Dagens tema: Best mulig AR5 forstå hverandre ord og begrep kommunikasjon mellom skog og landskap og kommunen

Transkript

1 1

2 Dagens tema: Best mulig AR5 forstå hverandre ord og begrep kommunikasjon mellom skog og landskap og kommunen 2

3 I denne bolken, snakke om: AR5 Klassifikasjonssystem definisjoner og krav Tilstand, ikke bruk. I AR5 er det arealtilstand som skal registreres, uavhengig av bruken av arealet. 3

4 Opprinnelig kartlegging ble gjort som en del av etableringen av Økonomisk kartverk (ØK) fra midten av 60-tallet og utover. Opplysninger fra ØK-raster kan være et viktig hjelpemiddel for å se opprinnelig arealtype. Her kan man også hente informasjon om blant annet grunnforhold. AR5 er et detaljert, nasjonalt heldekkende datasett og er en del av Felles Kartdatabase (FKB). NB: Det er viktig å huske på at AR5 brukes til mange formål. Det er ikke et «tilskuddskart»! 4

5 Ajourhold av AR5 er delt i kontinuerlig og periodisk ajourhold Kontinuerlig ajourhold : Kommunen legger inn endringer som fanges gjennom saksbehandling og forvaltningsoppgaver mm Periodisk ajourhold: Skog og landskap ser over hele kommunen med nye ortofoto. Situasjoner som krever oppdatering gjennom kontinuerlig ajourhold: Nydyrking - Dette er en type endring som er knyttet direkte til tiltak som behandles administrativt i kommunen. Nedbygging (utbygging) - I slike tilfeller blir ett eller flere markslag endret til bebygd areal eller samferdsel. Selv om det eksisterer en vedtatt reguleringsplan som tilsier utbygging, skal ikke arealet klassifiseres som bebygd før det faktisk er gjennomført. Tilplanting Areal benyttet til produksjon av juletre- og annen pyntegrønt (med unntak av busker og urter) skal klassifiseres som skog. Ved tilplanting med trær på jordbruksareal skal arealet derfor omklassifiseres til skog. Dette gjelder også selv om arealet blir benyttet til beite. Gjengroing- Dette er vanskelig å fange opp gjennom kontinuerlig ajourhold. Det er ofte snakk om en utvikling over tid og er heller ikke knyttet til administrative rutiner. 5

6 Faktiske feil - AR5 kan (tro det eller ei) inneholde feil både når det gjelder arealregistrering og avgrensing. Slike feil bør også rettes opp. Forsumpet Dersom en skal vurdere om areal er forsumpet må en sjekke arealet med jordbor. Det kan være vått bare i øverste lag f.ex på grunn av at gress/siv/mm har dannet en tett lag som gjør det vanskelig for vannet å trenge igjennom. Fulldyrka og overflatedyrka jord kan gjerne benyttes som innmarksbeite. Men i AR5 er status fortsatt fulldyrka jord. NB! Dersom areal blir omklassifisert på grunn av bruk vil arealene bli endret tilbake til opprinnelig arealtilstand i det periodiske ajourholdet. 5

7 Alle jordbruksareal kan registreres som egne figurer fra 0.5 daa. Fulldyrka jord: Dersom det er mulig å pløye arealet og arealet tilfredsstiller de krav en setter til fulldyrka jord SKAL arealet fortsatt være registrert som det! Overflatedyrka jord: Kan arealet høstes maskinelt skal arealet fortsatt være registrert som overflatedyrka areal, selv om arealet nyttes som beite. Innmarksbeite: skal registreres i AR5 når tilstanden tilfredsstiller de krav en har til arealet. Det skal være minst 50% grasdekke og tilfredsstille de riktige grasartene og urter som er definert, og skal ha kulturpreg. Nye innmarksbeiter skal ikke registreres i AR5 før arealet tilfredsstiller kravene til grasdekke og kulturpreg. Arealtilstanden bestemmes etter hvor opparbeidet arealet er: Et innmarksbeite er lite opparbeidet og har en lavere dyrkingsgrad enn Overflatedyrka jord og Fulldyrka jord. Det er arealets tilstand og ikke hvordan det brukes som legges til grunn for klassifiseringen. Det betyr for eksempel at et areal med fulldyrka jord som brukes til innmarksbeite, fremdeles skal klassifiseres som fulldyrka jord. 6

