Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Transkript

1 Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1

2 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland 2

3 Kilder Handbok i driftsplanlegging NILF Driftsgranskinger i jordbruket NILF Landbrukskontorene NILF mange ulike publikasjoner Forsøksringer Norsk Landbruksrådgiving Landbruksmelding Velkommen til bords Mel. St. 9 ( ) Rolf Langeland 3

4 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng M-3/2002 pkt 8.2 Ved verdiberegningen (avkastningsverdi) av jordbruksarealer skal det tas utgangspunkt i hva jorda nyttes til og gir av avling. Med bakgrunn i at mer enn 90% av jordbruksarealet i Norge nyttes til gras-/grovfor og/eller kornproduksjon, vil det som regel være naturlig å legge dette til grunn. Avlingsnivået som skal nyttes ved verdiberegningene bestemmes ut fra den avling jorda gir under normale forhold. For spesialproduksjoner husk vekstskifte for eksempel jordbær Rolf Langeland 4

5 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng M-3/2002 fortsettelse For korn nyttes pris som oppnås i området eiendommen ligger, med veid gjennomsnitt mellom forkorn og matkorn Tilskudd (Areal og Kulturlandskap tilskudd) skal være med Alle faste og variable kostnader skal tas med unntatt kostnader knyttet til lagring i driftsbygningen Arbeidskostnader skal være med tariffestet sats for leid arbeid i jordbruket Tilleggsjord: Ved kjøp av tilleggsjord kan det tillegges en marginalbetraktning hvor avkastningsverdien kan økes med inntil 50% Rolf Langeland 5

6 Gras-/grovforproduksjon «Det tilrås at kornpris (forkorn) nyttes også for gras-/grovforproduksjon Gras-/grovforproduksjon blir vanligvis målt i forenheter (FEm) 1 FEm svarer tilnærmet til 1 kg korn» Rolf Langeland 6

7 Kornproduksjon - utvikling Rolf Langeland 7

8 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Rundskriv M-4/2004 endring i M-3/2002, kapitaliseringsrente for endres fra 5 % til 4% for jord Avkastningsverdi Netto pr daa * 25 (4%) = jordverdi Antall daa fulldyrka * jordverdi = Verdi for fulldyrka på eiendommen Rolf Langeland 8

9 Priser Prisene varierer fra kr/daa avhengig av produksjon, beskaffenhet og avlingsnivå Tilleggsjord høyeste jeg har sett kr pr daa Svært store lokale forskjeller Rolf Langeland 9

10 Jord kontra skog Skog produserer ulike trevirke Skog 3 produkter gran, furu og lauv Skog Skogplan gir svært mye konkret info Skog svært langsiktig Jord svært mange ulike produksjoner som er mer væravhengig Jord svært store forskjeller i avlingsnivå Jord jordkvalitet, type og beskaffenhet avgjør produksjon Jord årlig avling/høsting Rolf Langeland 10

11 Produksjonspotensial - jordkvalitet Jordtype Dreneringstilstand Driftstekniske begrensinger Teksturgruppe Gårdskart Kilden Rolf Langeland 11

12 Skog og Landskap - jordkvalitet 12

13 Skog og Landskap driftstekniske begrensinger 13

14 Skog og Landskap - dreneringstilstand 14

15 Skog og Landskap - teksturgruppe 15

16 Produksjonspotensial - Antall teiger Kantvirkninger Tidligere planert Flomutsatt Floghavre andre sykdommer for eksempel ved grønnsaker Tradisjon, kultur og kompetanse på gården og brukerfamilien Rolf Langeland 16

17 Kilder avling/pris Bonden kornoppgjør over noen år og pris Landbrukskontor (Forsøksringer) SLF 17

18 Priser Prognoserte basis prisar korn 2012/2013 Felleskjøpet Matkveite Matrug Bygg Havre Oljefrø Målpris Veke Basispris Basispris Basispris Basispris Basispris Rolf Langeland 18

19 Kornprisutvikling - mathvete Rolf Langeland 19

20 Avling og pris Kornoppgjør År Leveret Kr/Kg Kroner Kg/Daa , , , , , , Snitt , Rolf Langeland 20

21 Tilskudd (Krødsherad sone 5) 21

22 Handbok for Driftsplanlegging 2012/2013 NILF 22

23 Avkastningsverdi Jord eksempel Inntekter Korn 450 kg/daa a kr Areal- og kulturlandskapstillegg ( ) 437 = Sum inntekter Utgifter Variable kostnader Faste kostnader (maskiner mm) Eget arbeide 2,5 t * = Sum inntekter Avkastning til jorda = 300 Verdi pr daa 300 kr/daa * 25 (4%) = 7.500,- Rolf Langeland 23

24 Avkastningsverdi Jord eksempel II Inntekter Korn 400 kg/daa a kr Areal- og kulturlandskapstillegg ( ) 437 = Sum inntekter Utgifter Variable kostnader Faste kostnader (maskiner mm) Eget arbeide 2,5 t * = Sum inntekter Avkastning til jorda = 127 Verdi pr daa 127 kr/daa * 25 (4%) = 3.175,- Samme areal får bonden i dette tilfellet lett leid ut for kr 200 pr daa og år som gir 200 * 25 (45) = 5.000,- Hva bruker vi? Rolf Langeland 24

25 Avkastningsverdi Jord Avlingsnivå og kvalitet slår sterkt ut Faste kostnader undervurdert? Tilskudds sone Kapitalisere leie-/forpaktningsavgift? Rolf Langeland 25

