Jordbruksforhandlingene 2019

Transkript

1 Arbeidsdokument Jordbruksforhandlingene 2019 Bærekraftig norsk matproduksjon - bruk av norsk jord! Fortrolig dokument! Overlevert Norges Bondelag 25. april 2019

2 1 INNLEDNING SAMMENDRAG NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG SINE PRIORITERINGER INNTEKTSUTVIKLINGEN I JORDBRUKET OG I SAMMENLIGNINGSGRUPPEN UTVIKLINGSTREKK I JORDBRUKET INNLEDNING INNTEKTSUTVIKLINGEN I JORDBRUKET Totalkalkylen for jordbruket Konsekvenser av tørkesommeren Referansebrukene LØNNSUTVIKLING FOR ANDRE GRUPPER NÆRMERE OM TOTALREGNSKAPET OG TOTALKALKYLEN FOR JORDBRUKET Nærmere om noen beregningsprinsipper Overordnet om inntektsutviklingen Kostnadsutviklingen i jordbruket Inntektsvirkning av jordbruksfradraget Utviklingen i jordbruksarealet Utviklingen i sysselsettingen i jordbruket Markedssituasjonen Produktivitetsutviklingen i jordbruket IMPORTVERNET OG INTERNASJONALE FORHOLD INNLEDNING WTO EØS Artikkel Protokoll EFTA, INKLUDERT MERCOSUR TTIP-FORHANDLINGENE BREXIT FN UTVIKLINGSTREKK I NORSK JORDBRUK UTVIKLINGSTREKK I JORDBRUKET OM MATPRODUKSJON I NORGE UTVIKLINGEN I JORDBRUKSAREALET UTVIKLINGEN I KRAFTFÔRFORBRUKET UTVIKLINGEN I HUSDYRPRODUKSJONENE IMPORT AV LANDBRUKSVARER ØKT EKSPORT SJØLFORSYNINGSGRAD HOVEDTREKK I KRAVET INNLEDNING HOVEDMÅL GRUNNLAGSMATERIALET RAMMEN OVERSIKT OVER LEDIGE BUDSJETTMIDLER MARKEDSSITUASJONEN FOR NORSKE JORDBRUKSPRODUKTER PRISPÅSLAG FOR DE ENKELTE PRODUKTER OPPSUMMERING ENDRING I MÅLPRISER/REFERANSEPRISER EFFEKT AV PRISENDRINGER FOR RÅK-INDUSTRIEN BEHOV FOR KOMPENSASJON UTSLAG PÅ REFERANSEBRUKENE NÆRMERE OM VIKTIGE POLITIKKOMRÅDER TILSKUDD TIL ERSTATNINGER M.M LANDBRUKETS UTVIKLINGSFOND NÆRINGSUTVIKLING I LANDBRUKET NÆRMERE OM DE ULIKE UTVIKLINGSPROGRAMMENE UNDER LUF

3 7.3.1 Samlet oversikt over programmene Bedriftsretta midler til investering og utvikling Fylkesvise midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak Områderettet innsats Rekruttering og kompetanseheving i landbruket Forskningsmidler over jordbruksavtalen Matmerk Utviklingsprogrammet landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i jordbruket Skogbruk Konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift Utsiktsrydding Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Drenering Investeringsstøtte til organisert beitebruk Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler Klima- og miljøprogram Klimasmart landbruk Biogass Verdensarvområder og utvalgte kulturlandskap Utviklingstiltak i økologisk jordbruk Bondens marked MILJØ- OG KLIMAVIRKEMIDLER I JORDBRUKET Innledning Nasjonalt miljøprogram FRIST FOR AREALOPPGAVER I KORNPRODUKSJON VED SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKUDD Regionale miljøprogram Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) Tilskudd til drenering Klimautfordringene i norsk jordbruk ØKOLOGISK PRODUKSJON OG FORBRUK Innledning Nasjonal strategi for økologisk jordbruk Overtakelse av ansvarsområde til økologiske foregangsfylker, utarbeidelse av jordprogram og forskning Utviklingstiltak i økologisk produksjon Økologisk areal/salg av økologiske produkter Tilskudd til økologisk areal og fruktlager Kontrollordningen gjennom Debio KORN OG KRAFTFOR Produsentøkonomi Prisnedskriving norsk korn til kraftfôr Matkorntilskuddet Fraktordninger for korn og kraftfôr MJØLK Kvoteordningen for mjølk Tilpassing til utfasing av eksport av Jarlsbergost Nærmere om produksjon av geitemjølk Produsentøkonomi Prisutjevningsordningen for mjølk KJØTT Tiltak for å tilpasse produksjonen av norsk storfekjøtt til markedet Bevaringsverdige storferaser Tiltak for å tilpasse produksjonen av norsk lammekjøtt til markedet Tiltak for å tilpasse produksjonen av kraftfôrbaserte husdyrprodukter til markedet Frakttilskuddsordningen for kjøtt FRUKT, GRØNT OG POTETER Innledning

4 7.9.2 Poteter Frukt og grønt BUNNFRADRAGET UTVIKLINGSTILTAK VELFERDSORDNINGER Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Tilskudd til avløsning ved sykdom mm Tilskudd til sjukepengeordningen i jordbruket Tilskudd til landbruksvikarvirksomhet i avløserlag Tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere ANDRE SAKER Rekrutteringstilskudd Sjølforsyningsgrad Investeringsfond klima- og miljøtiltak Prosjekt om presisjonsjordbruk DISPONERING AV LEDIGE MIDLER BUDSJETTMESSIGE FORHOLD KAPITTEL Innledning Overførte beløp fra 2018 og omdisponering av bevilgninger i Dataflytprosjektet Engangsutbetaling til areal ARBEIDSGRUPPER Endret utmåling av arealtilskudd Redusert kraftfôrforbruk økt verdi av grovfôret Endret utmåling av husdyrtilskudd FORDELING

5 1 Innledning Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger med dette fram organisasjonens krav ved jordbruksforhandlingene i 2019 om en næringsavtale for Jordbruksforhandlingene er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket. Denne hovedavtalen regulerer forhandlingsretten som Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har med staten om priser og budsjettiltak over jordbruksavtalen. For bevilgninger over statsbudsjettet omfatter forhandlingene utbetalinger i kalenderåret 2020, basert på to søknadsrunder i 2019, og eventuelle omdisponeringer innenfor rammen for Videre skal det forhandles om målpriser for perioden

