MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK

Transkript

1 Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2008 MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap Geir-Harald Strand og Rune Eriksen ISBN Omslagsfoto: Kulturlandskapsarbeiderne kommer, Vingelen, Tolga, Geir-Harald Strand, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Postboks 115, N-1431 Ås

2 SAMMENDRAG Denne rapporten inneholder markslag- og skogstatistikk for jordbrukets kulturlandskap. Jordbrukets kulturlandskap er definert til å omfatte jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter fra slikt jordbruksareal. Jordbrukets kulturlandskap utgjør i henhold til denne definisjon dekar ( km 2 ). Jordbrukets kulturlandskap dekker dermed snaut 9 % av landets totalareal. Markslagstatistikken er basert på markslagsinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5 000). Oppgavene for dyrka mark er ajourført ved etablering av det digitale markslagskartet (DMK), mens det kan hefte større usikkerhet ved tallmaterialet for skogog utmarksarealene. Arealtilstand er hovedklassifikasjonen i markslaget. Arealtilstand angir en kombinasjon av arealdekke og arealbruk. Bonitet angir arealenes produksjonsevne for skog, i hovedsak vurdert som potensiell bonitet for bartrær. Impediment er areal hvor produksjonsevnen for skog er mindre enn 0,1 m 3 /år. Slikt areal omtales iblant også mer upresist som uproduktiv skog. Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens utvalgsundersøkelse av skogressursene i Norge. De av Landsskogstakseringens prøveflater som faller innenfor jordbrukets kulturlandskap er lagt til grunn for å utarbeide statistikken. I fylker med lite produktivt skogareal innenfor jordbrukslandskapet gir ikke dette tilstrekkelig grunnlag for statistikkproduksjon. I slike tilfeller er statistikken for flere fylker slått sammen. SUMMARY The report offers land resource statistics based on detailed land resource maps in scale 1:5 000 and data from the National Forest Inventory. The agricultural landscape is defined as the agricultural land and all areas within a 100 meter buffer around the agricultural land. The Norwegian agricultural landscape, according to this definition, covers dekar ( km 2 ) or 9 % of the total Norwegian land area. Nøkkelord: Key word: Andre aktuelle publikasjoner markslag, kulturlandskap, arealstatistikk, skogstatistikk Land resource data, land cover, forest inventory, landscape Markslagsklassifikasjon i Økonomisk kartverk (Håndbok fra Skog og landskap 01/2007). Kodeverk og symbolbruk i DMK og avleidde produkt (NIJOS dokument 36/04). Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden (Viten fra Skog og landskap 1/2007) Landsskogtakseringens feltinstruks 2007 (Håndbok fra Skog og landskap 06/2007). i

3 INNHOLD Datagrunnlag og statistikk Geografisk utbredelse Regionalisering av resultatene Analyse av utvalgte arealtyper NORGE ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK...46 i

