Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Transkript

1 Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim

2 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på Egenskaper ved opphavsmateriale Tekstur Hydrologiske forhold Jorddybde Jordsmonnutvikling Klassifisering i henhold til World Reference Base for Soil Resources (WRB) Hver kartfigur har også opplysninger om Helling Stein- og blokkinnhold Frekvens av fjellblotninger

3 Jordsmonnkartlegging Detaljert heldekkende kartlegging Utvalgskartlegging Omfatter kommunene Sandnes ( ca 60 % av jordbruksarealet) Sola (ca 95 % av jordbruksarealet) Time (ca 65 % av jordbruksarealet) Klepp (ca 98 % av jordbruksarealet) Hå (ca 24 % av jordbruksarealet) Kartlegging av 0,9 km 2 store flater i et forhåndsdefinert rutenett med 9x9 km avstand over hele fylket som grunnlag for å lage statistikk på fylkesnivå

4 Aktuelle temakart Erosjonsrisiko

5 Erosjonsrisikokart Beregner tynnsjikterosjon for hver jordfigur forutsatt at arealet er høstpløyd Arealene deles inn i fire risikoklasser fra «liten» til «svært stor» erosjonsrisiko Denne risikoen er jevnt over liten i Rogaland. Dette skyldes i utgangspunktet Jordsmonn som ikke eroderer lett (morenejord, organisk jord) Få arealer med stor helling. Estimerte data fra utvalgskartleggingen viser at hele 96 % av fulldyrka og overflatedyrka jord i Rogaland har mindre enn 20 % helling I tillegg er andelen åpen åker svært liten. I 2012 var hele 95 % av arealet det ble søkt om produksjonstilskudd for, eng til slått og beite. Sandnes Klepp Klasse Areal, daa % Svært stor 4 0,0 Stor 307 1,0 Middels ,5 Liten ,4 Total ,0

6 Økt nedbør i mengde og intensitet betyr økt erosjonsrisiko Eventuell økning i arealet med åkerdrift vil kunne medføre økt erosjonsrisiko

7 Erosjonsrisiko Kombinasjon av erosjonsrisikokart og vassdragsnære belter bidrar til å identifisere potensielle høyrisikoarealer der det er viktig å sette inn tiltak for å begrense avrenningen til vassdraget

8 Laserdata I kombinasjon med erosjonsrisikokart Bruk av laserdata til å avlede «dråg» har vært vellykket Et «drågdatasett» kan implementeres som tilleggstema i erosjonsrisikokartet Vil kunne brukes i planlegging av grasdekte vannveier mm. Siden laserdata ikke foreligger for hele landet / alle erosjonsutsatte områder utsettes implementeringen

9

10 Dreneringsforhold

11 Aktuelle temakart Dreneringsforhold Viser dreneringsforhold ut fra jordsmonnets dreneringsegenskaper og kartfigurens gjennomsnittlige helling, uavhengig av grøftetilstanden. Klasse 1: Areal med mindre enn seks prosent helling som helt eller delvis består av jordsmonn med grøftebehov. Uten effektiv drenering kan det i perioder være fare for dannelse av overflatevann. Klasse 2: Areal med seks til tjue prosent helling som helt eller delvis består av jordsmonn med grøftebehov. Dårlige dreneringsegenskaper kan føre til økt avrenning og fare for erosjon. Klasse 3: Areal med mer enn tjue prosent helling som helt eller delvis består av jordsmonn som bærer preg av perioder med vannmetning innen 50 cm dybde Klasse 4: Areal, uansett helling, som består av selvdrenert jordsmonn.