6 2 Sammendrag Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine prioriteringer Jordbrukets formål er å skaffe til veie både nok og trygg mat til egen befolkning. Produksjonen må foregå på en bærekraftig, rasjonell og ressurseffektiv måte, hvor hensynet til framtidig matproduksjon er ivaretatt i et evighetsperspektiv. Matproduksjon er et samfunnsoppdrag med politiske målsettinger som omfatter en rekke hensyn: beredskap, folkehelse, dyrevelferd, kosthold, næringsutvikling, ressursforvaltning, kulturlandskap, biologisk mangfold og mattrygghet. Alle disse målsettingene forutsetter bruk av jord i Norge. Sammenlignet med andre europeiske land, har Norge en urovekkende lav sjølforsyning, særlig innen matplanteprodukter. Det er derfor avgjørende at jordbruksarealene økes, fruktbarheten i jorda forbedres, og produksjon av matplanter får et større fokus i jordbrukspolitikken enn hva som har vært hittil. Frukt, grønt og potet mat til mennesker Det er en utbredt myte at mesteparten av jordbruksarealet i Norge er uegnet til produksjon av matplanter. For kun få generasjoner tilbake var de aller fleste gårdsbruk selvforsynt med potet og andre rotvekster. Går man enda lenger tilbake i tid dyrket de fleste bygder også eget korn. I takt med spesialiseringen i jordbruket, teknologiutvikling og sentralisering av omsetningsleddene har matplanteproduksjonen ute i distriktene tilnærmet forsvunnet. Dette til tross for at et kjøligere klima og lange, lyse dager ofte bidrar til god smak på vekstene, samt redusert behov for bruk av plantevernmidler. Med økt fokus på sjølforsyning og nye omsetningsformer som andelslandbruk, REKO-ringer og Bondens Marked, muliggjør dette økt produksjon av matplanter i hele landet, også i liten skala. Trenden med redusert kjøttforbruk aktualiserer dette ytterligere. Vi har i vårt krav foreslått en betydelig økning i arealtilskudd til de fem til ti første dekarene med frukt, grønt, potet og bær. Vi foreslår også at det startes et arbeid med et vekst- og innovasjonsprogram for klimatilpasning, ny teknologi, veksthusinvestering og sortsutprøving. Korn i sentrum for sjølforsyninga Det er kornarealet og mengden korn produsert som har størst innvirkning på sjølforsyningsgraden vår. Det er avgjørende å opprettholde en god kornøkonomi, også for å sikre produksjonsfordelingen i jordbruket. Dessverre viser statistikk at store kornarealer går ut av drift og at det er store inntektsforskjeller mellom korn og andre produksjoner, og mellom små og store kornbruk. Vi har i vårt krav økt kornprisen. For å heve inntektene på små og mellomstore kornbruk som er ekstremt lave har vi foreslått en tydelig struktur og tak på arealtilskuddet korn. I tillegg foreslår vi at det oppnevnes en egen arbeidsgruppe som vurderer bruk av digitale kart og annen relevant data for å kunne utbetale arealtilskudd beregnet på teignivå og som kan erstatte dagens soneinndeling. Et slikt tilskuddssystem vil i langt større grad kunne fange opp skifter med korn som av ulike grunner går ut av drift. Beitebruk og grasbasert kjøttproduksjon Utover det fulldyrka arealet vårt, utgjør utmarks- og kulturbeiter en svært viktig arealressurs. Ifølge NIBIO kan fôropptaket i utmarka dobles. Utover å være et avgjørende bidrag til sjølforsyninga, gir beitebruk både sunnere kjøtt, god dyrevelferd, biologisk mangfold og estetiske kulturlandskap. Tradisjonell bruk av utmarksbeite i form av seterdrift utgjør i tillegg en viktig del av vår felles, immaterielle kulturarv. 6

7 Vi har foreslått en markant økning av utmarksbeitetilskudd til både småfe og storfe, betydelig økning i innmarksbeitetilskuddet (omregningsfaktoren) og i tillegg foreslått et eget husdyrtilskudd for kastrater for å legge til rette for at en større andel av norske storfe kommer ut på beite. Vi har også økt tilskuddssatsen til seterdrift gjennom RMP. I tillegg har vi redusert slaktetilskuddet på storfe og lam for å bremse overproduksjonspresset, samt fremmet ønske om at det nedsettes en arbeidsgruppe som utreder ulike tiltak for redusert kraftfôrforbruk i husdyrproduksjonene, spesielt drøvtyggerproduksjonene. Fra bås til løsdrift vi har ingen melkebonde å miste! Det er omtrent aktive båsfjøs i drift i dag som innen 2034 skal ombygges eller fornyes til løsdriftsfjøs. Bare innen 2024 venter kravet til kalvingsbinge i eksisterende fjøs, og investeringsbehovet hos norske melkebønder er enormt. For å unngå at disse melkebrukene går ut av drift er det helt avgjørende med målrettede tiltak til fornying, og at økonomien på disse brukene styrkes betydelig. Vi har derfor i vårt krav foreslått en økning i IBU-midlene som prioriteres små og mellomstore melkebruk som skal bygges om fra båsfjøs til løsdrift, med tilskudd på 40 % av kostnadsoverslaget. Vi har i tillegg økt både driftstilskudd melk, strukturtilskuddet til små og mellomstore bruk, og husdyrtilskuddet med sterk prioritering av de første 16 kyrene. Klima, miljø og biologisk mangfold Klimautfordringene er her og vi som driver i landbruket merker det daglig. Også denne våren minner oss på det. Det er rekordtidlig vår, vi har ekstremtørke fra Trøndelag og sørover og det er stor skogbrannfare. Vi vil gjøre det vi kan for å redusere klimagassutslippene, samtidig som vi produserer mest mulig av maten til den norske befolkning. I årets krav øker vi blant annet forskningsmidler til fangvekster, biokull og karbonbinding i jord og beite. Vi har flere tiltak for å øke matvekster direkte til menneskemat. Vi øker midler til slangespredning av møkk og bruk av tre og fornybar energi i fjøsbygg. Videre tiltak er det naturlig å ta opp i Klimaforhandlingene med Staten, hvor en også ser på behovet for eventuelle omstillingsmidler. Jordbruk handler om å forvalte natur og næringen er dermed i kontinuerlig berøring av miljøspørsmål. For å styrke næringens hensyn til miljø, er det viktig med målretta tiltak som hindrer forurensning, sikrer biologisk mangfold og som stimulerer til gode produksjonsmåter. For å imøtekomme noe av dette, har vi i årets krav foreslått å øke overføringene til RMP, SMIL og økologisk landbruk. Rekruttering og velferdsordninger Rekruttering er avgjørende for bærekraften i ei næring og jordbruket er intet unntak. Interessen for yrket er heldigvis stor, men det er samtidig flere faktorer som gjør det krevende å være nyetablert næringsutøver i ei næring som blir stadig mer kapitalintensiv. Som kjent er arbeidstidene i jordbruket ofte omfattende og ugunstige, noe som kan være ekstra vanskelig å kombinere med et moderne familieliv. For å styrke rekrutteringen har vi foreslått et eget rekrutteringstilskudd til nye bønder under 35 år, samt økt tilskuddene til velferdsordningene. Struktur og tak Størrelsen på et gårdsbruk er ikke et mål i seg selv, men er et avgjørende middel for å oppnå de politiske målsetningene i jordbruket. Dersom målet er høy sjølforsyning, åpent kulturlandskap, lavt smittepress og mangfoldige driftsformer, må gårdsbrukene ha en driftsstørrelse som muliggjør dette i praksis. Dette krever bevisst plassering av tilskudd på produksjonsformer, strukturer og regioner med driftsulemper. Vi har derfor i vårt krav innført trappetrinn og tak på de aller fleste tilskuddene, både for arealtilskudd og husdyrtilskudd. Vi har også innført et strukturtilskudd for små og mellomstore ammekubruk. 7