4 DATAGRUNNLAG OG STATISTIKK Markslag Markslag er arealinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5 000). Markslaget er kartlagt over en periode på 40 år, og noe av informasjonen kan derfor være foreldet. Markslaget videreføres i datasettet AR5 (Arealressurskart i målestokk 1:5 000). Nøyaktigheten til statistikken vil avhenge av kvaliteten på markslagsdata. Oppgavene for dyrka mark er ajourført ved etablering av det digitale markslagskartet (DMK), mens det kan hefte større usikkerhet ved tallmaterialet for skog- og utmarksarealene. Jordbrukets kulturlandskap Norsk institutt for skog og landskap definerer begrepet Jordbrukets kulturlandskap til å omfatte jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter fra slikt jordbruksareal. I rapporten benyttes for øvrig begrepet jordbrukslandskap synonymt med jordbrukets kulturlandskap. Landsskogtakseringen Landsskogtakseringen er en landsomfattende utvalgsundersøkelse av skogressurser. Landsskogtakseringen er basert på et nettverk av prøveflater i forband på 3 3 kilometer hvor det foretas målinger på alle trær innenfor en sirkel på 250 m 2. Areal Areal i markslagsstatistikken er angitt i kvadratkilometer (km 2 ). Areal i skogstatistikken er angitt i hektar. Totalt areal Per juni 2007 utgjør Jordbrukets kulturlandskap i henhold til instituttets definisjon dekar ( km 2 ). Dette arealet er fordelt på unike forekomster (landskapsteiger). Hver forekomst utgjør i snitt 769 dekar. Minste forekomst er om lag 30 dekar mens de største sammenhengende kulturlandskapene utgjør mange hundrede km 2 hver og strekker seg over flere fylker. Medianstørrelsen er imidlertid bare 170 dekar. Det store antallet landskapsteiger er et resultat av strukturen på jordbruksarealet. Mange små og spredte jordbruksareal gir også et stort antall små landskapsteiger. Jordbrukets kulturlandskap utgjør snaut 9 % av landets totalareal. Kartlagt areal Markslaget er kartlagt for arealet som dekkes av Økonomisk kartverk. Dette tilsvarer grovt sett områdene under skoggrensa. Svært lite av jordbrukslandskapet ligger utenfor ØK-arealet. Samsvar Arealtall kan avvike noe mellom tabellene. Arealtilstand omfatter alt skogareal registrert i markslaget, Skog omfatter den delen av markslaget hvor det er angitt bonitet. Tabellene fra Landsskogtakseringen er basert på en utvalgsundersøkelse og noen avvik må derfor forventes. Generelt vil arealet som dekkes av landsskogtakseringen være noe mindre enn skogarealet i markslaget. Arealtilstand Arealtilstand er hovedklassifikasjonen i markslaget. Arealtilstand angir en kombinasjon av arealdekke og arealbruk. Definisjonene som er benyttet finnes i rapporten Markslagsklassifikasjon i Økonomisk kartverk (Håndbok fra Skog og landskap 01/2007). En mer kortfattet framstilling finnes i rapporten Kodeverk og symbolbruk i DMK og avleidde produkt (NIJOS dokument 36/04). Bonitet Bonitet angir arealenes produksjonsevne for skog, i hovedsak vurdert som potensiell bonitet for bartrær. Impediment Impediment er areal hvor produksjonsevnen for skog er mindre enn 0,1 m 3 /år. Slikt areal omtales iblant også mer upresist som uproduktiv skog. Dekning Rapporten inneholder opplysninger om fastlands-norge. 2

5 GEOGRAFISK UTBREDELSE Figur 1. Jordbrukets kulturlandskap omfatter jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter 2 fra slikt jordbruksareal. Etter denne definisjonen utgjør jordbrukets kulturlandskap km Av dette arealet er 37,7 % dyrka mark. 3

6 REGIONALISERING AV RESULTATENE Prosentfordelingen av ulike markslag i jordbrukets kulturlandskap beskriver en arealprofil for landskapet. Arealprofilen viser både hvilke arealtyper som finnes i landskapet og den relative fordelingen mellom disse. Denne arealprofilen varierer fra fylke til fylke. Ved å gruppere fylker med relativt lik arealprofil kan man skille mellom ulike typer jordbrukslandskap. En analyse av materialet viser at det er naturlig å dele fylkene i fire grupper (regioner). Region 1: Østlandet og Trøndelag. Denne regionen omfatter Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Vestfold og de to Trøndelagsfylkene. Jordbrukslandskapet i regionen er preget av mye fulldyrka jordbruksareal og en stor andel barskog i nærområdene rundt jordbruksarealet. Mye av jordbruksarealet er fulldyrka og fulldyrka jordbruksareal er også den største enkeltkategorien i arealprofilen i alle disse fylkene. Et felles karaktertrekk er at jordbrukslandskapet domineres av store, sammenhengende jordbruksareal. Region 2: Det sørlige Norge Denne regionen omfatter Oslo, Buskerud, Telemark og Agderfylkene. Også i denne regionen dominerer fulldyrka jordbruksareal og barskog i jordbrukets kulturlandskap, men barskog er den største enkeltkategorien i jordbrukslandskapet i alle fylkene. Årsaken til dette er at jordbruksarealet i disse fylkene er mer oppstykket enn i Region 1. I Region 2 er det også et betydelig innslag av lauvskog i jordbrukets kulturlandskap. Region 3: Kysten Denne regionen omfatter Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland. Her har jordbruksarealet et stort innslag av innmarksbeite og skogen i jordbrukslandskapet er likelig fordelt mellom barskog og lauvskog. I regionen er det også et stort innslag av vann (hav) i jordbrukets kulturlandskap. Region 4: Nord-Norge Denne regionen omfatter Troms og Finnmark. I regionen er jordbruksarealet meget oppstykket og jordbrukslandskapet inneholder derfor svært mye areal som ikke er jordbruksareal. Jordbrukets kulturlandskap domineres av lauvskog og vann (hav) og har et stort innslag av anna jorddekt fastmark (hei). Konklusjon De nasjonale landskapspolitiske målsettingene er generelt konserverende. I Landbruks- og matdepartementets budsjettframlegg for budsjettåret 2008 heter det for eksempel at Delmål for landbruks- og matpolitikken er bevaring og vedlikehald av kulturlandskapet. At utformingen av jordbrukets kulturlandskap utviser tydelig regional variasjon, innebærer derfor at virkemidlene må få en regional tilpassing. Dette understøtter at det er behov for ordninger som sikrer miljøkvaliteter og kulturlandskap gjennom regionale og lokalt tilpassa regelverk for økonomisk støtte slik det er formulert i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for budsjettåret 2008 (s. 142). 4

