Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Transkript

1 Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet Beitekonferansen 11. februar 2012

2 Landbruks- og matmeldingen Norsk landbruk skal vokse Matproduksjonen skal øke med nær 1 % hvert eneste år. 20 % på 20 år. Produksjonsmålet: Regjeringen vil, innenfor de gitte handelspolitiske rammer,legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå. 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

3 Landbruk over hele landet jordbruk Utnytte de totale arealressursene også beiteressursene Den geografiske produksjonsfordelingen videreføres Virkemidlene skal gis en tydeligere distriktsprofil Distriktspolitisk prioritet ved fordeling av investeringsvirkemidlene Marginale grasarealer kulturlandskapstilskudd Flate ut strukturprofilen i arealtilskuddene 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement

4 Bærekraftig landbruk Beskytte arealressursene - jordvern Produksjon av miljøgoder (kulturlandskap, kulturmiljøer) Sikre naturmangfold (gjennom beiting og slått) 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement

5 Økonomiske miljøvirkemidler i jordbruket Dagens økonomiske virkemidler og forvaltningen av disse videreutvikles innenfor den etablerte forvaltningsstrukturen Fjerne produksjonskrav i kulturlandskapstilskuddet Mål- og resultatstyringsarbeidet på miljøområdet blir et viktig tema fremover (jf. JA 2011) SMIL - Spesielle miljøtiltak i jordbruket RMP - Regionalt miljøprogram AK - Areal og kulturlandskapstilskudd 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement

6 Bygdenæringer Ta i bruk alle ressursene i landbruket: natur mennesker og kapital Økende marked mangfold av varer og tjenester, unike smaker og opplevelser Landbruket må fortsette å gripe denne muligheten. Kjøpekraftig marked. Bygdenæringer Bygdenæringer en viktig del av det brede landbruksbegrepet Bygdenæringene skal gi økt aktivitet over hele landet OG gjennom bygdenæringer kan norsk landbruk være med på å løse enda flere viktige oppgaver for samfunnet. 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement

7 På mange områder videreføres den kursen som ble startet i 2005 Det er lagt til rette for et inntektsløft, minst på høyde med andre grupper, i kroner Grasbasert husdyrhold er prioritert meget sterkt Distrikts- og strukturprofilen i budsjettstøtten er styrket, og det jobbes med ytterligere målretting Importvernet i meierisektoren er styrket Beitetilskuddene er økt vesentlig Investeringsvirkemidlene er økt Avskrivningsreglene for bygninger er forbedret Velferdsordningene er styrket Innfraktordningen for kjøtt vesentlig forbedret, for å bidra bedre i sentrum-periferidimensjonen Matmaktutredningen er gjennomført Men Regjeringen vil videre 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement

8 Inntektsutvikling per årsverk i jordbruket Totalkalkylen for jordbruket, normalisert, inkl verdi av jordbruksfradraget Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk Inkl. verdien av jordbruksfradraget * 12* Fra 2006 til kroner, eller 57,5% Fra 2006 til prognosen for 2012, om lag kr/årsverk eller 70 % Tallseriene revideres årlig av BFJ, når nytt datagrunnlag foreligger 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement

9 Inntektsformuleringen i meldingen er den sterkeste på flere tiår Jordbruk Andre grupper Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter Det kongelige landbruks- og matdepartement

10 Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruks- og matmeldingen legger vekt på grovfôr og beite Økte rammer for beitebruk de siste årene Beiteressurser rikelig å ta av! Behov for produktene kjøtt, melk, ost, kulturlandskap, Næringspotensial 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement

11 Noen nyter beitingen 11 Det kongelige landbruks- og matdepartement

12 Noen nyter produktene 12 Det kongelige landbruks- og matdepartement

13 Tilskudd til beiting Denne regjeringen har økt tilskuddene som gis direkte for beiting med ca. 500 mill. kroner siden Budsjett beitetilskudd i mill. kroner År Beitetilskudd Utmarksbeite Sum Endring perioden Det kongelige landbruks- og matdepartement

14 antall sau/lam Landet - Utvikling i antall sau/lam på utmarksbeite og antall tapt, (kilde: SLF, OBB) Tapt sau/lam Hjemsanket sau/lam Antall sau/lam sluppet på utmarksbeite er hentet fra kode 430 ( fom. 2003) i søknad om produksjonstilskudd. Totaltap er beregnet ut fra registrerte tap i Organisert beitebruk som omfatter 80% av sau på utmarksbeite og erfaringsbasert 0,6% høyere tap utenfor Organisert beitebruk. 14 Det kongelige landbruks- og matdepartement

15 sau/lam Landet - utviklingen i antall erstattede sau/lam fordelt på rovdyr, (kilde: DN) gaupe jerv bjørn kongeørn ulv udefinert gaupe jerv bjørn kongeørn ulv udefinert 15 Det kongelige landbruks- og matdepartement

16 Rovviltforliket 16 Det kongelige landbruks- og matdepartement

17 Todelt målsetting rovvilt og beitebruk 17 Det kongelige landbruks- og matdepartement

18 Dyrevelferd beitebruk Et visst tap av dyr på beite er normalt og akseptabelt Stort tap av beitedyr = indikerer uakseptabel dyrevelferd Utfordringer å redusere tap pga: Rovvilt Beiterelaterte sjukdommer Ulykker, mm. Dyrevelferd en del av kvaliteten av produktet Realistisk at belasta beiter må vurderes oppgitt 18 Det kongelige landbruks- og matdepartement

19 Beiterelaterte sjukdommer Sau: Flåttbårne sjukdommer, innvolsorm,.. Alveld Storfe: Flåttbårne sjukdommer Beite vil generelt kunne være en plass for overføing av smitte. Regelverket for bekjempelse av alvorlige sjukdommer legger derfor noen begrensninger på forflytning av dyr 19 Det kongelige landbruks- og matdepartement

20 Mattilsynets rolle Tilsyn etter lov om dyrevelferd hjemme og på beite Kan fatte vedtak om tiltak Kan fatte vedtak om beiterestriksjoner for å avverge akutt fare 20 Det kongelige landbruks- og matdepartement

21 Rovvilt - utfordringer før beitesesongen 2012 Uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder før beitesesongen Forebyggende tiltak i prioriterte rovviltområder Beredskap skadefelling (hos DN, FM, SNO, komm. fellingslag) 21 Det kongelige landbruks- og matdepartement

22 Nasjonalt beiteprosjekt Formål bedre sauehold med mindre tap på beite gjennom: Rasjonell beitebruk Effektiv organisering Dokumentasjon av tap på beite Dokumentasjon av produksjonsfasen på utmarksbeite Dyrevelferden er dyreeiers ansvar alltid 22 Det kongelige landbruks- og matdepartement

23 Kunnskapsbasert beitebruk Utvikle og ta i bruk ny kunnskap om dyr, beiter, samarbeid og teknologi Rasjonell organisering tilpasset aktuelle rammebetingelser 23 Det kongelige landbruks- og matdepartement

24 Takk for oppmerksomheten! 24 Det kongelige landbruks- og matdepartement