8 Inntektsutvikling for bonden For jordbruket er inntekt et mål i seg selv, men for samfunnet er det det viktigste virkemiddelet for å nå måla i jordbrukspolitikken. Inntekta til bonden henger etter andre grupper i samfunnet. Når Stortinget setter høye ambisjoner for jordbruket knyttet til matproduksjon og økt verdiskaping, er det også logisk at Stortinget øker ambisjonene knyttet til inntekt. Bønder får inntekt av det som selges i markedet og gjennom tilskudd fra staten. De som produserer mye volum henter større inntekter fra prisøkningene, og det er prisene som skal sikre stordriftsfordelene i jordbruket. Det er derfor viktig at tilskuddene forbeholdes utjevning av forskjeller knyttet til ulike produksjoner, distrikter og strukturer, samt sikrer de politiske målsetningene for jordbruket som prisene ikke finansierer. For å sikre og forsterke trygg, norsk matproduksjon, er både et godt tollvern og markedsbalansering avgjørende. Jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjonen og derfor er et av målene våre ved årets jordbruksoppgjør å motvirke overproduksjon. 8

9 3 Inntektsutviklingen i jordbruket og i sammenligningsgruppen utviklingstrekk i jordbruket 3.1 Innledning Dette kapittelet belyser utviklingen i jordbruket innenfor noen sentrale områder. Årsakssammenhengene til den utviklingen som vi kan observere er mange og sammensatte. Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende rapporter: Totalkalkylen for jordbruket - Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og vederlag til arbeid og egenkapital. Referansebruksberegninger for jordbruket. Beregningene er basert på NIBIOs Driftsgranskninger og viser inntektsnivå og utvikling for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser. Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken viser utviklingen over tid innenfor en rekke sentrale områder. Oppgaver over inntektsutviklingen for sammenligningsgruppen er hentet fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. 3.2 Inntektsutviklingen i jordbruket Totalkalkylen for jordbruket Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i totalkalkylen for jordbruket. Den omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer. Se mer detaljert omtale av totalkalkylen for jordbruket og årets beregningsresultater i kapittel

10 Tabell 3.1 Utviklingen i inntekter og kostnader, samt vederlag til arbeid og egenkapital i flg. Budsjettnemndas normaliserte regnskaper (nominelle tall) * 2019** Sum produksjonsinntekter Direkte tilskudd = Totale inntekter inklusive direkte tilskudd (A) Sum ikke-varige produksjonsmidler Sum kapitalkostnader = Sum kostnader eksklusive realrentekostnad (B) Vederlag til arbeid og kapital (A-B) Realrente på lånt kapital (C) Vederlag til arbeid og egenkapital (A-B-C) Antall årsverk Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, kr Endring per årsverk, kr Endring per årsverk, prosent 6,5 13,3 6,1-0,7 1,4-6,6 Inntektseffekt per årsverk av jordbruksfradraget, kr Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inklusive effekt av jordbruksfradraget, kr Endring per årsverk, kr Endring per årsverk, prosent 5,1 12,1 4,9-0,7 1,0-6,6 * Foreløpig regnskap ** Budsjett Kilde: Utredning nr. 1 BFJ 2019 Når det tas hensyn til verdien av jordbruksfradraget ved ligningen, viser årets beregninger en inntektsøkning fra 2017 til 2018 på kroner pr. årsverk. For 2019 budsjetteres det med en sterk inntektsnedgang fra 2018 på kroner pr. årsverk. Jordbruksoppgjøret fra 2018 forutsatte en vekst fra 2018 til 2018 på om lag kroner. Inntektsutviklingen mellom 2017 og 2018 og også mellom 2018 og 2019 er sterkt påvirket av tørkesommeren 2018 og hvordan effektene av tørken er forsøkt normalisert mellom 2018 og Dette påvirker både produksjonsinntektene, kostnadene og posten direkte tilskudd. Tørken påvirket i særlig grad produksjonen av korn og grovfôr. De andre kulturene ble også rammet av tørken, men siden en langt større andel av arealet som nyttes til disse kulturene hadde tilgang til vanning, ble utslagene mindre. Enkeltkulturer innenfor grønnsaksproduksjonen som f.eks. lauk, ble likevel sterkt rammet Konsekvenser av tørkesommeren 2018 Tørke i 2018 påvirket mange bønders inntekt i betydelig grad, både gjennom delvis sterkt reduserte inntekter og økte kostnader, særlig til kjøp av fôr. I husdyrholdet medvirket risikoen for fôrmangel på slutten av innefôringssesongen til bl.a. økt slakting av storfe. Melkekvotene for kvoteåret 2018 ble justert opp to ganger gjennom sommeren, først med 1 prosentenhet og deretter med ytterligere 5 prosentenheter, for å unngå for lav produksjon. Det kan ha gitt utsatt slakting av kyr til 2019, og kvoteøkningen ga betydelig produksjonsrespons. Totalt sett ble endringene i bruttoinntektene i husdyrholdet mindre enn for planteproduksjonene. 10

11 Avlingssvikten gjorde at forbruket av kraftfôr økte og det ble importert betydelige mengder grovfôr. Halm fra kornproduksjonen ble også tatt i bruk i fôringen i vesentlig større omfang enn på mange år. Geografisk variasjon i behov og tilgang til grovfôr, ga unormalt høye fraktkostnader for grovfôr. Det finnes ingen sikre datakilder til samlede fraktavstander og - kostnader. Basert på det en har hatt tilgjengelig av data har Budsjettnemnda for jordbruket gjort et anslag på disse kostnadene. Til dels betydelig redusert planteproduksjon ga samtidig reduserte kostnader til plantevernmidler, gjødsel til overgjødsling, høsting av fôr, skurtresking, tørking og transport av korn osv. Mange brukte ekstra diesel og strøm til vanning, men det ble også spart en del diesel til mindre kjøring i sprøyting, overgjødsling og frakt. Tørkesituasjonen medførte økt arbeidsinnsats til halmberging, flytting av dyr, gjerding og økt utnytting av utmarksbeite. På motsatt side medførte tørken til redusert arbeidsforbruk pga. mindre fôrhøsting, overgjødsling og sprøyting, Det har ikke vært mulig å framskaffe data for å beregne nettoeffekten på arbeidsforbruket samlet.. Totalkalkylen er et sektorregnskap for jordbrukssektoren. Det er omsetning til og fra sektoren som måles, med sikte på å måle utviklingen i avkastningen til arbeid og egenkapital satt inn i jordbruksproduksjon. Når en bonde kjøper grovfôr fra en annen bonde, blir kostnaden for den ene til inntekt for den andre. Lave avlinger ga betydelige kostnader til kjøp av fôr for husdyrprodusenter, mens selgere av grovfôr fikk klart høyere pris for en lavere avling og inntekten ble påvirket i mindre grad. Det er derfor økt import av grovfôr og innleid transport ved internomsetningen som er den økte kostnaden for sektoren jordbruket. På samme måte blir det ført økte kostnader til innkjøp av driftsmidler for å øke fôrverdien av halm. Tørken i 2018 påvirker ikke bare regnskapsåret 2018, for eksempel ved endringer i husdyrbestanden, økt fôrkjøp og forskyvinger som påvirker periodiseringen av inntekter, tilskudd og kostnader i regnskapet. Regnskapsåret 2019 vil også bli betydelig påvirket, noe som igjen har gitt betydelige nye utfordringer i utarbeidingen av normalisert regnskap for For planteproduksjonene har Budsjettnemnda for jordbruket gjennomført normaliseringen på vanlig måte, bl.a. ved å beregne inntektene ut fra normalårsavlinger basert på en dataserie på 14 år. Erstatningsutbetalingene over avlingsskadeordningen til planteproduksjoner for salg er glattet over samme 14-årsperiode. Avlingssvikten for grovfôr kommer hovedsakelig inn i regnskapet gjennom økte kostnader på en rekke poster, som økt kjøp av kraftfôr, import av grovfôr, halmberging, omfattende og delvis lange frakter av fôr osv. I stedet for å forsøke å korrigere alle relevante kostnadsposter til "normalårsnivå", har Budsjettnemnda for jordbruket i normaliserte regnskaper valgt å bruke kostnadstallene fra registrert regnskap for 2018 og 2019 for disse postene. Samtidig er de registrerte utbetalingene over avlingsskadeordningen til grovfôr utbetalt i 2018 og 2019, ført direkte på inntektssiden, uten normalisering. Det innebærer at inntektsutviklingen ikke er normalisert for det grovfôrbaserte husdyrholdet, verken kostnader eller erstatningsutbetalinger. På denne måten unngår en å trekke med seg store beløp på inntekts- og kostnadssida over den samme perioden som avlingene normaliseres. Siden året 2018 har medført store avlingsreduksjoner og erstatningsutbetalinger, samtidig som en har hatt store kostnadsøkninger på flere poster, mens andre poster har gitt kostnadsbesparelser, har Budsjettnemnda for jordbruket ikke funnet en metode for normalisering som ikke har svakheter. Dette innebærer, som nevnt, at det er betydelig større usikkerhet i den beregnede inntektsutviklingen fra regnskapsåret 2017, til foreløpig regnskap 11