12 Aktuelle temakart Dreneringsforhold

13 Potensielt grøftebehov Basert på jordsmonnkartlagt areal KOMMUNE Kartl areal Grøftebehov < 6 % helling Grøftebehov 6 20 % helling Totalt daa daa % daa % daa % Sandnes , , ,4 Hå , , ,2 Klepp , , ,3 Time , , ,8 Sola , , ,6 Potensielt grøftebehov i Rogaland basert kun på utvalgskartleggingen er estimert til daa, som utgjør 46 % av fulldyrka og overflatedyrka areal

14 Aktuelle temakart Årsak til dårlig drenering

15 Årsak til dårlig drenering Dårlig vannledningsevne Jorda har høyt innhold av silt og/eller leir allerede fra plogsjiktet og nedover, noe som fører til at vannet bruker svært lang tid på å drenere ut. De største porene fylles fort opp med vann som kan bli stående der i lange perioder hvis de ikke er i kontakt med dreneringsgrøfter. Systematisk grøfting med kort avstand mellom grøftene er å anbefale i denne situasjonen Tette sjikt innen 1 meters dybde Jorda er lagdelt med sand, siltig sand eller sandig silt i et rundt 50 cm tykt lag over tett leire. Det øvre laget er porøst og vann infiltrerer raskt, men stopper opp over det tette leirlaget. Resultatet er et hengende grunnvann. Systematisk grøfting, men med større avstand mellom grøftene enn i tilfelle over, vil raskt tømme det øvre laget for overflødig vann. Dreneringsproblemer og flomutsatt Jorda kan ha dårlige dreneringsegenskaper grunnet dårlig vannledningsevne og vekslende lag med ulik sammensetning. I tillegg gjør plasseringen på elvesletter den utsatt for sesongvise flommer. Jorda kan være vannmettet i lange perioder etter at flomvannet har trukket seg tilbake. Kunstig drenering av slike arealer kan være vanskelig. Åpne grøfter eller kanaler kan lede vannet raskere bort og profilering kan bidra til raskere opptørking Grunnvannspåvirket organisk jord Organisk jord (myrjord) har et organisk jordlag som er minst 40 cm tykt. Ved kunstig drenering av organisk jord må flere faktorer tas i betraktning, som omdanningsgrad, dybde til mineraljord og klimaforhold. Systematisk grøfting, omgraving og profilering er metoder som er brukt på organisk jord her i landet. Åpne grøfter eller kanaler kan lede vannet raskere bort og profilering kan bidra til raskere opptørking Andre årsaker Jorda har ofte gode dreneringsegenskaper, men ulike årsaker gjør den utsatt for periodevis vannmetning. Årsakene kan være høyt grunnvannsnivå, tette lag som ligger dypere enn 1 meter eller andre årsaker som ikke fanges opp under kartleggingen. Valg av dreneringssystem er avhengig av de lokale forholdene. På store flate areal kan systematisk grøfting være det beste alternativet, mens i mindre forsenkninger vil det være tilstrekkelig med usystematisk grøfting. Potensielle dreneringsproblemer Jord som med dagens normalvær ikke har dreneringsproblemer, men som med økte nedbørsmengder og mer intense nedbørsepisoder fort kan havne i en av de tre øverste klassene Ingen dreneringsproblemer Jorda har god evne til å drenere ut overflødig vann, og er ikke påvirket av grunnvann

16 Årsaker til dårlig drenering Basert på jordsmonnkartlagt areal KOMMUNE Dårlig vannledningsevne Tette sjikt Flomutsatt Grunnvannspåvirket organisk jord Andre årsaker Potensielle dreneringsproblemer daa %* daa %* daa %* daa %* daa %* daa %** Sandnes , , , ,7 12 0,02 Hå 862 6,3 29 0, , , ,8 95 0,3 Klepp 620 2, , , , ,9 86 0,1 Time 439 1,7 12 0, , , ,9 22 0,04 Sola 438 2, ,6 87 0, , , ,9 Rogaland*** , , , , , ,4 * Prosent av dårlig drenert jordsmonn ** Prosent av kartlagt areal *** Beregnet på grunnlag av utvalgsflater

17 Flomutsatte arealer NVE kart tilgjengelig i Kilden (Eksterne)

18 Økt nedbør i mengde og intensitet fører til større problemer med pakking og kjøreskader på arealer med dreneringsproblemer Langvarig vannmetning påvirker plantevekst og annen biologisk aktivitet Fører til senere opptørking og økt fare for erosjon Arealer som i dag ikke har dreneringsproblemer kan bli problemområder KOMMUNE Humusrik og organisk jord Dårlig drenert jordsmonn % % Klepp Rakkestad, Østfold Grue, Hedmark Stjørdal, Nord Trøndelag

19 Takk for oppmerksomheten www.