Arendal kommune Planstaben

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven Plannavn: Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Vedtatt: Planident: Arendal kommune Planstaben Kart ikke i målestokk Bakgrunn Det er et ønske om å redusere massetransporten innad på anleggsområdet og å deponere overskuddsmassene mest mulig lokalt langs veilinjen. I den forbindelse søkes det om mindre reguleringsendring av et område mellom Nedre Stea og Fossbekk slik at det kan benyttes til deponi. Gjeldende plansituasjon før endring: Den nordlige delen av planområdet er regulert til annen veigrunn og landbruk, natur- og friluftsformål (LNF) med anleggsbelte gjennom reguleringsplan for E18 Tvedestrand Arendal vedtatt I sydøst omfattes del av friområde og kjørevei regulert gjennom reguleringsplan for Arendal øst, vedtatt Et lite område mot øst og lengst mot syd er regulert til LNF-turvei og kombinert formål LNF-parkering gjennom reguleringsplan for turveier i Arendal bymark øst, vedtatt Den sentrale delen av foreslått planområde er uregulert og avsatt til LNF gjennom kommuneplanens arealdel. Figur 1 Gjeldende reguleringsplaner i området. Arealet uten farge i figuren er avsatt til LNF gjennom kommuneplanens arealdel. 1

2 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven Plannavn: Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Endringsdokument vedtatt: Planident: Kommunens saksnr.: Gjeldende plansituasjon etter endring Arendal kommune, Planstaben Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon etter endring Planforslaget legger til rette for at området skal fylles opp med ca m 3 masse. Av dette deponeres ca m 3 innenfor regulert anleggsområde og ca m 3 innenfor areal avsatt eller regulert til LNF, friområde og kjørevei. Det er den delen av deponiet som foreslås utenfor regulert anleggsområde for E18 som utløser behov for mindre endring av reguleringsplan. Planområdet er på ca. 26 daa. Av dette er ca. 15 daa en utvidelse av gjeldende planområde for E18 Tvedestrand- Arendal. Planforslaget vil kun gi midlertidige konsekvenser for tilgrensende og delvis berørte reguleringsplaner. Det skal brukes stedegne masser av skogsjord som toppmasser for deponiområdet. Området skal settes i stand til underliggende arealformål senest innen ett år etter at veianlegget er ferdigstilt. Deponiet reguleres med en maksimal fyllingshøyde på kote 40. Fyllingshøyden vil hovedsakelig variere fra mellom tre og fem meter. Sidearealer skal tilpasses tilstøtende terreng. Tverrprofiler er vist i vedlegg til endringsforslaget. Massene som skal deponeres i området kommer fra veilinjen mellom Longum og Krøgenes og vil transporteres direkte fra anleggsområdet for den nye fylkesveien til deponiet uten å berøre offentlig veinett. Området der massene skal deponeres ligger som et naturlig søkk i terrenget. På nordsiden vil veien danne en ytterligere barriere. Dette vil redusere partikkelspredning og gi stabilitet til de utfylte massene. Det foreslås å regulere området etter samme prinsipp som ved tilsvarende tiltak i gjeldende reguleringsplan for E18 Tvedestrand Arendal. Det betyr at det reguleres et bestemmelsesområde over arealet som skal benyttes til massedeponi og at det knyttes en reguleringsbestemmelse til dette området. I de områdene der det legges bestemmelsesområde over eksisterende reguleringsplaner vil disse videreføres etter at massedeponeringen er avsluttet. Disse områdene reguleres med hensynssone H910 -reguleringsplan skal fortsatt gjelde. Den uregulerte delen av området reguleres til LNF i tråd med kommuneplanens arealdel. Figur 2 3D-modell som viser nytt terreng etter oppfylling. 2

3 Figur 3 Plantegning som viser utstrekningen av foreslått deponi med rød skravur. Figur 4 Gjeldende reguleringsplaner i området med foreslått deponiområde vist med svart skravur 3

4 Endring av reguleringsplanens plankart Figur 5 Endret plankart for området Endringer i reguleringsplanens bestemmelser Det foreslås et tillegg til reguleringsbestemmelsene for reguleringsplan for E18 Tvedestrand- Arendal. Ny bestemmelse følger prinsippene fra samme type regulering i den gjeldende planen, men er spesifisert i forhold til dette deponiet. Det foreslås med bakgrunn i dette følgende bestemmelse: Bestemmelsesområder: Massedeponi (PBL 12-7 nr. 2) For bestemmelsesområde #5 gjelder følgende: Massedeponiet kan i anleggsperioden etableres til permanent deponi av overskuddsmasse fra anleggsdriften. Områdene for massedeponi skal gis en god terrengform som er tilpasset tilgrensende terreng. Ny terrenghøyde i området der det deponeres masser skal ikke overskride kotehøyde 40. Det skal brukes stedegne masser av skogsjord som toppmasser for deponiområdet. Området skal settes i stand til underliggende arealformål senest innen ett år etter at veianlegget er ferdigstilt. Konsekvenser av endringen: Kulturminnevern Området der det foreslås deponi ble kartlagt i forbindelse med konsekvensutredning av E18 Tvedestrand- Arendal og i forbindelse med reguleringsplan for Arendal bymark øst uten at det ble gjort funn av kulturhistorisk verdi. Det er heller ikke nyere tids kulturminner i området. Endringsforslaget vurderes med bakgrunn i dette ikke å gi konsekvenser for nyere eller eldre tids kulturminner. Friluftsliv Det foreslåtte deponiet ligger delvis innenfor og tilgrensende bymarka, men i et område som ligger tett inn på ny fylkesvei til Krøgenes. Området er isolert sett lite verdifullt som friområde, men det er planlagt 4

