SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan for næringsområde Tulluan, vedtatt , 8.2 Det kan kun tilføres rene masser. Dispensasjonen åpner for innføring av inerte masser med grenseverdier i henhold til avfallsforskriftens kap 9, vedlegg II, pkt Begrunnelse: Deponiet fører ikke til forverring av tilstanden i Tullbekken. Behov for deponi for inerte masser i Trondheimsregionen. Vilkår: Eksisterende rygger i terrenget mot Litjfagerlibekken, Storfagerlibekken og Tullbekken skal bevares. Det tillates deponert maksimum m 3 inerte masser. 2. Formannskapets vedtak sendes som svar på Fylkesmannens høring på søknad fra Søbstad AS om deponering av inerte masser i grustaket ved Tulluan, gnr 37/2. Tilleggsmerknad: Klæbu kommune forutsetter at god økologisk tilstand i Tullbekken fortsatt kan nås. Ytterligere rensetiltak av sigevann må vurderes. Det må tas målinger av parametrene i Tullbekken i hht. avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg II, pkt 2.1.1, før og periodevis etter igangsetting av tiltaket. Saksutredning Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Kart over eksisterende terreng 3. Høringsbrev fra Fylkesmannen, datert Søknad om dispensasjon for tillatelse til deponering av byjordmasser, brev fra Rambøll datert Kart H9, utdrag fra driftsplanen 6. Uttalelser 7. Avfallsforskriften, Kap. 9 Vedlegg II. Karakterisering og kriterier for mottak av avfall punkt Tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009)

2 Saksopplysninger Rambøll Norge AS søker på vegne av Søbstad AS om tillatelse til å etablere deponi for inert avfall, dvs. byjord, i nordlige del av massetak ved Tulluan. Det er planlagt å ta imot anslagsvis m 3 lettere forurensede masser fordelt på et årlig mottak på ca m 3. Området er regulert som del av Næringsområde Tulluan, vedtatt punkt 2 sier at det kun kan tilføres rene masser i massetaket. Da søknaden omfatter deponering av lettere forurensede masser, krever dette en dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen. Det kreves også en behandling etter forurensningsloven fra fylkesmannen. Denne er under behandling, og fylkesmannen har sendt søknaden til Klæbu kommune på høring, brev datert Det skal gjøres oppmerksom på at Tullbekken, på strekningen mellom Litjfagerlibekken og Storfagerlibekken, er navnet Storfagerlibekken i søknaden. Formannskapet skal i denne saken ta stilling til om det skal gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Hva en bestemmer seg for her, vil være avgjørende for uttalelsen kommunen sender til Fylkesmannen. En eventuell utslippstillatelse i henhold til forurensningsloven vil være avhengig av en dispensasjon fra plan- og bygningsloven og vis a versa. Masseuttak og deponi Det er beregnet (Sweco) at det gjenstår ca m 3 sand og grus som kan tas ut av massetaket. Totalt deponeringsvolum i massetaket er anslått til m 2, som opprinnelig var tenkt å åpne for å deponere torvmasser fra nærliggende områder regulert til industri/lager/kontor. Det søkes nå om å deponere m 2 av dette som byjord. I tillegg er m 2 mineralske masser planlagt som bunn- og toppdekke i samme område. Det er søkt Fylkesmannen om mottak av m 3 pr år av lettere forurenset masse. Byjorda skal deponeres nord i massetaket. Det vil her bli stående igjen en grusrygg i terrenget mot Litjfagerlibekken. Mot sør, hvor det er tenkt deponert torvmasser, vil det bli etablert en voll for å skille byjorda fra torvmassene. Tullbekken Avrenning fra området vil skje til Tullbekken og til Fagerlibekken og Storfagerlibekken som renner ut i Tullbekken. Den økologiske tilstanden i Tullbekken er moderat (skala fra meget god til meget dårlig). Fosfor og nitrogen ved bekkens utløp til Nidelva er målt til mindre god og nokså dårlig. Tilstanden i Tullbekken sør for masseuttaket er målt til god både for fosfor og nitrogen. (Målinger fra 2008) Ved høring i forbindelse med kommuneplanen for Klæbu kom Fylkesmannen med følgende merknader, angående råstoffutvinning ved Forset og utvidelse av Tulluan næringsområde: Tullbekken er registrert som leveområde for elvemusling. Elvemuslingen er ført opp på listen over trua dyrearter i Norge ( Rødlista ). Bestandsstatus for arten er bekymringsverdig i hele dens leveområde, og elvemuslingen står derfor på Verdens naturvernunions sin liste (IUCNs) over trua dyrearter, og er ført opp på Bern-konvensjonens liste III over arter som det skal tas spesielt hensyn til. Elvemusling er en prioritert art som det nå er utarbeidet handlingsplan og egen forskrift for. Status for denne arten i Tullbekken er uklar, men bekken anses fortsatt som sannsynlig leveområde. Det er viktig at det ikke åpnes for nye tiltak som kan påvirke vannkvaliteten i Tullbekken, og at det tas initiativ for å begrense påvirkningen på vassdraget av eksisterende virksomhet. Det bør settes av et belte langs vassdraget som en buffer mot nye inngrep på min. 25 m.

