Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon 2014-10-24. Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås"

Ragna Fosse
8 år siden
Visninger:

1 Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 Manuskart versjon Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås 1

2 INNHOLD 1. INNLEDNING KLARGJØRE MANUSKART Skrive ut manuskart fra GIS/LINE Skrive ut manuskart fra WinMap Skrive ut manuskart fra Fysak Skrive ut manuskart fra Kilden LAGE MANUSKART I FELT DIGITALISERE FRA MANUSKART TIL AR EKSEMPLER PÅ MANUSKART

3 1. INNLEDNING For å redigere (digitalisere) AR5 må man ha ett grunnlag som viser hva som skal endres. Dette kan for eksempel være nye flybilder (ortofoto), digitale kartdata (GPS-målinger, oppdaterte FKB-kartbaser) og manuskart. Manuskartet er et papirkart med AR5flater og markslagssignaturer oftest plottet på ortofoto. Ved befaring i felt er det tegnet inn endringer på kartet (nye grenser og nye flater). I tillegg er det også påført «viktige» opplysninger slik som dato og kvalitet (metadata). Manuskart som er laget på riktig måte, vil være et godt grunnlag for digitalisering i kommunens kartverktøy senere. 2. KLARGJØRE MANUSKART Før du skal ut på befaring skriver du ut manuskart på papir fra kommunens kartverktøy eller fra Web-kartet Kilden. Skriv ut kart i passe stor målestokk, det vil ofte si i målestokk større enn 1:2500. Det er bedre å ta flere utskrifter (flere manuskart) enn å ta ut ett manuskart i liten målestokk som dekker et stort område, men der viktige detaljer ikke er synlige Skrive ut manuskart fra GIS/LINE Tegn opp AR5 med AR5-tegneregler for GIS/LINE (Se kokebok). Ha ortofoto i bakgrunnen. 3

Klargjør utskrift, meny Fil Innstillinger. Velg Utskrift. Velg Målestokk fra fane Kartutsnitt. Velg skriver fra fane Skriver. Velg papir (størrelse og retning) fra fane Papir.

4 Klargjør utskrift, meny Fil Innstillinger. Velg Utskrift. Velg Målestokk fra fane Kartutsnitt. Velg skriver fra fane Skriver. Velg papir (størrelse og retning) fra fane Papir. Gjør klar tekstboks fra fane Tekstboks. Legg inn data som allerede er kjent navn på området, eksempel gnr/bnr. Gjør klar for innlegging av dato- og metadata i felt. Eksempel: Skriv ut kartet, meny Fil Skriv Ut. Plasser arket slik du ønsker i kartetbildet og klikk for å starte utskrift. 4

5 2.2. Skrive ut manuskart fra WinMap Tegn opp AR5 med AR5-tegneregler for WinMap (Se kokebok). Ha ortofoto i bakgrunnen. Tegn opp i passende stor målestokk. For å få tegnet opp markslagssignaturen (symbolene), må målestokk være 1:2000 eller større. Kopier kartbildet ut til utklippstavla, kommando Kopier til utklippstavla fra verktøyknapp (verktøyknapp øverst til venstre i WinMap skjermvindu). Lim kartbildet inn en teksteditor, for eksempel Word. Flytt kartbildet slik at det blir god plass øverst på papiret for å kunne skrive inn opplysninger i felt. Legg inn overskrift (gnr/bnr). Skriv ut kartet. 5

Om det er mulig, anbefales det også å få med omkringliggende flatepunkt med på manuskartet.

6 2.3. Skrive ut manuskart fra Fysak Tegn opp AR5 med AR5-tegneregler for Fysak (Se kokebok). Ha ortofoto i bakgrunnen. Om det er mulig, anbefales det også å få med omkringliggende flatepunkt med på manuskartet. Velg-fil-skriv ut Velg skriver Velg stående eller liggende format (portrett el landskap) Velg skjermvindu Skriv Gnr/Bnr (eller annen nødvendig info) i feltet tittel Skriv ut 6

2.4. Skrive ut manuskart fra Kilden Kilden til arealinformasjon er en av kartløsningene til Skog og landskap på internett. Du kommer inn i Kilden via skogoglandskap.no eller direkte fra http://kilden.

