Kloppemyr bru. PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven Plannavn: Områderegulering for E18 Tvedestrand Arendal Vedtatt: Planident: 914_135 Kloppemyr bru Tvedestrand kommune Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon før endring Kloppemyr bru er en del av ny E18. Brua har en regulert lengde på 50 meter med 20 meters søyleavstand. Høyde er ca. 5,5 meter tar man utgangspunkt de tekniske tegningene som følger gjeldende reguleringsplan. Kloppemyr bru har, i likhet med Nygård og Vennevann bru, en funksjon i å ivareta øst/vest bevegelsene i trekket i området sør for Vennevann. Brua er også viktig for storvilt i Jorstad-Haslestadtrekket. Regulert bru ligger mellom kote 88 og 89. Regulert åpenhetsindeks er ca. 17. Mindre bekkefar føres under brua på terreng. Bekken er ikke fiskeførende og har ikke vann i tørkeperioder. Området som omfattes av endringen er regulert til kjøreveg, annen veggrunn, anleggs- og riggområde og LNF. Figur 1 Oppriss av regulert bru ved Kloppemyr

2 Figur 2 Kloppemyr bru slik den fremstår i modell fra gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplankart Figur 2 Utsnitt fra gjeldende plankart for vertikalnivå 2, på terreng til venstre og for vertikalnivå 3, over terreng til høyre. De røde linjene markerer den delen av planområdet som omfattes av endringsforslaget. På figuren til høyre markerer rød boks hvordan foreslått bru ligger sammenlignet med regulert bru

3 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven Plannavn: Områderegulering for E18 Tvedestrand-Arendal Endringsdokument vedtatt: Planident: Kommunens saksnr.: Gjeldende plansituasjon etter endring KLOPPEMYR BRU Tvedestrand kommune Kart ikke i målestokk Endringen består i: Ny bru ligger høydemessig tilsvarende som regulert løsning. Brulengden er redusert til 28 meter og minste frihøyde er, i likhet med de andre MOT-bruene, 6 meter. Ny bru kortes noe ned på begge sider. I en 14 meter bred sone, 7 meter fra hver av murene under brua, senkes terrenget som vist i figur 13. I denne sonen vil man derfor sikre opptil 8 meters frihøyde. Høydeøkningen vil gi god rommelighet og åpenhetsindeksen vil bli ca. 9,0. Inn mot passasjen skal det gjøres terrengtilpasninger som sikrer en inviterende adkomst for viltet. Skråningene forankres til tilgrensende terreng og arealet tilføres stedegne toppmasser av skogsjord. Det skal legges til rette for naturlig revegetering av disse arealene slik at de på sikt glir naturlig inn som en del av landskapet. Det skal tilsås og tilrettelegges for «viltåker» inn mot passasjene i en sone der dette ikke kommer i konflikt med myrområdene. Viltfaglig kompetanse skal benyttes i forbindelse tilrettelegging av terreng og tilsåing/ revegetering. Overvann fra vegen vil kunne føres inn under brua for å tilrettelegge for vegetasjonsinnvandring dersom tiltaket støttes av den viltfaglige kompetansen. I henhold til jaktlagets ønske kan anleggsvegen som er etablert i forbindelse med anleggsgjennomføringen bevares og tilsås. Anleggsvegen vil da bidra til å trekke viltet inn mot passasjen under brua. Viltgjerder vil etableres mellom anleggsvegen og vegskjæringer/fyllinger på ny E18 slik at viltet ledes mot passasjen under brua. Mindre bekkefar føres under brua på terreng. Bekken er ikke fiskeførende og har ikke vann i tørkeperioder. Foreslått bru ivaretar funksjonskrav satt i gjeldende reguleringsplan sikrer muligheter for fremtidig traktorveg og turveg. Ny løsning vil gi mindre endringer i skråningsutslaget, men nye skråningsutslag vil holde seg innenfor areal som allerede er regulert til annen veggrunn. Reguleringsmessig innebærer endringene hovedsakelig at to nært beslektede reguleringsformål "Kjøreveg" og "Annen veggrunn grøntareal" forskyves/justeres seg imellom. Endringen innebærer også en reduksjon av reguleringsgrense for vertikalnivå 3 (over bakken)

4 Figur 3 Oppriss av foreslått bru ved Kloppemyr Figur 4 Visualisering av foreslått bru ved Kloppemyr. Bildet er tatt fra tilnærmet samme sted som bildet av regulert situasjon

5 Figur 5 Plan og profiltegning. Rød strek i profiltegningen viser at ny løsning ligger høydemessig likt som regulert. Endring i reguleringsplanens bestemmelser: Endringen får ingen konsekvenser for vedtatte reguleringsbestemmelser. Endring i reguleringsplanens plankart: Figur 8. Endret plankart for vertikalnivå 2, på grunnen og vertikalnivå 3 over grunnen