8 Noe om figurering arrondering oppstykking. Figurering bør en tenke på jo lenger ned i arealstørrelse en skal klassifisere et areal. Dette gjelder spesielt om det er ulike innmarksareal som ligger i og inntil hverandre. En totalvurdering av arealet, arealets størrelse, arrondering, grunnforhold mm spiller en avgjørende rolle for en vurdering. I ØK ble fulldyrka jord delt inn etter driftsforhold på bakgrunn av arrondering, størrelse og helling i klassene lettbrukt (A), mindre lettbrukt (B) og tungbrukt (C). Dyrkbar jord er på samme måte delt inn i A og B. Areal som på grunn av helling eller vanskelig arrondering ikke kunne bli annet enn tungbrukt, ble ikke registrert som dyrkbar jord i ØK. 6

9 Typiske jordprofil for de ulike klassene forjordbruksareal i AR5 7

10 Fulldyrka jord med grasproduksjon Fulldyrka jord skal kunne fornyes ved pløying til vanlig pløyedybde, det vil si minst 20 cm. Fulldyrka jord har krav om et tilstrekkelig steinfritt ploglag og en jorddybde på mer enn 30 cm til fast fjell. Selv om en i dag kan tenke seg fornying av eng ved bruk av grunn jordbearbeiding, er kravet for fulldyrka jord knyttet til at arealet må ha et tilstrekkelig steinfritt ploglag og en jorddybde på mer enn 30 cm til fast fjell. Fulldyrka jord kan ikke være grunnlendt. Grunnlendt: Mer enn 50% av arealet har mindre enn 30 cm jorddybde. Fra Ås (NMBU) Foto: Tom J Kristiansen 8

11 Fulldyrka jord med delvis maskinell høsting, og delvis høsting ved beiting. Fra Oppdal. Foto: Tom J Kristiansen 9

12 Fulldyrka jord som er ute av drift, men holdes i hevd med plenklipper. Fra Vestvågøy. Foto: Tom J Kristiansen 10

13 Fulldyrka jord som benyttes som beite har fortsatt arealtilstand fulldyrka. Det er viktig å vite at fulldyrka og overflatedyrka jord kan benyttes til beite. Men i AR5 skal det fortsatt ha opprinnelig arealtilstand. AR5 kartlegger ikke bruk, men tilstand på arealet. OBS! Dersom areal blir omklassifisert grunnet bruk, vil disse bli endret tilbake i periodisk ajourhold. Kartlegging av tilstand, ikke bruk, vil spare kommuneansatte for mye befaring og omklassifisering. Fra Ål kommune. Foto: Tom J Kristiansen 11

14 Fulldyrka jord ute av drift. Noen spredte løvtrær er kommet opp. Trærne er ennå unge med et lite rotsystem som ikke er til hinder for pløying. Det anbefales en tur med ryddesaga for å få rasket bort før en starter pløying. Rydding av areal må en regne med, samme med areal hvor stein må ryddes. Skal fortsatt være registrert som fulldyrka jord. Fra Vestvågøy Foto: Tom J Kristiansen 12

15 Fulldyrka areal som fortsatt holder kravet. Ute av bruk fordi det er mindre tilgjengelig med skurtresker. Arealet er opprinnelig er registrert som fulldyrka B. Ingen tidlige tegn til terrassering, trærne er få, står spredt og er under 3 cm. Fra Modum Foto Gunhild Rønning 13

16 Tømmer på fulldyrka jord. Flyttbare gjenstander som f.eks. vedsekker, rundballer, maskiner og redskap er ikke grunnlag for omklassifisering. Arealet har fremdeles arealtilstand fulldyrka jord, selv om det en periode er ute av drift. 14

17 Flyttbare gjenstander som f.eks. vedsekker, rundballer, maskiner og redskap er ikke grunnlag for omklassifisering. Arealet har fremdeles arealtilstand fulldyrka jord, selv om det en periode er ute av drift. 15

18 Grøftes som nyanlegg: gjelder kun for arealklassen fulldyrka Svært ujevn overflate terrassering mm: gjelder fulldyrka jord og overflatedyrka jord. Dersom arealet omklassifiseres på bakgrunn av dette, må en vurdere om det har minst 50% beitegras, og kan klassifiseres som innmarksbeite. 16