12 for 2018 og budsjettet for 2019, enn normalt. Dette gjelder både registrert og normalisert regnskap. Det er derfor større grunn enn vanlig til å vurdere inntektsutviklingen over flere år. I oppsettet under er det gitt et anslag over inntektstapet og de viktigste postene som har fått økte kostnader som følge av tørken sett i forhold til om 2018 hadde vært et normalår. Tapene vil fordele seg over både 2018 og 2019, og er derfor vist samlet i tabellen. Siden en ikke normaliserer husdyrproduksjonen og med noen få unntak heller ikke kostnadene, er tapet avhengig av hvilken «normalårsinntekt/-kostnad» en legger inn for disse postene. For storfe, kraftfôr, importert høy og halm, ammoniakk, plantevernmidler og frakt av grovfôr, er budsjettet for 2018 fra i fjor benyttet som sammenligningsgrunnlag. Anslag inntektstap og økte kostnader pga. tørken i Korn, erter og oljefrø Grønnsaker 2-70 Innenlandsk salg av høy 2-30 Storfe 3 70 Buskapsverdi storfe -280 Anslag inntektstap Anslag lagerendring grovfôr -540 Kraftfôr drøvtyggere Importert høy og halm Frakt grovfôr Frakt korn 2-20 Fyringsolje korntørker 2-30 Vanningskostnader 3 70 Fôrkonserveringsmidler, ammoniakk 3 50 Plantevernmidler 3-90 Anslag økte kostnader 890 Anslag tap totalt ) Samlet virkning for 2018 og ) Målt i forhold til normalisert regnskap for ) Målt i forhold til Totalkalkylens budsjett for ) Regnskap 2018 i forhold til budsjett 2018 og økt kraftfôrforbruk 2019 Som kompensasjon for tørkeskadene ved tilleggsforhandlingene i fjor ble arealtilskuddet for 2018 økt med 24 mill. kr, mens husdyrtillegget ble økt med 285 mill. kr. I tillegg ble satsen for grovfôr i avlingsskadeerstatningen økt til 5,40 kr/fem og maksimal utbetaling økt til 1,5 mill. kroner pr vekstgruppe, tilsvarende 216 mill. kroner. For skadeåret 2018 utgjør kompensasjonen og erstatningene totalt mill. kr Referansebrukene Tabell 3.2 viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk for referansebrukene i årene 2017 til Tabell 3.2 Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner pr. årsverk på referansebrukene, inkludert inntektsverdi av jordbruksfradraget ved ligningen og eksklusiv volumframregninger 12

13 Årsverk Melk og storfeslakt. 28 årskyr, landet 1, Korn. 362 dekar korn, landet 0, Sau. 171 vinterfôra sauer, landet 1, Melkeproduksjon geit. 133 årsgeiter, landet 1, Svin/korn. 49 avlssvin dekar korn, landet 1, Egg/planteprod høner dekar korn, landet 1, Potet/korn. 127 dekar poteter daa korn, landet 1, Storfeslakt/ammeku. 32 ammekyr, landet 1, Frukt og bær. 51 dekar frukt og bær, landet 1, Fjørfekjøtt/planteprodukter fjørfeslakt, landet 1, Økologisk melk og storfeslakt. 26 årskyr, landet 1, Melk (de ⅓ minste brukene). 15 årskyr, landet 1, Melk (de ⅓ største brukene). 46 årskyr, landet 2, Melk (de 25 største brukene). 62 årskyr, landet 2, Melk og storfeslakt. 33 årskyr, Østlandets flatbygder 1, Melk og storfeslakt. 27 årskyr, Østl. andre bygder 1, Melk og storfeslakt. 35 årskyr, Agder/Rogal. Jæren 1, Melk og storfeslakt. 26 årskyr, Ag./Ro. andre bygder 1, Melk og storfeslakt. 27 årskyr, Vestlandet 1, Melk og storfeslakt. 31 årskyr, Trøndelag 2, Melk og storfeslakt. 26 årskyr, Nord-Norge 2, Korn. <400 dekar korn (235 dekar korn), Østlandet 0, Korn (de 20 største brukene). 777 daa korn, Østlandet 0, Korn/svin. 313 dekar korn + 23 avlssvin, Trøndelag 0, Sau. 136 vinterfôra sauer, Vestlandet 1, Sau. 175 vinterfôra sauer, Nord-Norge 1, Sau (de 25 største brukene). 300 vinterfôra sauer, landet 1, Kilde: Utredning nr. 2 BFJ 2019 Inntektsutviklingen på referansebrukene varierer fra produksjon til produksjon. Referansebruk geitemjølk, poteter/korn og fjørfekjøtt/planteprodukter viser en økning i inntektene fra 2017 til Motsatt viser alle brukene med mjølkeproduksjon, ammeku, sau, egg samt korn en betydelig nedgang i inntektene. Fra 2018 til 2019 viser tabellen at det bare bruk med mjølk og ammeku som kommer ut med en inntektsvekst før effekten av en ny jordbruksavtale. Dette gjelder imidlertid ikke for alle brukene med mjølkeproduksjon da også noen av disse brukene viser en nedgang i inntektene fra 2018 til Inntektsforskjellen mellom det største og minste mjølkebruket (12 og 14) har blitt merkbart redusert i perioden fra 2017 til Inntektsnivået på bruk nr. 14 er likevel markert høyere enn på det minste bruket. Alle andre referansebruk viser en nedgang i inntektene fra 2018 til Tabell 3.3 Referansebruk med stabil eller positiv utvikling i perioden 13

