Jordbruksforhandlingene 2018

Transkript

1 Arbeidsdokument Jordbruksforhandlingene 2018 Bruk av norsk jord! Fortrolig dokument! Overlevert Norges Bondelag 23. april 2018

2 1 INNLEDNING BRUK AV NORSK JORD INNTEKTSUTVIKLINGEN I JORDBRUKET OG I SAMMEN-LIGNINGSGRUPPEN UTVIKLINGSTREKK I JORDBRUKET INNLEDNING INNTEKTSUTVIKLINGEN I JORDBRUKET Totalkalkylen for jordbruket Referansebrukene LØNNSUTVIKLING FOR ANDRE GRUPPER NÆRMERE OM TOTALREGNSKAPET OG TOTALKALKYLEN FOR JORDBRUKET Nærmere om noen beregningsprinsipper Overordnet om inntektsutviklingen Kostnadsutviklingen i jordbruket Inntektsvirkning av jordbruksfradraget Utviklingen i jordbruksarealet Utviklingen i sysselsettingen i jordbruket Markedssituasjonen Produktivitetsutviklingen i jordbruket IMPORTVERNET OG INTERNASJONALE FORHOLD INNLEDNING WTO EØS Artikkel Protokoll EFTA, INKLUDERT MERCOSUR TTIP-FORHANDLINGENE BREXIT FN UTVIKLINGSTREKK I NORSK JORDBRUK UTVIKLINGSTREKK I JORDBRUKET BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I NORGE UTVIKLINGEN I JORDBRUKSAREALET UTVIKLINGEN I KRAFTFÔRFORBRUKET UTVIKLINGEN I HUSDYRPRODUKSJONENE IMPORT AV LANDBRUKSVARER SJØLFORSYNINGSGRAD HOVEDTREKK I KRAVET INNLEDNING HOVEDPROFIL GRUNNLAGSMATERIALET RAMMEN OVERSIKT OVER LEDIGE BUDSJETTMIDLER MARKEDSSITUASJONEN FOR NORSKE JORDBRUKSPRODUKTER ØKONOMISK EFFEKT AV OVERPRODUKSJON BEDRET MARKEDSBALANSE PRISPÅSLAG FOR DE ENKELTE PRODUKTER OPPSUMMERING ENDRING I MÅLPRISER/REFERANSEPRISER EFFEKT AV PRISENDRINGER FOR RÅK-INDUSTRIEN BEHOV FOR KOMPENSASJON UTSLAG PÅ REFERANSEBRUKENE NÆRMERE OM VIKTIGE POLITIKKOMRÅDER TILSKUDD TIL ERSTATNINGER M.M LANDBRUKETS UTVIKLINGSFOND NÆRINGSUTVIKLING I LANDBRUKET NÆRMERE OM DE ULIKE UTVIKLINGSPROGRAMMENE UNDER LUF

3 7.3.1 Samlet oversikt over programmene Bedriftsretta midler til investering og utvikling Tilrettelegging for næringsutvikling og verdiskaping Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket inkl. KIL Forskningsmidler over jordbruksavtalen Matmerk Utviklingsprogrammet landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi Skogbruk Konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift Utsiktsrydding Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Drenering Investeringsstøtte til organisert beitebruk Klima- og miljøprogram Biogass Verdensarvområder og utvalgte kulturlandskap Utviklingstiltak i økologisk jordbruk MILJØ- OG KLIMAVIRKEMIDLER I JORDBRUKET Innledning Nasjonalt miljøprogram Regionale miljøprogram Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) Tilskudd til drenering Klimautfordringene i norsk jordbruk ØKOLOGISK PRODUKSJON OG FORBRUK Innledning Strategi for økologisk landbruk Forskningsmidler over jordbruksavtalen (Økologisk) Utviklingstiltak i økologisk produksjon Økologisk areal/salg av økologiske produkter Tilskudd til økologisk areal og fruktlager Kontrollordningen gjennom Debio KORN OG KRAFTFOR Produsentøkonomi Prisnedskriving norsk korn til kraftfôr Matkorntilskuddet Fraktordninger for korn og kraftfôr MJØLK... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT Kvoteordningen for mjølk Produsentøkonomi Prisutjevningsordningen for mjølk Produksjon på flere kvoter KJØTT Tiltak for å tilpasse produksjonen av norsk storfekjøtt til markedet Definisjon av mjølk- og kjøttferaser Tiltak for å tilpasse produksjonen av norsk lammekjøtt til markedet Tiltak for å tilpasse produksjonen av kraftfôrbaserte husdyrprodukter til markedet Frakttilskuddsordningen for kjøtt FRUKT, GRØNT OG POTETER Innledning Poteter Frukt og grønt Driftsvansketilskudd Annet UTVIKLINGSTILTAK VELFERDSORDNINGER Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

4 Tilskudd til avløsning ved sykdom mm Tilskudd til sjukepengeordningen i jordbruket Tilskudd til landbruksvikarvirksomhet i avløserlag Tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere ANDRE SAKER Styrking av arbeidet for et GMO-fritt Norge Fondsordning DISPONERING AV LEDIGE MIDLER BUDSJETTMESSIGE FORHOLD KAPITTEL Innledning Overførte beløp fra 2017 og omdisponering av bevilgninger i Dataflytprosjektet SPF-prosjektet Engangsutbetaling i FORDELINGSSKJEMA

5 1 Innledning Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger med dette fram organisasjonens krav ved jordbruksforhandlingene i 2018 om en næringsavtale for Jordbruksforhandlingene er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket. Denne hovedavtalen regulerer forhandlingsretten som Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har med staten om priser og budsjettiltak over jordbruksavtalen. For bevilgninger over statsbudsjettet omfatter forhandlingene kalenderåret 2019 og eventuelle omdisponeringer innenfor rammen for Videre skal det forhandles om målpriser for perioden

6 2 Bruk av norsk jord Formålet til jordbruket er å skaffe til veie nok og trygg mat til egen befolkning gjennom å produsere mat på en bærekraftig, rasjonell og ressurseffektiv måte, og der hensynet til framtidig matproduksjon er ivaretatt i et evighetsperspektiv. Matproduksjon er et samfunnsoppdrag med politiske målsettinger som omfatter beredskap, folkehelse, kosthold, næringsutvikling, ressursforvaltning, kulturlandskap, biologisk mangfold og matsikkerhet. Alle disse målsettingene forutsetter bruk av jord i Norge. Jordbruksarealene må økes og fruktbarheten i jorda forbedres. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger Meld. St. 11 ( ) «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» (Jordbruksmelding) og Stortingets behandling av denne Innst. 251 S ( ) til grunn ved utformingen av kravet til årets jordbruksoppgjør. I Innst 251 S ( ) står det: «Komiteen understreker at jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat. Av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er det viktig at norsk jordbruk produserer de fòr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Komiteen viser til at utgangspunktet for matproduksjonen er arealressursene. Forvaltningen av disse må derfor ha et evighetsperspektiv.» «Komiteen mener at arealressursene er den viktigste ressursen i jordbruket.» Gårdsbruka kan ikke bli større enn det ressursgrunnlaget tilsier. Lønnsomheten i å bruke tilgjengelige jord- og fôrressurser må styrkes. Økt sjølforsyning Norge har lav sjølforsyning av flere av jordbruksproduktene, særlig innen planteprodukter. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at landets sjølforsyning må økes, også av beredskapshensyn. Sjølforsyning er et viktig fellesmål fordi det sier noe om den politiske rollen til matproduksjonen i samfunnsutviklingen. I dette ligger den aller viktigste funksjonen til jordbrukspolitikken: En bærekraftig matproduksjon som skal levere matsikkerhet og ernæring for alle uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til det samme. Sjølforsyning handler ikke bare om mengde. Det handler også om måten produksjonen foregår på. Flertallet på Stortinget, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at matvareberedskap er viktig. Flertallet viser til en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning, utført av Direktoratet for samfunnssikkerhet, og beredskap som ble offentliggjort januar 2017 og som legger til grunn at norsk matvareberedskap er god så lenge vi har et velfungerende handelssystem. Flertallet er enig i at handel er viktig for Norge og vår matberedskap, men mener at vi også må være forberedt på kriser hvor handelssystemet i kortere eller lengre perioder ikke fungerer optimalt, selv om det er lite sannsynlig at det skjer. Flertallet viser videre til at det derfor er viktig at Norge fortsetter arbeidet for god matvareberedskap (I Innst 251 S ( ). 6

7 Økt bærekraftig arealbruk Norge har mange gårdsbruk med bratte og små teiger. Dette er arealer det vil være viktig å holde i drift om man mener noe med økt norsk matproduksjon på norske areal. Hele 30% av grasteigene og 10 % av kornteigene er på arealer under 10 dekar. Det er disse minste teigene som må få økt fokus i virkemiddelbruken fremover. En annen viktig arealressurs er utmarksbeitene våre. Ifølge NIBIO kan fôropptaket på disse arealene dobles. Dette må stimuleres med midler til organisert beitedrift, seterdrift og beitetilskudd. Vår kultur og historie kjennetegnes av bruken av utmarka. Med svært begrenset tilgang på dyrkbart jordbruksareal, har bruken av utmark dannet grunnlaget for næringsliv, kultur, infrastruktur, identitet, friluftsliv, matretter, byggemåter og underholdning. Inntektsutjamning For jordbruket er inntekt et mål i seg selv, men for samfunnet er det det viktigste virkemiddelet for å nå måla i jordbrukspolitikken. Inntekten til bonden henger etter andre grupper i samfunnet. Når Stortinget setter høyere ambisjoner for jordbruket knyttet til matproduksjon og økt verdiskaping, er det også logisk at Stortinget også øker ambisjonene knyttet til inntekt. Det har Stortinget gjort og angir følgende inntektsmål (Innst. 251 S ( )): «For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komitéen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen» Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever i årets jordbruksoppgjør at inntektsforskjellen til andre grupper reduseres. God markedstilpasning er en forutsetning, derfor er et av målene for forhandlingsutvalget ved årets jordbruksoppgjør å få ned overproduksjonen. Jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjonen. Flere elementer spiller inn i forbindelse med markedstilpasning, deriblant importertvern og virkemiddelbruk var første året det ble gjennomført prinsipielle endringer som har forandret jordbruket betydelig i årene etterpå. Dette gjelder: Dobling av kvotetak for mjølkeproduksjon fra liter til (Felles kvotetak for ku og geit) Fjerning av struktur for alle arealtilskudd og utflating/reduksjon av satser innenfor flere soner Fjerning av øvre grense for antall drøvtyggere som kan motta husdyrtilskudd og dobling av kronebeløpet for maksimal utbetaling av husdyrtilskudd pr. foretak Omprioritering av midler fra husdyrtilskudd sau til lammeslakttilskuddet. Tilskuddet ble økt fra 206 kroner til 500 kroner pr. lam Summen av disse endringene og i kombinasjon med måten investeringsvirkemidlene har blitt prioritert i årene etterpå har skapt drivere mot økte besetningsstørrelser og økt produksjon. I tillegg fordoblet regjeringen konsesjonsgrensen for slaktekylling. Innenfor en kontraktsstyrt produksjon medfører det én ting, nemlig at noen må ut. Prisen for det ble sendt til jordbruket. 7

8 Jordbruket kan ikke kollektivt klare å holde kontroll på produksjonsutviklingen f.eks. innenfor saueholdet, med de virkemiddelendringene som enkeltprodusenter har blitt stilt ovenfor. Derfor må det gjøres endringer i årets jordbruksoppgjør. Vi bønder får inntekt av det som vi selger og av tilskudd fra staten. De som produserer mye vil få større økte inntekter fra prisøkningene. Derfor er det viktig at tilskuddene prioriteres til å jevne ut inntektsforskjellene mellom bruksstørrelser, produksjoner og geografiske områder. De nylig fremlagte tallene fra Budsjettnemnda viser økende inntektsforskjeller internt i jordbruket. Derfor er fordeling (utjevning) en av hovedsakene for Norsk Bonde- og Småbrukarlag i dette jordbruksoppgjøret. Konkrete hovedprioriteringer: Mjølkebruk med inntil l kvote Ammekubesetninger med inntil 15 mordyr De minste kornbruka Poteter, frukt og grønt Flyttet penger fra pristilskudd til beitebruk Seterdrift Grøfting Styrking av velferdsordningene 8

9 3 Inntektsutviklingen i jordbruket og i sammenligningsgruppen utviklingstrekk i jordbruket 3.1 Innledning Dette kapittelet belyser utviklingen i jordbruket innenfor noen sentrale områder. Årsakssammenhengene til den utviklingen som vi kan observere er mange og sammensatte. Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende rapporter: Totalkalkylen for jordbruket - Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og vederlag til arbeid og egenkapital. Referansebruksberegninger for jordbruket. Beregningene er basert på NIBIOs Driftsgranskninger og viser inntektsnivå og utvikling for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser. Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken viser utviklingen over tid innenfor en rekke sentrale områder. Oppgaver over inntektsutviklingen for sammenligningsgruppen er hentet fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. 3.2 Inntektsutviklingen i jordbruket Totalkalkylen for jordbruket Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i totalkalkylen for jordbruket. Den omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer. Se mer detaljert omtale av totalkalkylen for jordbruket og årets beregningsresultater i kapittel

10 Tabell 3.1 Utviklingen i inntekter og kostnader, samt vederlag til arbeid og egenkapital i flg. Budsjettnemndas normaliserte regnskaper (nominelle tall) Sum produksjonsinntekter Direkte tilskudd = Totale inntekter inklusive direkte tilskudd (A) Sum ikke-varige produksjonsmidler Sum kapitalkostnader = Sum kostnader eksklusive realrentekostnad (B) Vederlag til arbeid og kapital (A-B) Realrente på lånt kapital (C) Vederlag til arbeid og egenkapital (A-B-C) Antall årsverk Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, kr Endring per årsverk, kr Endring per årsverk, prosent -0,8 7,9 15,9 6,8-1,5-2,0 Inntektseffekt per årsverk av jordbruksfradraget, kr Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inklusive effekt av jordbruksfradraget, kr Endring per årsverk, kr Endring per årsverk, prosent * Foreløpig regnskap ** Budsjett 1) De seks nederste linjene er ikke i mill. kroner ,8 6,4 14,6 5,3-1,8-2,2 Når det tas hensyn til verdien av jordbruksfradraget ved ligningen, viser årets beregninger en inntektsnedgang fra 2016 til 2017 på kroner pr. årsverk. For 2018 budsjetteres det med en inntektsnedgang fra 2018 på ytterligere kroner pr. årsverk. Jordbruksoppgjøret fra 2017 forutsatte en vekst fra 2017 til 2018 på om lag kroner. Inntektsnedgangen fra 2016 til 2017 kan ikke knyttes til en bestemt årsak. På inntektssiden var det forholdsvis små utslag mellom de to årene for de forskjellige produksjonene. Totalt gikk produksjonsinntektene inkl. direkte tilskudd ned med om lag 70 mill. kroner. Faste og variable driftskostnader ekskl. realrentekostnader økte med om lag 430 mill. kroner. Denne kostnadsøkningen ble noe forsterket av en økning i rentekostnadene på om lag 30 mill. kroner. Totalt gikk vederlaget til arbeid og egenkapital ned med 530 mill. kroner. Reduksjonen i arbeidsforbruket bidrar til en økning i vederlaget på kroner pr. årsverk mens nedgangen i samlet resultat gir en nedgang på kroner pr. årsverk. Netto nedgang 10