7 ANALYSE AV UTVALGTE AREALTYPER Andel dyrka mark i jordbrukslandskapet Figur 1 viser andelen dyrka mark innenfor jordbrukets kulturlandskap i de enkelte fylkene. Høy andel jordbruksareal viser et jordbrukslandskap hvor jordbruksarealet ligger samla i store enheter. En lav andel jordbruksareal er derimot uttrykk for et landskap oppstykket i mange, små og usammenhengende jordstykker. Når jordbruksarealet domineres av fulldyrka mark er dette en indikator på et landskap prega av sammenhengende jordbruksbygder - gjerne med en stor grad av åpenhet. Figur 2. Andel dyrka mark i jordbrukslandskapet 5

8 Andel skogsmark i jordbrukslandskapet Figur 2 viser andelen skogsmark i jordbrukslandskapet. Andelen skogsmark er med noen få unntak relativt likelig fordelt mellom fylkene og ligger jevnt over på om lag 40%. Fordelingen mellom barskog og lauvskog varierer imidlertid mye og er med på å gi jordbrukslandskapet ulikt preg i ulike deler av landet. Fylker som skiller seg ut er på den ene siden Rogaland med spesielt lite skogareal i jordbrukslandskapet og på den andre siden Telemark samt Agderfylkene med spesielt høy andel skog i jordbrukslandskapet. Høy andel skog er gjerne et uttrykk for et mer oppsplittet jordbrukslandskap. Lav andel er imidlertid ikke nødvendigvis et uttrykk for det motsatte siden jordbruksarealet også kan splittes opp av andre typer areal enn skog. Figur 3. Andel skogsmark i jordbrukslandskapet 6

9 Andel bebygd og opparbeida areal i jordbrukslandskapet Figur 3 viser andelen bebygd og opparbeida areal i jordbrukslandskapet. Dette omfatter bebyggelse, veier og andre nedbygde områder, men gårdstun er ikke tatt med i dette arealet. En høy andel bebygd og opparbeida areal i jordbrukets kulturlandskap er en indikator på at kulturlandskapet utsettes for et høyere utbyggingspress enn i fylker hvor andelen av slikt areal er lav. I figuren er landsgjennomsnittet (3,89 %) tegnet inn som en stiplet linje. Oslo ligger betydelig over landsgjennomsnittet. Ikke uventet har også fylkene Akershus og Vestfold en relativt sett høy andel bebygd og opparbeidet areal i jordbrukets kulturlandskap. I tillegg ligger fylkene Hordaland og Buskerud over landsgjennomsnittet. Figur 4. Andel samferdsel og bebygd areal i jordbrukslandskapet 7