14 Årsverk Melk og storfeslakt. 28 årskyr, landet 1, Melkeproduksjon geit. 133 årsgeiter, landet 1, Frukt og bær. 51 dekar frukt og bær, landet 1, Melk (de ⅓ minste brukene). 15 årskyr, landet 1, Kilde: Utredning nr. 2 BFJ 2019 Tabell 3.4 Referansebruk med betydelig negativ utvikling Årsverk Korn. 362 dekar korn, landet 0, Sau. 171 vinterfôra sauer, landet 1, Svin/korn. 49 avlssvin dekar korn, landet 1, Egg/planteprod høner dekar korn, landet 1, Kilde: Utredning nr. 2 BFJ Lønnsutvikling for andre grupper Tabell 3.5 viser lønnsutviklingen fra 2005 til 2019 for sammenligningsgruppen, dvs. gjennomsnittlig lønnstakerinntekt. Tallene er hentet fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene fram til og med Tallet for 2019 er et anslag basert på lønnsvekstprognosen i SSBs Konjunkturtendenser 2019/1. Tabell 3.5 Lønnsutvikling for alle grupper, kroner pr. årsverk (alle grupper) År Lønn Lønnsvekst fra året før Kroner Prosent , , , ,0 4, , , , , , , , ,2 2018* ,0 2019** ,3 *Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (DTBU), 28. mars 2019 for utviklingen fram til og med **Egne beregninger for Nærmere om totalregnskapet og totalkalkylen for jordbruket Nærmere om noen beregningsprinsipper 14

15 Totalkalkylen for jordbruket utarbeides med grunnlag i Hovedavtalen, som en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. I forhandlingene brukes totalkalkylen for å sammenligne inntektsutviklingen i jordbruket med inntektsutviklingen for andre grupper i samfunnet. Totalkalkylen er et sektorregnskap som skal vise totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser, herunder jord. Sektoren «jordbruk» er definert ut fra de varer som er regnet som jordbruksvarer. Dette innebærer at jordbrukshusholdningenes andre inntekter, dvs. fra skogbruk, lønns- og kapitalinntekter, andre næringer og tilleggsnæringer som f.eks. turisme, holdes utenom. Resultatmålene som beregnes i Totalkalkylen er «Vederlag til arbeid og kapital» og «Vederlag til arbeid og egenkapital». Beregningene er avgrenset til økonomiske transaksjoner mellom jordbrukssektoren og andre sektorer. For jordbrukssektoren vil disse økonomiske transaksjonene framkomme som inntekter eller kostnader. Økonomiske transaksjoner innen sektoren, defineres som intern omsetning, og vil ikke påvirke sektorens sluttresultat. Slike interne transaksjoner kan være kjøp og salg av grovfôr, maskintjenester mellom bønder, kjøp/salg av jord eller jordleie. Det gjøres intet skille på om disse transaksjonene foregår mellom aktive utøvere og jordeiere uten næringsinntekt fra jordbrukssektoren. Beregningen av jordbrukets bokførte kapital omfatter både egen og leid jord. Gjeld på bruk uten næringsinntekt (bortleide/forpaktede bruk) knyttet til jorda disse eier, inngår som en del av sektorens samlede gjeldsmasse. Realrentekostnaden på denne gjelda påvirker derfor resultatmålet «Vederlag til arbeid og egenkapital». For andre beregningsprinsipper nevnes at ved forhandleromsetning av brukte landbruksmaskiner, føres nettokostnaden i administrasjon/omsetning som kostnad for sektoren. Dette gjelder også kjøp og salg av mjølkekvoter. Korn, unntatt det som brukes som eget fôr, selges derimot ut av sektoren og kjøpes tilbake som kraftfôr, og framkommer dermed på både inntekts- og kostnadssiden. Restverdien av bygninger og maskiner på bruk som går ut av drift, trekkes ut av kapitalgrunnlaget. Det søkes konsistens mellom det som inntekts- og kostnadsføres, dvs. inntekter/kostnader relateres til tilhørende kostnader/inntekter. Det medfører at en inntektsfører verdien av jordbrukets ressurser brukt utenfor jordbruket. For maskiner aktivert i, - men brukt utenom jordbruket, inntektsføres for eksempel jordbruket for kapitalslitkostnadene knyttet til denne bruken. Arbeidsforbruket som inngår i beregningen av «Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk», baserer seg på SSBs arbeidskraftsundersøkelser. For pelsdyr gjøres det et tillegg i arbeidsforbruket siden pelsdyr ikke inngår i materialet fra SSB, mens pelsdyr regnes som en del av jordbrukssektoren. Det gjøres ikke noe skille på om arbeidet er utført ved egen eller innleid arbeidskraft, da resultatmålet «Vederlag til arbeid og egenkapital» er et vederlag til alt innsatt arbeid, uavhengig av hvem som utfører arbeidet, og all innsatt egenkapital. I jordbruksforhandlingssammenheng er det totalkalkylens normaliserte regnskaper som nyttes. Disse normaliseringene er foretatt for å jevne ut for spesielle forhold i enkeltår som vil forstyrre en mer langsiktig inntektsutvikling. Normaliseringen innebærer at mengdetall og tilhørende priser er justert for å tilsvare antatte mengder og priser i et normalår. Normaliseringen gjelder dermed først og fremst planteproduksjonen, men det er også enkelte andre poster som blir delvis normalisert f.eks. utbetaling av erstatninger etter skader (branner) i jordbruket, som kan variere mye fra år til år Overordnet om inntektsutviklingen 15

16 Brutto markedsinntekter fra plante- og husdyrproduksjonene ser ut til å gå ned med om lag 450 mill. kroner i perioden Tallene er påvirket av tørkesommeren Det er først og fremst reduserte inntekter fra husdyrproduksjonen samt effekten av redusert husdyrstatus som er de viktigste årsakene til denne inntektsnedgangen. Inntektsnedgangen er delvis kompensert av økte direkte tilskudd og utbetalinger av avlingsskadeerstatning. Utbetaling av avlingsskadeerstatning påvirker tallene både for 2018 og I perioden viser tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket at inntektene vil øke med om lag mill. kroner Kostnadsutviklingen i jordbruket Generelt Tabell 3.1 viser at kostnadsutviklingen fra 2017 til 2019 påvirker det endelige resultatet sterkt. Summen av kostnader til uvarige driftsmidler, avskrivninger/leasing og realrentekostnader er prognosert å øke med mill. kroner i denne to-års perioden. Fra 2018 til 2019 er det prognosert med en nedgang i kostnadene til uvarige driftsmidler. Dette skyldes først og fremst en nedgang i kostnadene til annet innkjøpt fôr, såfrø og planter og energi- og smøremidler. Samlet er kostnadsreduksjonen beregnet til om lag 315 mill. kroner for uvarige driftsmidler. Kapitalkostnadene, det vil si avskrivninger og leasingkostnader vil øke med om lag 300 mill. kroner. Det betyr at endringene i kostnadene til avskrivninger, leasing og uvarige driftsmidler omtrent utjevner hverandre. Realrentekostnadene er beregnet å ville øke med 583 mill. kroner fra 2018 til Investeringer i jordbruket Fra 2011 til 2014 gikk samlet årlig investeringsvolum noe ned. Etter 2014 har investeringene igjen økt jevnt fram til og med Det er først og fremst bygningsinvesteringene som har økt. Investeringen i maskiner og redskaper og leasing har holdt seg mer på det jevne. Det er ikke overaskende at bygningsinvesteringene har økt med tanke på den sterke økningen i investeringsmidler over jordbruksavtalen som vi har sett i denne perioden. Ved jordbruksforhandlingene i 2018 ble det rettet mye større oppmerksomhet mot investeringsvirkemidlenes effekt på overproduksjonen i flere produksjoner, spesielt sau, men også storfe. Det ble bl.a. vedtatt at det ikke skulle brukes midler i 2019 til nye sauefjøs for å kunne ta ned kapasiteten i denne produksjonen. 16

