ØKONOMISK VARIASJON I LANDBRUKET EN UTFORDRING FOR RÅDGIVEREN

Transkript

1 ØKONOMISK VARIASJON I LANDBRUKET EN UTFORDRING FOR RÅDGIVEREN Ola Flaten Forskar i jordbrukets foretaksøkonomi Avdelling for bedriftsøkonomi, Divisjon for matproduksjon og samfunn VARIASJON I ØKONOMISK UTBYTTE Stor variasjon i økonomiske resultat mellom brukere som produserer under omtrent samme driftsvilkår er velkjent («skill before scale») Hva kjennetegner de som oppnår et godt økonomisk resultat? Hva kan en gardbruker gjøre for å forbedre resultatet? Familiens arbeidsfortjeneste (kr/t) Jordbruksareal (daa) Lønnsevne per time Lønnsevne per time DB per årspurke Kombinertprosent

2 ANALYSE AV VARIASJON («BENCHMARKING», KOMPARATIV ANALYSE) Sammenligne driftspraksis og økonomisk resultat på tvers av bruk for å kunne oppdage områder hvor en kan forbedre driftspraksis og øke fortjenesten ved å ta i bruk metoder hos de som oppnår bedre resultat Hvilket lønnsomhetskriterium? Økonomisk resultat per knapp faktor (flaskehals), så lenge bare denne ene faktoren begrenser aktivitetsnivået Knappeste faktor varierer fra bruk til bruk Arbeid, fjøsplass, dyrka mark, mjølkekvote, kapital, osv. Flervareproduksjon gir analyseutfordringer (ikke bare flere driftdgreiner, også mjølk og storfeslakt i varierende omfang) ØKONOMISKE RESULTATMÅL - GARDSDRIFT Produksjonsinntekter - Variable kostnader = Dekningsbidrag - Faste kostnader inklusive avskrivinger = Driftsoverskott - Rentekrav på kapital bundet i jordbruket = Familiens arbeidsfortjeneste + Kostnader til leigd arbeid = Lønnsevne

3 KOMMENTARER TIL ØKONOMISKE RESULTATMÅL Resultatmåla forteller bare noe om lønnsomheten er god eller dårlig, ikke noe om hvorfor lønnsomheten er god eller dårlig Vanskelig å sette inn korrekt verdi på restfaktorene (rentekrav på kapital bundet i jordbruket og ulønna arbeidsinnsats). Gjennomsnittlig fortjeneste på restfaktorene, ikke marginal fortjeneste Viser bare en del av det økonomiske bildet til en brukerfamilie (andre inntekter og eiendeler, privatforbruk, likviditet, soliditet) Kan sammenligne lønnsomhet over tid og mellom gardsbruk (og i forhold til andre grupper i samfunnet). KRITIKK AV KOMPARATIV ANALYSE 1) Mislykkes i å innlemme økonomiske prinsipp (produksjonsteori; historisk kost/ alternativkostnader); 2) begrensa muligheter for handling for de beste; 3) ikke helhetlig tilnærming til beslutningstaking; 4) tar ikke hensyn til risiko og usikkerhet; 5) klarer ikke å finne årsakssammenhenger mellom driftspraksis og resultat; 6) pålagt mål om størst mulig fortjeneste. Likevel nyttig, men ikke for å vurdere (små) endringer i driftsopplegg på et konkret bruk

4 MÅL MED GARDSDRIFTA, MER ENN PENGER, OGSÅ I NZ, UK, USA OG AUSTRALIA the farmer and family must base their decisions on a set of objectives which accurately reflect their wants and needs. Objectives are very much part of the human side of farming and these involve considerably more than the simple material outputs including cash profits. The classical assumption of maximizing profit is a total misnomer (Nuthall 21) nonpecuniary benefits have an important influence on a wide range of farmer activities. While costs and returns are clearly important, I suggest that nonpecuniary benefits may make some choices more attractive than others which may be more rewarding financially. (Howley 215) It is a good idea to know and understand someone s goals before being too critical of his of her decisions, methods, and actions (Kay and Edwards 1993) Farm to make a living and you can get a good living, farm to make a lots of money and it will often deny you a living (Makeham og Malcolm 1993) 7 VARIASJON I ØKONOMISK RESULTAT, DRIFTSGRANSKINGENE Brukstype Gjennomsnitt a Standardavvik Innen bruk Mellom bruk Mjølk 6,9 15,3 45,1 Geitemjølk 67,3 16,1 52,8 Sauehold 35,5 18,1 43,6 Korn 52,7 4,3 91,1 Korn/gris 76, 36,4 67,8 Korn/potet 7,4 36,9 52,6 a Målt som lønnsomhetskvotient Lønnsomhetskvotient: Driftsoverskott Rentekrav berekna vederlag for ulønna arbeidsinnsats Kilde: Flaten, Lien, Tveterås, 211. A comparative study of risk exposure in agriculture and aquaculture