10 NORGE Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 8751,89 30,2 Overflatedyrka mark 389,60 1,3 Innmarksbeite 1799,45 6,2 Barskog 6452,58 22,2 Blandingsskog 966,85 3,3 Lauvskog 3995,81 13,8 Skog på myr 188,77 0,7 Myr 624,73 2,2 Anna jorddekt fastmark 1965,53 6,8 Grunnlendt mark 799,55 2,8 Fjell i dagen 177,27 0,6 Vann ,56 6,4 Samferdsel 495,62 1,7 Bebygd 2 544,35 1,9 Ikke kartlagt areal 21,16 0,1 Totalt 29015,74 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 323,57 53,13 672,82 0, ,9 Høy bonitet 2895,30 413, ,43 6, ,67 Middels bonitet 1856,42 243,35 788,91 11, ,99 Lav bonitet 1010,49 138,14 25,99 19, ,40 Impediment 366,78 118, ,32 150, ,59 Totalt (Km 2 ) 6452,56 966, ,47 188, ,55 8

11 Skogstatistikk - Norge Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Norge. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Norge (unntatt Finnmark) fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Norge (unntatt Finnmark) fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Norge (unntatt Finnmark) fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Norge (unntatt Finnmark) fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 9

12 01 ØSTFOLD Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 734,83 46,1 Overflatedyrka mark 1,44 0,1 Innmarksbeite 27,86 1,7 Barskog 548,17 34,4 Blandingsskog 25,92 1,6 Lauvskog 44,75 2,8 Skog på myr 7,69 0,5 Myr 3,29 0,2 Anna jorddekt fastmark 84,85 5,3 Grunnlendt mark 7,40 0,5 Fjell i dagen 11,36 0,7 Vann 1 42,68 2,7 Samferdsel 22,72 1,4 Bebygd 2 31,62 2,0 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 1594,59 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,00 0,00 0,05 0,00 0,06 Høy bonitet 263,12 11,88 24,5 0,44 299,94 Middels bonitet 129,19 6,43 4,63 0,81 141,05 Lav bonitet 119,03 3,46 0,14 2,40 125,03 Impediment 36,84 4,14 15,43 4,02 60,43 Totalt (Km 2 ) 548,18 25,91 44,75 7,67 626,51 10

13 Skogstatistikk Østfold, Akershus og Oslo Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap samlet for fylkene Østfold, Akershus og Oslo. Fylkene er slått sammen fordi materialet ikke gir grunnlag for å produsere statistikk for fylkene enkeltvis. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Akershus og Oslo fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Akershus og Oslo fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Akershus og Oslo fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Akershus og Oslo fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 11

14 02 AKERSHUS Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 781,95 49,3 Overflatedyrka mark 1,96 0,1 Innmarksbeite 41,68 2,6 Barskog 406,88 25,7 Blandingsskog 45,55 2,9 Lauvskog 82,46 5,2 Skog på myr 5,16 0,3 Myr 4,23 0,3 Anna jorddekt fastmark 91,56 5,8 Grunnlendt mark 2,87 0,2 Fjell i dagen 0,50 0,0 Vann 1 37,10 2,3 Samferdsel 24,75 1,6 Bebygd 2 59,50 3,8 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 1586,14 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet Høy bonitet 266,60 32,57 60,37 0,56 360,10 Middels bonitet 89,75 7,82 6,25 0,58 104,40 Lav bonitet 43,32 1,99 0,17 0,77 46,25 Impediment 7,22 3,17 15,68 3,24 29,30 Totalt (Km 2 ) 406,89 45,55 82,47 5,15 540,05 12

15 Skogstatistikk Akershus Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Akershus. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Østfold, Akershus og Oslo. Denne statistikken ligger under Østfold. 13