11 blir dermed kroner før årsverk før effekten av det reduserte jordbruksfradraget regnes inn. Dette utgjør kroner pr. årsverk. Samler blir nedgangen kroner pr. årsverk slik tabellen viser. Den prognoserte nedgangen fra 2017 til 2018 kan i hovedsak forklares ut fra følgende forhold: Omtrent helt uendrede inntekter fra planteproduksjonen, både totalt og mellom år for de enkelte produksjoner Husdyrproduksjonen samlet forventes å gå ned med 70 mill. kroner. Dette er svært lite med tanke på at de totale inntektene fra husdyrproduksjonene utgjør om lag 25,5 mrd. kroner. Tallene i seg sjøl tilslører imidlertid at inntektspotensialet i flere husdyrproduksjoner ikke er mulig å ta ut fordi markedssituasjonen ikke gir anledning til det. Det gjelder for sau/lam, gris, egg og også til dels slaktekylling. En økning i driftskostnadene- og kapitalslit på om lag 950 mill. kroner trekker resultatet mye ned. Kostnadsveksten fordeler seg på både gjødsel, kraftfôr, energi og diverse andre driftsmidler samt kapitalkostnadene. Realrentekostnadene er beregnet å øke med 117 mill. kroner. Dette virker ytterligere negativt på inntektsutviklingen En fortsatt reduksjon i arbeidsforbruket med 2,0 prosent gir en beregnet inntektsøkning på kroner pr. årsverk. En økning i direkte tilskudd med 516 mill. kroner virker sjølsagt positivt inn, men kan ikke endre det store bildet. Denne økningen er for øvrig rimelig nær opp til den økningen som ble resultatet av fordelingsforhandlingene i fjor med en samlet disponering av budsjettmidler på 507 mill. kroner. Samlet effekt av alle endringer viser en prognosert inntektsnedgang på kroner pr. årsverk ekskl. effekten av et redusert jordbruksfradrag. Vederlaget til arbeid og egenkapital inkl. effekten av jordbruksfradraget viser en inntektsnedgang på kroner pr. årsverk Referansebrukene Tabell 3.2 viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk for referansebrukene i årene 2016 til

12 Tabell 3.2 Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner pr. årsverk på referansebrukene, inkludert inntektsverdi av jordbruksfradraget ved ligningen og eksklusiv volumframregninger Årsverk Mjølk og storfeslakt. 29 årskyr, landet 2, Korn. 386 dekar korn, landet 0, Sau. 167 vinterfôra sauer, landet 1, Mjølkeproduksjon geit. 133 årsgeiter, landet 1, Svin/korn. 47 avlssvin dekar korn, landet 1, Egg/planteprod høner dekar korn, landet 1, Potet/korn. 125 dekar poteter daa korn, landet 1, Storfeslakt/ammeku. 32 ammekyr, landet 1, Frukt og bær. 52 dekar frukt og bær, landet 1, Fjørfekjøtt/planteprodukter fjørfeslakt, landet 0, Økologisk mjølk og storfeslakt. 26 årskyr, landet 1, Mjølk (de ⅓ minste brukene). 15 årskyr, landet 1, Mjølk (de ⅓ største brukene). 46 årskyr, landet 2, Mjølk (de 25 største brukene). 65 årskyr, landet 2, Mjølk og storfeslakt. 33 årskyr, Østlandets flatbygder 2, Mjølk og storfeslakt. 27 årskyr, Østl. andre bygder 1, Mjølk og storfeslakt. 36 årskyr, Agder/Rogal. Jæren 1, Mjølk og storfeslakt. 26 årskyr, Ag./Ro. andre bygder 1, Mjølk og storfeslakt. 28 årskyr, Vestlandet 2, Mjølk og storfeslakt. 31 årskyr, Trøndelag 2, Mjølk og storfeslakt. 25 årskyr, Nord-Norge 2, Korn. <400 dekar korn (235 dekar korn), Østlandet 0, Korn (de 20 største brukene). 851 daa korn, Østlandet 0, Korn/svin. 331 dekar korn + 23 avlssvin, Trøndelag 0, Sau. 137 vinterfôra sauer, Vestlandet 1, Sau. 171 vinterfôra sauer, Nord-Norge 1, Sau (de 25 største brukene). 291 vinterfôra sauer, landet 1, Kilde: Utredning nr. 2 BFJ 2018 Årets referansebruksberegninger er foretatt uten framregning med volumendringer. Dette skyldes at nemnda har vurdert usikkerheten rundt årets volumframregning for å være for stor til at den kan nyttes til å vise en sannsynlig inntektsutvikling. Dette reduserer ikke referansebrukenes anvendelighet mht. å måle utslag av endringer i priser og tilskudd i jordbruksforhandlingene. Inntektsutviklingen på referansebrukene varierer fra produksjon til produksjon. Referansebruk med sau, geit, svin/korn og fjørfekjøtt viser en nedgang i inntektene fra 2016 til Motsatt viser alle brukene med mjølkeproduksjon, ammeku samt korn en viss inntektsvekst. Størst inntektsvekst viser referansebruket med egg og korn i kombinasjon. Fra 2017 til 2018 viser beregningen at det bare er de største sauebruka, bruket med geitmjølk, bruket med frukt og bær samt det minste mjølkebruket (15 årskyr) som kommer ut med en inntektsvekst før effekten av en ny jordbruksavtale. Alle andre referansebruk viser en nedgang i inntektene fra 2017 til Inntektsnedgangen for bruk med korn, gris, egg, fjørfekjøtt samt de største mjølkebruka er markert. Samtidig er det verdt å merke seg at disse brukene, delvis med unntak av korn, fortsatt har et inntektsnivå regnet pr. årsverk som ligger betydelig over inntektsnivået i de produksjonene som også viser økning fra 2017 til Også her er det et unntak; mjølkeproduksjon på geit står igjen som en klar vinner. 12

13 Tabell 3.3 Referansebruk med gjennomgående positiv utvikling i perioden Årsverk Mjølkeproduksjon geit. 133 årsgeiter, landet 1, Frukt og bær. 52 dekar frukt og bær, landet 1, Mjølk (de ⅓ minste brukene). 15 årskyr, landet 1, Kilde: Utredning Nr. 2 BFJ 2018 Tabell 3.4 Referansebruk med betydelig negativ utvikling Årsverk Korn. 386 dekar korn, landet 0, Svin/korn. 47 avlssvin dekar korn, landet 1, Egg/planteprod høner dekar korn, landet 1, Fjørfekjøtt/planteprodukter fjørfeslakt, landet 0, Mjølk og storfeslakt. 36 årskyr, Agder/Rogal. Jæren 1, Mjølk og storfeslakt. 31 årskyr, Trøndelag 2, Korn. <400 dekar korn (235 dekar korn), Østlandet 0, Korn (de 20 største brukene). 851 daa korn, Østlandet 0, Korn/svin. 331 dekar korn + 23 avlssvin, Trøndelag 0, Kilde: Utredning Nr. 2 BFJ Lønnsutvikling for andre grupper Tabell 3.5 viser lønnsutviklingen fra 2005 til 2018 for sammenligningsgruppen, dvs. gjennomsnittlig lønnstakerinntekt. Tallene er hentet fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene fram til og med Tallet for 2018 er et anslag basert på lønnsvekstprognosen i SSBs Økonomiske analyser 1/2018. Tabell 3.5 Lønnsutvikling for alle grupper, kroner pr. årsverk (alle grupper) År Lønn Lønnsvekst fra året før Kroner Prosent , , , ,0 4, , , , , , , ,3 2017* ,2 2018** ,9 *Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (DTBU), 26. mars 2018 for utviklingen fram til og med **Egne beregninger for

14 3.4 Nærmere om totalregnskapet og totalkalkylen for jordbruket Nærmere om noen beregningsprinsipper Totalkalkylen for jordbruket utarbeides med grunnlag i Hovedavtalen, som en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. I forhandlingene brukes totalkalkylen for å sammenligne inntektsutviklingen i jordbruket med inntektsutviklingen for andre grupper i samfunnet. Totalkalkylen er et sektorregnskap som skal vise totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser, herunder jord. Sektoren «jordbruk» er definert ut fra de varer som er regnet som jordbruksvarer. Dette innebærer at jordbrukshusholdningenes andre inntekter, dvs. fra skogbruk, lønns- og kapitalinntekter, andre næringer og tilleggsnæringer som f.eks. turisme, holdes utenom. Resultatmålene som beregnes i Totalkalkylen er «Vederlag til arbeid og kapital» og «Vederlag til arbeid og egenkapital». Beregningene er avgrenset til økonomiske transaksjoner mellom jordbrukssektoren og andre sektorer. For jordbrukssektoren vil disse økonomiske transaksjonene framkomme som inntekter eller kostnader. Økonomiske transaksjoner innen sektoren, defineres som intern omsetning, og vil ikke påvirke sektorens sluttresultat. Slike interne transaksjoner kan være kjøp og salg av grovfôr, maskintjenester mellom bønder, kjøp/salg av jord eller jordleie. Det gjøres ingen skille på om disse transaksjonene foregår mellom aktive utøvere og jordeiere uten næringsinntekt fra jordbrukssektoren. Beregningen av jordbrukets bokførte kapital omfatter både egen og leid jord. Gjeld på bruk uten næringsinntekt (bortleide/forpaktede bruk) knyttet til jorda disse eier, inngår som en del av sektorens samlede gjeldsmasse. Realrentekostnaden på denne gjelda påvirker derfor resultatmålet «Vederlag til arbeid og egenkapital». For andre beregningsprinsipper nevnes at ved forhandleromsetning av brukte landbruksmaskiner, føres nettokostnaden i administrasjon/omsetning som kostnad for sektoren. Dette gjelder også kjøp og salg av mjølkekvoter. Korn, unntatt det som brukes som eget fôr, selges derimot ut av sektoren og kjøpes tilbake som kraftfôr, og framkommer dermed på både inntekts- og kostnadssiden. Restverdien av bygninger og maskiner på bruk som går ut av drift, trekkes ut av kapitalgrunnlaget. Det søkes konsistens mellom det som inntekts- og kostnadsføres, dvs. inntekter/kostnader relateres til tilhørende kostnader/inntekter. Det medfører at en inntektsfører verdien av jordbrukets ressurser brukt utenfor jordbruket. For maskiner aktivert i, - men brukt utenom jordbruket, inntektsføres for eksempel jordbruket for kapitalslitkostnadene knyttet til denne bruken. Arbeidsforbruket som inngår i beregningen av «Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk», baserer seg på SSBs arbeidskraftsundersøkelser. For pelsdyr gjøres det et tillegg i arbeidsforbruket siden pelsdyr ikke inngår i materialet fra SSB, mens pelsdyr regnes som en del av jordbrukssektoren. Det gjøres ikke noe skille på om arbeidet er utført ved egen eller innleid arbeidskraft, da resultatmålet «Vederlag til arbeid og egenkapital» er et vederlag til alt innsatt arbeid, uavhengig av hvem som utfører arbeidet, og all innsatt egenkapital. I jordbruksforhandlingssammenheng er det totalkalkylens normaliserte regnskaper som nyttes. Disse normaliseringene er foretatt for å jevne ut for spesielle forhold i enkeltår som vil forstyrre en mer langsiktig inntektsutvikling. Normaliseringen innebærer at mengdetall og tilhørende priser er justert for å tilsvare antatte mengder og priser i et normalår. Normaliseringen gjelder dermed først og fremst planteproduksjonen, men det er også enkelte andre poster som blir delvis normalisert f.eks. utbetaling av erstatninger etter skader (branner) i jordbruket, som kan variere mye fra år til år. 14

15 3.4.2 Overordnet om inntektsutviklingen Brutto markedsinntekter fra planteproduksjonene ser ut til å ville øke med 166 mill. kroner i perioden Det er ingen av produksjonene som peker seg spesielt ut. Markedsinntektene fra husdyrproduksjonen er i praksis helt stabile i den samme perioden. Variasjonen mellom årene for de forskjellige produksjonene er helt marginal. Som omtalt over tilslører tallene at markedssituasjonen setter begrensninger for flere produksjoner Kostnadsutviklingen i jordbruket Generelt Tabell 3.1 viser at kostnadsutviklingen fra 2016 til 2018 påvirker det endelig resultatet sterkt. Summen av kostnader til uvarige driftsmidler, avskrivninger og realrentekostnader er prognosert å øke med mill. kroner i denne to-års perioden. Tallene viser også at kostnadsveksten ikke gjelder for alle grupper av driftsmidler. Både gjødsel og energiposten f.eks. viste et høgere kostnadsnivå i 2016 enn det tallene for 2018 viser. Også kapitalkostnadene øker. Den langsiktige trenden er at leasingkostnadenes relative andel av de totale kapitalkostnadene øker mer enn det ordinære avskrivninger gjør. I enkelte år har leasingkostnadenes nominelle økning vært større enn kapitalslitet til tross for at leasingkostnadene nivåmessig bare utgjør om lag 25 prosent av kapitalslitet i Den utviklingen som en har sett over flere år indikerer at bøndenes tilnærming til investeringer er i sterk endring. Fra 2017 til 2018 er det prognosert at de største kostnadspostene vil utvikle seg slik: Kostnadene til gjødsel og kalk vil øke med nesten 140 mill. kroner. Dette skyldes økte gjødselpriser. Kraftfôrkostnadene vil øke med om lag 220 mill. kroner. Økningen kommer av en liten volumvekst og økte priser. Kostnadene til energi og smøremidler vil øke med om lag 130 mill. kroner. Det er prognosert med en økning i dieselprisen på om lag 0,84 kroner pr. liter. Samleposten andre kostnader vil øke med om lag 200 mill. kroner Kapitalkostnadene, ekskl. renter på lånt kapital, vil øke med om lag 280 mill. kroner Realrentekostnadene vil øke med 117 mill. kroner fra 2017 til Investeringer i jordbruket Fra 2011 til 2014 gikk samlet årlig investeringsvolum noe ned. Etter 2014 har investeringene igjen økt jevnt fram til og med Det er først og fremst bygningsinvesteringene som har økt. Investeringen i maskiner og redskaper og leasing har holdt seg mer på det jevne. Det er ikke overaskende at bygningsinvesteringene har økt med tanke på den sterke økningen i investeringsmidler over jordbruksavtalen som vi har sett i denne perioden. 15