19 Forsumpet, må grøftes som et nyanlegg. Holder ikke lenger kravet til fulldyrka jord. 17

20 Forsumpet, må grøftes som et nyanlegg. Holder ikke lenger kravet til fulldyrka jord. 18

21 Terrassering som følge av dyretråkk («rynkeli»). Kan etter hvert bli vanskelig å pløye, holder ikke kravene til fulldyrka jord. Arealet er tidligere fulldyrka tungbrunt (fulldyrka C, eller «restjord») Hellingen, terrasseringen og innslag av trær som er til hinder for pløying er samlede indikatorer som tilsier at arealet kan vurderes omklassifisert. Fra Nannestad Foto Tom J Kristiansen 19

22 Fulldyrka jord som er omdisponert til juletreproduksjon. -Skal pr. definisjon klassifiseres som skog i AR5, selv om omdisponeringen er midlertidig. Her er plantene små og kan være vanskelig å se i ortofoto. Viktig å registrere denne type endringer i det kontinuerlige ajourholdet. 20

23 Fulldyrka jord som er omdisponert til juletreproduksjon. -Skal pr. definisjon klassifiseres som skog i AR5, selv om omdisponeringen er midlertidig. Her er plantene større og lett å se i ortofoto, og vil bli fanget opp i periodisk ajourhold. 21

24 Fulldyrka jord som er omdisponert til juletreproduksjon. -Skal pr. definisjon klassifiseres som skog i AR5, selv om omdisponeringen er midlertidig. Som vi ser av bilde så ble denne midlertidige omdisponeringen langvarig... Fra Froland. Foto: Tom J Kristiansen 22

25 Fulldyrka areal, i drift 23

26 Fulldyrka areal. Ikke i bruk lenger, men kan fornyes ved pløying. 24

27 Fulldyrka areal. Ikke i bruk lenger. Litt oppslag av lauv, men kan fremdeles fornyes ved pløying. 25

28 Deler av arealet er dominert av trær med diameter større enn 3 cm i rota, men noe er fortsatt åpent, og kan fornyes ved pløying. Her bør deler av arealet omklassifiseres til skog. 26

29 Arealet er dominert av trær med diameter større enn 3 cm i rota. Det kan ikke fornyes ved pløying. Omklassifisere til skog. 27

30 Holder kravet til fulldyrka jord, selv om det ikke er i drift. Enkelte kommuner ønsker å omklassifisere til overflatedyrka eller innmarksbeite, pga av at arealene ikke er i bruk. Men dette arealet kan fornyes ved pløying. Bruken av et areal kan raskt endres! Dette er viktig å huske på, det vil samtidig spare kommunen for å gjøre «unødige» endringer (Se neste bilde) 28

31 Dette bilde er tatt samme dag som bildet over, med noen timer i mellom. Bruken endrer seg raskt, arealtilstanden er den samme! 29

32 Kan du ikke pløye ned til vanlig pløyedybde, men arealet for det meste rydda og jevna i overflata, slik at en kan slå med maskin, så er det overflatedyrka areal. Lindås kommune. Foto: Tom J Kristiansen 30

33 Det som ofte skiller overflatedyrka jord fra fulldyrka jord er: Jordlaget er for grunt til å kunne pløyes. Arealet kan ha dypt jordlag, men er bare dyrka i overflaten. Stein og blokk er ikke fjernet til vanlig pløyedybde og arealet kan ikke ha stein i overflaten som er til hinder for maskinell drift. - Sjekk med jordbor! Arealet kan være noe oppstykket av steinhauer, blokker, treklynger og lignende. Minsteareal for å registrere egen figur med overflatedyrka jord er 0,5 dekar. Åkerholmer i overflatedyrka jord registreres som egen figur, når de er 0,5 dekar eller større. 31

34 Overflatedyrka areal som er forsøkt pløyd med feil innstilt plog. Ål kommune. Foto: Tom J Kristiansen 32

35 Som vi ser i bildet er overflata kulete og ujevn. Dette tyder på at arealet stedvis er grunnlendt. 33

36 Det som oftest skiller innmarksbeite fra overflatedyrka jord er forhold som er til hinder for maskinell høsting, f.eks. at arealet har ujevn overflate eller er sterkt oppstykket av treklynger, stubber, steiner, blokker og lignende. Innmarksbeite må ha minst 50% dekning av beitegras eller beitetålende urter. Med beitegras og beitetålende urter menes arter som har fôrverdi og som fremmes av kultiveringen som beiting fører med seg (avbiting, tråkk og gjødsling). Skal klassifiseres som innmarksbeite dersom minst 50 % av arealet er dekt av riktige grasarter. 34