16 03 OSLO Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 7,70 24,2 Overflatedyrka mark 0,33 1,0 Innmarksbeite 0,93 2,9 Barskog 10,33 32,5 Blandingsskog 2,69 8,5 Lauvskog 2,90 9,1 Skog på myr 0,07 0,2 Myr 0,09 0,3 Anna jorddekt fastmark 2,82 8,9 Grunnlendt mark 0,05 0,2 Fjell i dagen 0,04 0,1 Vann 1 1,38 4,3 Samferdsel 0,77 2,4 Bebygd 2 1,70 5,3 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 31,79 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet Høy bonitet 6,72 1,50 2,10 0,00 10,32 Middels bonitet 2,47 0,83 0,36 0,00 3,65 Lav bonitet 1,02 0,19 0,00 0,00 1,22 Impediment 0,12 0,17 0,44 0,07 0,80 Totalt (Km 2 ) 10,33 2,69 2,90 0,07 15,99 14

17 Skogstatistikk Oslo Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Oslo. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Østfold, Akershus og Oslo. Denne statistikken ligger under Østfold. 15

18 04 HEDMARK Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 1022,47 38,3 Overflatedyrka mark 8,25 0,3 Innmarksbeite 80,79 3,0 Barskog 884,06 33,2 Blandingsskog 84,04 3,2 Lauvskog 180,38 6,8 Skog på myr 33,20 1,2 Myr 29,65 1,1 Anna jorddekt fastmark 161,99 6,1 Grunnlendt mark 0,66 0,0 Fjell i dagen 1,12 0,0 Vann 1 100,85 3,8 Samferdsel 42,16 1,6 Bebygd 2 36,42 1,4 Ikke kartlagt areal 0,18 0,0 Totalt 2666,20 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet Høy bonitet 424,99 47,42 64,49 0,46 537,36 Middels bonitet 335,44 17,45 16,04 2,03 370,97 Lav bonitet 112,40 11,48 0,40 6,39 130,67 Impediment 11,21 7,69 99,43 24,26 142,59 Totalt (Km 2 ) 884,04 84,04 180,36 33, ,59 16

19 Skogstatistikk Hedmark Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 17

20 05 OPPLAND Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 848,11 32,5 Overflatedyrka mark 24,64 0,9 Innmarksbeite 154,13 5,9 Barskog 785,95 30,1 Blandingsskog 127,33 4,9 Lauvskog 209,26 8,0 Skog på myr 14,01 0,5 Myr 36,69 1,4 Anna jorddekt fastmark 229,08 8,8 Grunnlendt mark 7,76 0,3 Fjell i dagen 3,62 0,1 Vann 1 81,49 3,1 Samferdsel 46,91 1,8 Bebygd 2 37,67 1,4 Ikke kartlagt areal 0,32 0,0 Totalt 2606,97 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,02 0,00 0,00 0,00 0,02 Høy bonitet 319,43 46,72 62,28 0,47 428,91 Middels bonitet 257,91 32,70 48,82 1,78 341,21 Lav bonitet 174,27 25,77 2,78 2,57 205,38 Impediment 34,33 22,13 95,38 9,19 161,03 Totalt (Km 2 ) 785,96 127,32 209,26 14, ,55 18

21 Skogstatistikk Oppland Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Oppland. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Oppland fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Oppland fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Oppland fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Oppland fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 19

22 06 BUSKERUD Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 475,15 32,4 Overflatedyrka mark 10,82 0,7 Innmarksbeite 63,37 4,3 Barskog 485,82 33,2 Blandingsskog 63,63 4,3 Lauvskog 114,87 7,8 Skog på myr 2,97 0,2 Myr 16,71 1,1 Anna jorddekt fastmark 102,33 7,0 Grunnlendt mark 4,03 0,3 Fjell i dagen 2,15 0,1 Vann 1 59,47 4,1 Samferdsel 28,73 2,0 Bebygd 2 34,28 2,3 Ikke kartlagt areal 0,09 0,0 Totalt 1464,42 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet Høy bonitet 271,21 30,00 43,34 0,42 344,96 Middels bonitet 128,54 12,40 8,67 0,53 150,14 Lav bonitet 68,61 9,63 0,05 0,30 78,59 Impediment 17,46 11,61 62,81 1,72 93,60 Totalt (Km 2 ) 485,82 63,64 114,87 2,97 667,29 20