16 Figur 3.1 Utvikling i bruttoinvesteringer. Løpende kroner. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2018 Gjeld og renter på lånt kapital De investeringene som er utført har medført en markert økning i jordbrukets gjeldsmasse de siste årene. Det låge rentenivået har bidratt til at mange har sett seg i stand til å foreta investeringer i driftsapparatet. I tillegg har den sterke økningen investeringsmidler over jordbruksavtalen også bidratt til økt investeringslyst. I normaliserte regnskaper har nemnda fra og med 2007 glattet realrentekostnaden på lånt kapital, ved å beregne gjennomsnittet av det enkelte og de to foregående års konsumprisvekst før beregning av normalisert realrente. Beregningen av en normalisert rentekostnad gir et mer stabilt uttrykk for den effekten rentekostnadene har på inntektsutviklingen i jordbruket. Figur 3.2 viser realrenten i registrert og normalisert regnskap. Tabell 3.6 Nominelle og reelle rentekostnader på lånt kapital. Mill kroner og prosent * 2018** Jordbruksgjeld Rentekostnader 2 140, , , , , ,6 Renteprosent 4,11 4,08 3,60 3,14 3,09 3,21 KPI-endring i %, registrert 2,13 2,09 2,15 3,60 1,83 2,00 KPI-endring i %, normalisert 1,36 1,62 2,12 2,61 2,53 2,48 Registrert regnskap: - Effekt av finansiering 1 110, , , , , ,9 - Realrente 1 030, ,6 819,1-271,1 762,2 756,8 Normalisert regnskap: - Effekt av finansiering 708,3 877, , , , ,5 - Realrente 1 432, ,1 833,1 310,0 341,9 458,9 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2018 I Totalkalkylen utgiftsføres de nominelle rentekostnadene (betalte renter) mens en inntektsfører en effekt av finansiering. Dette gjøres fordi en i kapitalslitsberegningen prisjusterer hele kapitalsaldoen med konsumprisindeksen. Når kapitalslitet er regnet i årets 16

17 pengeverdi, oppstår det en prisstigningsgevinst på den lånte delen av kapitalen. Effekt av finansiering som inntektsføres for å finne realrentekostnaden er regnet slik: Effekt av finansiering = lånt kapital * prosentvis økning i konsumprisindeksen/100. Figur 3.2 Realrente i registrert og normalisert regnskap. Prosent. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Inntektsvirkning av jordbruksfradraget Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. BFJ har beregnet inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell 3.7. Tabell 3.7 Virkningen av jordbruksfradraget i normaliserte regnskaper * 2018** Jordbruket samlet: Effektivt jordbruksfradrag, mill. kr Spart skatt, mill. kroner Tilsvarende inntektsverdi før skatt, mill. kr Antall årsverk Inntektseffekt per årsverk, kr Utnyttelsesgrad 43 % 43 % 44 % 45 % 45 % 43 % 42 % Vederlag til arb. og kap. reg (A) Antall jordbruksbedrifter Endring i ant. jordbr. bdr.,% fra 16 1,77 3,87 Ved. til arb. og kap. pr. jordbr.b Endring i vederlag.,% fra ,79 5,73 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

18 Fra og med skatteåret 2000 ble det innført et jordbruksfradrag i alminnelig inntekt for skatteytere med positiv næringsinntekt fra jordbruket. I beregningene er det regner med 39 prosent marginalskatt i gjennomsnitt for skatteyterne med jordbruksfradrag for årene 2012 og 2013 etter økningen av trygdeavgiften. For 2014 og 2015 er det regnet 38,4 prosent marginalskatt etter at skatt på alminnelig inntekt ble redusert ett prosentpoeng til 27 prosent og trygdeavgiften ble økt 0,4 prosentpoeng. For 2016 er skatt på alminnelig inntekt redusert til 25 prosent og trinnskatt erstatter toppskatt på personinntekt. Det er regnet 38 prosent marginalskatt. For 2017 er det 24 prosent skatt på alminnelig inntekt, mens trinnskatten er økt med 0,5 til 0,8 prosentpoeng. Det er regnet 37,7 prosent marginalskatt. For 2018 er skatt på alminnelig inntekt redusert til 23 prosent, mens trinnskatten er økt med 0,5 til 0,9 prosentpoeng. Det er regnet 37,6 prosent marginalskatt. Fra og med 2012 er det generelle jordbruksfradraget fastsatt til kroner og den øvre grensen for fradraget økte fra kroner til kroner. Økningen hadde sammenheng med økningen i trygdeavgiften fra 7,8 prosent til 11 prosent. Prosentsatsen i fradraget økte fra 32 prosent til 38 prosent. Det er nødvendig med en jordbruksinntekt på kroner for å få maksimalt fradrag fra og med (Det var også endringer i jordbruksfradraget i 2008). I tabellene ovenfor er det korrigert for at færre jordbruksbedrifter vil nyte godt av jordbruksfradraget i 2017 og 2018 som følge av den årlige nedgangen i antall jordbruksbedrifter. Det er også korrigert for at inntekten per jordbruksbedrift i gjennomsnitt er beregnet å gå ned både fra 2016 til 2017 og fra 2017 til Ved beregningen er det ikke tatt hensyn til eventuelle tillegg ved jordbruksoppgjøret i Selvangivelsesdataene for 2016 viste at om lag 24 prosent av jordbruksbedriftene med jordbruksfradrag hadde over kroner i jordbruksinntekt, og ikke oppnår økt jordbruksfradrag ved en inntektsøkning til 2017 og I 2016 hadde 33 prosent av dem som ellers kunne oppnådd jordbruksfradrag, ikke fradrag fordi jordbruksinntekten var negativ. Totalt hadde om lag 43 prosent av jordbruksbedriftene en jordbruksinntekt mellom 1 og kroner, og de flest av disse vil oppnå en effekt på 38 prosent. Om lag 26 prosent av en inntektsøkning per jordbruksbedrift vil gi grunnlag for økt fradrag i 2017 og i Tabellen viser at den beregnede inntektsvirkningen for jordbruket gikk ned med kroner pr. årsverk fra 2016 til 2017 og at inntektseffekten vil gå ytterligere ned med kroner pr. årsverk til kroner i Utviklingen i jordbruksarealet I perioden fra 1999 til 2017 er det registrert/anslått en reduksjon i totalt jordbruksareal på daa eller 5,1 prosent, jfr. tabell 3.8. Mye av nedgangen skyldes overgang til digitale kart. Nedgangen i jordbruksarealet finner en igjen i arealtallene for korn, oljevekster og andre åpne åkervekster. Arealet med eng og beite på fulldyrket jord har også gått ned med om lag daa i den samme perioden. I noen enkeltår innenfor denne perioden har det vært midlertidige økninger i grovfôrarealet. Den negative trenden mht. utviklingen i grovfôrarealet har vært klar de siste årene. Jordbruksarealet pr. innbygger går jevnt nedover. For 2017 er det beregnet at Norge har et fulldyrket areal på 1,52 daa pr. person. Dette er historisk lavt. Dersom en gjør tillegg for innmarksbeite og overflatedyrka areal øker tallet til 1,87 daa pr. innbygger. 18

19 En årsak til nedgangen i jordbruksarealet er innføringen av digitale kart. I gjennomsnitt er det registrert en gjennomsnittlig engangsreduksjon i jordbruksarealet 3,3 prosent. Det er forventet en fortsatt nedgang i jordbruksarealet i 2018 og Tabell 3.8 Utviklingen i jordbruksareal fordelt på ulike vekster, 1000 dekar * 2018** 2019** Hvete 515,9 720,8 857,6 667,7 756, Rug+rughvete 26,8 67,6 104,1 45,7 83, Bygg 1 825, , , ,6 1345, Havre 913,1 761,1 632,6 761,7 673, Oljevekster 63,7 59,3 34,8 41,5 23, Sum korn og oljevekster 3 345, , , ,1 2882, Poteter 148,7 132,4 118,4 119,8 116, Andre grovfôrvekster 317,1 119,3 99,6 90,7 96, Grønnsaker 45,9 60,6 69,7 73,3 72, Andre vekster på åker og i hage (inkl. brakk) 138,1 153,0 152,8 155,8 145, Sum åker og hage 3 995, , , , , Eng og beite på dyrket jord , , , , Fulldyrket jord i drift i alt 8 871, , , , , Natureng og overflatedyrket jord til slått og beite 1 511, , , , , Jordbruksareal i drift i alt , , , , , Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Utviklingen i sysselsettingen i jordbruket Jordbruket sto for 1,8 prosent av samlet sysselsetting i 2016, mot 5,5 prosent i 1990, ifølge Nasjonalregnskapet. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Tabell 3.9 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden Endelige tall fra Landbrukstellingen i 2013 viste at nedgangen i sysselsettingen i jordbruket siden den fullstendige tellingen i 2010 hadde vært mindre enn tidligere antatt. Tallene viste at nedgangen etter 2010 måtte justeres ned fra 4,0 prosent pr. år til 2,25 2,5 prosent pr. år. Resultater fra SSBs tellingen for 2016 bekrefter denne utviklingen. Budsjettnemnda for jordbruket har med bakgrunn i SSBs tall beregnet/prognosert en gjennomsnittlig reduksjon i sysselsettingen i jordbruket på 2,2 prosent i perioden For 2017, 2018 og 2019 er det prognosert en nedgang på 2,0 prosent. Tabell 3.9 Antall jordbruksbedrifter og årsverk i 1000 stk. for landet År * 2018** 2019** Antall jordbruksbedrifter 70,7 44,8 43,7 43,0 42,0 41,1 40,4 39,5 38,7 Antall årsverk 81,6 49,2 48,1 47,1 46,0 45,0 44,1 43,2 42,35 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

20 3.4.7 Markedssituasjonen Marked, produksjon og etterspørsel Markedet for jordbruksprodukter, og derved produksjonsrommet for norsk jordbruk, er avhengig av den samlede etterspørselen av matvarer. Flere forhold, eks. befolkningsutvikling, prisutvikling på norske og importkonkurrerende varer, handels- og avtalemessige forhold, innslaget av nye varetyper, endrede preferanser, kostholds- og helsemessige spørsmål er forhold som spiller inn i denne sammenhengen og som kan gi dreininger i etterspørselen. I tabell 3.10 er det gjengitt tall for produksjon og forbruk av viktige vareslag i norsk jordbruk samt befolkningsutviklingen de samme årene. Et trekk er redusert produksjon av mjølk og matpoteter samtidig som det er en befolkningsvekst. På forbrukssiden viser tallene en nedgang for konsummjølk men økning for ost og yoghurt. Norsk produksjon av ost og yoghurt øker mindre enn forbruket med derav økende importandel. Produksjonen av kjøtt ligger lavere enn forbruket som følge av handels- og produksjonsmessige forhold. Produksjon og forbruk av grøntprodukter øker, men den lave norske andelen skyldes at det aller meste av frukt og bær som forbrukes er importvarer. Prognoserte tall for 2018 viser en økning i produksjon av kjøtt fra 2017 på 0,3 prosent mens forbruket viser en nedgang på 0,5 prosent jf. tab For egg er tilsvarende tall 1,2 prosent produksjonsøkning og 0,9 prosent forbruksøkning. Mjølkeproduksjonen begrenses ved hjelp av mjølkekvoter. Produksjonen for 2018 er prognosert 0,4 prosent lavere enn faktisk produksjon i Norsk produksjonen av mjølk tilpasses også utfasing av eksportstøtte for ost som skal avvikles innen utgangen av

21 Tabell Norsk produksjon og forbruk av jordbruksprodukter 1) %- endring Korn (mel) Norsk produksjon ,9 Forbruk ,0 Poteter (matpotet) Norsk produksjon ,1 Forbruk ,6 Grønnsaker, frukt og bær Norsk produksjon ,6 Forbruk ,7 Mjølk Produksjon 1525,0 1509,2 1536,3 1522,8 1494,9-2,0 Forbruk - konsummjølk 467,6 462,6 453,9 445,5 443,4-5,2 - yoghurt 48,0 50,9 53,7 54,7 53,6 11,7 herav norsk 41,2 43,2 45,2 47,3 45,7 10,9 - ost 90,2 93,4 96,2 97,1 97,4 8,1 herav norsk 92,6 93,7 94,8 95,1 96,4 4,1 Kjøtt Norsk produksjon 339,5 338,4 332,9 344,2 351,3 3,5 Forbruk 355,4 353,4 360,4 366,8 369,1 3,9 Egg Norsk produksjon 65,1 67,3 67,4 68,2 69,9 7,4 Forbruk 63,5 66,5 66,6 68,1 69,3 9,1 Mill. innb. 5,051 5,109 5,166 5,214 5,258 4,1 1 Mill. kg. Mill. liter for mjølk (mill kg. for ost) Inntektseffekter av markedssituasjonen Inntektseffekter på grunn av markedssituasjonen, hovedsakelig tap på grunn av markedsoverskudd eller fra manglende markedsmuligheter, har vært beregnet med utgangspunkt i produkter omfattet av målpriser. Pristapet har vært definert som lavere prisuttak enn hva målprisene/gjennomsnittlig engrospris har gitt grunnlag for samt at omsetningsavgiften har vært høyere enn antatt avgift ved markedsbalanse. Samlet brutto pristap beregnes ved å multiplisere pristapet med produksjonsvolumet. Omsetningsavgiftene vil normalt variere med avsetningsforholdene. Det er likevel ikke nødvendigvis samsvar mellom trekk av omsetningsavgift og behovet for regulering av den løpende produksjonen, eks. behov for å bygge opp reguleringsfondet og motsatt. I tabell 3.11 er de produktvise omsetningsavgiftene gjengitt for beregningsårene Ved pristapsberegningen har satsene for omsetningsavgiftene ved markedsbalanse vært satt til 0,85 kr/kg for storfe og gris, 1,00 kr/kg for sau/lam, 0,60 kr/kg for egg og 0,5 øre/kg for korn. 21

