SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

Transkript

1 Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/15 FORMANNSKAPET /15 KOMMUNESTYRET Behandling/vedtak i KOMMUNESTYRET den sak 36/15 Innstillingen ble enstemmig godkjent. Behandling/vedtak i KOMMUNESTYRET den sak 16/15 Saken trekkes. Da utsendt sak ikke er riktig versjon trekkes saken og legges opp til behandling den 27. mai. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 134/14 Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, vedtar formannskapet å legge detaljreguleringsplan for Heggvin avfall og gjenvinning ut på offentlig ettersyn. Enstemmig vedtatt. Behandling/vedtak i KOMMUNESTYRET den sak 36/15

2 Side 2 av 5 Innstillingen ble enstemmig godkjent. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 64/15 Det ble enstemmig vedtatt å legge saken fram for kommunestyret i samsvar med formannskapets innstilling. Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, vedtar formannskapet å legge detaljreguleringsplan for Heggvin avfall og gjenvinning ut på offentlig ettersyn. Utredning: VEDLEGG: Plankart datert Planbestemmelser datert Planbeskrivelse med konsekvensutredning Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold Vurdering av risiko- og sårbarhet Avslutningsplan med tre snitt (4 vedlegg) Uttalelser til oppstart av planarbeid fra Fylkesmannen, Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen. (3 vedlegg) Kommunens brev av med uttalelse til søknad om utvidet tillatelse til deponering av avfall etter forurensningsforskriften FAKTA: Hjellnes Consult as har på vegne av Hias IKS fremmet forslag til reguleringsplan for Heggvin avfall og gjenvinning. Heggvin avfallsanlegg har vært i drift siden 1988, men er ikke tidligere regulert. Selve driften er regulert gjennom tillatelse fra fylkesmannen etter avfallsforskriften og deponiforskriften. Det ble meldt oppstart av planarbeid for utvidelse av Heggvin i 2009, men planprosessen stoppet opp i 2010 av ulike årsaker. Ved gjenopptakelse av planleggingen ble det klart at det forelå noen endrede forutsetninger, bl.a. er det nå ønske om å tilrettelegge for mottak og deponering av nye avfallsfraksjoner, forurensede masser og masser med alunskifer. Alunskifer inneholder naturlig forekommende radioaktive stoffer. Utgravde masser med alunskifer vil i mange tilfeller regnes som

3 Side 3 av 5 radioaktivt avfall. Når alunskifer utsettes for oksygen fra luft eller vann, dannes det svovelsyre. Dette gjør at avrenningen er svært sur. Ved lav ph vil uran og andre tungmetaller løses ut og følge avrenning fra alunskiferen. Dette kan føre til høye konsentrasjoner av tungmetaller og radioaktive stoffer i miljøet. Alunskifer har fram til 2009 vært deponert som vanlige masser uten tillatelser. Langøya i Holmestrandfjorden er eneste etablerte deponi for alunskifer i Norge i dag. Her er det begrenset kapasitet og anlegget skal avikles innen Ved realisering av alunskiferdeponi på Heggvin er det anslått at det kan gi plass til omtrent halvparten av alunskifermassene som vil komme fra allerede vedtatte byggeprosjekter i regionen. Reguleringsplanen med planbestemmelser og nivået på konsekvensutredningen tar utgangspunkt i at man bare skal ta imot alunskifer som faller inn under definisjonen for ordinært avfall, dvs. at mottakskontroll skal hindre at man får inn masser som defineres som farlig avfall over visse grenseverdier. Figuren under viser kartlagt forekomst av alunskifer i vår region. Figur: Alunskiferforekomst i Hamarregionen. I veileder til forurensningsforskriften heter det om alunskifer at Kommuner som har disse bergartene i grunnen bør opprette deponier for slike masser. Virksomheter som skal motta eller deponere alunskifer må ha tillatelse til dette fra Statens strålevern, i tillegg til ordinær tillatelse til deponering fra fylkesmannen. Slik tillatelse avklares etter at regulering er på plass.