5 ENSIDIGE KORNBRUK, DRIFTSGRANSKINGENE 28, ØKONOMISK RESULTAT Familiens arbeidsfortjeneste (kr/t) Jordbruksareal (daa) ØKONOMISK EFFEKTIVITET I NORSK KORNPRODUKSJON HELTID/DELTID OG PRODUKSJONSOMFANG Ingen stordriftsfordeler kunne påvises, ei heller ulemper Bruksstørrelsen betydde lite for kostnadene per produsert enhet Noe arbeid utenfor bruket medførte høyere produksjon ved lik mengde innsatsfaktorer i jordbruket Arbeid utenfor bruket påvirket ikke hvor langt gardsdrifta lå fra beste driftspraksis Datakilde: 175 kornbruk i driftsgranskingene , 1428 regnskapsår (8 år i snitt) Kilde: Lien, G., Kumbhakar, S.C., Hardaker, J.B., 21. Determinants of off-farm work and its effects on farm performance: the case of Norwegian grain farmers. Agricultural Economics 41,

6 SMÅGRISPRODUKSJON 225 DB per årspurke Kombinertprosent Forventa dekningsbidrag (kr per årspurke) ved varierende kombinertprosent (heltrukken linje) sammen med observasjoner for de enkelte besetninger (n=62). Kilde: Flaten, Stokke og Wensbakk (25)

7 BRUK I BEST PÅ SAU (FLATEN OG RØNNING 211) Deltakerbruk i driftsgranskingene (72 stk.) Sauehold som hovedproduksjon (> 4-5 vfs.) Deltatt i alle tre år 27-29, redusere virkninger av tilfeldige årsvariasjoner Spørreundersøkelse blant alle driftsgranskingsbrukere Våren 29; trivsel, informasjonskilder, mål med gardsdrifta mv. Nærmere 6 % svarte 13 ØKONOMISK RESULTAT VED ULIKE FLOKKSTØRRELSER Familiens arbeidsfortjeneste (kr/v.f.s.) Antall v.f.s. Familiens arbeidsfortjeneste (kr/t) Antall v.f.s

8 OVERGANG MELLOM BRUK GRUPPERT ETTER FAMILIENS ARBEIDSFORTJENESTE PER TIME OG PER VFS. Gruppert etter kr/vfs. Gruppert etter kr/time Låg Middels Høg Total Låg Middels Høg Total Foto: Geir Harald Strand RESULTATOVERSIKT FOR JORDBRUKET (KR/VFS.) BESTE TREDEL (HØG), SVAKESTE TREDEL (LÅG) Differanse (HØG - LÅG), rangert etter: Alle fortjeneste/time fortjeneste/v.f.s. Produksjonsinntekter i alt Slakt, livdyr, ull, pristilskott Produksjonstilskott Andre inntekter Kostnader og rentekrav i alt Variable kostnader Registrerte faste kostnader Avskrivinger Rentekrav Fortjeneste (kr/v.f.s.) Familiearbeid i J (t/v.f.s.) 15,8-8, -4, Fortjeneste (kr/t)

9 GARDSDRIFT OG PRODUKTPRISER. BESTE TREDEL (HØG), SVAKESTE TREDEL (LÅG). Differanse (HØG - LÅG), rangert etter: Alle fortjeneste/time fortjeneste/v.f.s. Fôrdyrking Jordbruksareal (daa) Arealtilgang (daa/v.f.s.) 1,56 -,5,5 Grovfôravling (FEm/daa) Saueholdet Vinterfôra sauer (stk.) Gagnslam (stk/v.f.s.) 1,37,17,16 Kjøtt produsert(kg/v.f.s.) 27,3 4,5 6,8 Slaktevekt (kg/lam) 18,8 1,3 1,6 Ull omsatt (kg/v.f.s.) 4,8,4,9 Produktpriser (kr/kg) Lammekjøtt 41,8,96 1,66 Sauekjøtt 17,93,6,42 Ull 3,89 2,41 2,53 HVA «FORKLARTE» FORSKJELLER I ØKONOMISK RESULTAT? Forklaringsvariabel Fortjeneste (kr/v.f.s.) Fortjeneste (kr/time) Familiearbeid (t/v.f.s.) Vinterfôra sauer (stk.) + + Arealtilgang (daa/v.f.s.) Kjøtt produsert (kg/v.f.s.) + + Andre inntekter (kr/v.f.s.) Flatbygder a Fjord- og dalbygder a + + Nord-Norge a Driftstid (år) + Kjønn (1= kvinne) Sivilstatus (1= partner) + Andel leiejord Egenkapitalprosent Andel av familiearbeid i J +/ angir statistisk sikker virkning av en forklaringsvariabel på fortjeneste og arbeidsforbruk. Blå: økonomisk fordel; Rød: økonomisk ulempe. a Fjell- og kystbygder er referansekategori ()

