Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Transkript

1 Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre,

2 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling Livsløpstrær Hogstformer og tynning Hogstklasseutvikling Kantsoner mot myr og vann Myr- og sumpskog (NB: inkludert uprod. skog) Skogstruktur i eldre skog Lauvtreinnblanding i eldre skog Viktige lauvtreslag

3 Fokus: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling Livsløpstrær Hogstformer og tynning Hogstklasseutvikling Kantsoner mot myr og vann Myr- og sumpskog Skogstruktur i eldre skog (blåbær) Lauvtreinnblanding i eldre skog Viktige lauvtreslag (ek og osp)

4 Landsskogtakseringens nettverk av prøveflater 3 x 3 km under barskoggrensa(1986 ) 3 x 9 km over barskoggrensa (2005 ) 9 x 9 km i Finnmark utenom barskog (2007 ) 250 m m m 2

5 Areal i søkelyset Produktiv skog som ikke er vernet etter Naturmangfoldloven Utviklingstrekk for landsdeler, vegetasjonstyper, vegetasjonssoner, bonitetsklasser og hogstklasser Perioden Eventuelt status per 2010

6 Prosent Skog med bestandsalder minst 160 år Økende andel i alle regioner i perioden ,5 Skog med alder >=160 år Utgjør veldig liten andel i Nord- Norge og på Vestlandet (mye lauvskog ) 3 2,5 2 1,5 1 Østlandet øst Østlandet vest Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge 0,

7 Prosent Skog med bestandsalder år Hovedbildet er også her en økende andel fra 1996 til 2010, men med regionale forskjeller Skog med alder år Østlandet: stabilt til svakt nedadgående trend i østre del som omfatter fylkene Østfold, Oslo, Akershus og Hedmark Mye i Trøndelag Østlandet øst Østlandet vest Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

8 Prosent Prosent Gammel skog = lavproduktiv skog 35 Andel av skogen med alder år Lav (06-08) Middels (11-14) Høy (17-26) Andel av skogen med alder >=160 år Lav (06-08) Middels (11-14) Høy (17-26)

9 De store trærne blir flere

10 Livsløpstrær hensyn ved hogst Hensyn Hektar % Minst 5 livsløpstrær satt igjen per hektar ,4 Færre enn 5 livsløpstrær satt igjen per hektar ,1 Ingen livsløpstrær satt igjen ,5 Totalt ,0

11 Overstandere i hogstklasse 1 og 2 Antall overstandere i hogstklasse 1 og 2 har gjennomgående økt betydelig Forskjell mellom landsdeler knyttet til ulik treslagsfordeling Andel furu frøtrestillinger

12 Tynning TYNNINGSAREAL: Ca. 200 tusen dekar per år (SLUTTAVVIRKNIG: Ca. 400 tusen dekar per år) Tynningsomfang regnet som prosent av areal i hogstklasse 3-4 på middels bonitet: Østlandet øst: 2,1 % Østlandet vest: 0,9 % Landet for øvrig: 0,5 %

13 Hogstformer Resultatkontroll skogbruk-miljø

14 Areal i kantsoner mot myr Areal i kantsoner mot vann/bekker/elver Fattige vegetasjonstyper: 5,4 % Blåbærskog: 4,2 % Rike vegetasjonstyper: 1,5 % Sumpskoger: 10,7% Fattige vegetasjonstyper: 2,0 % Blåbærskog: 1,6 % Rike vegetasjonstyper: 4,4 % Sumpskoger: 4,5 % Trøndelag: 8,1 % Nord-Norge: 5,7 % Andre landsdeler: 2-3 % Trøndelag: 4,8 % Nord-Norge: 3,7 % Andre landsdeler: 1,9-2,6 % Avtakende andel hogstklasse 1-2 og økt andel hogstklasse 5

15 Kantsoner: hensyn ved hogst og skogtilstand Hensyn ikke tatt 5 % Figur: Areal forynget siste fem år (2007) og der bestandet har kant mot myr, vann, elv eller bekk Hensyn delvis tatt 31 % Hensyn tatt 64 %

16 Blåbærdekning og tetthet i hogstklasse 3-5 Indeks: Gjennomsnittlig treavstand i % av trærnes middelhøyde («S %») Avledete tetthetsklasser: Optimal (20-24,9) Litt tett (16-19,9) Litt glissen (25-32,9) For tett (<16) For glissen (>=33) Tetthetsindeks Økende tetthet

17 Utvikling : Tetthetsklasser for blåbær Økning av andel skog som er «for tett» Reduksjon av «for glissen» 40,0 % 35,0 % 30,0 % Optimal (20-24,9) Litt tett (16-19,9) Litt glissen (25-32,9) For tett (< 16) For glissen (>= 33) Summen av andel skog som er «litt tett» og «litt glissen» er konstant Andelen med «Optimal» tetthet har vært svakt økende til stabil i perioden 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 %

18 Viktige lauvtreslag: eik Totalt volum uten bark av eik (Agderfylkene) Volumets fordeling på diameterklasser (hele landet) 6 3,00 5 2,50 4 2,00 Millioner m 3 3 Millioner m 3 1,50 < 20 cm 2 1, cm 1 0, cm ,

19 Viktige lauvtreslag: osp Samlet volum av osp i fylkene Østfold, Akershus, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder i perioden 1956 til Volumets fordeling på diameterklasser (samme fylker) 7,0 6,0 5,0 Millioner m 3 4,0 3,0 2,0 1,0 0,

20 Oppsummering Positiv utvikling: Arealet med gammel skog øker Vi får flere store trær, både av vanlige treslag og treslag som er av spesielt høy verdi for biologisk mangfold Gjennomsnittlig antall overstandere i hogstklasse 1-2 er økende Andel av skogen i hogstklasse 3-5 med optimal tetthet for blåbær er stabil eller svakt økende Det tas i økende grad hensyn til livsløpstrær og kanstoner ved hogst Men en kan også peke på: Skog over 120 år utgjør fremdeles en lav andel av høyproduktiv mark Noen hogstflater har kantsoner som er for smale eller usammenhengende Lukkede hogstformer brukes i liten grad («Business as usual»)

21 Takk til: Jogeir Stokland Rune Eriksen Takk for meg!