22 Tabell 3.11 Omsetningsavgifter. Kroner pr. kg/l. Mjølk Storfe Lam Gris Egg Korn/oljefrø ,05 0,53 1,78 0,76 0,89 0, ,06/5 0,54 2,98 1,50 0,50 0, * 0,05 0,86 3,15 1,20 0,70 0,027 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2018 På kjøttsiden er det nå kun målpris for gris. Til tross økt markedsoverskudd i 2018 går samlet pristap ned fra 178,5 mill. kr. i 2017 til 130,9 mill. kr i Lavere pristap skyldes særlig at omsetningsavgiften går ned i 2018, noe som innebærer at det tæres på oppsparte midler i fondet. Sau/lam er tatt ut av målprissystemet og prisstyringen foretas på grunnlag av «planlagt gjennomsnittlig engrospris». I 2016, 2017 og 2018 (prognose) var det relativt sett store overskudd av sau/lam hvor planlagt gjennomsnittlig engrospris ble betydelig redusert. Med utgangspunkt i nivået på planlagt gjennomsnittlig engrospris i det siste året med markedsbalanse, 2015, er samlet pristap beregnet til 222,3 mill. kr. i 2017 og 210,1 mill. kr. i For egg er det beregnet et pristap på henholdsvis 3,5 mill. kr. og 7,0 mill. kr. for 2017 og Summert for disse tre produksjonene betyr det at jordbruket har en samlet beregnet markedssvikt i 2018 på i alt 348 mill. kroner For mjølk styres produksjonen gjennom kvoter. For korn er det samlet sett underdekning, men stor variasjon i produksjonen av matkorn fra år til år kan gi varierende omsetningsavgifter mellom år. Overproduksjonsavgift for mjølk er vist i tab Tabell 3.12 Overproduksjonsavgift mjølk Mill. kroner År Overproduksjonsavgift ,7 2017* 2018** 62,0 65,0 Overproduksjonsavgiften er regnet inn i Totalkalkylen som redusert mjølkepris Produktivitetsutviklingen i jordbruket Utgangspunktet for årets beregning av produktivitetsutviklingen er normalisert regnskap for årene , målt i faste priser. Ved utregning av regnskap i faste priser er det nyttet prisindekser beregnet på grunnlag av normalisert regnskap. Det er så langt råd nyttet spesielle indekser for hver gruppe av inntekts- og kostnadsposter. Også for investeringer og kapitalslit i driftsbygninger og maskiner og redskaper brukes spesielle indekser. For hydrotekniske anlegg, grøfter og biler brukes derimot konsumprisindeksen (KPI) da en har ansett de spesielle indeksene som for usikre. Også for kjøreinntekter- og arbeidsinntekter er KPI benyttet. At en bruker spesielle indekser for bygninger, maskiner og redskaper betyr at det kapitalslitet og de kapitalmengder som benyttes i produktivitetsberegningene, avviker fra det som benyttes ellers i totalkalkylen. At en bruker normalisert regnskap betyr at inntektene for planteprodukter er litt endret i forhold til fjorårets beregning. Sammenlignet med beregninger i 2017 for årene vil 22

23 resultatene også være påvirket av at året 2006 er gått ut og året 2017 er kommet til i datagrunnlaget, endringer fra foreløpig regnskap til «endelig» regnskap for 2016, og korrigeringer av noen inntekts- og kostnadsposter for tidligere år. Det er flere mål for produktivitetsutvikling. Her presenteres bare resultater basert på bruttoprodukt i jordbruket. Bruttoprodukt vil si produksjonsverdi minus vareinnsats. Direkte tilskudd utover grunntilskudd og distriktstilskudd er holdt utenom i beregningene. Materialet viser en økning av brutto arbeidsproduktivitet på 48 prosent fra 2007 til Den årlige økningen var 4,0 prosent. Brutto kapital-produktivitet økte med 12 prosent for perioden, eller med 1,1 prosent per år. Sammenveid produktivitet for arbeid og kapital økte med 33 prosent for perioden eller 2,9 prosent i gjennomsnitt per år. Som kapitalinnsats regnes summen av kapitalslit og rentekostnader. For maskiner er det beregnet kapitalslit separat for kjøpt og leaset utstyr, men ellers er kjøpt og leaset utstyr behandlet likt. Rentekravet på all kapital er satt til 1,03 prosent per år i hele perioden. Denne rentefoten er lik gjennomsnittlig realrente for lånt kapital i årene For arbeid er det regnet en pris på kr 193 per time i hele perioden. Dette er basert på hva NIBIOs driftsgranskinger brukte som uttrykk for kostnader ved å leie arbeidshjelp i Jordkapitalen er beregnet på grunnlag av areal i drift og en gjennomsnittlig bokført kapital per dekar i år Denne var kr per dekar. Tabell 3.13 Produktivitetsutvikling i jordbruket beregnet på indekser for bruttoprodukt År Arbeidsproduktiviteproduktivitet Kapital- Sammenveid arbeids- og kapitalproduktivitet Årlig endring, 4,0 1,2 2,9 % 23

24 4 Importvernet og internasjonale forhold 4.1 Innledning For å nå regjeringen og Stortingets mål om økt jordbruksproduksjon og landbruk over hele landet, er importvernet helt sentralt. Næringskomitéen skriver i sin innstilling til Stortinget om Jordbruksmeldinga (Innst 251 S ) at: «et velfungerende og forutsigbart importvern for landbruksprodukter er en forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet og øke matproduksjonen». Kostnads- og lønnsnivå, geografi, topografi og klima bidrar til å gjøre norsk landbruk mindre konkurransedyktig på pris, og nødvendiggjør et solid importvern. Rundt 80% av landbruksvarene importeres tollfritt, men for de få produktene vi har forutsetning for å produsere i Norge trenger vi beskyttelse. Mange av disse produktene har allerede i dag et svakt tollvern. Internasjonale handelsavtaler setter rammer for Norges muligheter for å bruke tollvern og gi støtte. Forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og forhandlinger gjennom EØS, EFTA og andre internasjonale organisasjoner er derfor avgjørende for handlingsrommet for norsk landbrukspolitikk. 4.2 WTO Doha-forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) har pågått siden 2001 uten at man har kommet fram til en endelig avtale. Under det siste ministermøtet i Nairobi desember 2015, ble partene enige om å avvikle eksportstøtta. Det var også enighet om å jobbe videre med de andre delene av Doha-mandatet som ikke er fullført. Dette gjelder blant annet regler for støtte og toll på landbruksprodukter. Bortfall av eksportstøtta er et svært krevende vedtak for norsk landbruk. Norge bruker i praksis eksportsubsidier på ost, svinekjøtt og bearbeidede landbruksvarer. Mest direkte effekt vil utfasingen ha for merkevareeksporten av ost, som utgjør 8-9 % av norsk mjølkeproduksjon. Dette innebærer at 120 millioner liter mjølk, tilsvarende 550 gjennomsnittlige mjølkebruk, mister sitt marked. For bonden betyr dette 525 mill. kroner i tapte produksjonsmuligheter. Ved behandlingen av Stortingsmelding nr 29 ( ) om globalisering og handel i januar 2016 vedtok stortingsflertallet at Norge måtte ha muligheten til å bruke hele perioden fram til utgangen av 2020 for å utfase/fjerne eksportstøtten. Samtidig var det også bred enighet i Stortinget om å innføre avbøtende tiltak for å kompensere for bortfall av eksportstøtte, uten at Regjeringen ennå har innført slike tiltak. Regjeringen har gjennomført en omlegging av prisutjevningen på mjølk som følge av eksportstøttevedtaket, der avgiften på yoghurt ble tatt bort, og dermed styrket konkurransekraften til norsk yoghurt i det norske markedet. Dette er positivt, men ikke nok for å kompensere for tapet norske bønder blir påført ved bortfall av eksportstøtta. Næringskomiteen etterlyser også i sin innstilling til Stortinget en konkretisering av vurderingen av avbøtende tiltak. 24

25 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag fastslår at bortfall av eksportstøtte er svært krevende for norsk landbruk. Vi forventer at regjeringen tilbyr næringen avbøtende tiltak for å kompensere for bortfallet. Disse tiltakene må komme utenom jordbruksavtalen, og i tillegg til endringene i omsetningsavgifta. I desember 2017 var det ministermøte i Buenos Aires, Argentina. Før møtet var det fremmet forhandlingsforslag knyttet til bl.a. nasjonal støtte, offentlig matvarelagring i u-land, eksportrestriksjoner for jordbruksvarer og sikkerhetsmekanismer i u-land. Forhandlingene viste at det ikke var mulig å bli enige på noen av disse forhandlingsområdene. På jordbruksområdet vil derfor forhandlingene bli videreført i Genève basert på forslag fra medlemslandene, uten at det er noen klare føringer fra Ministerkonferansen om veien videre. Flertallet i Stortingets næringskomité mener at et velfungerende importvern også framover vil være avgjørende for å sikre det norske prisnivået, og vil ikke støtte forslaget som ensidig svekker Norges rettigheter i WTO-avtalen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at Regjeringen ikke godtar et forhandlingsresultat i WTO som innskrenker handlingsrommet for å gi støtte til norsk landbruk eller reduserer tollvernet for norske landbruksprodukt. Forhandlingsutvalget krever at Regjeringen bruker handlingsrommet i WTO til å styrke norsk landbruk. 4.3 EØS Artikkel 19 Artikkel 19 i EØS-avtalen regulerer handel med basis landbruksvarer. En skal hvert annet år gå gjennom vilkårene for handel med basis landbruksvarer med sikte på økning av handelen. Landbruket er unntatt fra den generelle frihandelen mellom Norge og EU, med unntak av de varer og vilkår som partene er enige om under artikkel 19 i avtalen. Det er tidligere inngått tre artikkel 19 avtaler mellom Norge og EU. De to første ble iverksatt henholdsvis 1. juli 2003 og 1. januar Den siste artikkel 19 avtalen som ble behandlet av Stortinget i juni 2017, vil antageligvis tre i kraft på høsten i Ved å gi permanent økt markedsadgang gjennom kvoter gir man EU gunstigere importvilkår på bekostning av nåværende og framtidig norsk produksjon. Eksempelvis vil økt importkvote bare på storfekjøtt utgjøre ca 100 mill. kr i tapt verdiskaping, og økningen i ostekvoten tilsvarer 70 mjølkebruk. Dette kommer i tillegg til den krevende situasjonen med bortfall av eksportstøtte, som rammer 8-9% av norsk mjølkeproduksjon. Avtalen slår fast at partene skal søke en gradvis liberalisering med handelen, men at liberaliseringen skal skje på gjensidig fordelaktig basis og innenfor partenes landbrukspolitiske rammer. Det har vært to forhandlingsrunder siden EØS-avtalen trådte i kraft i I avtalen som gjelder fra 2012 ble det framforhandlet en økning av de tollfrie kvotene inn til Norge på ost fra 4500 tonn til 7200 tonn, en tollfri kvote på 900 tonn storfe, 800 tonn kylling og 600 tonn svin. I tillegg fikk EU tollettelser/importkvoter på bl.a. frukt, grønt, skinker og pølser og fjerning av toll på lave tollsatser. Mens EU i stor grad har utnyttet kvotene, har Norge ikke fylt opp de gjensidige kvotene inn til EU. Handelsbalansen mellom EU og Norge er nå svært skjev, med en faktor 1 til 6 i EUs favør. Importen fra EU er mer enn doblet siste ti årene. Norge startet i 2015 en ny forhandlingsrunde med EU om artikkel 19. Avtalen ble ferdigforhandlet 5.april 2017, og ble behandlet av Stortinget i juni 2017 og EUs organer. Avtalen innebærer en økning i den tollfrie importkvoten inn til Norge av ost på 1200 tonn, 25

26 2550 tonn økning i kvoter på kjøttprodukter og 12 millioner kroner økning i kvoten for blomstrende potteplanter. I tillegg ble det gitt en økning i importkvoten på mais og innført nulltoll for noen landbruksvarer uten beskyttelsesbehov. Komiteens medlemmer fra Ap, Kr F, Sp og SV påpekte at utviklingen i handelen basert på de tidligere forhandlingsrundene om artikkel 19 ikke har vist en tilfredsstillende balanse mellom import og eksport av landbruksvarer. Ettersom avtalen åpner for nye gjennomganger, mente disse medlemmer denne ubalansen må vektlegges mer fra norsk side i senere runder. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, så betydelige utfordringer for landbruket ved å øke kvotene slik som foreslått, særlig for norsk mjølkeproduksjon. Spesielt med bakgrunn den utfasing av eksportsubsidier for landbruksvarer som skal skje innen utgangen av Medlemmene fra Ap, Kr F, Sp og SV ba regjeringen sørge for et velfungerende importvern også for hagebrukssektoren av hensyn til at den store importen av levende plantemateriale utgjør en stor risiko for å slippe inn nye skadegjørere og plantesykdommer. Myndighetenes ansvar for å sikre en betryggende kontroll av importert plantemateriale, og at importørens erstatningsansvar for skader må klargjøres. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viste også til at regjeringens ønsker om å reversere de nødvendige grep som er gjort tidligere knyttet til ost og kjøtt, ikke fikk tilstrekkelig tilslutning. Komiteen slo fast at importvernet må stå fast, og at regjeringen til enhver tid må sikre et velfungerende importvern. Avtalen fikk tilslutning med unntak av Senterpartiets medlem som mente at vilkårene i EØS-avtalens artikkel 19, om at handel med jordbruksvarer skal skje innenfor rammen av partenes jordbrukspolitikk og på gjensidig fordelaktig basis, ikke er oppfylt. Men flertallet ba regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 fremme kompenserende tiltak for det tap produsenter får ved bortfall av markedsandeler i forbindelse med avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 og utfasing av eksportsubsidier.». Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer sluttet seg til næringskomiteens utkast til innstilling. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener innrømmelsene regjeringen har gitt til EU i artikkel 19 i EØS-avtalen vil vanskeliggjøre oppfyllelsen av regjeringens mål om økt norsk matproduksjon. Innrømmelsene vil også øke ubalansen i artikkel 19-avtalen, som allerede i dag ikke oppfyller kravet om gjensidig fordelaktighet. Forhandlingsutvalget krever at det «pålegget» regjeringen har fått i forslaget til statsbudsjett for 2018 om fremme kompenserende tiltak for det tap produsenter får ved bortfall av markedsandeler i forbindelse med avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 og utfasing av eksportsubsidier oppfylles Protokoll 3 Protokoll 3 i EØS-avtalen regulerer handel med bearbeidede produkter. Handelen med disse produktene er i utgangspunktet del av det frie varebyttet, men partene kan bruke toll og støtte innenfor RÅK-ordningen (råvarepriskompensasjonsordningen) for å kompensere for ulik råvarepris. RÅK-industrien er en betydelig avtaker av norske landbruksråvarer. I 2016 inngikk ca 14% av den totale mjølkeproduksjonen, 72% av matkornet, 14% av bær- og fruktproduksjonen, 10% av eggproduksjonen, 5% av potetproduksjonen og 2% av total kjøttproduksjon som råvarer i RÅK-industrien. Vi har sett en sterk økning i importen av disse produktene. 26