37 Innmarksbeite har krav til grasdekket og skal domineres av godkjente beiteplanter. Innmarksbeite kan også ha veldig god grasproduksjon, like bra som på fulldyrka jord, hvis det blir gjødslet. Godkjente beiteplanter finnes i egen beiteveileder. 35

38 Innmarksbeite tåler innslag av fjell i dagen, skog og ugras, men arealet skal domineres av gras, og grasdekket skal domineres av godkjente beiteplanter. Innmarksbeite kan også ha veldig god grasproduksjon, like bra som på fulldyrka jord, hvis det blir gjødslet. Minsteareal for å registrere egen figur med innmarksbeite er 0,5 dekar. Åkerholmer i innmarksbeite registreres som egen figur når de er 1 dekar eller større. Mulighet for å registrere tresetting på innmarksbeite: Tresatt innmarksbeite: Skog som er 3 meter høy og kronedekningen er minst 10%. Skogdefinisjonen i AR5 må IKKE forveksles med kravet til å registrere tresatt innmarksbeite i AR5. (Skogdefinisjonen - Dersom et areal er tresatt og holder kravet til skog med minst 6 trær pr daa som er eller kan bli 5 meter høye.) 36

39 Lystilgangen og groforhold har mye å si. Skal klassifiseres som innmarksbeite dersom minst 50 % av arealet er dekt av riktige grasarter. Oppkvisting. 37

40 Nyrydda areal der deler kan holde kravet til innmarksbeite, mens deler fortsatt er å betrakte som skog (hogstflate). Skal registrere aktuell arealtilstand, ikke forskuttere utviklinga, men vente med å registrere arealet som innmaksbeite til grasdekket er tilfredsstillende! 38

41 Arealet er lagt inn av kommunen i kontinuerlig ajourhold Arealet minner fortsatt om hogstflate i bildene en ser her som er fra Opplysning om Periodisk ajourhold i forhold til innmarksbeite: Skog og landskap registrerer ikke nye innmarksbeiter i AR5. Skog og landskap sletter ikke innmarksbeiter, dette være seg: Eksisterende beiteareal vi tror er grodd igjen/vi lurer på om holder kravet fortsatt. Innmarksbeite klassifisert av kommunen i kontinuerlig arbeid: Vi sletter ikke kommunens nye innmarksbeiteareal uten dialog. Så sant ikke arealet etter kontinuerlig ajourhold er nedbygget, tilplantet, ny vei/vann. Dersom et tidligere fulldyrka areal/overflatedyrka areal er endret til innmarksbeite grunnet bruk, blir dette imidlertid endret i det periodiske ajourholdet. Som vist av bilde legger vi inn spørsmål til enkeltareal som blir tatt opp i avklaringsmøte. Dette er et typisk eksemplet på areal kommunen vil få spørsmål om i forhold til kravet til innmarksbeite i de eventuelle avklaringsmøtene i forbindelse med periodisk ajourhold. Det går på rydding av hogstavfall, grasdekke, bildedato og registreringsdato. 39

42 Beiteskrot Skrot over til på innmarksbeite fremmer vel andre vekster enn det kravet sier og kan diskvalifiseres over tid, grunnet kravet til grasdekke. Fulldyrka og overflatedyrka areal har andre krav og dermed ikke vil bli i lik grad påvirket selv om skrotet ligger her over tid. 40

43 Fulldyrka jord skal kunne fornyes ved pløying til vanlig pløyedybde, det vil si minst 20 cm. Fulldyrka jord har krav om et tilstrekkelig steinfritt ploglag og en jorddybde på mer enn 30 cm til fast fjell. Selv om en i dag kan tenke seg fornying av eng ved bruk av grunn jordbearbeiding, er kravet for fulldyrka jord knyttet til at arealet må ha et tilstrekkelig steinfritt ploglag og en jorddybde på mer enn 30 cm til fast fjell. 41

