Oppdragsgiver: Ramlo Sandtak AS Massedeponi Ramlo Sandtak AS Bjørnstad Massedeponi Dato:

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Massedeponi Bjørnstad Massedeponi Dato: Skrevet av: Nina Syversen Kvalitetskontroll: Ingrid Sæther REGULERING - BJØRNSTAD MASSEDEPONI - ETABLERING AV JORDBRUKSAREAL ETTER OPPFYLLING INNHOLD Innledning... 1 Beskrivelse av eksisterende areal... 2 Gjennomføring... 5 Tilbakeføring/avslutning jordbruk... 8 Avbøtende tiltak forurensning fra nytt jordbruksareal...11 INNLEDNING Formålet med reguleringsplanarbeidet er å legge til rette for massedeponi for rene masser på Bjørnstad i Malvik kommune. Etter oppfylling skal området tilbakeføres til LNF-formål som nydyrkingsareal, med sikte på forbedret arrondering for jordbruksformål. Eksisterende område er i dag hovedsakelig skog og jordbruk og er i kommuneplanens arealdel også avsatt til LNF-område. Arealene omfattes i tillegg av hensynsone jordbruksproduksjon og friluftsliv. Det er i hovedsak skogbruksarealet som skal etableres som massedeponi. Størstedelen av jordbruksarealet vil ikke bli berørt, men noe areal vil benyttes til anleggsveg. Det går en traktorveg i vestre del av skogsområde som også skal benyttes som anleggsveg.

2 Side 2 av 12 Figur 1 Flyfoto over planområde med omtrentlig inntegnet bekkesystem. Dette notatet vil vurdere avtaking av toppjord i eksisterende skog- og jordbruksområde, metode for mellomlagring av denne jorda samt oppbyggingen av jordbruksområde etter endt oppfylling av massedeponi. En stor del av eksisterende jordbruksområde må sannsynligvis benyttes til mellomlagring av jord. Det ble gjennomført befaring hvor toppjord i skog- og jordbruksområde ble vurdert med enkeltstikk med skovlbor. BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE AREAL Området ligger i Malvik kommune like syd for E6 og Væretunnelen. Planområdet består av skog og jordbruksareal på hav- og fjordavsetninger. I følge Kilden ( er jordkvaliteten på jordbruksarealet av god til svært god kvalitet se for øvrig Figur 2. Skogområdet består hovedsakelig av eldre granskog av høy og særs høy bonitet (Figur 3 og Figur 4). Det er til dels svært bratt i skogsområdet. Skogsområdet er i dag ikke betegnet som dyrkbart. Det går flere vannsig og bekker gjennom området. Spesielt i den brattere delen av skogsområdet (i nordvest og vest), er det flere vannsig som samles til Øyåsbrubekken - en sidegren av Svartdalsbekken se Figur 1. Flere av bekkene vil bli berørt og må legges om i forbindelse med etableringen av massedeponiet se for øvrig eget fagnotat vedr. dette.

3 Side 3 av 12 Figur 2 Oversikt over jordkvalitet i planområdet. Mørk oransje farge viser jord med svært god kvalitet og gul farge viser jord med god kvalitet (Kilden.nibio.no). Figur 3 Oversikt over type treslag i skogsområde i planområdet (hovedsakelig barskog) (Kilden.nibio.no).

4 Side 4 av 12 Figur 4 Oversikt over bonitet i skogsområde i planområdet (hovedsakelig høy til særs høy) (Kilden.nibio.no). Det skal ikke gjennomføres en konsekvensutredning for tiltaket, men for å få et visst mål på eksisterende verdier i området, vil jord og skog, få verdien Middels-stor (jord) og Middels (skog). Verdien er vurdert ihht. Statens vegvesen sin håndbok v712, Konsekvensanalyser - tema naturressurser. Verdien for jord er satt til middels-stor da deler av jordbruksområde var vått med periodevis høy grunnvannstand. I tillegg var den vestre delen noe bratt og er i Kilden karakterisert med moderate driftstekniske begrensninger. Dette er brukt til beite. Matjordlaget er i Kilden karakterisert som lettleirer (beiteområdet og østre område mot Svartdalsbekken) og mellomleirer/stive leirer i midtre del av jordbruksområdet se Figur 5. Dette stemmer overens med betraktninger gjort i felt; hvor det langs bekken vurderes å være siltig lettleire til mellomleire. Verdien for skog er satt til middels da det i deler av området vurderes å ha noe vanskelige driftsforhold.