27 Siden 2005 har økningen vært på 45% (utenom øl og mineralvann). Fra 2016 til 2017 var volumøkningen av samme typen varer på 8%. Mens EUs priser på landbruksvarer er redusert og har nærmet seg verdensmarkedspriser siden ordningen ble innført i 2014, har norske priser økt. Dette er ikke kompensert med lavere toll inn til EU eller høyere toll inn til Norge. Norge må derfor bruke stadig mer midler til prisnedskriving for å utjevne råvareprisforskjellen og dermed kompensere for styrket konkurransekraft i EU. I 2017 ble det søkt om tilskudd for 226 millioner kroner til tonn ferdigvarer gjennom RÅK-ordningen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at konkurransekraften for norske RÅK-varer under protokoll 3 i EØS-avtalen forbedres gjennom tilstrekkelige prisnedskrivingsmidler. 4.4 EFTA, inkludert Mercosur I tillegg til EØS-avtalen, inngår Norge stadig nye avtaler gjennom EFTA. Regjeringen konkluderte høsten 2016 med at Norge kan støtte at EFTA innleder forhandlinger med Mercosur fordi det gir nye muligheter for norsk næringsliv i et viktig marked. 27 avtaler er allerede inngått, og flere er under forhandling. Mercosur ble etablert i 1991 og består av Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay og Venezuela. Chile ble assosiert medlem i 1996, mens Bolivia ble assosiert medlem i Målsetningen var å danne et fellesmarked i regionen. Dette ble iverksatt i 1995, der alle tollsatser på varer med opprinnelse i, eller som var i sirkulasjon medlemslandene mellom, gradvis skulle reduseres til null. EFTA og Mercosur inngikk i 2000 en samarbeidserklæring og startet forhandlinger om en frihandelsavtale i Første runde mellom EFTA og fant sted juni 2017 i Buenos Aires, Argentina. Tredje forhandlingsrunde mellom EFTA og Mercosur vil finne sted i april 2018 i et Mercosur-land. Flere av landene EFTA er i forhandlinger med ønsker å eksportere varer som kan konkurrere med norske landbruksvarer. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forventer at Regjeringen i disse bilaterale handelsforhandlingene ikke gir innrømmelser på landbruksområdet som innskrenker norske bønders muligheter for å produsere landbruksprodukt til eget marked. Forhandlingsutvalget advarer spesielt mot å gi innrømmelser til landene i Mercosur, og har tidligere advart mot å starte forhandlinger med denne handelsblokken. 4.5 TTIP-forhandlingene EU og USA har siden 2013 forhandlet om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP). En trodde at avtalen er etter valget i USA i 2016 lagt på is, men mye tyder på at samtaler om deler av avtalen fortsetter uten det klare lyset fra media. TTIP kan få store konsekvenser for norsk landbruk, særlig om Norge skulle velge å tilslutte seg avtalen. NUPI/NIBIO la i november i fjor fram en utredning som viste at norsk landbruk ville bli hardt rammet om Norge skulle inngå en eller annen form for handelsavtale med USA. Utredningen viste at den norske produksjonen ville falle med mellom 10 og 40%, og at det ville kreve en økning i støtten på mellom 1,2 og 8 milliarder kroner å opprettholde produksjonen. Lønnsomheten vil svekkes betydelig i alle scenariene NUPI/NIBIO brukte. 27

28 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag advarer regjeringen mot å starte forhandlinger med USA eller å tilslutte seg en TTIP-avtale som gir dårligere rammevilkår for norsk landbruk. 4.6 Brexit 23. juni 2016 stemte det britiske folket for at Storbritannia skal gå ut av EU. 29.mars i 2017 starta utmeldingsprosessen. EU og Storbritannia er nå enige om en rammene for en avtale om utmeldelsen fra EU i mars Blant de uavklarte punktene er overgangsordninger, handelsavtaler, den irske grensen og samarbeid innen politi og sikkerhet. Det er fortsatt for tidlig å konkludere med hvordan dette vil slå ut for norsk landbruk. Men inngåelsen av en egen handelsavtale med Storbritannia kan gi ytterligere press på det norske landbruksvaremarkedet. Dette vil komme i tillegg til artikkel 19-avtalen. Regjeringen slår selv fast i sin foreløpige rapport at de norske defensive landbruksinteressene kan bli satt under press ved eventuelle forhandlinger. Innrømmelsene til EU i artikkel 19-forhandlingene må justeres ned når ett av medlemslandene går ut av unionen. Ellers vil Norge betale dobbelt, ved både å ha gi Storbritannia innrømmelser gjennom artikkel 19 og gjennom eventuelle framtidige forhandlinger. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at Norge i eventuelt framtidige forhandlinger med Storbritannia ikke gir Storbritannia økt markedsadgang for landbruksprodukter. Artikkel 19-forhandlingene må justeres i henhold til at det er et land mindre i EU. 4.7 FN Verdens befolkning har passert 7 milliarder og øker fortsatt med mer enn 70 millioner innbyggere i året. Mattilgangen er kanskje mer usikker enn noen gang. Mens mange av FNs mål kan bli nådd, har verdenssamfunnet til nå ikke vist seg i stand til å løse sultproblemet. Fortsatt lever 800 millioner mennesker under sultegrensen. Fortsatt vokser millioner barn opp med de varige helseskadene mangel på viktige næringsstoffer gir, synssvekking, benskjørhet, kort kroppslengde, mangelsykdommer og svekket immunforsvar. Av de store problemene verden står overfor, krig, fattigdom, klimaendringer, miljøødeleggelser og matmangel, kan matmangel komme til å bli det mest dramatiske, fordi det så lett kan føre til kaos og utløse opprør. Historia forteller oss at når innbyggerne mangler mat, og aller mest når deres barn mangler mat, fungerer ikke lenger et samfunns sosiale mekanismer. Det positive er likevel at problemet med matmangel og rasering av grunnlaget for matproduksjon trolig kan overvinnes. Dersom vi skal sikre framtidas innbyggere tilstrekkelig og sunn mat, må vi legge en annen tenkning til grunn. Tenkningen må baseres på respekt for naturen, respekt for bønders kunnskaper og innsikt, varsomhet med endringer, mangfold av plante- og dyrearter og produksjonsmetoder, og opprettholdelse av grenser som metode for å stoppe plante- og dyresykdommer. 28

29 Derfor er også en vesentlig del av svaret på dagens og morgendagens utfordringer innen landbasert matproduksjon at alle land må følge FNs og FAOs oppfordring om å satse på småbruk og familiebruk og på allsidig og naturnært landbruk. I denne situasjonen trengs et grunnleggende tankeskifte. Vi må gi avkall på landbruksmodellen basert på industrilandbruk og monokulturer og i stedet bygge framtidens matproduksjon på agroøkologisk tenkning, på mangfold i produksjon og på de enorme kunnskaper og erfaringer verdens småbrukere har om matproduksjon. Gjør vi det, vil verden kunne nå FNs mål om å utrydde sulten innen år I regi av verdens småbrukerorganisasjon La Via Campesina og FIAN International og med støtte fra sosiale bevegelser i mange land pågår en kampanje for en FN-erklæring for å sikre et bedre rettsvern for småbrukere og andre innbyggere i matproduserende områder. Målet er at småbrukeres rettigheter skal få større internasjonal anerkjenning. Det gjelder spørsmål som rett til jord, til såfrø, til plante- og dyremangfold, til anstendig inntekt og levebrød og kontroll over egen matproduksjon. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forventer at Regjeringen støtter en FN-erklæring om bønders og småbrukeres rett til jord, til såfrø, til plante- og dyremangfold, til anstendig inntekt og levebrød og kontroll over egen matproduksjon. FNs medlemsland har i 2015 vedtatt 17 globale fellesmål for en bærekraftig utvikling de neste 15 årene. I denne perioden skal ekstrem fattigdom utryddes, sosiale ulikheter utjevnes og klimaendringer bremses. Målene gjelder ikke bare for utviklingsland, men alle land, også for Norge. De nye bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. 29

30 5 Utviklingstrekk i norsk jordbruk 5.1 Utviklingstrekk i jordbruket Norsk jordbruk er preget av sterk vekst i arbeidsproduktiviteten og intensivering av husdyrproduksjonene. Dette har sørget for at produksjonsvolumet i norsk jordbruk har holdt seg noenlunde stabilt for de fleste husdyrproduksjonene, på tross av at jordbruksarealet og arbeidsforbruket går ned år for år. En effekt av dette er imidlertid at en stadig større andel av husdyrproduktene produseres på kraftfôr, og at en stadig større del av råvarene til kraftfôr importeres. Tabellen under viser en sammenstilling av relative tall for utviklingen i noen viktige forhold for norsk jordbruk. Avgivelsesåret for Meld St nr. 9 er satt til 100. Tabell 5.1 Sentrale utviklingstrekk =100 År * 1 Befolkning i Norge Areal og kraftfor 2 Jordbruksareal i drift Fulldyrka jord Kornareal Kraftfôrforbruk Husdyrproduksjonene 6 Mjølk, ku Storfekjøtt Sau/lam Svin Fjørfe Import landbr varer 11 Import av landbruksvarer, verdi 12 Import av landbr varer, volum Sjølforsyningsgrad* 13 Sjølforsyningsgrad Sjølforsyningsgrad, jordbruk 15 Sjølforsyningsgrad, jordbruk, produsert på norsk fôr Arbeidsforbruk 16 Arbeidsforbruk i jordbruket Kilder: Landbruksdirektoratet, Resultatkontrollen, Totalkalkylen for jordbruket *: Linjene 13, 14 og 15 viser sjølforsyningsgraden i perioden , regnet på energibasis (Resultatkontrollen). Tallene for 2017 er foreløpige anslag. 5.2 Befolkningsutviklingen i Norge Stortingsmeldinga slår fast at den landbaserte matproduksjonen i Norge skal økes i takt med etterspørselen fra en økende befolkning. I regjeringserklæringen til Høyre- Frp-V regjeringen slås det fast at regjeringen vil legge til rette for økt matproduksjon. 30

31 Folketallet i Norge økte med rundt i 2017, til om lag 5,296 mill. innbyggere ved årets slutt. Det er en vekst på 0,7 prosent, som fortsatt er relativt høyt både sammenlignet med tidligere tider i Norge og med andre land i Europa. Befolkningsveksten i 2017 var likevel den laveste siden 2005, både i antall og prosent. Ifølge SSB sin befolkningsframskriving, vil vi ha passert 6 millioner innbyggere i Norge innen Utviklingen i jordbruksarealet Tabell 5.2 Jordbruksareal 2005, 2015, 2016 og Dekar. År * Jordbruksareal i drift i alt Eng til slått og beite Korn og erter Poteter Grønnsaker Frukt og bær *Foreløpige tall Siden 2005 har jordbruksarealet i Norge gått ned med veldig nær 5 prosentpoeng, og kornarealet har gått ned med 11,4 prosentpoeng. Eng til slått og beite er tilnærmet uendret i areal, men det har nok skjedd en ekstensivering slik at arealene utnyttes dårligere. For poteter er det en nedgang på nesten 15 prosentpoeng og for frukt og bær er arealnedgangen på 10,3 prosentpoeng. Grønnsakdyrkingen har økt med 51,2 prosentpoeng. Data fra NIBIO viser at 10 % av kornarealet (knapt dekar) ligger på skifter under 10 dekar, mens 30 % av engarealet (knapt 1,5 millioner dekar) ligger på skifter under 10 dekar. Det er grunn til å anta at det er disse skiftene, gjerne i marginale områder av landet, som først går ut av drift ved for eksempel bruksnedlegginger. Dette synliggjør behovet for målrettede virkemidler som kan sikre at disse arealene fortsatt ansees som drivverdige og ikke legges brakk. 31

32 Fig. 5.1 Utviklingen i antall foretak i jordbruket og jordbruksareal pr. bedrift De aktive jordbruksbedriftene hadde i 2017 et samlet jordbruksareal i drift på 9,84 millioner dekar, viser strukturstatistikken for jordbruket. Innmarksbeite økte med dekar. Siden 2010 har totalt jordbruksareal i drift blitt redusert med dekar eller 2,2 prosent. Fra 2016 til 2017 ble det 850 færre jordbruksbedrifter. Gjennomsnittlig jordbruksareal pr jordbruksbedrift var 244 dekar i Det er 5 dekar mer enn året før og 29 dekar mer enn i Figur 5.2 Arealstruktur korn og eng. Kilde: NIBIO 32

33 5.4 Utviklingen i kraftfôrforbruket Kaftfôrforbruket i norsk husdyrproduksjon har økt jevnt de siste årene, fra 1,672 millioner tonn i 2005 til knapt 2 millioner tonn i Årsakene til det stadig økende kraftfôrforbruket er en sterk vekst i produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag som svin og fjørfe, samtidig som mjølkeproduksjonen har blitt intensivert med fokus på høyere avdrått per dyr. Figur 5.3 Utviklingen i kraftfôrforbruk for ulike produksjoner fra 2005 til 2017 Anvendelsen av norsk korn i kraftfôr og dermed også importbehovet av ulike kraftfôrråvarer vil avhenge av bl.a. vær- og treskeforhold. Slik sett kan en få store utslag mellom år når det gjelder importbehovet. Utviklingen fram til og med 2014 viste at norsk kornproduksjon var fallende og at en stadig større andel av kraftfôrråvarene måtte importeres, men påfølgende gode kornår i 2015, 2016 og 2017 har endret bildet. Likevel er det mye som tyder på en fortsatt nedgang i norsk jordbruksareal, kanskje økende produksjon av kraftfôrkrevende kjøttslag, og fortsatt intensivering av mjølkeproduksjonen. Med slike forutsetninger er det liten grunn til å anta at behovet for import av kraftfôrråvarer skal avta i årene framover. Tabell 5.3 Norsk andel av råvarer i kraftfôr til husdyr. Prosent Karbohydrat Fett Protein Totalt Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Utviklingen i husdyrproduksjonene Inntil for 2-3 år siden stagnerte produksjonen av grovfôrbaserte husdyrprodukter, men nå har en overproduksjon innenfor kategorien sau/lam. For storfekjøtt øker en forholdsvis raskt innenfor spesialisert kjøttproduksjon etter å ha kommet i en situasjon med underskudd da antallet mjølkekyr i mjølkeproduksjonen minket. 33