17 Figur 3.1 Utvikling i bruttoinvesteringer. Løpende kroner. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2019 Gjeld og renter på lånt kapital De investeringene som er utført har medført en markert økning i jordbrukets gjeldsmasse de siste årene. Det låge rentenivået har bidratt til at mange har sett seg i stand til å foreta investeringer i driftsapparatet. I tillegg har den sterke økningen investeringsmidler over jordbruksavtalen også bidratt til økt investeringslyst. I normaliserte regnskaper har nemnda fra og med 2007 glattet realrentekostnaden på lånt kapital, ved å beregne gjennomsnittet av det enkelte og de to foregående års konsumprisvekst før beregning av normalisert realrente. Beregningen av en normalisert rentekostnad gir et mer stabilt uttrykk for den effekten rentekostnadene har på inntektsutviklingen i jordbruket. Figur 3.2 viser realrenten i registrert og normalisert regnskap. Tabell 3.6 Nominelle og reelle rentekostnader på lånt kapital. Mill kroner og prosent * 2019** Jordbruksgjeld Rentekostnader 2 209, , , , , ,6 Renteprosent 4,08 3,60 3,14 3,18 3,18 3,66 KPI-endring i %, registrert 2,09 2,15 3,60 1,83 2,75 2,30 KPI-endring i %, normalisert 1,62 2,12 2,61 2,53 2,73 2,29 Registrert regnskap: - Effekt av finansiering 1 129, , , , , ,4 - Realrente 1 079,6 819,1-271,3 807,8 258,6 850,2 Normalisert regnskap: - Effekt av finansiering 877, , , , , ,8 - Realrente 1 330,8 832,2 312,4 392,7 271,5 853,7 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2019 I Totalkalkylen utgiftsføres de nominelle rentekostnadene (betalte renter) mens en inntektsfører en effekt av finansiering. Dette gjøres fordi en i kapitalslitsberegningen prisjusterer hele kapitalsaldoen med konsumprisindeksen. Når kapitalslitet er regnet i årets 17

18 pengeverdi, oppstår det en prisstigningsgevinst på den lånte delen av kapitalen. Effekt av finansiering som inntektsføres for å finne realrentekostnaden er regnet slik: Effekt av finansiering = lånt kapital * prosentvis økning i konsumprisindeksen/100. Figur 3.2 Realrente i registrert og normalisert regnskap. Prosent. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Inntektsvirkning av jordbruksfradraget Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. BFJ har beregnet inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell 3.7. Tabell 3.7 Virkningen av jordbruksfradraget i normaliserte regnskaper * 2019** Effektivt jordbr.fradrag, mill kr. Spart skatt, mill. kroner Tilsvarende inntektsverdi før skatt, mill. kr Antall årsverk Inntektseffekt per årsverk, kr Utnyttelsesgrad 43 % 44 % 45 % 45 % 45 % 44 % 43 % Antall jordbruksbedrifter Endring i ant. jordbr. bdr., % fra 17 1,78 3,44 Vederlag til arb. og kap. reg (A) Vederlag til arb. og kap. norm (B) Korr.faktor (B/A) 1,0296 0,9872 0,9776 0,9593 0,9928 Ved. til arb. og kap. pr. jordbr.b Endring i vederlag., % fra ,96 1,40 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

19 Fra og med skatteåret 2000 ble det innført et jordbruksfradrag i alminnelig inntekt for skatteytere med positiv næringsinntekt fra jordbruket. Fra og med 2012 er det generelle jordbruksfradraget fastsatt til kroner og den øvre grensen for fradraget økte fra kroner til kroner. Økningen hadde sammenheng med økningen i trygdeavgiften fra 7,8 prosent til 11 prosent. Prosentsatsen i fradraget økte fra 32 prosent til 38 prosent. Det er nødvendig med en jordbruksinntekt på kroner for å få maksimalt fradrag fra og med (Det var også endringer i jordbruksfradraget i 2008). I tabellen ovenfor er det korrigert for at færre jordbruksbedrifter vil nyte godt av jordbruksfradraget i 2018 og 2019 som følge av den årlige nedgangen i antall jordbruksbedrifter. Det er også korrigert for at inntekten per jordbruksbedrift i gjennomsnitt er beregnet å gå ned fra 2017 til 2018 og opp fra 2018 til 2019 i registrerte regnskaper, og tilsvarende korrigert for først inntektsoppgang og så nedgang igjen i normaliserte regnskaper. Ved beregningen er det ikke tatt hensyn til eventuelle tillegg ved jordbruksoppgjøret i Skattemeldingsdataene for 2017 viste at om lag 25 prosent av jordbruksbedriftene med jordbruksfradrag hadde over kroner i jordbruksinntekt, og ikke oppnår økt jordbruksfradrag ved en inntektsøkning til 2018 og I 2017 hadde 33 prosent av dem som ellers kunne oppnådd jordbruksfradrag, ikke fradrag fordi jordbruksinntekten var negativ. Totalt hadde om lag 41 prosent av jordbruksbedriftene en jordbruksinntekt mellom 1 og kroner, og de flest av disse vil oppnå en effekt på 38 prosent. Om lag 24 prosent av en inntektsøkning per jordbruksbedrift vil gi grunnlag for økt fradrag i 2018 og i Tabellen over viser at inntektseffekten av jordbruksfradraget i 2017 er beregnet til kroner pr. årsverk. For 2018 er effekten beregnet å gå ned med kroner og ytterligere ned med kroner til kroner pr. årsverk i Utviklingen i jordbruksarealet I perioden fra 1999 til 2018 er det registrert/anslått en reduksjon i totalt jordbruksareal på daa eller 5,0 prosent, jfr. tabell 3.8. Nedgangen i jordbruksarealet finner en igjen i arealtallene for korn, oljevekster og andre åpne åkervekster. Arealet med eng og beite på fulldyrket jord har også gått ned med om lag daa i den samme perioden etter en økning i grovfôrarealet fra 2017 til I noen tidligere enkeltår innenfor denne perioden har det også vært midlertidige økninger i grovfôrarealet. Arealtallene for landet dekker over det faktum at det har vært en viss forflytning av grovfôrarealer fra Vestlandet og Nord-Norge til Østlandsområdet. Jordbruksarealet pr. innbygger går jevnt nedover. For 2018 er det beregnet at Norge har et fulldyrket areal på 1,51 daa pr. person. Dette er historisk lavt. Dersom en gjør tillegg for innmarksbeite og overflatedyrka areal øker tallet til 1,85 daa pr. innbygger. En årsak til nedgangen i jordbruksarealet er innføringen av digitale kart. I gjennomsnitt er det registrert en gjennomsnittlig engangsreduksjon i jordbruksarealet 3,3 prosent. Det er forventet en marginal økning i jordbruksarealet fra 2017 til 2018 og uendret areal fra