3 Byjord /inerte masser - definisjon Inert avfall/lett forurensede masser er definert som avfall med lite potensial for utlekking av eventuelle farlige stoffer. Byjord er brukt og gjenbrukt mange ganger og består av bygningsrester, brannrester, husholdningsavfall, industriavfall, tilkjørte gravemasser og lokal jord. Det har ført til at jorda er tilført ulike miljøgifter. Gravemasser fra Trondheim kan for eksempel inneholde noe forurensning i form av olje, tungmetaller og andre stoff. Avfallsforskriftes kap. 9 vedlegg II, pkt setter klare grenseverdier for hva som aksepteres av utlekking fra avfall og forurensende gravemasser før de tillates deponert. (Se vedlegg 7) Det kreves derfor at det tas prøver av massene, som skal analyseres for mengde utlekking før de deponeres. Det skal bemerkes at Tullbekken ikke har vært analysert på de parameter som her kreves. Tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) er vedlagt. Det gjøres oppmerksom på at dette ikke er målinger ved ulekking, men tabellen kan likevel synliggjøre definisjonen av byjord. Verdiene ligger her mellom tilstandsklasse 2 og 3, god og moderat. Rene masser er tilstandsklasse 1, meget god, og spesialavfall over tilstandsklasse 5, svært dårlig. Plan- og bygningsloven Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 8 pkt 2 som forutsetter kun tilførsel av rene masser. Dette kan gis med hjemmel i plan- og bygningsloven Loven sier at det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Det kan videre settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må dessuten være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering. Ifølge 19-1 skal naboer varsles og regionale og statlige myndigheter få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon. Dispensasjonssøknaden ble her fremmet samtidig med søknad om tillatelse til tiltak etter kap. 20, se vedlegg 4. Nabovarsel ble sendt og høring sendt Fylkesmannen. Forurensningsloven Ifølge forurensningsloven, kap. 3 11, kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Forurensningsmyndighet er her fylkesmannen. Hvis virksomheten vil være i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven skal forurensningsmyndigheten bare gi tillatelse etter forurensningsloven med samtykke fra planmyndighet. Fylkesmannen har sendt søknaden på høring til Klæbu kommune. Gjennomgang av uttaleser mottatt i forbindelse med nabovarsel og høring ved søknad om tiltak Innkomne uttaleser: 1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune Det foreligger ingen merknader. Dette under forutsetning av at vilkårene i utslippssøknaden blir oppfulgt. 2. Naboer, eiere og beboere på Tulluan, gnr37/58, 37/60 og 37/61 De er foruroliget da det ikke er nevnt hva det innbærer av forurensning av farlige stoffer til nærområdet. Dette må beskrives og konsekvensene utredes.

4 Et forurenset deponi vil føre til at drikkevannet som tas fra grunnvann blir forurenset. De er også bekymret for økt støy og sikkerhet mht. transport. 3. May-Britt Flønes, på vegne av beboere av gnr 37/59 og 37/25 Hun mener at det ikke er sammenheng mellom visjoner og mål i kommuneplanen og det å godta deponering av forurenset byjord i Klæbu kommune. Flere familier har drikkevannskilde fra grunnvann i umiddelbar nærhet til deponiet. Det vil også føre til forurensning av mange bekker og oppkommer i området. Merknader til uttalelser: I følge krav som vil bli stilt i henhold til bunntetting, utlekking fra forurensede masser og krav til prøvetakinger, synes avrenningen til Tullbekken og videre til Nidelva ikke å forringe vannkvaliteten. Brønnuttaket til området ligger, ifølge de opplysninger Klæbu kommune har mottatt, ved Storfagerlibekken, ovenfor deponiet mot sør. Deponiet vil derfor ikke kunne føre til forurensning av drikkevannskilden. Uttak og deponering av masser vil føre til økt trafikk i området. Inn- og utkjøring til deponiet vil skje via fylkesveg 925 ( Vassfjellvegen ) og videre langs Tullbekken, og således ikke gjennom boligområdet hvor det er mottatt uttalelser. Trafikk- og støyproblematikken ble for øvrig vurdert gjennom reguleringsplanen for området. Nærliggende område til deponiet er regulert til industriformål. Det skal nevnes at naboene har fått opplyst at byjorda i dag blir sendt til Bergen eller Langøya. Dette er områder som også tar imot spesialavfall. Grunnen til at massene kan være sendt hit er at Trondheimsområdet ikke har hatt godkjente deponi for byjord, ikke fordi dette er spesialavfall. Vurdering Det er et stort behov for deponering av lettere forurensede masser i form av byjord i Trondheimsområdet. Det skal nevnes at det i tillegg er to lokaliteter som nå er omsøkt i Trondheimsområdet for å kunne motta denne type masser, på Tiller og Lia. Begge stedene er lokalisert i Trondheim kommune, hvor også det meste av byjorda kommer fra. Massetaket ved Tulluan er et egnet område for deponering av denne type masser, under forutsetning av at området tettes for å hindre avrenning og at eksisterende jordrygger mot bekker bevares. Transportavstanden til Trondheim er dessuten fordelaktig. Klæbu kommune har som mål å forbedre tilstanden i Tullbekken fra moderat til god økologisk tilstand. Det vil si at en ikke ønsker avrenning til bekken som forverrer den økologiske tilstanden. Bekken anses som sannsynlig leveområde for elvemusling som er ført opp på lista over trua dyrearter i Norge, og er således en viktig bekk å ta vare på. Klæbu kommune ønsker ikke avrenning i form av forurensning til Tullbekken som gjør at god økologisk tilstand ikke kan nås. Fylkesmannen bør derfor vurdere behovet for ytterligere rensing av sigevannet til bekken. Det vil bli tatt stilling til blant annet drift i og landskapsforming av masseuttaket gjennom en eventuell tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven, kap. 20.

5 Rådmannen vil med bakgrunn i overnevnte konkludere med at det gis dispensasjon fra kravet om deponering av rene masser. Økonomiske og administrative konsekvenser En tillatelse til deponering av byjord i massetaket på Tulluan på deler av gnr 37/2 vil ikke ha endrede økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen i negativ betydning.