Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Transkript

1 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag av data fra Landbruksdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå (SSB). Analysen viser at arbeidsforbruket i melkeproduksjonen går ned over tid. Tilsvarende analyser for sauehold og kornproduksjon viser også stordriftsfordeler ved eksisterende bruksstørrelse. NILF har blitt bedt av Produktivitetskommisjonen om å utrede nærmere på arbeidsforbruket og produktivitetspotensialet i norsk jordbruk. Produktivitetskommisjonen viser til dette arbeidet i sin første rapport. 1 I dette notatet gjøres rede for grunnlaget for NILFs beregninger. Utredningen er basert på Landbruksdirektoratets oversikt over antall dyr og areal for hvert bruk som søker om produksjonstilskudd i jordbruket. Dette materialet er koblet til SSBs jordbrukstellinger i 1999 og 2010 som blant annet inneholder rapportert arbeidsforbruk for de samme brukene. Arbeidsforbruket per dyr og daa er estimert ved hjelp av dette materialet. Metoden går ut på å beregne totalt arbeidsforbruk i jordbruket ved hjelp av en beregnet sammenheng mellom brukets arbeidsforbruk på den ene siden og brukets husdyrhold og arealbruk på den andre siden. Det tas videre hensyn til denne sammenhengen endrer seg over tid, at husdyrhold og arealbruk endres på brukene fra år til år samt at bruk går inn og ut av jordbruket. Bakgrunnen er antakelsen om en nokså sterk sammenheng mellom disse innsatsfaktorene på bruksnivå. Arbeidsinnsats per husdyraktivitet og planteaktivitet estimeres og kalibreres for to år, 1999 og 2010, og samlet arbeidsforbruk fremskrives til 2015 ved hjelp av tall fra produksjonstilskuddsregister frem til siste telling samt egne forutsetninger. Det er utviklet en økonometrisk modell for å beregne antall årsverk i jordbruket. Modellen forutsetter at antall timer utført i jordbruket på et gårdsbruk kan forklares ved hjelp av husdyrhold og arealbruk (også kalt produksjoner) på bruket. Modellen beskrives som følger: y jt a t I i1 b it x ijt c x it 2 ijt d x it 3 ijt e der y t : antall årsverk per bruk j i år t a t : antall timer på bruket uavhengig av omfang produksjoner i år t b it : antall timer på bruket per produksjon i i år t c it : antall timer på bruket per produksjon i i annen i år t jt (1) 1 NOU (2015): Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. NOU 2015:1. Oslo. (

2 d it : antall timer på bruket per produksjon i i tredje i år t x ijt : produksjon i (dvs. husdyrhold og arealbruk) på bruk j i år t e jt : feilterm for bruk j i år t t = 1,, T indeks for de T år som inngår i modellen j = 1,, J indeks for de J bruk som inngår i modellen i = 1,, I indeks for de I produksjonene som inngår i modellen For hvert år t, beregner modellen beregner verdier for koeffisientene a t, b it, c it og d it ved å J minimere kvadratsummen av feiltermene over alle bruk e jt I utgangspunktet gjelder de produksjonsspesifikke koeffisientene for alle bruk. Unntaket er produksjon av melk og grovfôr. For grovfôr er det gjort ut fra en tankegang om at forskjeller i naturlige forhold (for eksempel teigstørrelse, muligheter for arrondering) gir regional variasjon i arbeidsforbruk per daa i planteproduksjonen. Bruk i regioner ugunstige naturlige forhold ventes å ha et høyere arbeidsforbruk per arealenhet enn bruk i regioner med gunstige naturlige forhold. I modellen er grovfôrarealet regionalisert på denne måten. Den regionale inndelingen følger de åtte driftsgranskingsregionene. For melk er det gjort fordi resultatene indikerer signifikante forskjeller mellom regioner også når det allerede er korrigert for regional variasjon i grovfôrareal. Stordriftsfordeler i fysisk arbeidsforbruk kommer til uttrykk i modellen gjennom konstantleddet a t, kvadratleddet c it og tredjegradsleddet d it. Med økt bruksstørrelse fordeles konstantleddet på flere enheter dyr og areal slik at arbeidsforbruket per enhet blir lavere på større bruk sammenlignet med mindre bruk. Det er prøvd en alternativ modell med produksjonsspesifikke konstantledd for melk og korn uten at det har gitt en nevneverdig forbedring av modellens predikasjon av observert arbeidsforbruk. Kvadratleddet og tredjegradsleddet innfører stordriftsulemper ved en viss bruksstørrelse og de tar hensyn til at stordriftsfordeler varierer med produksjoner. I den foreliggende modellen er tredjegradsleddet kun estimert for melkekyr da det ikke er signifikant for de andre produksjonene. Datamaterialet består av arbeidsforbruk, areal og husdyrhold på bruksnivå for årene 1999 og Materialet kommer fra to kilder. Arbeidsforbruket er hentet fra SSBs jordbrukstelling i 1999 og landbrukstelling i Areal og husdyrhold er hentet fra SLFs produksjonstilskuddsregister for 1999 og Materialet er koblet sammen ved hjelp av KGB-nummer (kommune-, gårds- og bruksnummer). Materialet omfatter så å si alle bruk som søkte om produksjonstilskudd i 1999 og Tabell 1. Antall søkere til produksjonstilskudd og observasjoner i modellen Produksjonstilskuddsregister 1) Observasjoner i modellen ) Per 1. juli Tabell 1 viser at datamaterialet så godt som alle søkere til produksjonstilskudd. Det er stor variasjon i datamaterialet når det gjelder arbeidsforbruk. For noen bruk (dvs. KGB-numre) er det ikke registrert arbeidsforbruk, for andre bruk er arbeidsforbruket svært høyt. Det kan skyldes at noen bruk er samdrifter, at koblingen mellom produksjonstilskuddsregistrert og tellingene har mislykkes eller at det er feil i datamaterialet. Tabell 2 gir en beskrivelse av datamaterialet for arbeidsforbruk. j1 2.