34 Over tid har produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag økt betydelig. Det er en svak overproduksjon i svinemarkedet, mens en lang periode med vekst i både produksjon og forbruk av fjørfekjøtt ble avløst av en periode med overproduksjon. Etter hvert har en fått mer kontroll med overproduksjonen her I løpet av de ti siste årene er antallet mjølkeprodusenter nesten halvert, og det er nå i underkant av gjenværende mjølkeprodusenter i Norge. Gjennomsnittskvoten per bruk har nesten fordoblet seg de ti siste årene, til drøyt liter, og gjennomsnittsbesetningen er nå på 26,7 årskyr. Gjennomsnittsbesetningen har økt med over 1 ku fra det ene året til det neste. På tross av stor nedgang i antall bruk, produserer norske mjølkeprodusenter om lag like mye mjølk som tidligere, drøyt millioner liter. Intensiveringen av mjølkeproduksjonen, med færre mjølkekyr og økende avdrått, har gitt seg utslag i økt kraftfôrbruk og større volum av langtransporterte kraftforråvarer, bl.a. soya. Samtidig er det en synkende del av fôrsammensetningen som består av beite. Likevel øker grovfôrandelen i fôrsammensetningen, fordi en ved høyere ytelser er avhengig av mer og bedre grovfôr. Tabell 5.4 Mjølkebruk, mjølkekyr, avdrått og fôrsammensetning 2005, 2015, 2016 og 2017 År Antall mjølkebruk i Norge Antall mjølkekyr i Norge Avdrått, liter/årsku Kg EKM pr årsku Kilde: Kukontrollen (Tine) 5.6 Import av landbruksvarer I 2017 ble det importert nesten 5 mill. tonn landbruksvarer verdt 63,6 mrd. kroner. Målt i mengde har det vært liten forskjell i importen de siste 5 år, men verdien økte med nesten 5 prosent. Importen av soyabønner og soyaprodukter fra Brasil utgjør fortsatt en stor andel av importen. 34

35 Figur 5.4 Import av landbruksvarer til Norge fra år 2000 til Mrd. kroner. Figur 5.5 Import av landbruksvarer til Norge fra år 2000 til Tonn. I 2017 eksporterte Norge drøyt 1007 tonn landbruksvarer til en verdi av snaut 10 mrd. kroner. Verdien av importen til Norge var mer enn seks ganger så høy som eksportverdien i Sjølforsyningsgraden målt på energibasis var i 2017 på nær 49 prosent. Vi er mest selvforsynt med meieriprodukter, kjøtt og egg. Grensehandelen økte i 2017 etter en midlertidig nedgang i Nordmenn handlet for 15,1 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i Dette er en oppgang på millioner, eller 9 prosent, sammenlignet med Sjølforsyningsgrad Sjølforsyningsgraden vil avhenge av en rekke faktorer, bl.a. avlingsnivå og produksjonsvolumer og etterspørsel/forbruk av ulike produkter. Med et fortsatt fallende 35

36 jordbruksareal, en stagnering i arealproduktiviteten, økt husdyrproduksjon basert på kraftfôr og en befolkningsvekst har sjølforsyningsgraden holdt seg om lag uforandret de siste årene. Tabell 5.5 viser at vi i 2017 hadde en sjølforsyningsgrad på 49 prosent. Sjølforsyningsgraden for jordbruksprodukter var på 48 prosent, mens sjølforsyningsgraden for jordbruksprodukter korrigert for import av fôrråvarer var på 41 prosent. Sjølforsyningsgraden har vært høyere de to siste årene etter gode kornår i både 2014, 2015, 2016 og Tabell 5.5 Norskprodusert andel av matvareforbruket på energibasis. Prosent * 2017 % 2 Korn som mel ,9 Poteter, friske ,6 Potetprodukter ,9 Potetmel ,6 Sukker, honning, sukkervarer ,3 Grønnsaker ,7 Frukt og bær ,2 Kjøtt ,1 Storfe ,9 Kalv ,0 Sau/Lam ,0 Geit ,0 Hest ,0 Svin ,8 Fjørfe ,1 Rein ,1 Vilt ,2 Kjøttbiprodukter ,7 Egg ,5 Fisk ,8 Mjølk ,0 Yoghurt ,1 Konserverte mjølkeprodukter ,9 Fløte, inklusive rømme ,6 Ost ,3 Smør ,6 Margarin ,1 Annet fett ,6 Erter, nøtter og kakao ,5 Ris ,0 Norskprodusert i alt (sjølforsyningsgrad) Produsert i norsk jordbruk Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr * Foreløpige tall 1) Inkl. bakervarer. 2) Andel av totalt engrosforbruk fordelt på produkter. 3) Omregnet til friske poteter f.o.m Kilde: Beregnet av NIBIO (tidligere NILF) for Helsedirektoratet. 36

37 6 Hovedtrekk i kravet 6.1 Innledning Norsk Bonde- og Småbrukarlag anser jordbruksforhandlingene for å være et av flere redskap for å realisere lagets visjon: «Med kjærleik til jorda og naturen skal vi saman skapa verdiar». Målet er å fremme landbruksbefolkningens faglige, kulturelle, sosiale og økonomiske interesser, og å skape gode og likeverdige vilkår for alle i landbruket: uavhengig av geografi, bruksstørrelse og produksjonstype. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever en reell økning av inntektene, også for mindre og mellomstore bruk, og at inntektsgapet mellom bønder og sammenlignbare grupper blir redusert. 6.2 Hovedprofil Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde og Småbrukarlag legger fram et krav med fokus på: Redusere overproduksjonen Inntektsutjevning Økt bærekraftig arealbruk Produksjonsmåte Dette skal legge til rette for en attraktiv jordbruksnæring som produserer mat av god kvalitet, i tillegg til tjenester og fellesgoder som samfunnet etterspør. 6.3 Grunnlagsmaterialet Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket er gjengitt i kapittel 3. Budsjettnemnda for jordbruket presenterer regnskapstall for utviklingen fram til og med 2016, foreløpige tall for 2017 og prognoser for Årets jordbruksforhandlinger gjelder for perioden fra og framover hva gjelder endringer i målpriser og fra hva gjelder bevilgninger til jordbruket over statsbudsjettet, jordbruksavtalen. Dette innebærer at det må utarbeides prognoser for inntekts- og kostnadsutviklingen i jordbruket for Disse prognosene vil være mer usikre enn prognosene for 2018 og vil i stor grad måtte basere seg på ulike indekser for utviklingen i generell prisvekst, lønnsvekst, lånerentenivå osv. Utgangspunktet for framregningen til 2019 er Budsjettnemndas prognose for 2018 i totalkalkylens normaliserte regnskaper. 6.4 Rammen Oppbygging av rammen Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadene, samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tatt utgangspunkt i følgende: Jordbruket skal ha dekning for økte kostnader Jordbruket skal ha samme kronemessig tillegg som sammenligningsgruppen 37

38 Reduksjon av inntektsforskjeller mellom jordbruket og sammenligningsgruppen Teknisk framregning til 2019/beregning av rammekrav Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har lagt følgende forutsetninger til grunn: Totalkalkylens normaliserte regnskaper og budsjett fram til og med 2018 Økning i volumet for variable driftskostnader på 0,1 prosent og en prisvekst på 1,6 prosent Anslag for økning i kapitalslit, leasingkostnader og realrente på lånt kapital i tråd med notat fra NILF En vekst i produksjonsvolumet for hele sektoren på 0,3 prosent Veid prisvekst på 1,3 prosent for produkter som ikke er avtaleregulert 2,0 prosent reduksjon i arbeidsforbruk fra 2018 til 2019, prognosert av BFJ Statistisk sentralbyrås anslag for inntektsvekst fra 2018 til 2019 på 3,5 prosent Statistisk sentralbyrås anslag for generell prisvekst fra 2018 til 2019 på 1,6 prosent Statistisk sentralbyrås anslag for økning utlånsrente fra 2018 til ,4 prosentpoeng Samme inntektsutvikling fra 2018 til 2018 som for sammenligningsgruppa kroner Reduksjon i inntektsgap til sammenligningsgruppen på kroner Markedsoverskudd av svinekjøtt og sau/lam også i 2019, men en bedring forutsatt innføring av nye produksjonsregulerende virkemidler I Innst. 251 S ( ) er det en enstemmig komitemerknad om behovet for å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper: «For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.» Rammen Totalt gir det en ramme for kravet på mill. kroner. 38

39 Tabell 6.1 Oppbygging av økonomisk ramme. Grunnlag 2018 Volum Pris Endring til 2019 Mill. kr Mill. kr 1. Ikke-varige driftsmidler ,1 1, Leasing Kapitalslit Realrente på lånt kapital A Sum kostnadsdekning Endring i produksjon av norske jordbruksvarer , Økte priser på varer uten målpris , b. Bedret markedsbalanse B Sum endringer i markedsmuligheter 365 Sum A - B Reduksjon i sysselsetting i jordbruket , Kronemessig lik inntektsvekst Reduksjon i inntektsgap C Inntekt og arbeidsforbruk 780 SUM RAMME (A-B+C) 1830 Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.2. Det foreslås målprisøkning fra med årsvirkning på 221,4 mill. kroner. Fra 2017 er det 69,7 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene går inn som en del av rammen. Tabell 6.2 Finansiering av rammen, mill. kroner Årsvirkning av økte målpriser fra ,4 Økt bevilgning på kapittel 1150 for ,8 Ledige midler fra avtalen for 2017/ ,7 Inntektsvirkning av jordbruksfradraget 82,0 Sum målpriser og budsjett 1830,0 Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger går fram av fordelingsskjemaet bak i notatet. 6.5 Oversikt over ledige budsjettmidler I Landbruksdirektoratets notat om Forbruksprognoser ( ) samt revidert prognose pr samt korreksjoner gjort av LMD er det gitt en oppstilling over overførbare, ledige midler fra som kan nyttes i 2018 samt prognoser for forbruk av midler i 2018 og

40 Tabell 6.3 Ledige, overførbare midler fra henholdsvis 2017, 2018 og Mill. kroner * Sum 17/ ** Post 21 Spesielle driftsutgifter 7,304-1,847 5,457-9,9 Post 50 Fondsavsetninger Post 70 Markedsregulering 4,828 28,971 33,799 35,9 Post 71 Tilskudd til erstatninger Post 73 Pristilskudd Post 74 Direkte tilskudd 18,912 80,737 99,649 57,9 Post 77 Utviklingstiltak 2,888-5,100-2,212-3,5 Post 78 Velferdsordninger 35,809 52,100 87,909 67,1 Sum overførbare poster 69, , , ,5 Ledige midler fra 2017 har ikke gitt noen inntektseffekt i materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket og tas derfor på nytt inn i rammen. Jordbruket har 69,7 mill. kroner i ledige midler fra 2017 til disposisjon som regnes inn i rammen for Midler som etter prognoser fra Landbruksdirektoratet ikke vil bli utbetalt i gjeldende avtaleår, regnes ikke inn i rammen, men disponeres fritt innenfor avtaleåret. Siste beregning for 2018 viser at det blir et overskudd på 154,9 mill. kroner på overførbare poster. Samlet disponibelt beløp, ledige midler, blir dermed 224,6 mill. kroner. Det er prognosert et underforbruk i 2019 på 147,5 mill. kroner med gjeldende ramme. Dette er lagt inn i fordelingsskjemaet. Det betyr at vi har 147,5 mill. kroner å bruke i 2019 utover det vi krever i økte budsjettmidler. 6.6 Markedssituasjonen for norske jordbruksprodukter Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil peke på at god markedsbalanse er viktig for inntektsdannelsen. Vi vil også peke på at kjøpekraften er sterk og at norske forbrukere er blant de som bruker minst andel av inntekten til å kjøpe mat. Siste forbruksundersøkelse fra 2012 viser at vi bruker knappe 12 prosent av inntekta på mat og alkoholfrie drikkevarer. Kumjølk I kvotedrøftingene 2017 ble forholdstallet for disponibel kvote fastsatt til 0,98 for kvoteåret Prognosen gir en produksjon på 1491 mill. liter. Importen av ost økte også i 2017 (+1000 tonn). Hoveddelen av importen kommer fra EU. I 2017 var importen tonn tonn mer enn året før. Regjeringens inngåtte avtale med EU om en økning av importkvotene for ost fra EU med tonn til tonn vil forsterke importveksten framover. Importen av yoghurt ble redusert, blant annet som følge av redusert avgift på mjølk til yoghurt i PU-ordningen. Effekten av dette har vært styrket konkurransekraft for norsk yoghurt. Geitemjølk For 2018 ble forholdstallet for disponibel kvote for geitemjølk videreført med 0,96. Prognosen for 2018 viser bedre anvendelse av geitemjølka. Det forventes økning både av brunost og hvitost. Produksjonen av fôr forventes å halveres og utgjør nå ca 3 prosent av 40

