Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus

Transkript

1 Jordbruksavtalen Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus

2 Stortinget setter mål. Avtalepartene følger opp Matsikkerhet og beredskap Sikre forbrukerne trygg mat Økt matvareberedskap Landbruk over hele landet Sikre bruk av jord- og beiteressursene Sikre mulighetene for bosetting og sysselsetting Økt verdiskaping Utnytte markedsbaserte produksjonsmuligheter Sikre en konkurransedyktig og kostnadseffektiv verdikjede for mat med en jevnere maktfordeling Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser Redusere forurensingen og utslippene av klimagasser, økt lagring av karbon og klimatilpasning Bærekraftig bruk og et sterkt vern av landbrukets areal (jordvern) og ressursgrunnlag God dyre- og plantehelse Et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsfordeling Sikre en effektiv og lønnsom utnyttelse av gårdens samlede ressurser Sikre kulturlandskapet og naturmangfoldet Satse på avl, forskning og utdanning for å øke bruken av de biologiske ressursene Sikre rekrutteringen Videreutvikle Norge som matnasjon God dyrevelferd Sikre bondens inntekter og evne til å investere i gården

3 Landbrukspolitiske verktøy Markedsordninger Importvernet Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Årlige jordbruksforhandlinger

4 Inntektsmål Arbeide for at næringsutøverne i alle produksjoner og på alle typer bruk skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet. En bærekraftig kostnadsutvikling, god markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsutviklingen. Målet er at inntekter for bonden i størst mulig grad hentes fra markedet. For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet

5 Forhandlingsretten Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt! Hovedavtalen av 1950 Forhandler om: - administrerte priser (målpriser) på råvarer - direkte støtte (tilskudd) - utviklingsprogram (miljø, økologi, bygde- og nær.utvikl.) Forhandler ikke om: - toll og importbestemmelser - skatter og avgifter - lover og forskrifter Gir oss en RETT, men også PLIKTER

6 Vår Forhandlinger Jordbruksforhandlingens gang Lokallag, fylkeslag og aktører i landbruksnæringa innspill til partene. Budsjettnemnda ferdigstiller grunnlagsmaterialet Representantskapet gir forhandlingsutvalget sitt mandat Norges Bondelag og Norsk Småbrukarlag sammenstiller felles krav- Jordbrukets krav Staten: Tilbud. Forhandle eller ikke?? Forhandle: Partene argumenterer for forslagene Sonderinger for løsninger En eller alle partene kan velge å gå i brudd => forhandlingene fortsetter mellom gjenværende parter. Brudd - Tilbud til Stortinget. - Vi; aksjoner Uansett avtale eller brudd, det blir en ny jordbruksavtale

7 ? X Ingen forhandlinger er like : Brudd+ Fordelingsforhandlinger

8 Regjering Norges Bondelag Norsk Bondeog småbrukarlag 2019 H/Frp/V/Krf???? 2018 H/Frp/V AVTALE AVTALE ) H/Frp BRUDD BRUDD 2016 H/Frp AVTALE BRUDD 2015 H/Frp AVTALE BRUDD 2014 H/Frp BRUDD BRUDD 2013 AP/SP/SV AVTALE AVTALE 2012 AP/SP/SV BRUDD BRUDD 2011 AP/SP/SV AVTALE BRUDD 2010 AP/SP/SV AVTALE BRUDD 2009 AP/SP/SV AVTALE AVTALE 2008 AP/SP/SV AVTALE AVTALE 2007 AP/SP/SV AVTALE AVTALE 2006 AP/SP/SV AVTALE BRUDD

9 Problemstillinger 2019 Ramme: Hvor mye må tilføres jordbruket i mill. kroner for å oppnå kostnadsdekning og en inntektsutvikling i tråd med inntektsmålet? Finansiering: Hvor mye skal tilføres gjennom: Målpris? Tilskudd? Skal en trekke fra for mulig bedret markedsbalanse i 2020? Husk: H + FRP + V + KRF = STORTINGSFLERTALL

10 Målpris I jordbruksavtalen blir det forhandla om målpris på følgende produkter: Korn og oljefrø Melk Svinekjøtt Epler Matpotet 10 grønnsaksslag