20 Tabell 3.8 Utviklingen i jordbruksareal fordelt på ulike kulturer, 1000 dekar * 2018* 2019** 2020** Hvete 515,9 720,8 857,6 757,5 585, Rug+rughvete 26,8 67,6 104,1 83,7 33, Bygg 1 825, , ,9 1348,6 1476, Havre 913,1 761,1 632,6 676,2 696, Oljevekster 63,7 59,3 34,8 23,1 32, Sum korn og oljevekster 3 345, , ,0 2889,1 2824, Poteter 148,7 132,4 118,4 117,3 116, Andre grovfôrvekster 317,1 119,3 99,6 95,8 110, Grønnsaker 45,9 60,6 69,7 70,6 73, Andre vekster på åker og i hage (inkl. brakk) 138,1 153,0 152,8 145,8 146, Sum åker og hage 3 995, , , , , Eng og beite på dyrket jord , , , , Fulldyrket jord i drift i alt 8 871, , , , , Natureng og overflatedyrket jord til slått og beite 1 511, , , , , Jordbruksareal i drift i alt , , , , , Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Utviklingen i sysselsettingen i jordbruket Jordbruket sto for 1,7 prosent av samlet sysselsetting i 2016, mot 5,5 prosent i 1990, ifølge Nasjonalregnskapet. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Tabell 3.9 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden Endelige tall fra Landbrukstellingen i 2013 viste at nedgangen i sysselsettingen i jordbruket siden den fullstendige tellingen i 2010 hadde vært mindre enn tidligere antatt. Tallene viste at nedgangen etter 2010 måtte justeres ned fra 4,0 prosent pr. år til 2,25 2,5 prosent pr. år. SSB gjennomførte arbeidsforbrukstellinger i jordbruket både i 2016 og Resultatet fra tellingen i 2016 ble lagt til grunn for utviklingen i arbeidsforbruket i jordbruket i fjor og framskrivingen til og med Resultatene fra tellingen i 2017, som ble lagt fram vinteren 2019, viste en avvikende utvikling i forhold til 2016-resultatet. Det førte til at SSB foretok en nærmere analyse av både og 2017-resultatene. Utfallet av denne analysen førte til at resultatene fra tellingen i 2016 ble diskvalifiserte, nærmere bestemt at 2016-tellingen viste en for sterk nedgang i arbeidsforbruket. Det er derfor laget til en ny serie for utviklingen i arbeidsforbruket for perioden Denne viser en til dels betydelig svakere nedgang i arbeidsforbruket enn tidligere forutsatt, helt ned i 0,9 prosent pr. år for årene Denne utviklingen forklares i stor grad med utviklingen i husdyrproduksjonen som skjedde i disse årene fram til og med Etter 2017 har husdyrproduksjonen igjen gått noe ned. Ved framregningen av arbeidsforbruksutviklingen i jordbruket har nemnda tatt utgangspunkt i tellingsresultatene fra SSB og nyttet en økonometrisk modell som vurderingsstøtte i årene etter at et tellingsresultat har vært publisert. Denne modellen inneholder et sett av funksjoner 20

21 for ulike produksjoner som er bygget opp på grunnlag av faktiske observerte aktivitetsdata i jordbruket, altså dyretall, arealer og produserte mengder. Disse funksjonene kan overstyres. Ulike modellkjøringer med litt varierende forutsetninger gis alle som resultat at nedgangen i arbeidsforbruket har økt igjen etter I en samlet vurdering av utviklingen i arbeidsforbruket etter 2017 har Budsjettnemnda for jordbruket lagt vekt på følgende: Endret arbeidsforbruk i periodene , og spesielt En årlig reduksjon i antall foretak på 1,8 til 1,6 prosent Lav eller ingen produksjonsvekst av animalske produkter Færre husdyr Relativt stabilt totalareal Det er valgt å nytte en gjennomsnittlig nedgang i arbeidsforbruket etter 2017 på 1,4 prosent pr. år for 2018, 2019 og Tabell 3.9 Antall jordbruksbedrifter og årsverk i 1000 stk. for landet År * 2018** 2019** 2020** Antall jordbruksbedrifter 70,7 43,7 43,0 42,0 41,1 40,3 39,6 38,9 38,3 Antall årsverk 81,6 48,1 47,65 47,2 46,75 46,3 45,65 45,0 44,35 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Markedssituasjonen Marked, produksjon og etterspørsel Markedet for jordbruksprodukter og derved produksjonsrommet for norsk jordbruk, er avhengig av den samlede etterspørselen av matvarer. Befolkningsutvikling, prisutvikling på norske og importkonkurrerende varer, handels- og avtalemessige forhold, innslaget av nye varetyper, endrede preferanser, kostholds- og helsemessige spørsmål, er forhold som spiller inn i denne sammenhengen og som kan gi dreininger i etterspørselen. I tabell 3.10 er det gjengitt tall for produksjon og forbruk av viktige vareslag i norsk jordbruk samt befolkningsutviklingen de samme årene. Et trekk har vært økt produksjon og forbruk i årene For flere produkter er dette endret til nedgang eller mindre økning årene For norsk produksjon spiller værforhold, spesielt for planteprodukter, mye inn i enkeltår. Prognoserte tall for 2019 viser en nedgang i produksjon av kjøtt fra 2018 på 3,7 prosent mens forbruket viser en nedgang på 1,0 prosent. For egg er tilsvarende tall 3,2 prosent produksjonsøkning og 3,0 prosent forbruksøkning. Melkeproduksjonen styres ved hjelp av melkekvoter. Pga. redusert forholdstall er produksjonen for 2019 er prognosert nær 2,0 prosent lavere enn produksjonen i Tabell 3.10 Norsk produksjon og forbruk av jordbruksprodukter 1, befolkningsutvikling 21