41 produksjonen. Med tilsvarende utvikling i 2018, vil hele geitemjølkproduksjonen gå til menneskemat. Kjøtt Den oppdaterte prognosen fra Nortura Totalmarked for markedssituasjonen fra mars 2018 viser at vi har et mindre overskudd av svinekjøtt, og et betydelig overskudd av sau/ lam. For storfekjøtt er underskuddet fortsatt stort. Tabell 6.4 Prognose kjøtt og egg Prognose kjøtt og egg Kilde Nortura Totalmarked - per mars 2018 Produksjon Tilførsler tonn endring Engrossalg tonn endring Importkvoter Markedsbalanse Storfe/kalv % ) % Sau/lam % ) % Gris % ) % Egg % 290 4) % For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av tonn storfekjøtt m/ben, WTOkvoten på 1084 tonn, EU-kvote på 900 tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben). 2. Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island og 200 tonn SACU m/ben. 3. Importen inkluderer spekk (750 tonn), WTO-import på 150 tonn (av kvoten på tonn) og EU-kvote på 600 tonn. 4. Forutsetter i prognosen inntak av EU-kvoten på 290 tonn egg. Gris I 2017 var eksporten innenfor markedsreguleringsordningen på i underkant av 1870 tonn. Kvoten til reguleringseksport er 1900 tonn. Produktivitetsframgangen er stor på grunn av bedre dyrematerialet og purkene produserer flere smågris i året. Budsjettnemnda har beregnet pristapet på grunn av markedsoverskuddet til 178,5 millioner kr i 2017 og 130,9 millioner kroner i Egg Etter flere år med overskudd, er det nå bedre markedsbalanse i eggmarkedet. Det vil fortsatt være behov for produksjonsregulerende tiltak for å kunne ta unna forbrukstoppene inn mot jul og påske. Engrosprisen forventes å være stabil. Det er beregnet et pristap på henholdsvis 3,5 millioner kr i 2017 og 7,0 millioner kroner i Storfe Produksjonen av storfekjøtt økte med 4 prosent i Det var tredje år på rad med vekst i produksjonen. Det var spesielt økning i antallet voksne storfe til slakt som dro produksjonsveksten. Totalt økte produksjonen med tonn, tilsvarende over 4 prosent. Samtidig gikk engrossalget av storfekjøtt ned. Dette ga redusert importbehov, og importen av storfekjøtt sank med 25 prosent fra året før. Norskprodusert andel storfekjøtt i markedet var på 84 prosent, mot 79 prosent i Tallet på slaktede kalver er gått sterkt ned de siste tre årene, og det har gitt flere okser og kviger til slakt. En stadig høyere andel kjøttfe i storfebestanden har sammen med kvalitetstilskuddet for storfeslakt også bidratt til økte slaktevekter for okse og kvige. 41

42 En forventer fortsatt økning i ammekubestanden i Denne økningen er noe større enn nedgangen i bestanden av mjølkeku. Nedgangen i mjølkekyr knytter seg til reduserte mjølkekvoter og økt avdrått. Det er svært stor grunn til å være våken for at en kan havne i en overproduksjonssituasjon dersom en ikke er våken mht. etableringen av ammekubesetninger. Sau og lam Reguleringslageret ved inngangen av året var på tonn. Det var en reduksjon i lageret på 400 tonn. Uten at saueprodusentene hadde respondert markedet med tidlig slakting og noe lavere vekter, ville en ikke ha fått redusert overskuddet. Det er satt i gang betydelige markedskampanjer og det gis store prisreduksjoner ved uttak av frossen vare fra reguleringslager. Med de ekstraordinære tiltakene som ble iverksatt er det usikkert hvor mye mer en klarer å få omsatt i markedet. Budsjettnemnda har beregnet pristapet til 222 mill. kroner i 2017 og 210 millioner kroner i Kylling Produksjonen av kyllingkjøtt økte med 3,9 prosent fra 2016 til Markedet fikk et oppsving i 2016 etter lavt salg som begynte i siste halvdel av For 2016 ble det en økning i salget, slik at produksjonen gikk noe opp. Ved inngangen til 2017 var det fremdeles optimisme blant markedsaktørene, og det ble klekt mange kyllinger i første tertial. Produksjonen ble deretter nedjustert fra og med andre tertial 2017, da salget viste seg å ligge lavere enn forventet. Korn Kornarealet økte i 2016 for første gang siden 2004, men hadde en liten nedgang igjen i 2017 Prognosen for avlinga i 2017 viser en produksjon på tonn korn og tonn erter og oljefrø. Dette er 8 % over gjennomsnittet for de fem forgående åra. Andelen som går til matkorn er 38 % som er den laveste mathveteandelen siden Kornkvaliteten er preget av de fuktige forholdene under innhøstingen høsten De høye kornavlingene de fire siste årene gir økt norskandel i kraftfôret. Grønnsaker, potet og frukt En kald vår 2017 bidro til forsinkelser av tidliggrønnsaker hadde en fin oppstart. Sett under ett var sesongen våt og krevende. Ved årsskiftet hadde kepaløk, rosenkål, gulrot, agurk og eple oppnådd et prisuttak i markedet som ligger over målpris. For poteter ble prisuttaket i markedet 7,9 mill. kroner mindre enn hva målprisen gir mulighet for, mens det samlede prisuttaket for grønnsaker og frukt var 21,9 mill. kroner lavere. Værforhold førte til ujevne tilførsler av grønnsaker og påvirket produktprisen. Det samme gjorde varierende etterspørsel og importpriser. Fruktavlingene var moderate, og langt lavere enn etterspørselen. Plommer hadde imidlertid rekordavling. Bær ble det mer av enn året før, på tross av kvalitetsutfordringer, men etterspørselen var større enn produksjonen. Økologisk landbruk Det økologiske arealet minket litt i 2016 og utgjør 4,4 prosent av totalt jordbruksareal (4,8 prosent inkludert areal i karens). Nedgangen er derimot stor i karensarealet, men nedgangen er noe lavere enn i Produksjonen av økologisk egg og kjøtt har økt, mens det er en nedgang for korn. For mjølk er produksjonen stabil. 42

43 Tabell 6.1 Oversikt over økologisk produksjon 2016 og 2017 og økologisk andel av total produksjon. Tall fra Landbruksdirektoratet Økologisk produksjon Endring prosent Økologisk andel i prosent av total produksjon Økologisk areal (daa) ,2 4,5 4,4 Karensareal (daa) ,5 Totalt øko + karens ,2 4,8 4,8 Korn, erter og oljefrø (tonn) * 1,1 1,2 Mjølk (mill.l) ,7 3,4 3,4 Kjøtt (storfe, sau/lam og gris) ,8 1,0 1,1 Fjørfekjøtt (tonn) ,1 0,2 0,3 Egg (tonn) ,0 5,2 6,0 *For 2017 (kornåret ) er tallene innlevert korn per Den totale mengden forventes imidlertid å havne rundt tonn når alt kornet fra sesongen er levert inn. Anvendelsen av økologisk råvarer for mjølk økte litt i 2017 i forhold til For egg var det omvendt. Andelen som blir solgt av kjøtt fra storfe, sau og lam er uforandret. Tabell 6.2 Andelen økologisk råvarer solgt som økologisk merket vare Mjølk* 57 % 58% Kjøtt (storfe, sau/lam og svin)** 52 % 52% Egg 90 %*** 87% *Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding. ** Videresalg fra de tre største slakteri- og markedsaktørene. ***Korrigert fra fjorårets rapport. Det har vært en stor vekst i omsetningen av økologiske grønnsaker gjennom dagligvarehandelen siden I 2013 gikk salget forbi salget av meieriprodukter, og ble den varegruppen det omsettes mest økologisk av. Veksten har fortsatt etter 2013, men har avtatt litt det siste året. Antallet gårder (driftsenheter) som driver økologisk sertifisert husdyr- og/eller planteproduksjon økte fram til 2009, men siden har det gått ned årlig. Det totale antallet gårder i Norge har også gått ned i samme periode, men andelen økologisk gikk likevel ned fra 6 prosent i 2009 til 5 prosent i Andelen har holdt seg stabil på 5 prosent de siste tre årene, og i 2017 drev gårder med økologisk sertifisert produksjon. Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen var på 2,63 mrd. kroner i 2017, en økning på 8 prosent fra året før. Det var stor økning i omsetningen av brød og bakervarer og drikkevarer, mens omsetningen av meierivarer og barnemat gikk ned. Grønnsaker var fortsatt varegruppen med størst omsetning målt i verdi. Lavprisbutikker tok en større andel av omsetningen av økologiske varer i 2017, og det har vært økt omsetning i alle fylker i Norge, utenom Vest-Agder. Omsetningen av økologiske varer gjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen økte med rundt 5 prosent i 2017, ifølge Landbruksdirektoratets registreringer. Veksten var særlig sterk i storhusholdninger. 43

44 I et lite og sårbart marked, som det økologiske fortsatt er, er det ekstra viktig med forutsigbarhet for en god økonomi i primærproduksjonen om norsk landbruk skal være i stand til å levere. Vi ser at frukt, grønt og bær som vokser mest, er en varegruppe vi kan produsere mer av selv, men hvor veksten dekkes opp av import. RÅK-varer Den norske RÅK-industrien er en vesentlig avtager av norskproduserte jordbruksråvarer. Det ble det søkt om tilskudd for ca 226 millioner kroner til tonn ferdigvarer i 2017, en reduksjon på 730 tonn fra Norsk RÅK-industri møter i økende grad internasjonal konkurranse. I 2017 ble det importert ca tonn RÅK-varer til en verdi av ca 12 mrd. kroner, en økning på henholdsvis 8 og 3 prosent sammenlignet med Eksporten av norske RÅK-varer økte i mengde og verdi i Totalt ble det eksportert tonn varer til en verdi av 2,3 mrd. kroner. Eksporten av utvalgte RÅK-varer i mengde er redusert med 18 % siden 2005, mens importen i mengde har gått opp med 74 % i samme periode. 6.7 Økonomisk effekt av overproduksjon bedret markedsbalanse Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet hva jordbruket taper i inntekter som en følge av overproduksjonen. Beregningen er knyttet til svinekjøtt, sau/lam og egg. Samlet inntektssvikt i 2018 er beregnet til 348 mill. kroner. Dette er inntekter som det kan være mulig for jordbruket å hente ut i markedet dersom en klarer å få kontroll med overproduksjonen, men det er på ingen måte gitt at jordbruket klarer å løse ut hele dette inntektspotensialet. Muligheten for det vil variere fra produksjon til produksjon. Historisk er det slik at markedet jevnlig har levd med en viss ubalanse når det gjelder tilførsel og forbruk av svinekjøtt og egg og dermed også vekslende prisuttak og inntekter til bonden. Gjennom aktiv produksjons- og markedsregulering har jordbruket klart å gjenopprette balansen. Det er grunn for å regne med at det også vil skje framover for de samme produktene sjøl om reguleringstiltakene har blitt færre over tid. Forbudet mot reguleringseksport fra 2020 vil sette ytterligere begrensninger. For sau/lam er situasjonen noe annerledes. Lam er et produkt med høgere pris i markedet enn andre kjøttslag og både tilbuds- og etterspørselskurven varierer betydelig fra produkter som har jevn tilgang hele året. Matvarekjedene har brukt lam som lokkevare i betydelig grad i mange år. Det kan se ut som om den strategien er forlatt. Det betyr at forbrukerne i større grad enn tidligere vil møte produktets reelle verdi i butikken, noe som kan påvirke etterspørselen. Det vil trolig gå mye lengre tid for å normalisere markedet for dette produktet enn for mer typiske hverdagsprodukter som gris og egg. I tillegg har kjedene en alt for kort periode hvor lammekjøtt har hovedfokus. I 2017 var det ikke ferskt lammekjøtt å oppdrive i mange butikker fra medio november. Jordbruket erkjenner at det ligger et visst inntektspotensial i 2019 med en bedret markedsbalanse. Dette har jordbruket også tatt hensyn til i oppbyggingen av kravet der det er lagt inn som forutsetning en inntektsvekst på anslagsvis 100 mill. kroner som en følge av bedret balanse i markedet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag understreker på det sterkeste behovet for markedsbalanseringstiltak i husdyrproduksjonene. Situasjonen for sau og lam viser tydelig hvordan overproduksjon resulterer i et dramatisk prisfall, som blir krevende å hente inn igjen selv som markedsbalanse på nytt oppnås. 44

45 6.8 Prispåslag for de enkelte produkter Korn Målprisene på korn ble sist endret ved jordbruksoppgjøret i 2017, i gjennomsnitt 6 øre pr. kg for korn og oljevekster. Prisnedskrivingstilskuddet ble videreført med 56,6 øre pr. kg. Markedsregulator (Norske Felleskjøp) foreslår at målprisene på korn økes med i gjennomsnitt 10 øre pr. kg ved årets forhandlinger. Det foreslås samtidig at hveteproduksjonen stimuleres da det er ønske om både mer mathvete og fôrhvete. Det er ikke ønskelig mer havre og mer rug. Det er heller ikke ønskelig med en endring i prisforholdet mellom bygg og havre og mellom fôrkorn og oljefrø. Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger opp til en økning med i gjennomsnitt 10 øre pr kg. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisene på korn økes med 10 øre pr. kg for hvete, ingen prisøkning for rug, 10 øre pr kg for bygg og 10 øre for havre, samt 10 øre for oljevekster og erter. Mjølk Ved jordbruksoppgjøret i 2017 ble målprisen økt med 3 øre pr. liter til 5,36 kroner pr. liter. Målprisen på mjølk har økt jevnt over flere år. Utbetalingsprisen til produsent i materialet til Budsjettnemnda for jordbruket har økt fram til og med 2016 og endte dette året på 5,646 kroner pr. liter. Prisen gikk ned med om lag 6 øre pr. liter til 2017 og det er også prognosert en ytterligere nedgang til Tine har foreslått en maksimal økning i målprisen på 3 øre pr liter for mjølk. Begrunnelsen for en så lav prisvekst er frykten for en redusert konkurransekraft og reduserte volum- og avsetningsmuligheter for norske mjølkeprodukter. Mjølkeforbruket i Norge har utviklet seg negativt gjennom Det gjelder primært flytende mjølkeprodukter og yoghurt. Forbruket av ost økte, men for denne produktgruppen øker også importen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på mjølk økes med 4 øre pr. liter. Storfe/kalv Se omtale av markedsutviklingen i kapittel 6.6. Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert med en økning i utbetalingsprisen til produsent på 0,07 kroner pr. kg fra 2017 til Dette utgjør en prisvekst på 0,1 prosent. Ved forhandlingene i fjor ble det lagt til grunn en forventet prisvekst på storfekjøtt fra 2016 til 2017 på 1,3 prosent. Storfe er tatt ut av målprissystemet fra Nortura setter engrosprisen i markedet for et halvt år om gangen, basert på utviklingen i norsk produksjon, import og forbruk samt den beskyttelse som tollvernet gir. Planlagt gjennomsnittlig engrospris for 1. halvår 2018 er 60,50 kroner pr. kg eller opp 50 øre pr. kg fra 2. halvår Sett i forhold til prognosen for 45

