Alder og utviklingstrinn

Transkript

1 Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig for virkesproduksjon, miljø og rekreasjon. Skogen i Norge blir stadig eldre, og andelen trær med diameter over 30 cm er nær firedoblet siden 1920-tallet. Skogarealet med svært lav, eller ingen tresetting er gradvis blitt redusert og utgjør nå cirka to prosent av arealet. Stein M. Tomter, Skog og landskap Bakgrunn Skogens alder og utviklingstrinn er et resultat av tidligere tiders skogbehandling, og gir et innblikk i sannsynlig fremtidig utvikling av skogbestandet. Fra et tradisjonelt skogbruksperspektiv indikerer alder og utviklingstrinn nivået til et potensielt fremtidig hogstkvantum, men det vil også kunne gi informasjon om verdier knyttet til biologisk mangfold og rekreasjon, der eldre skog ofte blir ansett som mer verdifull. Status Skogens utviklingstrinn kan beskrives etter husholdningsalder, hogstklasse eller diameterfordeling. Husholdningsalder angir skogens alder for bestandets dominerende sjikt, med fradrag for forsinket vekst på grunn av stor tetthet i perioder av bestandets liv. Dette fører til at den virkelige alderen ofte er noe høyere enn det tallene for husholdningsalderen viser. 52 Skog og landskap

2 Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn TABELL 1: HELE LANDETS SKOGAREAL FORDELT PÅ ALDERSKLASSER Hele landets skogareal fordelt på aldersklasser (1000 hektar og prosent). Aldersklasse 0 vil si skogareal midlertidig uten tresetting eller med så sparsom tresetting at det ikke utgjør et bestand. Kilde: Landsskogtakseringen TABELL 2: FORDELING AV SKOGBRUKSMARK I HOGSTKLASSER OG FYLKER Fylke Hogstklasse 1 Hogstklasse 2 Hogstklasse 3 Hogstklasse 4 Hogstklasse 5 Totalt 1000 ha % 1000 ha % 1000 ha % 1000 ha % 1000 ha % 1000 ha Østfold 5 2, , , , ,7 241 Akershus og Oslo 6 2, , , , ,8 327 Hedmark 30 2, , , , , Oppland 16 1, , , , ,1 825 Buskerud 13 2, , , , ,1 588 Vestfold 3 2, , , , ,1 126 Telemark 4 0, , , , ,5 571 Aust-Agder 7 2, , , , ,8 331 Vest-Agder 5 1, , , , ,5 296 Rogaland 10 5,5 14 7, , , ,3 176 Hordaland 5 1,9 24 8, , , ,3 280 Sogn og Fjordane 6 2,3 21 7, , , ,7 272 Møre og Romsdal 4 1, , , , ,3 328 Sør-Trøndelag 6 1, , , , ,0 452 Nord-Trøndelag 7 1, , , , ,0 637 Nordland 5 0, , , , ,2 685 Troms/Romsa 8 1, , , , ,5 459 Finnmark/Finnmárku 33 9,2 14 4, , , ,6 355 Sum 174 2, , , , , Hogstklasse beskriver skogens utviklingstrinn i fem ulike klasser, og tar hensyn til markas bonitet, det vil si evnen til å produsere trevirke, i tillegg til alderen på bestandet. Trærnes diameterfordeling gir også en god indikasjon på trærnes alder og utviklingstrinn. Store trær har som regel en høyere alder enn mindre trær, og dette kan være en hensiktsmessig indikator å bruke, særlig ved uensaldret skog. Rundt to prosent av skogarealet er i aldersklasse 0, det vil si at det ikke er tresatt, mens cirka 16 prosent av skogen er over 120 år (Tabell 1). Det er noe større andel ungskog på skogbruksmark, det vil si arealer hvor det drives eller potensielt kan drives virkesproduksjon, enn på det totale skogarealet. Det er imidlertid ingen store forskjeller på aldersklassefordelingen. De relativt høye tallene for hogstklasse 1 i Finnmark skyldes naturlig avdøing som følge av insektangrep i bjørkeskogen (Tabell 2). Andelen ung skog i hogstklasse 2 er generelt høyest på Østlandet og i Nord-Trøndelag, og det er også en tendens til at andelen gammel skog, hogstklasse 5, ligger noen prosent poeng lavere for de samme fylkene. Fordeling av skogbruksmark i hogstklasser og fylker. Tallene er oppgitt i 1000 hektar og prosent. Kilde: Landsskogtakseringen Skog og landskap 53