7 2.4. Skrive ut manuskart fra Kilden Kilden til arealinformasjon er en av kartløsningene til Skog og landskap på internett. Du kommer inn i Kilden via skogoglandskap.no eller direkte fra Zoom til området hvor du skal lage manuskart. For å finne sted: Bruk Geografisk søk - søk for eksempel på kommune og gnr/bnr. Tegn opp kartet i målestokk 1: eller større. Hak av for kartlag Manuskart. Omriss av alle flater, med markslagssignatur blir tegna på nyeste flybilde. Tegnforklaring: Gule strek: «Vanlige» flater. Lys blå strek: Flater klassifisert «svært usikkert» av Skog og landskap i periodisk ajourhold. Mørk blå strek: Flater som inneholder «Informasjon» fra Skog og landskap. 7

8 Skriv ut manuskartet fra valg Lagre/Skriv ut nederst til venstre på skjermen.. Gi passende tittel. Velg Layout (A4 eller A3, stående eller liggende). Velg DPI 130 (velg alltid beste DPI). Velg målestokk 1:2500 (eller større). Trykk på skriv ut knappen, Det blir laget et pdf-dokument som kan lagres/ skrives ut. 8

9 3. LAGE MANUSKART I FELT Den som skal på befaring tar manuskartet med seg ut og gjør det ferdig når han/hun er på det aktuelle stedet (når flate/grense er klassifisert/avklart). Grensene kan måles inn digitalt ved hjelp av GPS. Uten måleutstyr må man tegne inn nye grenser direkte på manuset så godt det lar seg gjøre. Sjøl om man har målt inn grensa med GPS, bør man også skissere grenseforløpet på manuset. Tegn deretter på markslagssignatur i kartet (flata), helst symboler for hver av de 4 klassifiseringsegenskapene (arealtype, treslag, skogbonitet og grunnforhold). Hvis en er usikker på symbolbruk, må klassifiseringa gis i klartekst. Se mer om signatur mm, i AR5 klassifikasjonssystem, eller i Kartografi for AR5, Skriv metadata på kartet, dvs. skriv på befaringsdato, om grensa er målt inn digitalt (gps) eller bare «tegnet», hvem som har registrert (lanbrukskontor eller oppmålingskontor), «sikker» eller «svært usikker registrering» (Hovedregelen er at registeringer i felt alltid er sikre). Ta med manuskartet tilbake til kontoret og overfør manuset til AR5-basen så fort som mulig. Ta vare på manuskartet også etter at AR5-basen er ajourført. Det kan komme til nytte senere. Nb! Det er viktig at man har en mal for hvordan manuskartet skal utarbeides i felt. Spesielt er dette viktig hvis det er flere personer / kontor som er involvert i ajourholdet. Det er vanlig at landbrukskontoret lager manuskartet i felt, mens digitaliseringa fra manuskart til AR5 i kartverktøyet, utføres av personell fra kommunens kart- /oppmålingsavdeling. Alle involverte må «forstå» manuskartet. Se eksempler på manuskart i kapittel 5 Vedlegg eksempler på manuskart. 4. DIGITALISERE FRA MANUSKART TIL AR5 Se kokebøker for AR5-ajourføring i kommunens kartverktøy, kapittel 4 Rediger. Pass på at befaringsdato angitt på manuskartet blir Datafangstdato og Verifiseringsdato i AR5- basen. I noen tilfeller kan direkte bruk av ortofoto være et bedre grunnlag for å digitalisere grenser enn det manuskartet er. I slike tilfeller blir Datafangstdato og Verifiseringsdato for AR5grensa lik dato for flyfotografering, mens Datafangstdato og Verifiseringsdato for flata fortsatt skal være lik befaringsdatoen. Husk: Beste grunnlag for klassifisering av flater er alltid manuskart fra feltbefaring. 9

10 5. EKSEMPLER PÅ MANUSKART Side 11: Side 12: Side 13: Side 14: Side 15: Kartgrunnlag skrevet ut fra Fysak Kartgrunnlag fra WinMap Kartgrunnlag fra Kilden Kartgrunnlag fra GIS/LINE Kartgrunnlag fra Kilden 10

Like dokumenter

Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon 2015-02-05. Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås

Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 Manuskart versjon 2015-02-05 Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. KLARGJØRE MANUSKART... 3 2.1. Skrive