5 Side 5 av 12 Figur 5 Oversikt over jordtype (tekstur) i jordbruksområde i planområdet (Kilden.nibio.no). GJENNOMFØRING Det er lagt inn følgende forutsetninger for etablering av massedeponiet: Maksimal helling i lengderetning 1:7 eller 14 %. Gjennomsnittlig helling 1:8-1:10 eller 10-12,5 %. Liten tverrhelling. Høydekoter for nytt terreng vil være mest mulig parallelle Oppfyllingshøyde opp mot 20 m Totalt oppfylling med ca m 3 masser Kun oppfylling av rene masser og hovedsakelig oppfylling med sprengstein. Det forutsettes også innkjøring av andre typer masser som kan fungere som undergrunnsjord og matjord. Deponiet vil beslaglegge vel 60 dekar med skog samt ca 5 dekar med jordbruksareal; se Figur 6. I tillegg kommer arealer som må benyttes til mellomlagring av masser, noe som sannsynligvis må gjennomføres innenfor eksisterende jordbruksareal. Alt skal etter endt deponering dyrkes opp som fulldyrket mark med unntak av anleggsveg i søndre del av området som blir værende som en permanent skogsbilveg. Dette betyr nydyrking av ca. 50 dekar med jordbruksareal, se Figur 7. Nydyrkingsarealet vil i utgangspunktet være basert på jord fra skogsområdet, men det antas at det ikke er tilstrekkelig med jordsmonn i skogsområdet til å bygge opp nytt fullverdig jordbruksareal. Kvaliteten på skogsjorda vil også være av varierende kvalitet ift fulldyrking. Dette betyr at det enten må kjøres inn matjord og undergrunnsjord, eller så må det påregnes at arealet ikke får fulle dyrkingsegenskaper før etter en tid. Det er viktig å være klar over at det tar tid å etablere et godt jordsmonn for dyrking. Jordas transportsystem for vann, luft og næringsstoffer ødelegges ved flytting og det krever tid og tilstedeværelse av en aktiv jordfauna for å bygge dette opp igjen. I tillegg vil undergrunnsjord i skogsjord (eks utvaskingssjiktet) være relativt fattig på næringsstoffer og ikke ha matjordkvalitet.

6 Side 6 av 12 Figur 6. Plantegning som viser deponiområdet og anleggsveg til området. Ca. 60 dekar med skog og ca 5 dekar med jord blir beslaglagt i anleggsfasen.

7 Side 7 av 12 Figur 7. Plantegning som viser forventet nydyrket areal (ca. 50 dekar). Etter endt hogst må eksisterende toppjord i skog fjernes og mellomlagres den tiden massedeponiet er i drift. Det vil være mulig å ta av varierende dybde av toppjorda i skogsområdet pga varierende dybde til fjell. Det er også synlig stein i en del av området. Det antas imidlertid at det er mulig å fjerne ca 50 cm med toppjord fra skogsområdet. Dette bør deles i to sjikt hvor en først fjerner de øverste ca 20 cm og dernest de neste 30 cm. De øverste 20 cm vil inneholde mer organisk materiale enn de nederste 30 cm og skal lagres i egne ranker. Dette vil utgjøre ca m 3. Det kan være aktuelt å blande inn finmalt organisk materiale fra hogstavfall i de nederste 30 cm som tas av. Hvis det skal blandes inn organisk materiale, bør også denne jorda lagres i ranker. Hvis dette ikke er aktuelt, kan denne jorda lagres i hauger, som tar mindre plass. Dette vil utgjøre ca m 3. I tillegg må de øverste 30 cm av den beslaglagte jordbruksjorda tas av (antatt matjordsjikt). Dette gjelder både der det skal etableres anleggsveg og der det skal mellomlagres skogsjord. Dette utgjør ca m 3.

