Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Transkript

1 Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

2 Fungerende direktør Lars Johan Rustad Avdeling for økonomi og administrasjon Avdelingsdirektør Anny B. Hagen Forskningsavdelingen Fung. Forskningsdirektør Sjur S. Prestegard Avdeling for statistikk og analyse Fung. Avdelingsdirektør Eva Øvren Avdeling for utredning Avdelingsdirektør Per Christian Rålm Distriktskontor Bergen Kontorsjef Heidi Knutsen Distriktskontor Trondheim Kontorsjef Eystein Ystad Distriktskontor Bodø Kontorleder Øyvind Hansen

3 NILFs faste oppgaver (forvaltningsoppgaver) Driftsgranskingene Sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket Referansebruk Resultatkontrollen Totalkalkylen Volum og prisindekser

4 Tallene fins på internett Oversikt over produserte mengder og bruk av innsatsfaktorer. Serier fra 1959 Pris * Mengde = Verdi (for hver post hvert år) en-post0104-hvete_salg_og_hjemmeforbruk

5 Totalregnskapet for jordbruket: Hva? Regnskap som viser utviklingen i alle inntekter og kostnader i jordbruket Oversikt over produserte mengder og bruk av innsatsfaktorer

6 Totalkalkylen: Hva? Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. 0

7 Stor landbrukspolitisk interesse

8 Stor landbrukspolitisk interesse

9 Stor landbrukspolitisk interesse Nationen 17/ «Gjeldsnivået undervurdert» «Renten optimistisk Innleid arb, jordleie, skille arbeid og kapital Representativitet

10 Totalkalkylen: Hvorfor? Grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene Inngår i nasjonalregnskapet Statistikkformål: Nasjonalt Internasjonalt

11 Totalkalkylen: Hvem? Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) Oppnevnes av Landbruks- og matdepartmentet (2år) Medlemmer Leder (uavhengig) Norges Bondelag (2) Norsk Bonde- og Småbrukarlag (2) Fellesrepresentant for NB og NBS (1) Landbruks- og matdepartementet (2) Miljøverndepartementet (1) Finansdepartementet (2) Statistisk sentralbyrå (1) Sekretariat i NILF

12 Totalregnskapet og -budsjettet Planteprodukter + Husdyrprodukter + Kjøre-/arbeidsinntekter +/- Endringer i buskapsverdi = Sum produksjonsinntekter + Direkte tilskudd A = Totale inntekter inkl. direkte tilskudd Ikke-varige produksjonsmidler + Kapitalkostnader B = Sum kostnader ekskl. realrente A-B Vederlag til arbeid og kapital C Realrente på lånt kapital A-B-C Vederlag til arbeid og egenkapital

13 Totalregnskapet og -budsjettet: Normalisering: Hvorfor? Utjevne inntektssvingninger fra år til år Gi grunnlag for beregning av produktivitetsutvikling i jordbruket Hvordan? Mengder justeres til antatte mengder i et normalår Priser justeres til antatte priser i et normalår

14 Totalkalkylen, inntekter i mill. kr Direkte tilskudd Kjøtt Melk 8104 Hagebruksprodukter 3811 Korn, erter og oljefrø 2559 Egg Poteter

15 Jordbrukets produksjonsinntekter ekskl. tilskudd 2012 Pelsdyr og andre husdyrprod. 1,7 % Korn, oljefrø 8,7 % Poteter 2,3 % Hagebruk 13,7 % Ull 0,5 % Kjøtt 36,2 % Andre inntekt. 4,6% Egg 3,5 % Melk 29,0 % Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

16 Jordbrukets produksjonsinntekter ekskl. tilskudd Sum andre inntekter og lagerendringer Sum husdyrprodukter Sum planteprodukter Millioner kroner Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

17 Jordbrukets produksjonsinntekter ekskl. tilskudd Sum andre inntekter og lagerendringer Sum husdyrprodukter Sum planteprodukter Mill. kr Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

18 Jordbrukets inntekter fra direkte tilskudd Mill. kroner Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

19 Jordbrukets inntekter fra direkte tilskudd Mill. kroner Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

20 Totalkalkylen, kostnader i mill. kr Innkjøpt kraftfôr Kapitalslit Andre kostnader 4576 Energikostnader Vedlikehold Handelsgjødsel og kalk Realrente på lånt kapital Leasing av maskiner Såfrø og planter Annet innkjøpt fôr