23 Skogstatistikk Buskerud og Vestfold Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap samlet for fylkene Buskerud og Vestfold. Fylkene er slått sammen fordi materialet ikke gir grunnlag for å produsere statistikk for fylkene enkeltvis. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud og Vestfold fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud og Vestfold fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud og Vestfold fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud og Vestfold fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 21

24 07 VESTFOLD Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 422,96 45,6 Overflatedyrka mark 1,31 0,1 Innmarksbeite 10,06 1,1 Barskog 247,44 26,7 Blandingsskog 47,08 5,1 Lauvskog 62,63 6,8 Skog på myr 2,27 0,2 Myr 1,14 0,1 Anna jorddekt fastmark 53,18 5,7 Grunnlendt mark 2,75 0,3 Fjell i dagen 5,11 0,6 Vann 1 22,22 2,4 Samferdsel 16,31 1,8 Bebygd 2 33,01 3,6 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 927,48 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet Høy bonitet 166,42 25,15 36,40 0,53 228,50 Middels bonitet 37,60 10,26 6,45 0,44 54,76 Lav bonitet 29,41 6,02 0,17 0,38 35,98 Impediment 14,01 5,65 19,61 0,92 40,18 Totalt (Km 2 ) 247,44 47,08 62,63 2,27 359,42 22

25 Skogstatistikk Vestfold Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Vestfold. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Buskerud og Vestfold. Denne statistikken ligger under Buskerud. 23

26 08 TELEMARK Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 245,94 24,2 Overflatedyrka mark 15,17 1,5 Innmarksbeite 31,61 3,1 Barskog 419,14 41,3 Blandingsskog 66,50 6,6 Lauvskog 79,63 7,8 Skog på myr 3,94 0,4 Myr 8,90 0,9 Anna jorddekt fastmark 49,56 4,9 Grunnlendt mark 2,53 0,2 Fjell i dagen 4,20 0,4 Vann 1 48,56 4,8 Samferdsel 21,01 2,1 Bebygd 2 18,19 1,8 Ikke kartlagt areal 0,02 0,0 Totalt 1014,9 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,67 0,15 0,31 0,00 1,14 Høy bonitet 188,24 31,18 45,58 0,57 265,57 Middels bonitet 123,42 18,15 9,42 0,42 151,40 Lav bonitet 80,27 10,05 0,21 0,36 90,89 Impediment 26,55 6,97 24,11 2,59 60,21 Totalt (Km 2 ) 419,15 66,50 79,63 3,94 569,21 24

27 Skogstatistikk Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap samlet for fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Fylkene er slått sammen fordi materialet ikke gir grunnlag for å produsere statistikk for fylkene enkeltvis. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordburkets kulturlandskap i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Telemark, Aust-Agder og Vest- Agder fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 25

28 09 AUST-AGDER Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 125,05 19,2 Overflatedyrka mark 4,48 0,7 Innmarksbeite 17,50 2,7 Barskog 266,50 40,8 Blandingsskog 62,59 9,6 Lauvskog 55,64 8,5 Skog på myr 4,04 0,6 Myr 12,90 2,0 Anna jorddekt fastmark 28,71 4,4 Grunnlendt mark 3,50 0,5 Fjell i dagen 3,34 0,5 Vann 1 43,43 6,7 Samferdsel 13,54 2,1 Bebygd 2 11,54 1,8 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 652,77 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 1,13 0,14 1,09 0,00 2,36 Høy bonitet 101,66 20,27 30,31 0,65 152,88 Middels bonitet 91,10 21,04 11,55 0,57 124,26 Lav bonitet 53,67 12,52 0,03 0,43 66,65 Impediment 18,94 8,62 12,67 2,39 42,63 Totalt (Km 2 ) 266,5 62,59 55,65 4,04 388,78 26

29 Skogstatistikk Aust-Agder Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Aust-Agder. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Denne statistikken ligger under Telemark. 27