3 Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp FIGUR 1: UTVIKLING AV SKOGAREAL I ULIKE ALDERSKLASSER Utvikling av skogareal i ulike aldersklasser på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag i perioden Aldersklasse 0 vil si skogareal midlertidig uten tresetting, eller med så sparsom tresetting at det ikke utgjør et bestand. Kilde: Landsskogtakseringen. FIGUR 2: UTVIKLING AV SKOGAREAL I ULIKE HOGSTKLASSER Utvikling av skogareal i ulike hogstklasser i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold i perioden Kilde: Landsskogtakseringen. Det er cirka 11 milliarder trær med diameter over 5 cm. Trær med diameter over 30 cm utgjør 3,2 prosent av dette antallet, det vil si om lag 350 millioner trær, og i 2010 representerte de 29 prosent av det stående volumet i norske skoger. Trær med diameter mellom 20 og 30 cm utgjør 9,3 prosent, det vil si litt over én milliard trær. Utvikling og forklaring Utviklingen av aldersklasser og hogstklasser er hentet fra to ulike grupper av fylker hvor det foreligger lange tidsserier (Figur 1 og Figur 2). Figur 1 viser hvordan det i perioden har blitt mindre skogareal midlertidig uten tresetting og mer areal med gammel skog. Arealet med trær over 120 år har økt med 150 prosent. Arealet med ung skog, det vil si skog mellom 1 og 40 år, har fram til 1990 og stabilisert seg på rundt 1,7 millioner hektar. Arealet med hogstklasse 1, det vil si areal uten tresetting, eller med svært lav tre setting, har gått ned fra hektar i 1960 til hektar i 2010 (Figur 2). Arealet med gammel skog, hogstklasse 5, er nær fordoblet, fra hektar i 1960 til litt under 1,2 mill. hektar i Dette sammenfaller med resultatene for eldre skog over 120 år som er presentert i Figur 1. Yngre produksjonsskog, hogstklasse 3, har økt i omfang, samtidig som arealet av eldre 54 Skog og landskap

4 Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn FIGUR 3: ANTALL TRÆR MED DIAMETER >= 30 CM I BRYSTHØYDE Antall trær på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag med diameter i brysthøyde >= 30 cm i perioden Kilde: Landsskogtakseringen. produksjonsskog har gått ned fram til rundt Arealet av ung skog, hogstklasse 2, har ligget på et relativt stabilt nivå siden Det har vært en økning i antall store trær i Norge siden starten på skogtakseringen på 1920-tallet. Figur 3 viser at antallet trær med diameter over 30 cm har økt fra 50 millioner trær i 1925 til 270 millioner trær i 2010 det er en økning på 450 prosent. I 1990 passerte antallet store furutrær antallet store grantrær. Produktiv skog som er mer enn 160 år gammel utgjør lite areal i Norge. Gammelskog fra Langsua nasjonalpark, Oppland. På Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag har andelen trær med diameter over 30 cm økt suksessivt fra 1,1 prosent i 1925 til 4,1 prosent i Det totale antallet trær med diameter over 5 cm i brysthøyde har økt sterkt i perioden etter Skog og landskap 55

5 Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Det er 350 mill. trær som har diameter i brysthøyde over 30 cm. Særlig har det vært en sterk økning i store furutrær. Førde, Sogn og Fjordane. Den viktigste årsaken til denne utviklingen av skogens alders- og dimensjonsfordeling må antas å være overgangen fra plukkhogst og dimensjonshogst til bestandsskogbruk. Større innsats for å forynge skogen etter avvirkning, samt en relativt lavere utnyttelse i forhold til produksjonspotensialet, gir mer eldre skog og trær av større dimensjoner. Datakvalitet Landsskogtakseringens datagrunnlag er basert på stikkprøver, såkalte utvalgs undersøkelser, noe som alltid medfører en større eller mindre usikkerhet. Utvalgsfeilen til hele skogarealet har en middelfeil rundt én prosent, mens mindre arealklasser kan ha langt større usikkerhet. I tillegg kommer feilkilder i forbindelse med datagrunnlaget fra feltregistreringen. Hogstklassefordelingen vist i Tabell 3 kan i noen grad avvike fra tilsvarende oversikter publisert i fylkesvise rapporter, da også fjellskogen er medregnet. Trendene som vises i figurene er basert på gjentatte målinger med stort sett konsistent utvikling, og er etter all sannsynlighet reelle. 56 Skog og landskap

6 Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Gubbeskjegg i gammel granskog. Åstdalen, Hedmark. Skogsmark som ikke har foryngelse klassifiseres som hogstklasse I. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Skog og landskap 57