Hydrologisk vurdering Hansebråthagan

Transkript

1 Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Bjerke, Ytre Enebakk, under gnr 95 bnr 3 Figur 1 Oversiktskart Hansebråthagan er en tomt på 4903 m 2 som planlegges utbygd med fire eneboliger. Terrenget er jevnt hellende mot sørvest, mellom 122 og 136 m.o.h., se Figur 1 og Figur 2. Typisk fall er 13 %. Jordsmonnet er en blanding av leire og morenejord, og preget av et dette er en gammel havnehage. Det har trolig lav permeabilitet. Fjell i dagen noen steder. Figur 2 Utbyggingsplan 1

2 Figur 3 Nedbørfelt Figur 4 Dreneringsretninger i dag 2

3 Dreneringsmønster for overvann Dagens drenering Dreneringsmønsteret er i dag at hoveddreneringen fra tomta går til en avskjærende grøft langs landbruksveien som avgrenser tomta i SV. Denne fører til en kulvert under samme vei, og derfra i dobbelt plastdrensrør (110 mm) under jordet ned mot RV 120, og videre trolig til bekk mot Mjær (ikke sporet lenger enn til RV 120. En mindre del av tomta drenerer til bekkedalen i øst, utenfor tomta, og videre til samme kulvert under landbruksveien (Figur 4). Ovenforliggende terreng, tunene over og skråningen opp mot Randiåsen, drenerer i hovedsak direkte til bekkedalen, eller til veigrøft langs Bjerkealléen i NV. Et mindre restfelt mellom disse to hoveddreneringene (ca 3000 m2) drenerer inn over øvre avgrensning av tomta. Tilførsel av overflatevann fra dette feltet vil ikke endres som følge av utbyggingen. Figur 3 viser nedbørfeltet ned til dreneringsgrøft i SV. Øvre del av feltet (ovenfor eksisterende bebyggelse) er ikke befart i terrenget. Tette flater I henhold til utbyggingsplan anslås tette flater til å være: Takflater. Fire hus a 230 m2 inkludert garasje: 920 m 2 Felles adkomstvei: 200 m 2 Innkjøring til garasje og biloppstilling 4x50 m m 2 Til sammen blir dette 1320 m 2. Veier og biloppstillingsplasser er her regnet som tette altså asfaltert eller steinlagt. Fellesarealet i NV vil ikke bebygges, og får ikke økt overvannsavrenning. Håndtering av overvannet Terrenget ligger til rette for håndtering av overvannet ved regnbed. Dette gir løsninger i overensstemmelse med Enebakk kommunes «Norm for behandling av overvann», og er i tråd med anbefalinger i Oslo kommunes veileder. Den beste plasseringen er naturlig nok i nedkanten av de individuelle tomtene, det vil si langs i tomtegrensen langs landbruksveien i SV, og mot felles adkomstvei for det øverste huset. Fallet langs vei er rundt 4 %, hellende mot øst. Det kan passe med individuelle løsninger for de fire byggene, både ut fra terrengforhold (fall langs landbruksveien), og for å ha ryddige ansvarsforhold. Mengder og kapasiteter Som en håndregel viser Paus and Braskerud (2013) til retningslinjer fra USA, som anbefaler et areal for regnbed på 5 til 10 % av drenert område, mens de ut fra egne eksperiment anbefaler fra 3 til 7% (Braskerud and Paus 2013). For en mer detaljert beregning benytter vi Paus og Braskeruds formel: Aregnbed = Afelt C P/(hmaks + Kh tr) Hvor Aregnbed : Areal av regnbedet, I m 2 Afelt: Areal av feltet, m 2 C: Avrenningskoeffisient. 0-1 P: Dimensjonerende nedbørmengde (i m) hmaks: Bedets dybde (overflate under omkringliggende terreng), m. Settes her til 0.2 m Kh:: Filterets permeabilitet, (m/t). Settes her til 0.1 m/t Tr: Regnets varighet, (t). Vi benytter her to timer. 3

