 4. Unngå jordpakking under spredning. Spør gjerne Forsøksringen om råd. Lykke til! Kalenderen viser at våren snart er i anmarsj, og det er på tide å tenke på vårarbeidet for jordbruksvekstene. For å gi kulturplantene best mulig vekstforhold, er kalking av jorda et helt nødvendig tiltak dersom ph-tilstanden i jorda, dvs. jordas surhetsgrad er kommet under de ideelle verdier. Kalking er en jobb det passer godt å gjøre på vårparten, gjerne på frossen mark dersom det ikke er noe særlig helling på jorda. Hvorfor kalker vi? Kalk er et jordforbedringsmiddel som består av kalsiumforbindelser (Ca) og litt magnesiumforbindelser (Mg). Kalking gjør vi for å motvirke forsuring av jorda. I tilegg er kalsium og magnesium viktige næringsstoff for planter og dyr. Kalking av sur jord vil gi økt avling fordi planterøttene blir i stand til å ta opp mer næring. Det er derfor viktig å følge med kalktilstanden i jorda. Det er sløsing med gjødsel å gjødsle jord som ikke har god kalktilstand. Dette gjelder også beitene. Kalking vil også kunne gi bedre struktur i jorda, noe som gir bedre miljø for organismene som lever i jorda og hjelper oss i plantedyrkinga. Hvorfor blir jorda sur? Vi fører bort en del kalsium ved avling og nedbør, noe som må erstattes ved kalking. Bruk av mineralgjødsel virker forsurende på jorda. I tillegg vil den naturlige nedbrytingen av organisk materiale i jorda ha en forsurende virkning på jorda. Derfor må vi kompensere med tilførsel av kalk. Hvor sur er jord og hva er ideell ph-verdi? Hvor sur jorda er, måles i ph. Jo lavere ph-tall jo surere er jorda. ph bør grovt sett ligge omkring 6,0 (mellom 5,8 og 6,2 avhengig av jordart og vekst). Noen vekster vil ha høyere ph enn andre vekster. Bygg vil ha ph rundt 6,2, mens gras og havre klarer seg med ph rundt 5,8. Kløver vil ha ph mellom 6,0-6,5. Ideell ph-verdi vil også være avhengig av jordart. phverdiene bør ligge mellom 6,0 og 6,4 på fastmark, og mellom 5,5 og 6,0 på myrjord for å

2 utnytte næringsstoffene i jorda best mulig. Planert leirjord bør tilføres noe kalk sjøl om ph er noenlunde bra, for å sikre god struktur i jorda (ph bør helst ikke komme mye høyere enn 6,3). Kalkbehov på myrjord På mineraljord er ph et godt mål på kalkbehov. På myrjord bør kalkbehovet vurderes ut fra både ph og analysetall for kalsium og magnesium (Ca-AL og Mg-AL tall). Er ph-verdien høyere enn 5,5 og Ca-AL tallet samtidig er høyere enn 210 er det ikke et kalkbehov på myrjord. Hvor mye kalk skal jeg bruke? Hvor mye kalk som trengs benevnes som kg CaO. For å finne CaO-behovet på et skifte, blir det tatt hensyn til ph, jordart, leirinnhold, moldinnhold og plantenes behov til ph. Veiledende kalkbehov (kg CaO/dekar) for å øke ph med 0,1 enhet (f.eks. fra ph 5,8 til ph 5,9): Innhold av organisk materiale Jordart Moldfattig 0-3 Moldholdig 4-6 % Moldrik 7-20 % Mineralblanda mold Sand, silt Lettleire Mellomleire Stiv leire Myrjord lite omdanna torv mye omdanna torv % % (Kilde: Yara: Gjødselhåndbok 2004/05) Eksempel 1: Jeg har ei sandjord der ph er 5,2 og jeg ønsker å heve ph til 6,2. Det vil si en hevning på 10 ph enheter á 0,1. Jorda inneholder 0-3 % mold. Ut fra tabellen finner jeg at det trengs 10 kg CaO for hver 0,1 ph enhet. Jeg trenger altså 10 kg CaO x 10 = 100 kg CaO per dekar for å heve ph fra 5,2 til 6,2 på den moldfattige sandjorda. Jeg velger et kalkslag, feks grovkalk som inneholder ca 50 % CaO, og finner ut hvor mye kalk jeg må kjøpe inn: (100 kg CaO/50)*100 = 200 kg grovkalk per dekar. Men kg kalk som skal kjøpes inn kan beregnes mer nøyaktig avhengig av om en vil ha hele ph-hevingen i løpet av 1 år, eller om det greier seg at ph kommer opp til ønska nivå i løpet av 5 år. Eksempel på slik utregning kommer jeg tilbake til i eksempel 3.