5 utfartsparkeringsplass på et tilgrensende areal og nytt turveisystem passerer rett sør for deponiet. Regulert turveisystem og utfartsparkering ferdigstilles først etter at fylkesveien er ferdig. Deponering av masser vil pågå parallelt med utbygging av ny fylkesvei og området vil i denne perioden være preget av anleggsvirksomhet uavhengig av massedeponeringen. Området vil være lite attraktivt for friluftsliv i denne perioden. Når deponiet avsluttes vil det tilbakeføres til gjeldende reguleringsformål. Forslaget vil ikke gi konsekvenser for friluftsinteresser i området. Naturmiljø Naturmiljøet i området er kartlagt i forbindelse med reguleringsplan for E18 Tvedestrand-Arendal og i forbindelse med reguleringsplan for turveier i bymarka i Arendal. Det er ikke kartlagte naturverdier i området. Det foreslåtte tiltaket vurderes vil kun gi små og midlertidige konsekvenser for naturmiljøet. Forholdet til naturmangfoldloven 8-12 Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget jf. naturmangfoldloven 8 er godt. Området ble kartlagt både i forbindelse med konsekvensutredning av gjeldende reguleringsplan og i forbindelse med undersøkelser knyttet til regulering av turveisystemet i Arendal bymark øst. Med bakgrunn i dette vurderes at det ikke er behov for supplerende undersøkelser innenfor foreslått planområde jf. 9. Mjåvann som vil være resipient for eventuell avrenning fra massedeponi er også godt kartlagt. Avrenningen til Mjåvann forventes å være liten og vil i liten grad påvirke økosystemets samlede belastning jf. 10. Tiltak for å hindre miljøforringelse ligger inne i ytre miljøplan som er gjeldende for arbeid på veien og planforslaget fremmes for å forhindre potensiell miljøforringelse jf. 11. Ytre miljøplan sikrer også miljøforsvarlige metoder for anleggsgjennomføring jf. 12. Ytre miljø/ resipientvurdering Området som skal benyttes for deponering har per i dag naturlig avrenning mot Mjåvann. All avrenning fra området vil også i utbygd situasjon ledes mot Mjåvann via stikkrenne som etableres gjennom veien. Mjåvann er en del av vannområde Nidelva og av Songevassdraget i Arendal kommune. Mjåvann er sterkt påvirket av den introduserte arten sørv, men det er også registrert ål og sjøørett. Vannet er moderat påvirket av punktutslipp fra avfallsfylling. Økologisk tilstand er i vann-nett beskrevet som moderat, men dette har lav pålitelighetsgrad da informasjon mangler. Kjemisk tilstand er ukjent. Mjåvann- Songevassdraget er også beskrevet som sterkt humuspreget. Det meste av vassdraget ligger under marin grense og dette innebærer at vannet har relativt stor bufferevne (motstandskraft) mot forsuring. I hovedsak er nedbørfeltet til Mjåvann preget av skog. I forbindelse med drift av Heftingsdalen søppelfyllplass i Arendal kommune har det vært gjennomført overvåking av vannkvalitet i Mjåvann. Vannkvaliteten ble i 2002 beskrevet som mindre god til dårlig delvis forklart ut fra naturlig høye verdier av løst organisk stoff. Klassifiseringen var basert på høye verdier av nitrogen, fosfor og karbon. Det ble påvist termostabile koliforme bakterier i nesten alle vannprøver som ble tatt i Mjåvann dette året og vannet var ikke egnet som drikkevann. Avbøtende tiltak ved utlegging av masser Massene som skal legges ut i området langs Krøgenesveien er rene masser. Det foreligger ikke mistanke om at massene er forurenset. Deponier for rene masser (ikke-forurenset jord) er unntatt fra kravene i avfallsforskriften. jf. avfallsforskriftens kapittel 9 (deponering av avfall), 9-2, tredje ledd bokstav b. Massene skal ikke legges ut nær Mjåvann eller Songebekken. Det skal ikke forekomme direkte avrenning fra massene til Mjåvann. Avrenning vil gå via stikkrenne i veien og mot Mjåvann. Mjåvann er en større og mer robust resipient enn Songebekken og fortynning av avrenning som ledes til Mjåvann vil være stor. All avrenning fra deponiet ledes mot Mjåvann slik at ingen avrenning fra området går mot den sårbare Songebekken. Området der massene skal deponeres ligger som et naturlig søkk i terrenget. På nordsiden vil veien danne en ytterligere barriere. Dette vil redusere partikkelspredning og gi stabilitet til de utfylte massene. Myrmasser som graves ut vil erfaringsmessig kunne avgi noe ubehagelig lukt. Mulige luktreduserende tiltak er omrøring og lufting av massene før utlegging og en oppbygging av deponiet som sikrer god drenering slik at massene tørker ut. Avrenningen fra deponerte masser vil ikke fanges opp i noen av overvåkingspunktene som ligger i gjeldende utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. 5

6 Støy Foreslått endring vil ikke gi støymessige konsekvenser i området. Transport av og arrondering av masser vil gi noe støy i forbindelse med oppfylling av deponiet. Vedlegg: Plankart Resipientvurdering Tverrprofiler Plantegning 6