6 Konsekvenser av endringen Endringen vurderes ikke å gi konsekvenser av betydning. Det er gjort en vurdering av hvilke interesser som kan bli berørt. Landskapsbilde, støy, faunapassasje og kulturminner er vurdert nærmere nedenfor. Klimagassutslipp Betongproduksjon er en vesentlig bidragsyter til utslipp av klimagasser. Ved å korte ned brulengdene vil man oppnå en markant reduksjon i klimagassutslippene knyttet til byggeprosjektet. Foreslått bru ved Kloppemyr er mindre betongkrevende enn regulert bru. Drift, vedlikehold og etableringskostnader Samferdselskonstruksjoner er store kostnadsdrivere både i forhold til etablering og drift/ vedlikehold. Ved å redusere omfanget av konstruksjonene vil man få store økonomiske besparelser og sikre en mer fornuftig bruk av felleskapets midler. Landskapsbilde I området ved Kloppemyr går E18 på fylling gjennom landskapet. På vestsiden av ny E18 ligger Lille Kloppemyr, mot øst ligger Snarestjenn. Området ligger i et myrområde mellom to skogkledte fjellkoller. Det utføres masseutskiftning i myrområdene. Brua ved Kloppemyr ligger i vegfyllingen og vil ikke være eksponert i forhold til fjernvirkning. I regulert løsning er brua 50 m lang, og med en høyde ca. 5,5 m. Brua ligger vinkelrett på E18. I midten har konstruksjonen to sett søyler med 20 m avstand. Terrenget skrås opp mot brukarene. I nytt forslag er brua forkortet til en lengde på 28 m, med en frihøyde på 6-8 meter under brua. Brua ligger vinkelrett på vegen. Under brua er søylene erstattet av murer som går helt opp til underkant bru. Resultatet blir en redusert lysåpning, men med økt fri passeringsbredde. Høyde overkant veg er lik i regulert og nytt forslag, men i nytt forslag er frihøyden på midten større enn i regulert forslag. Dette gir mulighet for å tilpasse terrenget under brua mot eksisterende terreng innenfor formålsgrensen, selv med en 22 m kortere brukonstruksjon. Skråningen fra E18 mot eksisterende terreng legges med fall maksimalt 1:1,5. Ny løsning gir større fyllinger fra E18 og ned mot bruundergangen grunnet kortere bru og redusert lysåpning. Nytt terreng under brukonstruksjonen knyttes mot eksisterende terreng slik at det blir en naturlig overgang. Vingemurer vinklet utover vil, sammen med at undergangen kommer vinkelrett på vegen, åpne opp undergangen. Vegfylling og terreng inntil konstruksjonen dekkes med toppmasser fra stedet og vegetasjon reetableres etter prinsipp for naturlig revegetering. Støy Endringen vil ikke gi endringer i støybildet sammenlignet med regulert situasjon. Det er langt fra tiltaksområdet til nærmeste bebyggelse. Vegen ligger lavt i terrenget med stigende terreng både mot vest og øst. Terrenget virker således begrensende for støyutbredelsen. Ny bruløsning vil ligge på samme høyde som den regulerte og med tilsvarende plassering

7 Figur 9 Støykart som viser gjeldende regulering Faunapassasje/naturmiljø Faunarapporten sier følgende om den regulerte brua: «Bredden på viltpassasjen står i dag oppført som 50 m, men er i realiteten noe mindre pga. skråninger ned fra endene. Brua ligger plassert nær en lokalt viktig viltkorridor mellom Vennevann og Vålevann, samt sørover langs Skrubbedalsheia. For å opprettholde sin funksjon som viltpassasje for storvilt, bør brua absolutt ikke bli smalere enn 25 m i bunnen mellom murene, dvs. den reelle bredden tilgjengelig for vilt». Foreslått bru får en sammenhengende passasjebredde på 28 meter og får en frihøyde på 6-8 meter. Brua får dermed en sammenhengende bredde som er tre meter større enn minstekravet i faunarapporten. Ny åpenhetsindeks blir på ca. 9. Dette er noe mindre enn i regulert løsning, men økt høyde og vesentlig større sammenhengende passasjebredde sammenlignet med regulert bru vurderes å kompensere for dette. Terrengbearbeidelse på viltets premisser og naturlig revegetering ved bruk av stedlige toppmasser ligger inne i planforslaget og vil sikre en god tilknytning mot det naturlige terrenget og vegetasjonen utenfor vegområdet. Det skal også etableres «viltåker» i en sone som skal bidra til å trekke viltet mot passasjen. Tiltakene skal gjøres i samarbeid med viltfaglig kompetanse. Det vurderes at ny løsning vil gi minst like gode passasjemulighet for vilt som regulert bru. Foreslått bru vurderes å gi like gode passasjemuligheter for vilt som den regulerte brua. Det er store naturverdier i området Vennevann-Vålevann. Nord for Kloppemyr bru ligger Vennevann vest og mot øst ligger Vålevann vest. Begge rike blandingsskoger i lavlandet kategorisert som svært viktige (A-verdi). Kloppemyr bru og foreslått planområde ligger mellom disse områdene og utenfor områder regulert til hensynssone for bevaring av naturmiljø. Endringsforslaget gir ikke konsekvenser utenfor areal som allerede er regulert til vegformål og påvirker ikke verneområdene eller andre naturverdier i området. Forholdet til naturmangfoldloven (nml) 8-12: Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget jf. naturmangfoldloven 8 er godt da strekningen ble kartlagt i

8 forbindelse med konsekvensutredning av gjeldende reguleringsplan og at det ikke er behov for supplerende undersøkelser jf. 9. Forslaget gir ikke konsekvenser for kartlagte naturverdier. Endringene som følger av planforslaget gir kun mindre konsekvenser for skråningsutslagene som holdes innenfor areal som allerede er regulert til annen veggrunn. Belastningen på økosystemet vil være lik som i regulert situasjon jf. 10. Tiltak for å hindre miljøforringelse ligger inne i ytre miljøplan som er gjeldende for arbeid på vegen jf. 11. Planen sikrer også miljøforsvarlige metoder for anleggsgjennomføring jf. 12. Kulturminner Planforslaget gir ingen konsekvenser for temaet. Skulle det under arbeidets gang oppdages gjenstander eller andre spor fra eldre tid, skal arbeidet stanses og melding sendes umiddelbart til Aust-Agder fylkeskommune v/ kulturminnevernseksjonen jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Kulturminnevernseksjonen forutsetter at dette pålegget formidles videre til dem som utfører arbeidet i marken