4 NORVAR anbefaler 10 år som minimum gjentaksintervall for dimensjonerende nedbør for åpne boligområder. Intensitet-varighet-frekvens-kurven for relevante stasjoner er for 10-års regn med to timers varighet: Oslo-Blindern (1968-dd): 32 mm 2840 Høland-Kollerud ( ): 32 mm Ås-Rustadskogen ( ): 29 mm Gjennomsnittet av disse tre er 30 mm. Dersom vi bare regner på nye tette flater vil disse utgjøre 330 m 2 pr tomt. Vi setter avrenningskoeffisienten til 0.85 (takflater og asfalterte veier - økningen fra naturtilstand er mindre enn dette). Da blir nødvendig areal av regnbed for å ivareta økt overflateavrenning ca 21 m 2 pr tomt, 84 m 2 til sammen. Dersom man legger på en sikkerhetsfaktor (usikkerhet, klimautvikling) på 25% havner vi på 26 m 2 pr tomt. Plassering Regnbed, 13 m x 1 m Drensrør Figur 5 Plassering av regnbed 4

5 Figur 5 viser forslag til plassering av regnbedene. De er oppdelt i segmenter på 13 m x 1.0 m for å gjøre plassering i terrenget enklere. Drenering er også vist, nedre rekke dreneres ut mot eksisterende veigrøft, mens regnbed for øvre hus dreneres til veigrøft på andre side av Bjerkealleén. Figur 7 viser området hvor regnbed for de to nedre husene plasseres ovenfor veigrøften, som beholdes og fungerer som overløp og drenering. Figur 8 viser området ved stikkveien inn i feltet regnbed plasseres på oversiden. Figur 9 viser området hvor regnbedene for østre hus plasseres, i en åpen V. Ved å fordele regnbedene på de enkelte tomtene, blir også vedlikeholdsansvaret ryddig, det vil ligge på den aktuelle huseieren. Regnbedene vil også være naturlige avgrensninger av tomtene, og beplantes best med halvhøy flerårige stauder og busker. Løsningen vil ha minimale miljømessige konsekvenser, bortsett fra at det kan være konflikter med eksisterende trær noen få steder. Utførelse Figur 6 Prinsippskisse for utforming av regnbed (fra Paus og Braskerud 2013) Figur 6 viser en prinsippskisse for utforming av regnbed. Utgraves til dybde på ca 1 m. Drenering med 100 mm slisset drensrør i drenslag (grove masser), med jevnt fall til utløp i veigrøft. Drenslag på 30 cm. Filtermedium på 40 cm over dette. Dette skal vært vekstmedium for vegetasjonen i bedet, samtidig skal permeabiliteten være høy. Matjord fra stedet kan trolig brukes, men må iblandes mye sand. Dypere stedegne masser har trolig mye leire, og bør unngås. Filterduk mellom drenslag og filtermedium dersom det er for stor forskjell på kornstørrelse, for å unngå at filtermediet vaskes ut i drenslaget. Minimum dybde på bedet (ved utløpet) 20 cm. Overløpet ut til veigrøft må sikres mot erosjon med heller e.l. Mer detaljer om utforming og vegetasjon i Paus og Braskerud (2013), vedlagt. 5

6 Bilder Figur 7 Landbruksvei med grøft, nedre rekke av regnbed plasseres til høyre for grøft Figur 8 Planlagt felles adkomstvei inn i bildet. Øvre regnbed plasseres til venste. 6

7 Figur 9 Sørlig hjørne av tomt. Regnbed for østre hus plassere på avsats til høyre. Referanser Overvannshåndtering - en veileder for utbygger. Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune Norm for behandling av overvann. Enebakk kommune 2016 Braskerud, B. C. og K. H. Paus (2013). Regnbed - flomdemping i små urbane nedbørfelt. ExFlood faktaark. NVE, NVE. Paus, K. H. og B. C. Braskerud (2013). Forslag til dimensjonering og utforming av regnbed for norske forhold. Vann 01. Oslo, Nils Roar Sælthun Professor i hydrologi Vedlegg: Paus, K. H. og B. C. Braskerud (2013). Forslag til dimensjonering og utforming av regnbed for norske forhold. 7