10 TYNGENDE MEKANISERINGSKOSTNADER! Gruppering: FAF per time Svakeste tredel Beste tredel Bygningskostnader (kr/v.f.s.) Netto mek.kostnad (kr/v.f.s.) Maskinforhandlere som info.kilde a 4,69 3,54 Uthevde tall er statistisk forskjellige (p<,1). a (1-ikke viktig/7-svært viktig). Ill: Svein Tveit/ Bedre Gardsdrift KOBLING AV DRIFTSGRANSKINGSDATA MED SPØRRESKJEMA (BEST PÅ SAU) De aller fleste, uavhengig av timefortjeneste i jordbruket, trivdes svært godt med livet som sauebonde, og bedre enn andre bønder. Mer misnøye med lønnsomheten i gardsdrifta og tid til ferie og fritid. De med lågest timefortjeneste var mest utilfredse med lønnsomheten. Uavhengig av økonomisk resultat i jordbruket var ikke-økonomiske mål med gardsdrifta viktigere enn de økonomiske. Ingen sammenhenger mellom utdanning, bakgrunn, kompetanse, nettverk og fagmiljø på den ene side og økonomisk resultat på den andre. Brukere med låg timefortjeneste stolte mest på råd fra maskin- og bygningsbransjen

11 OPPSUMMERING - SAU Stor variasjon i lønnsomhet mellom like store bruk, de beste tjener heller ikke mye. Trekk ved de med best lønnsomhet: Kontroll på faste kostnader (mekanisering og bygninger) Mer kritisk til råd fra maskinforhandlere? Mer diskusjon om mekaniseringsøkonomi? Gode produksjonsresultat betyr mer per vfs. enn per time Effektiv bruk av arbeidskraft Bruksstørrelse kan bety noe (arbeidskraft, adm. kostnader, størrelsesfordel i salgsmarkeder) Mange trives svært godt som sauebønder! DRIFTSLEDELSE HVILKEN ROLLE FOR RÅDGIVEREN? The underlying economic factors that effect primary production are frequently studied and written about soil quality, animal health, climate, machinery but this is the first book to explore the role of the psychology of the manager running the farm business, the person responsible for staff, strategic decisions and financial success or failure. The book will address fundamental questions such as the process of decision making, personal skills, and methods to improve managerial ability. It is an essential reference for farm managers and students in farm economics and management

12 (HVORDAN) KAN DRIFTSLEDEREVNE OG KOMPETANSE PÅVIRKES? Store forskjeller i økonomisk resultat, fortsatt mye en ikke vet om hvorfor noen gardbrukere er «bedre» enn andre > driftsledelse og menneskelige ressurser Nåværende driftsledernivå: personlige egenskaper (inkl. gener), tidligere læring og kunnskaper opparbeida over tid. Erfaringsbasert kompetanse er særlig viktig. Hensiktsmessige kurs og andre kompetansehevende tiltak kan bedre driftslederevnene, men blanda erfaringer Endring og resultsforbedring tar tid Hvordan utvikle kurstilbud i driftsledelse som treffer og fungerer (forbedre driftslederevner og fortjeneste)? Alle lærer ikke best på samme måte, men neppe for teoretisk og boklig, mer erfaringsbasert Andre land har gode erfaringer med små diskusjonsgrupper av gardbrukere, gjerne i samarbeid med rådgivere. (Også et sosialt aspekt) Må forfriskes, endres en gang i blant, stagnasjon/tomgang Diskusjonsgrupper på nettet Store grupper kan bli for altomfattende, sløsing med tid å følge med HVORDAN KAN DRIFTSLEDEREVNE OG KOMPETANSE PÅVIRKES? Rådgivere kan framskynde læring ved å være mentor eller henvise til rollemodeller Mentor/deltakende prosess: ikke-dømmende, åpen og ærlig, tillit Rådgivere må «avsløre» mål til gardbrukeren/familien Mer fagprat om kritiske emner for økonomien Hvordan kan rådgivere bidra? Kan de nok om økonomi og beslekta fag? Rådgivere må også stadig oppdatere, utvikle og endre seg Nettverk, ikke stagnere Gode driftsledere vil alltid oppnå bedre resultat enn andre. Alle kan ikke bli like gode som den beste! Hvordan forbedre de «svakeste»? «You can take the horse to water, but you can t make it drink»

13 PRISING AV GROVFÔR (NIX, 1989) «All enterprise costing, which involve the full cost of production of individual products, usually on a mixed farm, is fraught with difficulties. These include allocating joints costs, for example tractors and general overhead expenses, and allowing for supplementary (i.e. use of surplus resources) and complementary (i.e. beneficial effects on other enterprises) factors and opportunity costs. The evaluation of the product for grazing and conserved fodder raises still further problems, largely because of variation in quality within a single season and between seasons. The problems are so considerable and the value of the results so dubious, in fact, that most farm economists are loath to make the attempt.» Foto: IFCN 25 BIG FARMS NOT ALWAYS BEST (SKILL BEFORE SCALE)( A leading farm consultant has warned farming's "get big or get out" mantra is a dangerous myth that encourages bad decisions. If the business is well understood and capably managed, there's no need to get big at all in order to make adequate returns. Well-managed small farms do not suffer from diseconomies of scale if they manage labour appropriately, with intensive enterprises or off-farm income. It is a furphy that off-farm income is a sign of inefficiency. It is more likely a sign of efficiency