Hydroteknikk. Rennebu

Transkript

1 Hydroteknikk Rennebu

2 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt for sykdomsangrep Uønska arter som vassarve, sølvbunke, siv, starr og strandrør trives godt Planteveksten er redusert Tilført gjødsel utnytte dårlig og er utsatt for overflateavrenning Store utslipp av lystgass etter gjødsling pga denitrifikasjon

3

4 Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010

5 Leiejord Tall fra SSB I 1979 var 20 % av jordbruksarealet i drift leiejord I 2009 var 40 % av jordbruksarealet i drift leiejord 65 % (2010) av jordbruksbedriftene driver leiejord. 23 % av disse leier mer enn 50 % av arealet de driver Vegring for å investere i på leiejord Kravet om 10 års leiekontrakt er foreslått redusert til 5 år Vanskelig å forsvare investeringene

6 Lønner det seg å grøfte? Et forenkla eksempel Forventa levetid 30 år Min. avlingsøkning kg /daa for å få økonomi Kostand pr daa Kostnad pr år Mathvete Havre Priser: Mathvete 2,48 Havre 1,98

7 Kostnader ved drenering Landsbasis daa med dreneringsbehov Ved gjennomsnittlig kostnad på 6000 kr/daa Samlet behov for kr til drenering i Norge Sør-Trøndelag Ca daa med dreneringsbehov Ved gjennomsnittlig kostnad på 6000 kr/daa Samlet behov for kr til drenering i Norge

8 Fordeling av kostnader ved tradisjonell drenering 54 % arbeidskostnader 46 % materialkostnader

9 Åpne grøfter -Avskjæringsgrøfter - Fjerner overflatevann før det når dyrkamarka - Brukes mest i myr -Åpne kanaler - Enklere å spyle drensrørene om de ender i åpne grøfter -minst 1:1 sider -Må renses opp (gror til) -Kan lede bort store vannmengder

10 Åpne grøfter

11 Grøfteavstand Nedbør Leire Morene Sterkt omdannet myr Lite omdanna myr mm 5-8 m 6-12 m 6-8 m m mm 4-8 m 6-10 m 4-8 m 8-10 m Mange faktorer påvirker grøfteavstanden Fall på grøftene og terreng Grøftedybde Jordas gjennomtrenglighet Nedbør Behov for tidlighet Normalnedbør: Trondheim (Voll): 855 mm Ørlandet: 1048 mm Selbu: 849 mm Kvithammer: 900 mm Klimaendringer:??????

12 Grøfteavstand Grøfting i hellende terreng Ved grøfting i hellende terreng må en være særlig oppmerksom på faren for at sigevannet slår ut mellom grøftene. Som hovedregel bør det være overlapping mellom bunnen i en grøft og toppen i grøfta nedenfor

13 Såtidsforsøk ved ulik grøfteavstand 6 dagers tidligere såing om vi halverer grøfteavstanden Men kostnaden dobles

14 Grøftedjup Fastmark: vanligvis anbefalt 0,8-1,0 m Trur det er riktig å øke til 1,0-1,2 m Myr: Vanligvis anbefalt 1,2-1,5 m Lite omdanna og dyp myr noe mer. Bør være godt fall

15 Lukka grøfter -Drensrør -Steingrøfter -Betongrør -Plast Korrugerte Leveres i kveil Lette, rimelige og har høy inntakskapasitet og er sterke Trenger godt fall Føyer seg lett etter bunn Blir lett avleiringer inni Vanskelig å spyle

16 Lukka grøfter forts. Drensrør forts. Sletterør Vanligvis i 6 meters lengder Glatte innvendig og utvendig Litt dyrere, mindre inntakskapasitet Større kapasitet Lett å spyle

17 Lukka grøfter forts. Drensrør forts. Dobbeltvegga rør. vanligvis i 6 meters lengder Korrugerte på utsiden og glatte på innsiden Kombinerer de beste egenskapene til de andre typene. Egner seg godt på myrjord

18 Lukka grøfter forts. Drensrør forts. Legges mest mulig på tvers av fallet Dimensjoneres vanligvis 48/50 mm til 83/100 mm. Fallet har stor betydning for kapasitet Fall på sugegrøfter: På myrbotn: Rørdimensjon Minstefall Minste fall 48/50 mm. 1:200 1:50 83/100 mm. 1:300 1: mm. 1:400 1:200

19 Filtermateriale Hindre slam, silt og finsand å trenge inn i røret Lette vanntilstrømmingen Beskytte røret mot mekaniske påkjenninger Godt arbeid og riktig filtermateriale øker grøftas levetid

20 Filtermateriale forts. Mest aktuelle filtermateriale er ; Sagflis 10 cm overdekking, ca 2 m 3 pr 100 m grøft God innstrømming, mindre utsatt for rust, fare for slimdannelse om røret konstant ligger under vann. Grovsand/Grus 0,6-2 mm 3.5 cm overdekking, ca 1 m 3 pr 100 m grøft. God beskytttelse av røret, og god filtrering. Singel/pukk 2-8 mm mest mulig rein 5 cm overdekking, ca 1,5 m 3 pr 100 m grøft. God beskyttelse av røret, god filtrering, tungt og dyrt.

21 Drenere myr Utfordringer ved tradisjonell drenering: Myrsynking Vannlås Tett myr Vanskelig å få vann ned til rørene Alternativer: Omgraving Profilering Kombinasjonen omgraving og profilering

22 Omgraving av myr - Alternativ til grøfting - Grunn myr - dyrkbar undergrunn

23 Hvorfor: Profilering av myrjord Får vatnet til å renne vekk fra overflata og ned i kanaler Liten fare for isbrann Ingen/liten behov for grøfter i jorda Halv kostnad i forhold til vanlig tradisjonell grøfting av jord ( ,- kr/daa)

24 Profilering av myrjord -Mest vanlig på tett og flat myrjord - Bredde ca m - Kanalene legges der myra er dypest -Ikke for bratte side kanter 1:1 -Grøftene bør være minst m

25 Profilering av myrjord

26 Profilering av myrjord

27 Profilering av myrjord

28 Profilering og omgraving av myrjord

29

30