26 Avkastningsverdi Jord Valget og skjønn rundt forutsetninger er så stor og landbrukets økonomi faller. Det er ikke noe problem å regne seg fram til det svaret man vil ha Rolf Langeland 26

27 Høyeste godkjente pris? Kilder: Lokalkunnskap Behandlede konsesjonssaker som skal ligge ute på kommunens hjemmeside Snakk med landbrukskontoret Snakk med andre takstmenn (mentor) Snakk med en politiker i det utvalget som behandler konsesjonssaker Rolf Langeland 27

28 Rolf Langeland 28

29 Dekningsbidragskalkyle Vårhvete Produksjonsinntekter Avling kg/daa kr/kg kr/daa Kornavling matkvalitet 400 2, Kornavling forkvalitet 100 2, Sum salgbar avling 500 Areal- og kulturlandskapstillegg 314 Nettooverskudd av andre tilskudd 0 Sum inntekter 1599 Variable kostnader mengde pris kostnad kg pr da kr kr pr da Kilde NILF Hanboka Såfrø 20 4,90 98 Fullgjødsel , Kalksteinsmel 30 1,63 49 Norsk jordbrukskalk 435 kg/ 5 år 30 Plantevern 70 Forsøksringen 5 Frakt av produkter (pris pr solgt enhet) 500 0,09 45 Sum variable kostnader 528 Dekningsbidrag I 1071 Variable tørkekostnader, lagring mv. pr enhet 0 0,00 0 Variable maskinkostnader inkl. drivstoff 2,3 t 40,00 kr/t 94 Renter på variable driftsmidler 0 % 0,00 mnd. 0 Renter på avling og tilskudd 0 % 0,00 mnd. 0 Spart vedlikehold av grøfter og nye grøfter Sum Dekningsbidrag II 977 Kilde NILF Totalt forbruk av arbeidskraft 2,3 t 150, Faste kostnader maskiner 350 Sum Grunnrente 276 Rolf Langeland 29

30 Jordbruket i Norge Ca. 10,3 Mill daa i drift eller 3,4% av total landarealet i Norge Eng utgjør 64% og korn 31% Resten til frukt, bær, oljevekster, erter, urter, grønnsaker og poteter 65% av alle jordbruksbedriftene driver med husdyr melk størst Melk/sau mest i Trøndelag, Oppland, Nordland og Vestlandet Svin og egg mest på Østlandet, Rogaland, Nord-Trøndelag og Hordaland Østlandet og Trøndelag kornproduksjon Grønnsaker mest i Vestfold, men også Buskerud, Oppland og Rogaland Bær Buskerud og Vestlandet Rolf Langeland 30

31 Jordbruket i Norge Landbruksmelding Velkommen til bords Mel. St. 9 ( ) Matindustrien hadde en produksjonsverdi ca. 131 milliarder og en sysselsetning på ca årsverk Jordbruket sysselsatte i 2009 ca årsverk Organisasjoner Bondelaget, Småbrukerlaget, Forsøksringer mm Ansvarlig for Jordbruket er Landbruks- og matdepartementet, Statens Landbruksforvaltning, Fylkesmanns landbruksavdeling og Landbrukskontor Jordbruksforhandlinger hvert år! Rolf Langeland 31

32 Tabell 9.1 Jordressurser i 2010 fordelt på klimasoner, tusen dekar Klimasoner Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Egnethet for dyrking matkorn, fôrkorn og grovfôr Godt egnet for matkorndyrking Egnet for matkorndyrking Marginalt for matkorndyrking Marginalt for fôrkorndyrking Egnet for grovfôrdyrking Fulldyrka jord Dyrkbar jord Sum* Sone 6 Mindre egnet for grovfôrdyrking Totalt > Rolf Langeland 32

33 Antall bruk som mottar produksjonstillegg Rolf Langeland 33

34 Rolf Langeland 34

35 Tabell 9.1 Jordressurser i 2010 fordelt på klimasoner, tusen dekar Klimasoner Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Egnethet for dyrking matkorn, fôrkorn og grovfôr Godt egnet for matkorndyrking Egnet for matkorndyrking Marginalt for matkorndyrking Marginalt for fôrkorndyrking Egnet for grovfôrdyrking Fulldyrka jord Dyrkbar jord Sum* Sone 6 Mindre egnet for grovfôrdyrking Totalt > Rolf Langeland 35

36 Antall bruk som mottar produksjonstillegg Rolf Langeland 36

37 Rolf Langeland 37

38 Jordklassifisering Rolf Langeland 38

39 Jordklassifisering Rolf Langeland 39

40 Jordklassifisering Hvis du er uenig i klassifiseringen i SL kart kan du godt kommentere dette i taksten og ta hensyn til dette i verdivurderingen Omklassifisering av jord er i praksis svært vanskelig Eier må ta kontakt med landbrukskontor Hvis ikke omklassifiserings godkjennes husk at det er SL kart som er juridisk bindende mht grenser for odel og konsesjon uten en tur i rettsvesenet Rolf Langeland 40

41 Fulldyrka jord Jord klassifisering Areal som er dyrka til vanlig pløyedybde, også som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. SLF sier også at vanlig plogdybde er ca. 20 cm. Forutsetter bruk av plog, harv, såmaskin, tresker eller slåmaskin Overflatedyrka Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter Rolf Langeland 41

42 Jordklassifisering Rolf Langeland 42