Mekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi. Fagseminar, Tynset, 9. februar Forskar Ola Flaten

Transkript

1 Mekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi Fagseminar, Tynset, 9. februar 2012 Forskar Ola Flaten

2 Mekaniseringskostnader Av totale kostnader (unntatt ulønna arbeid) utgjør årlige maskinkostnader i gjennomsnitt: Mjølkebruk 1/5; Sauebruk 1/4; Kornbruk 1/3 Betydelig kostnadspost, kan også gi skader og økonomiske tap etter jordpakking osv. Noen begrunnelser for å mekanisere Mindre slit og kjedelig arbeid (t.d. tidligere tiders møkkhandtering) Økte avlinger (dyrkingsmåter, rettidseffekter, vatning osv.) Lågere kostnader, særlig minsket arbeidsinnsats

3 Driftsgranskingene Årlig regnskapsstatistikk, skatteregnskap omarbeidet til driftsregnskap (t.d. lineære avskrivinger, ikke saldo), og en rekke tilleggsopplysninger Formål: Vise resultat og utvikling i økonomiske forhold på bruk der inntekter frå jordbruket har et vesentlig omfang Nærmere 900 deltakerbruk årlig, tilfeldig trukket frå SLFs database blant de som søker produksjonstilskott: 70 % er aktuelle Alle landsdeler og de fleste produksjoner er representerte Frivillig deltaking, ca. 10 % blir skifta ut kvart år

4 Mål på mekaniseringskostnader? Netto mekaniseringskostnad: Avskrivinger og vedlikehold + drivstoff + leieutgifter til maskiner og redskap + rentekrav leieinntekter av maskiner og redskaper Arbeidsforbruk til maskinoperasjoner, kostnader ved bygninger til maskiner, maskinforsikring og skader ved jordpakking m.m. er ikke inkludert Netto mekaniseringskostnad regnes her ut per: Mjølkeproduksjon: Mjølk (l omsatt) + 8 x storfekjøtt (kg omsatt), kalt mjølkeekvivalent (ME) Sauehold: vinterfôra sau (per 1. mars)

5 Beste og svakeste tredel, gruppert etter arbeidsfortjeneste per time Alle Svakeste tredel Beste tredel Mjølkebruk (2009) Familiens arbeidsfortjeneste (kr/t) Netto mek. kostnad (kr/me) 1,09 1,39 0,87 Maskinforhandlere som infokilde a 3,64 3,83 3,36 Sauebruk ( ) Familiens arbeidsfortjeneste (kr/t) Netto mek. kostnad (kr/v.f.s.) Maskinforhandlere som infokilde a 3,93 4,69 3,54 a (1-ikke viktig/7-svært viktig)

6 Sammenheng mellom arbeidsfortjeneste og netto mekaniseringskostnader Familiens arbeidsfortjeneste (kr/t) Mjølk (2009) Netto mekaniseringskostnad (kr/me) Sau ( )

7 Netto mekaniseringskostnad (kr/me) Høgere mekaniseringskostnader på små 4,5 bruk? 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Mjølk (2009) 0, Produksjon (ME) Sau ( )

8 (For) høge maskinkostnader i fjellbygdjordbruket? Sauebruk ( ): Netto mekaniseringskostnader på fjellbygdbruk var 230 kr høgere per v.f.s. enn i fjord- og dalbygder. Må det være slik av naturgitte årsaker? Eller har bruk i fjellbygdene unødig høge mekaniseringskostnader eller annet (tilfeldigheter, målefeil m.m.)?

9 Årsaker til overdrevne maskinkostnader I (Barnard og Nix, 1979) 1) Overmekanisering av operasjoner utenfor arbeidstopper, uten at kostnader spares eller andre aktiviteter konkurrerer om tidsbruken 2) Mekanisering av arbeidstopper uten at arbeidskraft spares eller driftsopplegg endres 3) Mekanisering uten nødvendig tilleggsutstyr 4) For stor kapasitet. For mange, eller for store og nye maskiner (med for mye ekstrautstyr) 5) Sprer seg på for mange produksjoner eller for mange egne handteringslinjer

10 Årsaker til overdrevne maskinkostnader II 6) Kjøper for mye nytt i stedet for brukt 7) Skifter ut maskiner for ofte 8) Redusere skatt, heller høg inntekt etter skatt 9) For lite eller for mye maskinleie 10) For lite maskinsamarbeid med andre 11) Store unødige vedlikeholdskostnader 12) For stort forbruk av drivstoff 13) For lite kritisk til maskinselgere 14) Men kostnadskutt må ikke gå på bekostning av en sikker, trygg og trivelig arbeidsplass

11 Grøfting: Bedre drenering og jordbruksdrift Grøfting gir økte avlinger, særlig på ellers utilstrekkelig drenert jord Enklere og raskere maskinoperasjoner ved såing, høsting m.m. Korn: tidligere modning, sparte tørkekostnader Men grøfting koster Hauge m.fl Dreneringsbehov i norsk landbruk økonomi i grøftingen. Bioforsk Rapport 6(128). Bioforsk og NILF

12 Lønner det seg å grøfte? Anslå lønnsomhet ved å: Beregne hvor mye investeringen i grøfting koster i årlige renter og avskrivinger Beregne forventa årlige endringer i inntekter og andre kostnader som en følge av investeringen Korn: Mindre behov for tørking av nåværende avling, men må også ta hensyn til at den økte avlingen skal tørkes og fraktes.

13 Investeringer og kostnader på årsbasis Systematisk grøfting (8-10 m grøfteavstander), ca kr per daa Uregelmessig, flekkvis grøfting, ca kr per daa 30 års levetid og 3 % rente gir årlige kapitalkostnader på hhv. 357 og 128 kr per daa Årlig vedlikehold (regner 0,25 % av investeringsbeløp i Minnesota), dvs. hhv. 18 og 6 kr per daa

14 Pris på avling Hva er prisene om år? Bruk (salgs)pris fratrukket avlingsavhengige kostnader, som t.d. frakt av korn Verdsetting av beite og (heimeavla) grovfôr er vanskelig! Ikke bruk sjølkostkalkyler, heller alternativkostnader eller salgspris grovfôr Kostnader til leid rundballepressing (og ensileringsmiddel) stiger jamt med økte avlinger Kan gi et «prisfradrag» på mer enn 1 kr per FEm

15 Avlingsgevinster m.m. Tidlig våronn er mindre avgjørende for eng enn korn Mindre avlingsøkning ved intensiv grøfting av eng enn av korn (eldre forsøk) Grøfting av engarealer har størst betydning for kjøreforhold og dermed for høstetidspunkt og kvalitet av graset Rettidseffekter er vanskelige å anslå Vurder grundig før dyre grøfteprosjekt, særlig ved engdyrking

16 Noen andre forhold å vurdere ved grøfting/drenering Grøftefornying på dyrka mark og grøfting ved nydyrking utgiftsføres i året uten aktivering, og kommer gunstig ut skattemessig (bør regne på lønnsomhet etter skatt og prisendringer). Eventuelle tilskott bedrer også lønnsomheten Andre dreneringsalternativ enn (lukka) grøfter: Overflateforming og profilering m.m. Ev. endra klima (økende og mer intens nedbør) kan øke grøftebehovet