11 Markedsregulators roller Jordbruksorganisasjonene påtar seg gjennom markedsregulerende tiltak og prisnoteringer å holde gjennomsnittsprisene på de enkelte varegrupper for avtaleperioden på eller under de avtalte målprisene. Vurdere markedsbalansen Jordbruksavtalen L.dir kontrollerer Ta ut målpris Gjennomføre markedsregulering L.dir senker toll

12 Størstedelen av landbrukspolitikken handler om? INNTEKTSUTJEVNING!! Produksjoner Områder Størrelse

13 Tilskuddsordning Differensiering Produksjon Distrikt Struktur Husdyrtilskudd X (X) X Tilskudd små/mellomstore melkebruk X X Driftstilskudd. Melkeku, geit og kjøttfe X X X Arealtilskudd X X Distriktstilskudd. Kjøtt, melk, egg, grønt, potet X X Frakttilskudd X X Avløsningstilskudd ferie og fritid X X Beitetilskudd 5) X Grunntilskudd. Geitmelk, Sau/lam, Geit/kje Tilskudd til økologisk landbruk Fylkesvise BU-midler (18 fylkesstrategi) X X (X)

14 Referansebruk. (2006 & 2016) Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk Andre grupper 2016: Kr Andre grupper 2006: Kr Melk og storfe 29 årskyr Korn. 386 dekar Sau. 167 v.f sauer Geitmelk. 133 årsgeiter Svin. 47 avlssvin+378 daa korn Egg høner+266 daa korn Potet/korn. 125/432 daa Storfeslakt. 32 ammekyr Frukt og bær. 52 dekar

15 Kjøtt og eggprognose 2019 Produksjon Tilførsler tonn Endring Importkvoter Engrossalg tonn Endring -balanse Markeds Storfe/kalv % % Sau/lam % % Gris % % Egg % %

16 Inntektsutslag årets jordbruksoppgjør. I lys av markedsmuligheter og reguleringsmuligheter. Referansebruk. Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk Melk Korn Sau Svin/korn Ammeku Frukt/bær

17 Endring i distriktsinnretning på tilskudd Eksempler på endringer i distriktsinnretning av tilskudd. Endring Pr enhet Prosent Melk Sone D. Kr/liter 9 ør/liter 20 % Kjøtt. Sone 2. Kr/kg 70 øre/kg 15 % Epler, pærer, plommer, kirsebær. Sone 5. Kr/kg 2,55 kr/kg 52 % Melk AK-Sone 5. Kr/foretak kr/foretak 29 % 1182 Ammeku AK sone 5-7. Kr/dyr kr/ammeku 41 % AK-sone 6. Kr/daa 67 kr/daa 28 % Ak-sone 5B. Kr/daa 93 kr/daa 44 % AK-sone 3. Kr/daa -25 kr/daa -23 % AK-sone 1. Kr/daa -75 kr/daa -100 % Distriktstilskudd Driftstilskudd Arealtilskudd grovfôr Sikre et landbruk over hele landet, og styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens tyngden av den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.

18 Endring i strukturinnretning på tilskudd Endringer i tilskudd med struktur for melk, ammeku og sau Inntektseffekter omregnet til kr pr ku 15 kyr 30 kyr 100 kyr Kumelk Driftstilskudd, husdyrtilskudd, tilskudd til små og mellomstore melkebruk, avløsertilskudd Ammeku Driftstilskudd, husdyrtilskudd, avløsertilskudd v.f.sau 150 v.f.sau 400 v.f.sau Sau Husdyrtilskudd, avløsertilskudd «Regjeringen ønsker et aktivt og lønnsomt jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Et jordbruk der inntektsmuligheten også sikres for ulike bruksstørrelser, er en viktig forutsetning for å nå dette målet.»

19 Nytt tilskudd til små og mellomstore melkebruk Sats per bruk Kyr

20 Terrorbalansen

21 Takk for meg

22 Melkekyr & ammekyr Endring korn og eng Melkekyr Ammekyr Korn Eng A 5B A 5B Melkekyr & ammekyr Melkekyr Ammekyr A 5B Endring korn og eng Korn Eng A 5B

23 Tilskudd ammeku. Grasområder - kornområder Østlandet beste kornområder Trøndelag&Østlandet dal og fjell + Agder Vestlandet Nordland, Sør Troms