4 Side 4 av 5 Tiltakshaver meldte oppstart av planarbeid og sendte forslag til planprogram på offentlig høring i november Planprogram for prosessen ble fastsatt av formannskapet i møte Hvordan drift av avfallsanlegget skal skje og hvordan alunskifer skal håndteres og lagres for å unngå eksponering mot luft og regnvann er nærmere beskrevet i vedlagt planbeskrivelse. VURDERING: Ved en utvidelse av deponiet på Heggvin og mottak av alunskifer, vil det fortsatt være de eldre delene av deponiet som utgjør den største faren for forurensning til jord, grunnvann og bekk som går gjennom området. Dette er bakgrunnen for at alternativet med utvidelse av deponiet vurderes positivt i konsekvensutredningen fordi man da kan inkludere mer langsiktige tiltak for overvåking av etablert deponi på Heggvin. Vår region har stor forekomst av alunskifer. Både E6, RV 3 og framtidig jernbanetrasé gjennom Stange/Hamar går i områder hvor det må påregnes vesentlige forekomster av alunskifer ut fra de geologiske kartene som foreligger. Det er dermed en fordel både økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig om massene kan deponeres lokalt. Oppsamling av alunskifer og forurensede masser betyr en ny lokal miljøutfordring i det området massene skal lagres. Spørsmålet er knyttet til hvor slik deponering skal skje (lokalisering) og hvordan den skal håndteres (begrense fare for lokal forurensning og miljøulemper), på kort og lang sikt. Vi er kjent med at fylkesmannens vurdering er at dersom Hamarregionen skal ha mottak av alunskifer til deponi, ligger forholdene best til rette for å etablere et slikt deponi på Heggvin. Fylkesmannen har derfor ønsket at Hias skulle sette i gang en prosess for å utrede dette. Alternative lokaliseringer er ikke utredet og det er heller ikke satt krav om dette i planprogrammet, ut over å utrede 0-alternativet, dvs. ingen deponering på Heggvin. Utvidet areal for Heggvin avfall og gjenvinning er vist i kommuneplanens arealdel ( ), i tråd med tidligere kommunedelplan for Vang almenning (2005). Reguleringsforslaget er dermed arealmessig i tråd med overordnet plan. I planbestemmelsene legges det opp til at Heggvin skal ha deponier for ordinært og inert avfall (se planbestemmelse 4 om felt D2 og D3). Med inert avfall menes avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Ordinært og inert avfall omfatter i utgangspunktet ikke farlig avfall. Deponi for ordinært avfall (deponi kategori 2) kan likevel ta imot farlig avfall innenfor grenseverdiene for deponi for ordinært avfall, jf avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg 2 pkt Det tillates altså deponering av alunskifer, men da innenfor de grenseverdiene som gjør at det regnes som ordinært avfall. Uansett må det søkes om utslippstillatelse fra fylkesmannen. Det som taler for å legge til rette for alunskiferdeponi på Heggvin er samlokalisering med annen type avfallsbehandling og at man har en organisasjon og et apparat som er godt kjent med kravene i forurensningsforskriften og har erfaring med å håndtere denne type utfordringer. Videre er det er et område som har få naboer i umiddelbar nærhet. Man kunne tenke seg at ferdig uttatte masseuttaksområder i regionen kunne være egnet til deponering av

5 Side 5 av 5 alunskifer, men her vil man ikke ha fordelen av samlokalisering og man vil trolig operere med tiltakshavere som ikke har den samme kunnskapen om sikring og miljøoppfølging, og grunnforhold som gjør sikring/tetting vanskeligere. Konsekvensutredningen synes ok og dekkende når det gjelder forurensningstema. Tungmetaller, lukt (alunskifer lukter svovel) og varmegang/brann utgjør trolig de største utfordringene ved tiltaket. Det må forutsettes at deponeringen og overvåking skjer på forskriftsmessig måte slik at oksygen eller oksygenrikt vann ikke kommer til. Når det gjelder ferdigstillelse og etterbehandling er det slik at deponiet ved sluttføring vil bli en haug med en høyde på 15 meter over terrenget omkring. Toppen av haugen vil ligge lavere enn tretoppene og det vil med det bli en naturlig skjerming av deponihaugen. De landskapsmessige konsekvensene med tanke på fjernvirkning blir trolig ikke så store, men den endrede landskapsformen blir varig. Det vises til konsekvensutredning og temarapporter om risiko- og sårbarhet og biologisk mangfold for mer detaljert omtale av konsekvenser og avbøtende tiltak. Fylkesmannens anmodning om å sette av en kantsone på 50 meter langs Stabekken (som følger østre plangrense) er fulgt opp i planen, med en bredde på kantsonen/vegetasjonsskjermen på omkring meter, bortsett fra der deponi allerede er etablert nærmere bekken. En mindre bekk i sørvestre del av området har en hensynssone på ca 5 meter til hver side, først og fremst med tanke på sikring mot flom. Heggvin-området ligger på grensa mot Løten kommune, og Stabekken går i kommunegrensa og renner videre inn i Løten. Det er derfor viktig at Løten kommune får anledning til å komme med innspill og synspunkter, før man tar endelig stilling til hvilken type aktivitet som skal foregå på Heggvin. Det ble avholdt et åpent møte for naboer og berørte i forbindelse med høring av planprogram. Med bakgrunn i at det legges opp til ny type virksomhet på Heggvin, bør legges opp til åpent møte eller åpen dag også i høringsperioden. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Ingen direkte konsekvenser så lenge tiltaket overvåkes og reguleres etter deponiforskrift og forurensningsforskriften. Vi har liten erfaring med deponering av alunskifer i Norge og i et generasjonsperspektiv kan det stilles spørsmål ved metoden for håndtering av denne type masser. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER: Kortere transport til deponi for forurensede masser og alunskifer har betydning i forhold til utbyggingsprosjekter både i regi av kommunen og for andre næringsdrivende. Martin W Kulild