Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Transkript

1 Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

2 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene til norske bønder som myndighetene har vedtatt. Det betyr at hver byråkrat bare administrerer 6,9 bønder! Det er så mange tilskudd å søke for norske bønder at bonden må ha egen kalender for å klare å huske alt sammen! Kalenderen ligger på Statens Landbruksforvaltnings hjemmeside www. slf. dep. no Bondekalenderen har 14 merkedager. HER KAN DU SE TILSKUDDENE... På disse to sidene kan du se en rekke tilskudd som den norske bonde må holde styr på. For å få plass til alle de 124 tilskuddsordningene som er nevnt i årets statsbudsjett, tar vi resten av avisen i bruk. Følg med! ** Tilskudd til avlstiltak og faglig virksomhet for saueholdet. ** Tilskudd til avlstiltak og faglig virksomhet for geiteholdet. (PUH - ENDELIG FERDIG)

3 På den annen side. De 10 største tilskuddsordningene utgjør over 80 % av overføringene til jordbruket Søker produksjonstilskudd 1 eller 2 ganger i året. Bruker i gjennomsnitt 30 minutter på utfylling Pristilskudd utbetales over melke/slakteoppgjør De mest kompliserte ordningene søker man kanskje på 0 til 2 ganger i livet. Investeringstilskudd SMIL (kommunale miljøtilskudd) Avlingsskadeerstatning Tidligpensjon

4 Stortinget har mange mål Produksjon: økt matproduksjon med intensjon om økt sjølforsyning Basert på norske ressurser Geografi: Landbruk over hele landet Størrelse: Små og store bruk Miljø: Miljøvennlig og bærekraftig Økt verdiskaping: må gis incentiver til investeringer og driftsoptimalisering Legge til rette for økt rekruttering. Inntekt: lønnsomheten i norsk landbruk må styrkes.

5 Landbruk over hele landet Komiteen ønsker et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med små og store bruk i hele landet. Det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet. Komiteen understreker at vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat.

6 Tilskuddsordninger statsbudsjettet

7 Differensiering Tilskuddsordninger Produksjon Distrikt Struktur Mill.kr 1 Husdyrtilskudd (12 dyregr., 25 satser) X X 1) X Kulturlandskapstilskudd Arealtilskudd (6 vekst, 7 soner, 17 sats) X X Driftstilskudd melkeku, geit og kjøttfe X X X Avløsningstilskudd ferie og fritid (17 dyr) X X (tak) Distriktstilskudd kjøtt (3 dyregr, 5 soner) X X Beitetilskudd (2 ordninger, 4 satser) X Distriktstilskudd melk (10 soner) (X) X Prisnedskrivingstilskudd korn (6 satser) Fylkesvise BU-midler (18 fylkesstrategi) (X) 548 SUM De 10-største tilskuddsordninger SUM KAP Andel de 10-største 81 %

8 Ordningene må fortsatt ha en distrikts- og strukturprofil som legger til rette for at det kan opprettholdes en variert bruksstruktur som utnytter jordbruksarealene over hele landet. Kr/liter 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Antall kyr Sone 2 Sone 5 Sone Sone 2 5,00 3,37 2,78 2,37 1,83 1,36 0,95 Sone 5 6,19 4,44 3,84 3,40 2,81 2,25 1,77 Sone 7 8,31 6,46 5,81 5,36 4,78 4,29 3,85 Struktur- og distriktsdifferensiering av tilskudd i melkeproduksjonen omregnet til kroner per liter melk for bruk i ulike arealtilskuddsoner.

9 Inntektsutjevning. Melk etter distrikt kyr Østl.flat 23 kyr Østl. Andre 34 kyr Jæren 21 kyr Agder, Rogaland 22 kyr Vestlandet 27 kyr Trøndelag 23 kyr Nord- Norge

10 Inntektsutjevning. Melk etter størrelse kyr 25 kyr 38 kyr 54 kyr

11 Hva er forenkling? Prioritere vekk eller ned noe Færre ordninger Enklere regelverk Slå sammen ordninger (med overlappende mål) Færre satser og mindre differensiering innenfor en ordning Forenkling Målretting

12 Forenkling for hvem? Bonde Forvaltning Rådgivere Politikere Media

13 Kan vi få landbruk i Norge uten landbrukspolitikk? Hva er alternativet?

14 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative eksternaliteter - Avgifter/Jus Sikre et nivå på kollektive goder - Subsidier/Jus Beredskap/Matsikkerhet - Importvern Fordelingshensyn Inntektsfordeling i samfunnet - Inntektsmål Inntektsfordeling mellom bønder Mellom produksjoner Etter geografi Mellom bruksstørrelser

15 Norsk landbruk uten statsstøtte? 92 % ønsker et landbruk minst på dagens nivå 85 % er for statsstøtten på om lag 14 mrd. kr. FRP H V KRF MPG SP AP SV For Mot Vet Ikke

16 Inntektsandeler Tilskudd Marked 25% 50% 55% 75% 90% 95% 75% 50% 45% 25% 10% 5% SAU MELK STORFE KORN GRIS GRØNT

17 Erstatte tilskudd med pris? WTO avtalen tollsatser setter begrensninger for prisuttak Fjerne markedsordninger Større volum pr produsent Bruksnedlegging Endret produksjonsfordeling. Distrikt Sentrale strøk Lavere forbruk, produksjon (grensehandel) Kulturlandskap?

18 ,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% Tilskudd Regjeringens mål: Redusere nivået på overføringene Overføringer til jordbruket i forhold til statsbudsjettet Overføringer pr bruk Løpende Overføringer pr bruk Faste kr 1,00% 0,00% ,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Overføringer til jordbruket. Mrd kr ,0 0

19 Takk for meg