8 Side 8 av 12 Det er svært viktig at skogsjorda tas av og legges i mellomlager i en periode med lite nedbør. Komprimeringsskader som følge av kjøring med anleggsmaskiner er erfaringsmessig den viktigste årsaken til at en ikke oppnår det forventede avlingsnivå etter flytting eller midlertidige beslaglagte arealer som skal tilbakeføres til jordbruksdrift. En bør av den grunn ha så robuste planer at en ikke er tvunget til å kjøre under våte forhold. I tillegg bør anleggsveger anlegges med fiberduk før oppbygging av vegkroppen. Fiberduk vil sikre at det ikke blir liggende igjen pukk eller stein etter at anleggsvegen er fjernet. Etter at anleggsvegen er fjernet, bør det vurderes grubbing av jorda for å redusere effekten av jordpakking. Det samme gjelder i området hvor det skal mellomlagres masser; det må etableres faste kjøreveger for oppranking av jord og det må vurderes grubbing av kjøreveger etter endt mellomlagring. Matjorda må også tas av i området hvor en lagrer skogsjorda, samt i områder hvor det blir en del kjøring for å få ranket opp eller lagt jord i hauger. Dette betyr at det er sannsynligvis er behov for mellomlagring av jord på hele arealet hvor det i dag er jordbruk. Det må lages en detaljert massehåndteringsplan i neste fase av prosjektet som viser hvor de forskjellige massene skal lagres. For beregning av volumbehov for mellomlager av jord anbefaler vi en omregningsfaktor på 1,3 for omregning fra teoretiske faste masser til mellomlagrede masser. Faktoren er noe høyere enn veiledende omregningsfaktor i Statens vegvesens håndbok R761 (der er faktoren 1,15 for leire og silt) fordi det skal tilstrebes en løs lagring. Oppsummering gjennomføring: Avtaking av de øverste 20 cm med skogsjord. Lagres i ranker med sidekanter maks 1:2 og høyde 2-4 m. Dette for å opprettholde den biologiske aktiviteten under mellomlagringen. Tilsåing med flerårig dekkvekst (for eksempel raigras) av matjordrankene skal gjennomføres som ugrasbekjempelse. Avtaking av matjord (øverste 30 cm) i områder hvor etableres ranker. Merking av ranker (skogsjord 0-20 cm og matjord 0-30 cm). Avtaking av de neste 30 cm (dybde cm) med skogsjord. Lagres i hauger med maks høyde 4 m. Avtaking av matjord (øverste 30 cm) i områder hvor etableres hauger legges sammen med annen matjord se over. Hvis behov for innblanding av organisk materiale; lagring i ranker. Merking av hauger (skogsjord cm). Avtaking gjennomføres i en periode med lite nedbør. Det anlegges faste kjøreveger for etablering av ranker og hauger. Matjord tas av før etablering av kjøreveger og det legges fiberduk før oppbygging av kjøreveger/anleggsveger. Matjord mellomlagres sammen med annen matjord se over. TILBAKEFØRING/AVSLUTNING JORDBRUK Det anbefales ikke bruk av bulldosere til utlegging av massene etter ferdig drift av massedeponi. I følge NIBIO er det bare beltegående gravemaskiner som en vet gir godt nok resultat (Trond Knapp Haraldsen, pers.medd., NIBIO). Dette gjelder spesielt leirholdig jord som det er i dette området. På samme måte som for avtaking av jord, er det svært viktig at

9 Side 9 av 12 ikke tilbakeføring av jord gjennomføres i perioder med nedbør. Dette vil skade jord og gi komprimeringsskader, noe som kan føre til dårligere jordstruktur og potensielt dårlig avling. Ved tilbakeføring av jord beregnes det en naturlig setning på ca 10 %. Dette betyr at det må legges tilbake et lag på ca 35 cm med matjord for å få et sjikt på 30 cm på sikt. Det foreslås følgende jordprofil på arealet som skal benyttes som dyrka jord etter endt deponering (se for øvrig Figur 8): 0-30 cm: toppjord skogsjord iblandet matjord cm: undergrunnsjord fra skog cm: innkjørt undergrunnsjord cm: forkiling- og utrettingslag cm: pukk 150 cm og dypere: sprengstein Hvis det benyttes leir eller sandmasser i stedet for sprengstein som oppfyllingsmasser, kan forkiling/utrettingslag og pukklag sløyfes. Hvis det benyttes sprengstein som underliggende lag, er det svært viktig at den øvre delen av sprengsteinslaget «mettes» med pukk slik at ikke forkilingslaget og utrettingslaget «forsvinner» ned i sprengsteinsmassene. Hvis det benyttes sprengstein som oppfyllingsmasser, er det sannsynligvis ikke behov for drenering etter endt oppfylling til jordbruksareal. Hvis det benyttes tettere masser som eks leire, er det behov for drenering av området. Dette anbefales gjennomført etter at området har satt seg slik at det ikke blir setningsskader på dreneringen. Figur 8. Jordprofil som viser oppbygging av deponiområde til dyrka mark.