3 Eksempel 2: Jeg har ei leirjord (mellomleire) der ph er 5,2 og jeg ønsker å heve ph til 6,2. Det vil si en hevning på 10 ph enheter á 0,1. Jorda inneholder 0-3 % mold. Ut fra tabellen finner jeg at det trengs 30 kg CaO for hver 0,1 ph enhet. Jeg trenger altså 30 kg CaO x 10 = 300 kg CaO per dekar for å heve ph fra 5,2 til 6,2 på den moldfattige leirjorda. Jeg velger et kalkslag, feks grovkalk som inneholder ca 50 % CaO, og finner ut hvor mye kalk jeg må kjøpe inn: (300 kg CaO/50)*100 = 600 kg grovkalk per dekar. Også her kan en beregne kalkmengde ut fra om en vil ha ph-hevningen i løpet av 1 eller 5 år. Eksempel 1 og 2 viser at forskjellige jordarter krever helt forskjellig kalking. Det skal lite kalk til for å heve ph i sandjord, men kalken vaskes også forholdsvis fort ut igjen. En må regne med å kalke skarp sandjord hvert 3-5. år. Det skal mye kalk til for å heve ph i leirjord, og kalken vaskes ikke like fort ut igjen. Kalkslag, kvalitet og kalkverdi: Mye brukte kalkslag hos oss er grovkalk, finkalk, grovdolomitt og skjellsand. Kvaliteten avhenger av opphavsmateriale, kjemisk renhet og finmalingsgrad. Desto finere malt eller knust kalken er, desto raskere vil den virke i jorda. Skjellsand har store partikler, men partiklene består av hulrom og dette gjør at skjellsanda allikevel har tilfredsstillende rask virkning i jorda. Kvaliteten på skjellsand og korallkalk kan variere mye etter innholdet av grus og vann. Vær oppmerksom på dette, og be om oppdatert kalkverdi. Ved hjelp av opplysninger om kalkverdi er det mulig å sammenligne de enkelte kalktyper, se eksempel 3 til 6. Kvaliteten på kalken benevnes som kalkverdi 1.år/5.år (veiledende kalkverdi over 1 år og 5 år), og er et samlende kvalitetsmål og som inneholder følgende kriterier: Kalkinnhold (CaO og MgO) Finmalingsgraden Oppløselighet Kalkverdien sier noe om hvor mye kalk (i prosent) som oppløses i jorda over et gitt tidsrom. I regelen vil ikke grovkalk virke like raskt som finkalk, men grovkalk har ofte like bra virkning over en 5-årsperiode. Kalkverdien er ingen eksakt verdi. Kalkverdien vil variere med jordart og surheten i jorda. Ei svært sur jord vil være aggressiv ovenfor kalken med det resultat at grovere partikler og dolomitt vil ha en relativt bedre effekt enn finkalk. Dessuten er grovkalk ofte rimeligere enn finkalk. Vil du heve ph raskt skal du se på kalkverdien over 1 år. Er den høy oppløses kalken fort, og en får en rask og god virkning. Ved vedlikeholdskalking er kalkverdiene over 5 år like interessante. De grove kalktypene vil da som oftest hevde seg best prismessig, også sett i forhold til kalkverdi.