44 Arealbruken kan endre seg fra år til år, uten at det påvirker arealtilstanden. Bildene viser samme areal: 2004: Fulldyrka jordregistrert, som på opprinnelig ØK. 2009: Kommunen har omklassifisert etter endret bruk, til innmarksbeite. 2012: I periodisk ajourhold settes arealtypen tilbake til fulldyrka jord. Ingenting i ortofoto som tilsier at arealtypen er endrer Dersom en ikke endrer arealtilstand etter bruk vil en spare seg mye ekstraarbeid i kontinuerlig arbeid! 42

45 Fra endringsanalyse i Kilden: Den gule fargen viser en omklassifisering innad i jordbruksareal. Kommunen har i sitt kontinuerlige ajourhold endret fra fulldyrka til innmarksbeite, basert på bruk. Slike endringer basert på bruk av arealet vil bli rettet i det periodiske ajourholdet. 43

46 Nytt fra 2015: Tun som er betydelig nedbebygd og /eller opparbeidet skal klassifiseres som bebygd. Tun med spredt bebyggelse som i liten grad påvirker arealtilstanden, klassifiseres som åpen fastmark. Ofte så handler dette om figurering og arealstørrelser i sammenheng. Minsteareal er 2 dekar veiledende. Skal en registrere et lite areal, for eksempel 0.6 dekar hvor det står et lite hus/pumpehus på fulldyrka jord, så skal det registreres som den faktiske arealtype, altså bebygd. 44

47 Nytt grunnforhold i AR5: konstruert (46). For arealer som er sterkt menneskepåvirket og lite biologisk produktive. Som: Steinbrudd Grus og sandtak Permanente anleggsområder og fyllplasser 45

48 Metadata er en måte å kommunisere på mellom kommunen og Skog og landskap. Ved å forstå «språket», og bruke det riktig, blir kommunikasjonen tydelig og man unngår misforståelser! Når: Dato som ligger til grunn for registreringen som er gjort. Datafangstdato: - Hvis ny registrering er gjort ut fra ortofoto, skal datafangstdato = fotodato - Hvis ny registrering er gjort etter befaring i felt, skal datafangstdato = feltdato Verifiseringsdato: - Hvis verifisering er gjort ut fra ortofoto, skal verifiseringsdato = fotodato - Hvis verifisering er gjort etter befaring i felt, skal verifiseringsdato = feltdato - Hvis du på befaring i felt ser at klassifiseringen i AR5 fremdeles er riktig, skal verifiseringsdato = feltdato. Datafangstdato skal stå urørt. Hvordan: Informasjon om blant annet målemetode, nøyaktighet synbarhet Dette blir vist i eksempler på de neste arkene. 46

49 Viktig å bruke riktig kode for målemetode! Ved periodisk ajourhold ser Skog og landskap alltid på hvilken målemetode kommunen har lagt inn på sine registreringer i kontinuerlig ajourhold. Hvilken dato og målemetode kommunen har lagt inn har stor betydning for hvordan vi tolker de aktuelle arealene. 82 Lagt inn på kart, uten ortofoto (ikke feltbefaring) 45 Sitter inne, kun ortofoto som hjelpemiddel (ikke feltbefaring) 96 Felt, med GPS (Husk feltdato) 81 Felt, inntegnet på manus ved feltbefaring» (Husk feltdato) 47

50 Brukt feil dato Det er viktig at arealendringer legges inn i AR5 med riktig dato. Den som utfører periodisk ajourhold hos Skog og landskap bruker denne dateringen og kvaliteten på flate/grense for sine vurderinger sammen med nye ortofoto. Kommunens registreringer er lagt inn dato i 1997 og Er dette riktig? Neppe Sannsynligvis kopiert egenskaper fra nabofigur og glemt å oppdatere dato. Ortofoto er fra

51 Ortofoto er fra Under periodisk ajourføring kan Skog og landskap tvile på denne registreringen. Er arealet registrert i felt? Er endringen basert på forskuttering av en tenkt utvikling? Riktig bruk av dato og kvalitet gjør arbeidet lettere for alle parter. 49

52 Datering er viktig i vår kommunikasjon/dialog: * Datering av symboler Artype * Datering på grenser Registreringene er foretatt i 2007, bildene er fra vår/sommer Kommunen har her endret fra innmarksbeite til overflatedyrka areal. Bildet viser mye sten og blokker som vanskeliggjør maskinell høsting. Vi lurer på om dette kan stemme, og må spørre. Dersom dateringen hadde vært fra høst 2013 eller 2014, ville vi ikke ved periodisk endret disse arealene uten videre. Dateringen er en måte å kommunisere på. Gode manuskart vil lette arbeidet til den/de som skal legge endringene inn i basen. Viktig. Samt at Skog og landskap bruker dateringen aktivt sammen med nye bilder. 50