30 10 VEST-AGDER Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 166,79 18,2 Overflatedyrka mark 7,58 0,8 Innmarksbeite 57,34 6,3 Barskog 227,29 24,8 Blandingsskog 64,21 7,0 Lauvskog 210,33 22,9 Skog på myr 6,19 0,7 Myr 23,20 2,5 Anna jorddekt fastmark 37,86 4,1 Grunnlendt mark 18,33 2,0 Fjell i dagen 4,79 0,5 Vann 1 59,87 6,5 Samferdsel 16,70 1,8 Bebygd 2 16,76 1,8 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 917,25 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 17,89 3,52 39,73 0,05 61,19 Høy bonitet 91,20 24,15 102,10 0,79 218,24 Middels bonitet 54,79 19,39 32,52 0,43 107,12 Lav bonitet 46,86 10,41 0,04 0,36 57,67 Impediment 16,56 6,73 35,95 4,56 63,80 Totalt (Km 2 ) 227,30 64,20 210,34 6,19 508,02 28

31 Skogstatistikk Vest-Agder Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Vest-Agder. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Denne statistikken ligger under Telemark. 29

32 11 ROGALAND Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 540,80 26,0 Overflatedyrka mark 28,43 1,4 Innmarksbeite 434,46 20,8 Barskog 144,96 7,0 Blandingsskog 22,53 1,1 Lauvskog 302,82 14,5 Skog på myr 4,39 0,2 Myr 45,74 2,2 Anna jorddekt fastmark 201,72 9,7 Grunnlendt mark 118,61 5,7 Fjell i dagen 18,53 0,9 Vann 1 140,06 6,7 Samferdsel 31,27 1,5 Bebygd 2 49,55 2,4 Ikke kartlagt areal 0,03 0,0 Totalt 2083,89 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 32,33 3,89 85,66 0,07 121,96 Høy bonitet 76,12 11,28 134,49 0,16 222,05 Middels bonitet 12,32 2,11 20,23 0,19 34,86 Lav bonitet 3,85 0,45 0,04 0,02 4,36 Impediment 20,34 4,80 62,40 3,94 91,47 Totalt (Km 2 ) 144,96 22,53 302,82 4,38 474,70 30

33 Skogstatistikk Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap samlet for fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylkene er slått sammen fordi materialet ikke gir grunnlag for å produsere statistikk for fylkene enkeltvis. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fordelt på bonitet 1 og hogstklasse 2 : Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 2 I disse fylkene omfatter hogstklasse 1 også snaumark (eks Kystlynghei) med potensiale for skogproduksjon, hvis den ikke brukes aktivt til noe annet. 31

34 12 HORDALAND Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 209,40 13,1 Overflatedyrka mark 88,96 5,6 Innmarksbeite 202,05 12,7 Barskog 245,02 15,3 Blandingsskog 42,55 2,7 Lauvskog 373,49 23,4 Skog på myr 6,88 0,4 Myr 28,05 1,8 Anna jorddekt fastmark 77,57 4,9 Grunnlendt mark 91,61 5,7 Fjell i dagen 11,55 0,7 Vann 1 137,11 8,6 Samferdsel 32,57 2,0 Bebygd 2 46,91 2,9 Ikke kartlagt areal 2,87 0,2 Totalt 1596,59 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 109,92 18,62 207,52 0,17 336,23 Høy bonitet 87,27 14,92 108,63 0,29 211,11 Middels bonitet 14,61 2,82 13,66 0,05 31,14 Lav bonitet 8,88 0,74 0,15 0,10 9,87 Impediment 24,35 5,44 43,53 6,28 79,59 Totalt (Km 2 ) 245,03 42,54 373,49 6,89 667,94 32

35 Skogstatistikk Hordaland Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Hordaland. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Denne statistikken ligger under Rogaland. 33

36 14 SOGN OG FJORDANE Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 266,55 19,5 Overflatedyrka mark 56,46 4,1 Innmarksbeite 159,32 11,7 Barskog 162,91 11,9 Blandingsskog 23,62 1,7 Lauvskog 325,72 23,9 Skog på myr 5,14 0,4 Myr 20,93 1,5 Anna jorddekt fastmark 76,49 5,6 Grunnlendt mark 60,78 4,5 Fjell i dagen 12,43 0,9 Vann 1 148,37 10,9 Samferdsel 26,22 1,9 Bebygd 2 19,89 1,5 Ikke kartlagt areal 0,65 0,0 Totalt 1365,48 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 78,64 10,21 181,54 0,00 270,39 Høy bonitet 58,01 9,41 92,76 0,11 160,3 Middels bonitet 6,54 1,35 8,26 0,07 16,21 Lav bonitet 4,50 0,31 0,02 0,17 5,00 Impediment 15,22 2,34 43,14 4,79 65,48 Totalt (Km 2 ) 162,91 23,62 325,72 5,14 517,38 34