10 Side 10 av 12 Figuren under viser ferdig oppfylt område med lengdesnitt gjennom deponiet ved eksisterende bekk, samt tverrprofil med oppfylling på gitte profilnummer. Figur 9. Plan- og lengdesnitt gjennom ferdig deponi ved Øyåsbrubekken. Bekken må legges om.

11 Side 11 av 12 Figur 10. Tverrsnitt gjennom ferdig deponi. Tverrsnitt ved profil 150, 400 og 500. Tegnet fra senterlinje anleggsveg i sør. AVBØTENDE TILTAK FORURENSNING FRA NYTT JORDBRUKSAREAL Ved gjennomføring av større anleggs- og jordflyttearbeider som dette, er det en stor fare for avrenning av partikler til nedstrøms vannresipient. Det må gjennomføres avbøtende tiltak både i gjennomføringsfasen for deponiet, samt etter etablering av nytt areal for dyrket mark. Avbøtende tiltak i gjennomføringsfasen for deponiet, vil beskrives i temanotat om avrenning. Avbøtende tiltak for å hindre avrenning av jordbruksarealet etter etablering beskrives her. Arealet består i dag av relativt tett og stor skog med en del undervegetasjon. Det går også en del vannsig på tvers av området og ned til bekk i nordvest, noe som deler opp området i mindre tilrenningsområder. Det er lite erosjon og overflateavrenning fra området slik det fremstår i dag. Nytt jordbruksareal med vesentlig større gjennomsnittlig helling, svært lang hellingslengde (over 500 m på det meste) og løst lagret jord etter flytting og deponering vil generere vesentlig mer erosjon og avrenning av næringsstoffer enn det er i området i dag.

12 Side 12 av 12 Det må ihht ovenforstående og Vannforskriften derfor gjennomføres flere avbøtende tiltak for å hindre avrenning fra jordbruksarealet. Vannforskriften setter krav om at utbyggingstiltak ikke skal forringe nedstrøms vannkvalitet. Det bør vurderes terrassering av området. Dette betyr noe større helling i belter med permanent vegetasjon, og mindre helling på det resterende arealet samt mindre, åpne grøfter i nedkant av område med større helling - for oppsamling av vannet langsmed høydekotene. Grøftevannet ledes til oppsamlingsgrøft i sør mellom dyrket areal og anleggsveg/skogsveg. Det viktigste med dette tiltaket er at hellingslengden deles opp og en skaper mindre avrenningsområder med mindre fare for erosjon. Arealet bør ikke ha større hellingslengder enn 100 m. Det bør produseres gras på jordbruksarealet de første årene til arealet får «satt seg». Ved korndyrking: Permanente grasdekte vannveger langsmed kotene for hver 100 m med oppsamlingsgrøfter for overflatevann i nedkant av grasdekt vannveg. Se for øvrig tekst over vedr. terrassering. Det må gjennomføres redusert jordarbeiding på arealet, enten i form av vårpløying/vårharving eller direktesåing hvis det skal dyrkes korn. Det er ikke tilrådelig med høstpløying eller at arealet blir liggende som åpen jord over vinteren. Etablering av sedimentasjonsdam/fangdam i nedkant av deponiet for å samle opp avrenningsvann fra nydyrkingsarealet. Drensvann fra deponiet ledes utenom sedimentasjonsdam. Se for øvrig temanotat avrenning for dimensjonering og plassering av sedimentasjonsdam. Det benyttes samme dam som under oppfylling av deponiet.