53 Datering: Viktig slik at vi vet når endringen ble utført i forhold til nye ortofoto. Arealtype (og grunnforhold): Endre arealtype kun dersom det ikke holder kravet til definisjonen Kvalitet (ortofoto/gps/ annet): Viktig slik at det kan registreres med riktig målemetode, så det kommer fram om grensen er målt inn med GPS, lagt inn fra ortofoto, el.l Tegnet av: Mer internt for ansatte i kommunen som ikke endrer i basen selv, men overleverer manus til geodata/teknisk etat. NB! Bør også notere på manuset grunnen til omklassifisering, slik at man husker det til senere. (Eksempel: Er plantet med juletrær.) 51

54 Økonomisk kartverk gir deg direkte innsyn i opprinnelig feltkartlegging, med informasjon om opprinnelig Arealtype, bonitet og grunnforhold. Det er sjelden at grunnforhold endrer seg. Her er ØK lagt på manuskartet, det kan virke forstyrrende når en skal tegne. Kan også bruke det som tilleggsinformasjon ved siden av, uten å ha det på manuskartet. 52

55 Manuskart: Husk dette ofte er kommunikasjon mellom landbruk og teknisk. Påfør egenskapene vist på de to foregående foilene. Ikke bruk dato for innlegging i AR5, men dato for feltbefaring. Ikke tenk en enkelt eiendom markslagsgrensene går ikke nødvendigvis i eiendomsgrensen. Bruk gjerne ØK-raster. Her får dere «gratis» informasjon om dyrkbar jord, grunnforhold, bonitet og ikke minst opprinnelige grenseforhold mellom de ulike arealklassene. 53

56 Manuskart fra kilden, med ØK-raster 54

57 NB: Det er viktig å huske på at AR5 brukes til mange formål. Det er ikke et «tilskuddskart»! Definisjonene og kravene i AR5 er nærmest faste og endres veldig sjelden. AR5 ligger som en plattform som andre bygger på, tilskuddsordninger, lover, osv. Kravene i tilskuddsordningene endres ofte: Nå i 2015 er f.eks. kravet til permanent gjerde for innmarksbeitefjernet i tilskuddssammenheng. Kravet til innmarksbeite i AR5 er uendret. 55

58 På søknadsskjema for produksjonstilskudd, under Arealopplysninger, føres foretakets arealer opp, fordelt på arealtypene i AR5. (Foretaket arealer = arealer foretaket «rår over», både eget og leid) Deretter fordeles arealet på vekster: Fulldyrka jord som blir brukt til beite (+eng og slått) føres da på 210 «Fulldyrka eng til slått og beite» Fulldyrka jord til korn, frukt, grønnsaker, poteter, osv. føres på sine koder Overflatedyrka jord til eng, slått og beite føres på 211 Innmarksbeite (som beites) føres på 212 (I tillegg føres fulldyrka og overflatedyrka jord ute av drift (som foretaket disponerer), på kode 292. Innmarksbeite ute av drift (som foretaket disponerer) på 293.) 56

59 Fører opp arealene på eiendommen, i henhold til definisjonene i AR5. 57

60 Her blir 26 daa (av 50 fulldyrka jord brukt til beite). Føres opp på 210 «Fulldyrket eng, til slått og beite». På de resterende 24 da fulldyrka dyrkes havre, føres på 242 «Havre» De 20 daa overflatedyrka jord (brukt til grovforproduksjon) føres på 211 «Overflatedyrket eng, til slått og beite» De 20 daa innmarksbeite (brukt til beite) føres på 212 «Innmarksbeite» 58

61 Hvis AR5 var oppdatert i henhold til bruk: - Fulldyrka areal redusert fra 50 daa til 24 daa - Under konsesjonsgrensa? Boplikt? Bevisst fra gårdbruker? Bevisst fra kommunen? Lett å møte seg selv i døra. 59

62 60

63 Oppsummering: Det er tre hovedgrupper vi har snakket om i dag. 1. Tilstand og ikke bruk 2. Kommunikasjon riktig dato 3. AR5 og arealtilskudd 61

64 62

65 63

66 64