4 Hvor mye kalk trenger jorda når vi tar hensyn til kalkverdien (1 år/5 år)? Eksempel 3: Jeg ønsker å heve ph fra 5,2 til 6,2 på ei moldfattig sandjord (se eksempel 2). Ut fra jordprøver vet jeg at CaO-behovet er 200 kg per dekar. Veiledende kalkverdi for AGRI Grov,Verdal er 43/51 (1.år = 43 og 5.år = 51). Hvis jeg vil ha kalkvirkningen i løpet av 1. året må jeg spre: 200/43 x 100 = 465 kg grovkalk per dekar. Hvis jeg vil ha virkningen i løpet av 5 år må jeg spre: 200/51 x 100 = 392 kg grovkalk per dekar. Som regel tar en mest hensyn til kalkverdien for 1 år, men hvis det dreier seg om vedlikeholdskalking kan en bruke kalkverdien for 5 år. Eller en kan gjøre som i eksempel 2 og bruke en mellomting. Hva koster det å kalke? Velg kalkslag etter pris per enhet kalkverdi 1år/5år. Kjenner en kalkverdien er det enkelt å sammenligne prisen på ulike kalkprodukter. Dividerer vi prisen med kalkverdien får vi kostnad per kalkenhet (kg CaO). Nedenfor kommer fire priseksempler. Eksempel 4: AGRI Grov, Verdal har som sagt kalkverdi 43/51 og koster f.eks. 399 kr per tonn ferdig spredd. Pris for kalkvirkning 1. år blir da 399/43 = 9,3 kr per kg CaO. Pris for kalkvirkning etter 5 år blir 399/51 = 7,8 kr per kg CaO. Eksempel 5: AGRI DOL har kalkverdi 34/50 og koster f.eks. kr 460 per tonn ferdig spredd. Pris for kalkvirkning 1. år blir da 460/34 = 13,5 kr per kg CaO. Pris for kalkvirkning etter 5 år blir 460/50 = 9,2 kr kg CaO. Eksempel 6a: Skjellsand (god kvalitet) kan ha kalkverdi 41/49 og koster f.eks. kr 250 per tonn ferdig spredd. Pris for kalkvirkning 1. år blir da 250/41 = 6,1 kr per kg CaO. Pris for kalkvirkning etter 5 år blir 250/49 = 5,1 kr per kg CaO. Men skjellsand kan inneholde fra % vann og dette må en ta hensyn til. Ved et vanninnhold på 15% vil kalkverdien i praksis bli 35/42 og pris for kalkvirkning 1. år blir 250/35 = 7,1 og for 5 år 250/42 =5,9 kr per kg CaO.