21 Totalkalkylen, kostnader i mill. kr Mill. kr Leasing av maskiner Sum kapitalslit Sum ikke-varige kostnader

22 Totalkalkylen, realrentekostnader i mill. kr Mill. kr Realrente på lånt kapital

23 Avgrensing og prinsipper Produksjon i villahager regnes ikke med Pelsdyr, honning regnes med Hele landet ses på som ett stort bruk (intern omsetning inntekts- og kostnadsføres ikke) Leid jord inntekts-/kostnadsføres ikke Leid arbeid innt.-/kostnadsføres ikke Inntekter/kostnader periodiseres til «opptjeningsår»

24 Virkningen av jordbruksfradraget Jordbruket samlet: * 2013** Effektivt jordbruksfradrag, mill. kr Spart skatt, mill. kroner Tilsvarende inntektsverdi før skatt, mill. kr Antall årsverk Inntektseffekt per årsverk, kr Utnyttelsesgrad Per jordbruksbedrift: Maksimalt jordbruksfradrag, kr. Mulig spart skatt, kr. Nødvendig jordbruksinntekt, 1000 kr 42 % 44 % 42 % 45 % 44 % 48 % 50 %

25 Investeringsaktivitet og leasing Løpende mill. kroner Annet Investering i maskiner Investering i bygninger Nye leasingkontrakter

26 Kilder Statistisk sentralbyrå (SSB) Statens landbruksforvaltning Mattilsynet Samvirkeorganisasjoner Bedrifter Driftsgranskingene (NILF) Diverse andre

27 Utvikling i jordbruksarealene Jordbruksareal i alt 1000 dekar År Overfl.d.eng og beite Fulld. eng og beite Andre vekster og brakk Rotv.og grønnfor Potet Korn Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

28 Antall jordbruksbedrifter og arbeidsforbruk jordbruksbedrifter 1000 årsverk Antall jordbruksbedrifter Timer per jordbruksbedrift Årsverk i alt Timer per jordbruksbedrift År Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

29 Brutto inntekter og totale kostnader Figur 6.2 i prp. 164-s , kilde BFJ

30 Avtaleresultater /6.html?id= Tabell 6.3 Oppbygging av økonomisk ramme Grunnlag Mill kr Volum Pris Mill. kr 0. Markedsinntekter utenom avtalen ,75 % 2,7 % Driftskostnader ,25 % 1,9 % Kapitalslit og leasing Normalisert realrentekostnad Redusert arbeidsforbruk ,0 % 3,9 % -30 A. Sum kostnadskompensasj on og lik prosentvis inntektsvekst som andre grupper 370 B. Nivåheving i 2014 ut over lik prosentvis vekst 900 SUM ramme, mill. kr

31 Finansiering av avtalen 2013 Årsvirkning av målprisøkning fra 1. juli 2013: 580 mill. Endret verdi av jordbruksfradraget: 140 mill. Budsjett (2014): Overførte midler fra 2012: Sum 500 mill. 50 mill mill.

32 Vederlag til arbeid og egenkapital i jordbruket pr årsverk, sammenlignet med årslønn for utvalgte inntektsgrupper. Løpende kroner 600,0 Driftsgrans-kingene 500,0 Gransk, skattejustert 400,0 Industriarbeidere 300,0 Funksjonærer i NHO-bedrifter 200,0 Ansatte i staten 100,0 Ansatte i kommunene Forretnings- og sparebanker 0,

33 Referansebruksberegningene Beregninger basert på driftsgranskingene Vise inntektsutvikling Vise effekt av virkemiddelbruk Ulike produksjoner Distrikter Struktur (driftsomfang) Innad ikke sentralt for å måle inntektsnivå

34 Avtaleresultater 2012 inkl. inntektsverdi av utvidet jordbruksfradrag Ekskl. jordbruksfradraget Inkl. jordbruksfradraget Kroner pr årsverk Melk Korn Sau Melkegeit Svin/korn Egg/korn Poteter og korn Ammeku Frukt/bær og sau Utslag i struktur- og distriktsdimensjonen er ikke vist her

35 Spørsmål om jordleie I timen ble det spurt hvorfor jordleie ikke kostnadsføres i Totalkalkylen. Budsjettnemnda hadde med et avsnitt for å forklare det i 2006: Se avsnitt 1.11 her: _til_jordbruksforhandlingene/2006/utredning pdf Et lite kostnadselement er likevel med ved at det regnes et tillegg i jordbruksgjelden (på 1365 mill. kr i 2010) fra eiere som ikke driver selv. Se avsnitt her: _til_jordbruksforhandlingene/2007/utredning pdf