3 Tabell 2. Deskriptiv statistikk av arbeidsforbruket i 1999 og 2010 (årsverk) % 0,04 0,04 5 % 0,10 0,08 10 % 0,16 0,14 25 % 0,41 0,34 50 % (Median) 1,02 0,87 75 % 1,79 1,62 90 % 2,39 2,33 95 % 2,81 2,86 99 % 3,96 4,61 Antall observasjoner Minimum 0,00 0,00 Maksimum 59,63 125,65 Gjennomsnitt 1,20 1,13 Standardavvik 1,02 1,43 Kilde: Egne beregninger basert på jordbrukstelling 1999 og landbrukstelling 2010 Tabellen leses slik at 50 prosent av brukene hadde mindre enn 1,02 årsverk per bruk i 1999 og mindre enn 0,87 årsverk per bruk i Tilsvarende hadde 99 prosent av brukene mindre enn 3,96 årsverk per bruk i 1999 og mindre enn 4,61 årsverk per bruk i Det største bruket hadde 59,63 (125,65) årsverk i 1999 (2010). Gjennomsnittlig arbeidsforbruk per bruk har blitt redusert fra 1,2 årsverk i 1999 til 1,13 årsverk i Når det gjelder brukene med høyest registrert arbeidsforbruk i 1999 og 2010, virker dette ikke helt urimelig da det dreier seg om store bruk med grønnsaksproduksjon. Et viktig resultat er at variasjonen i husdyrhold og arealbruk forklarer kun omtrent halvparten av variasjonen i registrert arbeidsforbruk på bruksnivå. Det er altså betydelige forskjeller i arbeidsforbruk som ikke kan forklares med ulik driftsomfang alene. Koeffisientene for alle år mellom 1999 og 2010 samt 2011 er beregnet på grunnlag av estimeringene for 1999 og Siden regresjonsanalysen for 1999 og 2010 inneholder de samme variablene, kan effekten av teknologisk utvikling på arbeidsforbruket anslås direkte. Koeffisientene for årene utenom 1999 og 2010 er beregnet ved hjelp av en geometrisk rekke. Det forutsettes med andre ord samme årlig prosentvis endring i arbeidsforbruk per enhet. For å illustrere resultatet av regresjonsanalysen vises i figur 1 estimert arbeidsforbruk i melkeproduksjon med regional variasjon. Det er forutsatt grovfôr og ungdyr per melkeku slik det fremkommer i NILFs driftsgranskingene som er basert på regnskap fra faktiske bruk. Arbeidsforbruket er vist til en besetningsstørrelse tilsvarende 95 prosent av alle bruk med melkekyr i regionen. Eksempelvis har 95 prosent av melkebrukene på Jæren en størrelse inntil 70 kyr. Arbeidsforbruket er gjennomgående lavest på Jæren og høyest i Nord-Norge og på Østlandets andre bygder, mens det også er høyt på Vestlandet. I tillegg er det som sammenligningsgrunnlag vist størrelsen på ett årsverk («ett årsverk»). De aller fleste melkbrukene ligger på en størrelse godt over ett årsverk. I figur 1 er det også vist arbeidsforbruket i datamaterialet. Det er det imidlertid ikke korrigert for andre produksjoner enn melkekyr siden brukets samlede arbeidsforbruk er delt på antall melkekyr. En må regne med en betydelig «feil» for bruk med relativt få melkekyr. Likevel tyder datamaterialet på at det er stor variasjon også for melkebruk over 40 melkekyr som da egentlig bør regnes som rene melkebruk. Dette illustrerer den relativ lave forklaringsgraden i regresjonsanalysen.

4 Figur 1. Estimert arbeidsforbruk i melkeproduksjonen i 2010: Regional variasjon I figur 2 vises hvordan arbeidsforbruket utvikler seg over tid. Eksemplet er tatt fra Trøndelags flatbygder. Resultatet tilsier som forventet at arbeidsforbruket per enhet går ned over tid.

5 Figur 2. Estimert arbeidsforbruk i melkeproduksjonen i Trøndelag, flatbygder: Endring over tid I figur 3 vises arbeidsforbruket i sauehold der det er regnet med 1,5 daa grovfôrareal per vinterfôret sau. Med unntak av Jæren er det lite regional variasjon. Det er imidlertid stor variasjon når det gjelder observasjonene, også på større sauebruk med en besetningsstørrelse på dyr. Figur 3. Estimert arbeidsforbruk i sauehold, 2010: Regional variasjon Arbeidsforbruket i kornproduksjonen vises i figur 4. Det viser igjen at arbeidsforbruket per daa korn har gått ned over tid. På lik linje med sauehold foregår også kornproduksjonen gjerne på bruk med andre aktiviteter. Observasjonene illustrerer stor variasjon også på kornbruk med over daa korn. Det er viktig å være klar over at disse sideproduksjonene er hensyntatt i den økonometriske modellen slik at de fargende linjene i figur 4 reflekterer kun arbeidsforbruk i ensidig kornproduksjon uten sideproduksjoner.

6 Figur 4. Estimert arbeidsforbruk i kornproduksjon: Endring over tid