46 endringen i utbetalingsprisen, som er foretatt på et seinere tidspunkt enn vedtaket om PGE, kan det virke som om det blir vanskelig å føre økningen i PGE videre fram til produsent. Historisk har prisveksten for storfekjøtt vært godt over den generelle prisstigningen, men de siste par årene har ikke veksten vært like sterk, som vist over. Det med en prisvekst for storfe på 1,0 prosent fra 2018 til Sau/lam Se kapittel 6.6 Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert med en ytterligere nedgang i utbetalingsprisen i 2018 sammenlignet med 2017 på 0,55 kroner pr. kg. Bakgrunnen for det er den vanskelige markedssituasjonen. Sau/lam er tatt ut av målprissystemet. Nortura setter engrosprisen i markedet for et halvt år om gangen, basert på utviklingen i norsk produksjon, import og forbruk samt den beskyttelse som tollvernet gir. Planlagt gjennomsnittlig engrospris for lam i 1. halvår 2018 er satt til 64,60 kroner pr. kg. Slik markedssituasjonen er nå er det lite trolig at planlagt gjennomsnittlig engrospris blir løftet dette året. Produksjonsprognosen viser tegn til at den mest vanskelige situasjonen for lam foreløpig er over. Det er handteringen av det store lageret med sauekjøtt som er problemet og som krever mye midler framover. Dette tilsier ingen økning i utbetalingsprisen heller til neste år. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å regne med uendret utbetalingspris på sau/lam fra 2018 til Gris Se kapittel 6.6. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med en nedgang i utbetalingsprisen i 2018 sammenlignet med 2017 på 0,27 kr/kg. Produksjonen er igjen på tur oppover. Nortura foreslår at målprisen på gris holdes uendret. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på gris holdes uendret fra 2018 til Egg Se kapittel 6.6. Eggmarkedet er noenlunde i balanse. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med en økning i utbetalingsprisen til produsent på 18 øre pr kg fra 2017 til Egg er tatt ut av målprissystemet fra Nortura setter engrosprisen i markedet for et halvt år om gangen, basert på utviklingen i norsk produksjon, import og forbruk. Planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) for egg i 1. halvår 2018 er 19,35 kroner pr. kg. Det er en økning på 15 øre pr kg sammenlignet med 2. halvår Eggproduksjonen er forholdsvis kontrollert. Det som kan forstyrre dette markedet er hvor sterkt dagligvarekjedene vil presse på overgangen fra miljøbur til frittgående høner. Dette vil 46

47 skape utfordringer for mange av eggprodusentene som må bygge om driftsbygningene sine for å møte dette kravet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å forutsette en vekst i utbetalingsprisen fra 2018 til 2019 på 1,0 prosent. Slaktekylling Kylling er tatt ut av målprissystemet fra og med Det er etablert en referansepris som primært nyttes i forbindelse med handtering av tollvernet. Referansepris for fjørfekjøtt i avtaleåret er kr 26,81 per kg. Øvre prisgrense er referanseprisen + 10 prosent. Ved utgangen av uke 7 i 2018 var den akkumulerte noteringsprisen 35 øre under referanseprisen. Produksjon og forbruk er igjen på tur oppover. Det prognoseres med en prisnedgang på 8 øre pr. kg fra 2017 til Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det forutsettes uendret utbetalingspris på kylling fra 2018 til Hagebruksprodukter og poteter Til tross for at den norske produksjonen av grønnsaker, frukt og bær totalt sett er langt mindre enn forbruket kan det til tider være vanskelig å oppnå de priser som målprisene gir anledning til for de fleste produkter. Det kan være flere årsaker til det. Midlertidig overproduksjon for noen av grønnsakene er en årsak, økende import pga. redusert effekt av tollvernet ved stigende norske priser er en annen årsak. En tredje årsak kan være dreining i forbruket bort fra tradisjonelle norske grønnsaker til andre typer grønnsaker som må importeres. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at: Målprisrammen for grønnsaker, frukt og bær økes med 3,0 prosent. Denne prisrammen må fordeles på de produkter som tåler en prisøkning i markedet. Dette må en komme tilbake til etter jordbruksforhandlingene. Denne prisøkningen nyttes også for ikke-målprisprodukter i grøntsektoren. Målprisen på poteter økes med 30 øre pr. kg 47

48 6.9 Oppsummering endring i målpriser/referansepriser Tabell 6.8 Produkt Forslag til målprisendringer/endring i referansepris Gjeldende målpris kr pr liter/kg Forslag målprisendring Kr pr. liter/kg Kumjølk 5,36 0,04 Geitmjølk 5,36 0,04 Gris 32,43 0,00 Hvete, matkorn 3,26 0,10 Rug, matkorn 2,82 0,00 Bygg 2,76 0,10 Havre 2,50 0,10 Oljevekster 5,69 0,10 Poteter 4,69 0,30 Grønnsaker 3,0 % Frukt 3,0 % Matmjøl 0,10 Totalt utgjør den samlede virkningen av disse prispåslagene 221,4 mill. kroner Effekt av prisendringer for RÅK-industrien behov for kompensasjon Næringsmiddelindustrien Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forutsetter at næringsmiddelindustriens konkurranseevne skal opprettholdes. Dette innebærer at bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien må tilpasses de prispåslag og evt. tilskuddsendringer som kommer som en konsekvens av avtalen i år. I tillegg må bevilgningen ta hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser og valutakurser. SLF fastsetter hver høst satser for neste år, basert på oppdaterte prisdata. Endringer i internasjonale råvarepriser kan medføre behov for å endre nedskrivingssatsene forholdsvis mye. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår med grunnlag i forbruksprognosene fra Landbruksdirektoratet, foreslåtte målprisendringer, og forutsatte prisendringer på varer uten målpris at totalrammen for tilskudd til RÅK- ordningen (post 70) settes til 288,9 mill. kroner i Dette innebærer en reduksjon på 28,9 mill. kroner sammenlignet med gjeldende bevilgning. For varer uten målpris er det foreslått prisøkning bare for storfekjøtt (1,0 prosent). Det er veldig usikkert hva denne prisøkningen evt. vil kreve av kompensasjon. 48

49 6.11 Utslag på referansebrukene BFJs sekretariat har beregnet utslaget av kravet på referansebrukene. Verdien av jordbruksfradraget er lagt inn som beregnet av BFJ i grunnlaget før endring, og i utslaget av tilbudet. Tabell 6.9 viser det isolerte helårsutslaget av de foreslåtte pris- og tilskuddsendringene, målt både i brutto inntektsøkning pr årsverk og utslag inkludert anslått kostnadsøkning. Tabell 6.9 Referansebruksberegninger inkl. anslått kostnadsvekst, kr. pr. årsverk. Inkl. økt utnytting av jordbruksfradraget REF. Inkl. skatt* BRUK A B C D D-C 1 Mjølk og storfeslakt, 29 årskyr. Landet Korn, 386 dekar korn. Landet Sau, 167 vinterfôra sauer. Landet Mjølkeproduksjon geit, 133 årsgeiter. Landet Svin og korn, 47 avlssvin dekar korn. Landet Egg og planteprod., 6596 høner daa korn. Landet Poteter og korn, 125 daa poteter daa korn. Landet Storfeslakt/ammeku, 32 ammekyr. Landet Frukt og bær, 52 dekar frukt og bær. Landet Fjørfekjøtt og planteprodukter, fjørfeslakt. Landet Økologisk mjølk og storfeslakt, 26 årskyr. Landet Mjølk, de ⅓ minste mjølkebrukene, 15 årskyr. Landet Mjølk, de ⅓ største mjølkebrukene, 46 årskyr. Landet Mjølk, de 25 største mjølkebrukene, 65 årskyr. Landet Mjølk og storfeslakt, 33 årskyr. Østlandets flatbygder Mjølk og storfeslakt, 27 årskyr. Østlandets andre bygder Mjølk og storfeslakt, 36 årskyr. Agder/Rogaland, Jæren Mjølk og storfeslakt, 26 årskyr. Agder/Rogaland a.bygder Mjølk og storfeslakt, 28 årskyr. Vestlandet Mjølk og storfeslakt, 31 årskyr. Trøndelag Mjølk og storfeslakt, 25 årskyr. Nord-Norge Korn, <400 dekar korn (235 dekar korn). Østlandet Korn, de 20 største brukene, 851 dekar korn. Østlandet Korn og korn/svin, 331 daa korn + 23 avlssvin. Trøndelag Sau, 137 vinterfôra sauer. Vestlandet Sau, 171 vinterfôra sauer. Nord-Norge Sau, de 25 største sauebrukene, 291 v.f. sauer. Landet

50 7 Nærmere om viktige politikkområder 7.1 Tilskudd til erstatninger m.m. Ved jordbruksforhandlingene i 2015 ble det vedtatt å avvikle ordningene med tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng og tilskudd ved tap av bifolk fra og med Det betyr at det nå er igjen to erstatningsordninger; tilskudd ved avlingssvikt i planteproduksjon og tilskudd ved svikt i honningproduksjon. Tilskuddsordningene ved avlingssvikt i planteproduksjonene er ordninger som det vil være behov for å følge opp ut fra det vi erfarer om klimaendringer og påvirkning på norsk jordbruk. En ser at endrede klimaforhold som temperaturøkning og mer nedbør som regn i store deler av landet, vil kunne medføre skade på kulturplantene i større grad enn det vi har vært vant til. Overvintringsevnen til viktige grasplanter i et mer ustabilt klima kan svekkes pga. store og bråe temperatursvingninger. Dagens erstatningsordning med 30% «bunnfradrag» og tak på erstatningssummen gir sjelden utbetaling til grøntbransjens klimabetingede skader, selv ved stort omfang. Klimaendringene vil forsterke utfordringene, og NBS ønsker derfor en bedre erstatningsordning når skadeomfanget har katastrofedimensjoner. En slik ordning må utredes grundig og må omfatte mat- og fôrplanter, blomster og honningproduksjon. I 2017 ble det betalt ut 32,7 mill. kroner i erstatning. Det skyldes svært få skader i 2016 som kom til utbetaling året etter. Rammen for 2018 for de to gjenværende ordningene er 43,0 mill. kroner. Det er prognosert med en utbetaling i 2018 som er 20 mill. kroner over rammen. Dette skyldes mange skader i 2017 som først kommer til utbetaling i Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til ordningene med tilskudd ved avlingssvikt i planteproduksjon og tilskudd ved svikt i honningproduksjon videreføres med 43,0 mill. kroner for Landbrukets utviklingsfond næringsutvikling i landbruket Innledning Fondsregnskapet for 2017 viser et overskudd på 22,8 mill. kroner, noe som bryter med den utviklingen som har vært rådende de siste årene, nemlig underskudd. Overskuddet førte til en tilsvarende økning i egenkapitalen. Fondets ansvar økte med 175,5 mill. kroner i Hovedårsaken til det er den økte bevilgningen for 2017 som førte til tilsagn om støtte til flere nye prosjekter samtidig som utbetalingene i 2017 ble noe mindre enn prognosert. Pr var egenkapitalen i fondet bare om lag 30 mill. kroner større enn ansvaret. I forbindelse med jordbruksforhandlingene i 2017 ble det frigjort 130 mill. kroner fra egenkapitalen i LUF som ble omdisponert til fordeling på ulike ordninger. 50

51 Det er forventet en ny reduksjon i ansvaret gjennom 2018 som følge av økte utbetalinger sammenlignet med 2017, noe som igjen vil føre til et underskudd i fondsregnskapet. Prognosene for 2018 tilsier at fondet vil ende ut med et underskudd på 299,9 mill. kroner og dermed redusere egenkapitalen på nytt. I 2019 venter Landbruksdirektoratet et underskudd på 298,8 mill. kroner dersom bevilgningene til fondet blir på samme nivå som i Med den prognosen som foreligger for utbetalinger i 2018 og 2019 vil egenkapitalen gå betydelig ned og samtidig bidra til en svekket likviditet. Tabellene under er hentet fra Rapport 10/2018 fra Landbruksdirektoratet. Tabell 7.1 Resultatregnskap LUF 2017 Tall i mill. kroner Regnskap Regnskap Regnskap Tilført bevilgning, innenfor avtale - Kap , , ,681 Kompensasjon for økt CO2- avgift, jordbruk og skogbruk 55,000 Engangsmidler 94,548 21,700-28,600 Renteinntekter 8,066 9,696 18,710 Andre inntekter 55,861 29,500 30,782 SUM TILFØRSEL 1 361, , ,573 Utbetalinger 1 338, , ,576 SUM UTBETALINGER 1 338, , ,576 RESULTAT 22,813-91, ,004 Tabell 7.2 Balanse LUF Tabell 7.3 Utvikling i egenkapitalsituasjonen i LUF 51

52 Tabell 7.4 Faktisk og forventet utvikling i fondets likviditet Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å styrke egenkapitalen i LUF ved å tilføre 66,7 mill. kroner fra ledige midler. 7.3 Nærmere om de ulike utviklingsprogrammene under LUF Samlet oversikt over programmene Tabell 7.5 Ordning Innvilgningsramme LUF for 2018 og Mill. kroner. Innvilgningsramme Prognose utbetalt Forslag ramme 2019 Endring Bedriftsretta midler til investering og 634,5 543,0 634,5 0 utvikling Tilrettelegging for næringsutvikling og 50,0 50,0 50,0 0 verdiskaping Rekruttering, likestilling og kompetanse i 31,0 32,8 34,0 3,0 landbruket Forskningsmidler over jordbruksavtalen 55,0 61,4 60,0 5,0 Matmerk 55,0 55,0 58,6 3,6 Utviklingsprogrammet landbruks- og 102,5 83,9 105,0 2,5 reindriftsbasert vekst og verdiskaping Verdiskapingsprogrammet for fornybar 67,0 61,4 70,0 3,0 energi Skogbruk 222,0 211,4 222,0 30,0 Konfliktforebyggende tiltak 1,5 1,7 1,5 0 jordbruk/reindrift Dyrvelferdsprogram mink 2,0 Utsiktsrydding 8,0 5,4 0-8,0 Spesielle miljøtiltak (SMIL) 95,0 103,0 95,0 0 Drenering 58,0 100,0 112,0 54,0 Organisert beitebruk - investeringer 13,0 14,0 23,0 10,0 Klima- og miljøprogram 20,0 21,0 20,0 0 Biogass 2,0 3,7 3,0 1,0 Verdensarv og utvalgte kulturlandskap 13,5 25,5 13,5 0 Utviklingstiltak økologisk jordbruk 31,0 31,2 31,0 0 Administrasjonskostnader 3,5 3,5 0 Sum 1461, ,4 1565,1 104,1 Tapsavsetning risikolån Rentestøtte 38,0 35,0 40,0 2,0 Sum LUF, inkl. rentestøtte og tapsavsetning 1499,0 1454,4 1605,1 106,1 52