5 Eksempel 6b: Skjellsand (dårlig kvalitet) har kalkverdi 20/30 og koster feks kr 250 per tonn ferdig spredd. Pris for kalkvirkning 1. år blir da 250/20 = 12,5 kr per dekar. Pris for kalkvirkning etter 5 år blir 250/30 = 8,3 kr per dekar. Hvis skjellsanda inneholder 15% vann vil kalkverdien i praksis bli 17/26 og pris for kalkvirkning 1. år blir 250/17 = 14,7 kr og for 5 år 250/26 = 9,6 kr per kg CaO. Alle prisene og kalkverdiene er eksempler. Hvis du ordner spredning og/eller frakt selv vil regnestykkene se helt annerledes ut. De fire regnestykkene viser at det kan være lurt å sjekke priser, kalkverdi og vanninnhold før du kjøper kalk. Hvor ofte må jorda kalkes? ph-verdien i jorda synker med tida pga bruk av mineralgjødsel, utvasking av Ca, og på grunn av plantenes næringsopptak og bortføring av Ca med avlinga. Det vil derfor være behov for å gjenta kalkinga med jevne mellomrom. Det er bedre å kalke ofte og med litt mindre mengder enn sjelden og med store mengder. Hvert år bør det tas ut jordprøver slik at behovet for kalking kan beregnes. Uttak av jordprøver Er du usikker på om jorda bør kalkes kan du ta kontakt med oss, og vi tar ut jordprøver. Det kan være aktuelt å ta ut flere jordprøver fra samme skifte. Som regel vil jorda være surere på kuler og høydedrag enn i søkk. Jo flere jordprøver som tas ut jo mer nøyaktig kan kalkinga bli. Noen firma har spesialisert seg på å ta ut jordprøver for å bestemme kalkbehov. Ved hjelp av terrengbil og GPS blir det tatt ut jordprøver ca hver 80. meter. Jordprøvene analyseres og ph-verdiene plottes inn på et kart som til slutt viser kalkbehovet på alle deler av skiftet. Hvis noen er interessert i å få gjennomført en nøyaktig kartlegging av kalkbehov for presisjonskalking kan de ta kontakt med forsøksringen for mer informasjon. Hvordan kalke? Kalking bør skje med kalkvogn, men kalkinga kan også gjøres med sentrifugalspreder hvis kalken er grovkorna (grovkalk og grovdolomitt), tørr og det er lite vind. Jorda bør være kjørbar (tørr nok) for å unngå jordpakking. Kalk kan spres både høst og vår. Vårkalking er å foretrekke der det er ekstremt mye nedbør. For virkning tidlig i vekstsesongen bør kalken harves ned. For vedlikeholdskalking kan kalken pløyes ned. Er det snakk om å spre store mengder kalk bør kalken spres både før og etter pløying. Eller den kan spres over to år (f.eks to vårer på rad). Overflatekalking på eng Ved overflatekalking på eng bør det spres lite (under 300 kg/daa) og ofte (ca annethvert år) for å få utnytta kalken best mulig, men graset tar ikke skade av at det spres store mengder kalk i en omgang (foruten fare for jordpakking og ihjelkjøring av graset). Kalk bør spres om høsten, tidlig på våren eller etter slått for å forhindre at kalk blir med inn i fôret. Kalk i fôret kan påvirke ensileringsprosessen slik at en får feilgjæring.

6 Kan det bli for mye kalk? Ja, for sterk kalking (der ph blir høyere enn 6,3) kan gi mangelsykdommer pga hemmet opptak av mangan (Mn) og sink (Zn) i plantene. Mangan- og sinkmangel er vanlig å se på kornplanter som vokser på skjellsandjord der ph er naturlig høy, eller der kalkingen har vært overdreven. I kalkingsåret når mye kalk er harvet ned i jorda kan en også oppleve mangan og sinkmangel, men denne mangelen vil som oftest forsvinne etter neste pløying. Magnesium og kalk Leirholdig jord inneholder ofte mye kalium (K). Det er lettere for plantene å ta opp K enn å ta opp magnesium (Mg). Derfor kan Mg-innholdet i plantene bli lavt hvis jorda inneholder mye K og lite Mg. Lavt Mg-innhold i grovfôr, og særlig i kombinasjon med høyt K-innhold, kan gi økt risiko for graskrampe og melkefeber hos kyr. Ved slike problem og der det er påvist lavt Mg-innhold i jorda (Mg-AL tall under 8-10) vil et tiltak være å kalke jorda med dolomittmel. Dolomittmel/grovdolomitt inneholder mye magnesium (12 %) i tilegg til kalsium (Ca). I mange tilfeller vil også skjellsand inneholde mye Mg. Viser jordprøvene magnesiumtall (MG-Al) under 5 på et husdyrbruk, vil vi uten å se på pris og kalkverdi velge grovdolomitt som kalkingsmiddel. Det er billigere å kjøpe grovdolomitt enn å miste ei ku i graskrampe. Ta gjerne kontakt med forsøksringen for hjelp til vurdering av kalkbehov!