37 Skogstatistikk Sogn og Fjordane Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Sogn og Fjordane. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Denne statistikken ligger under Rogaland. 35

38 15 MØRE OG ROMSDAL Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 510,85 27,4 Overflatedyrka mark 17,63 0,9 Innmarksbeite 123,32 6,6 Barskog 249,3 13,4 Blandingsskog 41,83 2,2 Lauvskog 353,26 19,0 Skog på myr 13,90 0,7 Myr 79,96 4,3 Anna jorddekt fastmark 142,92 7,7 Grunnlendt mark 72,65 3,9 Fjell i dagen 9,93 0,5 Vann 1 171,92 9,2 Samferdsel 33,84 1,8 Bebygd 2 39,78 2,1 Ikke kartlagt areal 0,80 0,0 Totalt 1861,90 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 82,66 16,45 156,59 0,09 255,8 Høy bonitet 114,36 18,96 127,86 0,60 261,78 Middels bonitet 21,58 3,37 24,45 0,25 49,65 Lav bonitet 6,82 0,59 0,00 0,47 7,88 Impediment 23,89 2,46 44,35 12,48 83,18 Totalt (Km 2 ) 249,31 41,83 353,25 13,89 658,29 36

39 Skogstatistikk Møre og Romsdal Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 37

40 16 SØR-TRØNDELAG Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 690,75 32,0 Overflatedyrka mark 13,99 0,6 Innmarksbeite 91,69 4,2 Barskog 428,92 19,9 Blandingsskog 81,39 3,8 Lauvskog 298,43 13,8 Skog på myr 18,68 0,9 Myr 69,14 3,2 Anna jorddekt fastmark 118,35 5,5 Grunnlendt mark 131,11 6,1 Fjell i dagen 20,24 0,9 Vann 1 129,67 6,0 Samferdsel 35,15 1,6 Bebygd 2 30,82 1,4 Ikke kartlagt areal 2,23 0,1 Totalt 2160,56 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,23 0,08 0,15 0,00 0,46 Høy bonitet 115,68 25,34 96,86 0,10 237,98 Middels bonitet 177,51 31,79 88,16 0,67 298,13 Lav bonitet 97,72 13,81 7,46 1,43 120,42 Impediment 37,78 10,37 105,80 16,48 170,43 Totalt (Km 2 ) 428,92 81,39 298,43 18,68 827,42 38

41 Skogstatistikk Sør-Trøndelag Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) Middels (11-14) Lav (06-08) Totalt Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 39

42 17 NORD-TRØNDELAG Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 804,03 37,1 Overflatedyrka mark 9,11 0,4 Innmarksbeite 72,14 3,3 Barskog 604,04 27,9 Blandingsskog 86,19 4,0 Lauvskog 134,12 6,2 Skog på myr 26,69 1,2 Myr 57,59 2,7 Anna jorddekt fastmark 97,43 4,5 Grunnlendt mark 68,94 3,2 Fjell i dagen 24,00 1,1 Vann 1 127,71 5,9 Samferdsel 30,85 1,4 Bebygd 2 25,74 1,2 Ikke kartlagt areal 0,04 0,0 Totalt 2168,63 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,08 0,04 0,16 0,00 0,28 Høy bonitet 275,71 50,05 79,25 0,33 405,34 Middels bonitet 204,52 23,61 21,13 1,99 251,25 Lav bonitet 89,29 6,35 0,04 3,04 98,71 Impediment 34,44 6,14 33,54 21,33 95,46 Totalt (Km 2 ) 604,04 86,19 134,12 26,69 851,04 40