22 %- endring %- endring Korn (mel) produksjon ,1-8,3 engrosforbruk ,7-1,8 Poteter (matpotet) produksjon ,7-18,1 engrosforbruk ,5-18,5 Grønnsaker, frukt og bær produksjon ,5-4,9 engrosforbruk ,9-0,6 Melk produksjon 1525,0 1509,2 1536,3 1522,8 1494,9 1522,0-0,1-0,1 Forbruk - konsummelk 467,6 462,6 453,9 458,2 435,3 436,8-2,0-4,7 - yoghurt 48 50,9 53,7 54,7 53,0 51,2 14,0-6,4 herav norsk 41,2 43,2 45,2 47,3 46,2 43,7 14,8-7,6 - ost 90,2 93,4 96,2 97,3 90,3 100,2 7,9 3,0 herav norsk 92,6 93,7 94,8 95,1 88,5 98,4 2,7 3,5 Storfe produksjon 81,3 76,5 77,9 80,1 83,7 87,4-1,5 9,0 engrosforbruk 94,7 91,9 102,0 103,3 100,9 97,4 9,1-5,7 Sau/lam produksjon 23,7 24,3 25,7 26,1 27,6 27,1 10,3 3,8 engrosforbruk 26,9 26,4 26,2 25,3 28,3 27,6-6,3 9,4 Svin produksjon 127,5 128,8 134,7 137,7 137,3 137,3 8,0-0,3 engrosforbruk 126,6 131,7 136,3 136,9 136,7 135,5 8,1-1,0 Fjørfekjøtt produksjon 104,1 106,1 92,6 98,3 101,0 98,2-5,5-0,2 engrosforbruk 104,1 100,7 93,7 96,6 101,3 98,3-7,2 1,7 Egg produksjon 65,1 67,3 67,4 68,2 69,8 70,4 4,8 3,2 engrosforbruk 64,1 66,6 68,1 69,1 69,4 70,1 7,8 1,4 Befolkning, mill. 5,051 5,109 5,190 5,236 5,277 5,312 3,7 3,3 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2019 Inntektseffekter av markedssituasjonen 22

23 Jordbruket har siden 1982 hatt det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Siden den gang har BFJ beregnet jordbrukets kostnader ved overproduksjon. Utgangspunktet var målpris som var den prisen jordbruket kunne ta ut ved markedsbalanse. For varer med målpris har en benyttet følgende prinsipp for å beregne pristap for hver produktgruppe (kr/kg): (Negativt) Avvik fra målpris + ekstraordinær omsetningsavgift. Totalt tap ble beregnet ved å multiplisere pristapet per kg med produsert mengde. For varer som har blitt overført til volummodellen, og andre varer uten målpris, har en ikke noen målpris å ta utgangspunkt i. For saue- og lammekjøtt har en de seneste årene brukt prognostisert gjennomsnittlig engrospris (PGE) for siste året med antatt markedsbalanse i stedet for målpris, dvs Volummodellene, som er vedtatt av Omsetningsrådet på storfe, sau og lam, tilsier at det er et øvre tak på hvor stort volum som årlig kan fryses inn. Normalt er dette på tonn for storfe og tonn på småfe (sau/lam). Pga. tørkesommeren i fjor og ekstraslakting av storfe, økte Omsetningsrådet det til tonn i Kostnadene dekkes av midler fra omsetningsavgift. Avsetning på det som er lagt på lager, må i hovedsak finnes gjennom fremtidig salg i det norske markedet Det er Nortura, som i rollen som markedsregulator, kan selge slakt til reguleringslager, men i særskilte tilfeller har det vært/blir det åpnet for at også private slakterier kan levere til regulering. Mengde kjøtt på lager varierer gjennom året og avhenger av markedssituasjonen på de enkelte dyreslag. Slakt som har ligget på fryselager, har en noe annen anvendelse enn fersk vare, og for å kompensere for dette gis det prisreduksjon for frossen vare - såkalt frysefradrag - når det kjøpes fra reguleringslager. «Målprismetoden» innebærer at en har antatt at det har vært samme pristap per kg ved salg til markedsregulator som til andre aktører. En har dessuten antatt at pristapet har vært gjeldende for hele produksjonen av vedkommende produkt selv om målpriser er knyttet til bestemte representantvarer. En har også antatt at avviket i produsentpris er likt avvik i målpris uansett hvor i verdikjeden målepunktet er. At en har multiplisert med totalt kvantum betyr at en har antatt at tilpassingen til markedsbalanse skal skje ved at en klarer å selge hele den produserte mengden til målpris, ikke at en reduserer mengden. Metoden som har vært benyttet, har betydelige svakheter. Dette gjelder både produkter med og uten målpris. Nemnda har konkludert med at en ikke kan fortsette med den beregningen som har vært benyttet til nå. Dette gjelder både varer med målpris og varer uten målpris. Ifølge økonomisk teori kan overproduksjon defineres som tilfeller der grensekostnaden er høyere enn grenseinntekt. For å kunne beregne tap ved overproduksjon bør en kunne beregne kvantum og pris ved markedsbalanse. Dette krever at en har kjennskap til etterspørsels- og tilbudselastisiteter (etterspørsels- og tilbudskurver). Spesielt tilbudselastisiteter er vanskelig å bestemme pga. det datagrunnlaget som kreves. Nemnda har, ut ifra manglende datagrunnlag, ikke hatt mulighet til å foreta en beregning som samsvarer med definisjonen av overproduksjon. Nemnda har derfor valgt å beskrive faktorer som prisutvikling, innkrevd og brukt omsetningsavgift, andre tiltak for å begrense produksjonen og lagerbeholdninger for å illustrere situasjonen i de ulike markeder. Hva som tas med, vil variere fra produkt til produkt. 23

24 Omsetningsavgiftene vil normalt variere med avsetningsforholdene. Det er likevel ikke nødvendigvis samsvar mellom trekk av omsetningsavgift og behovet for regulering av den løpende produksjonen. Det kan være opp- eller nedbygging av reguleringsfond. Figur 3.3 viser sats for omsetningsavgift for noen varer i årene Satsene for 2019 kan bli endret dersom markedsforholdene endrer seg. Figur 3.3 Satser for omsetningsavgift, , kjøtt og egg, kr/kg. Sau og lam er samme kurve bortsett fra en periode høsten 2018 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2019 Figur 3.4. Satser for omsetningsavgift, , kylling, melk og korn, kr/kg (liter). Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Produktivitetsutviklingen i jordbruket 24

25 Utgangspunktet for årets beregning av produktivitetsutviklingen er normalisert regnskap for årene , målt i faste priser. Ved utregning av regnskap i faste priser er det nyttet prisindekser beregnet på grunnlag av normalisert regnskap. Det er så langt råd nyttet spesielle indekser for hver gruppe av inntekts- og kostnadsposter. Også for investeringer og kapitalslit i driftsbygninger og maskiner og redskaper brukes spesielle indekser. For hydrotekniske anlegg, grøfter og biler brukes derimot konsumprisindeksen (KPI) da en har ansett de spesielle indeksene som for usikre. Også for kjøreinntekter- og arbeidsinntekter er KPI benyttet. At en bruker spesielle indekser for bygninger, maskiner og redskaper betyr at det kapitalslitet og de kapitalmengder som benyttes i produktivitetsberegningene, avviker fra det som benyttes ellers i Totalkalkylen. At en bruker normalisert regnskap betyr at inntektene for planteprodukter er litt endret i forhold til fjorårets beregning. Sammenlignet med beregninger i 2018 for årene vil resultatene også være påvirket av at året 2007 er gått ut og året 2018 er kommet til i datagrunnlaget, endringer fra foreløpig regnskap til «endelig» regnskap for 2017, og korrigeringer av noen inntekts- og kostnadsposter for tidligere år. Det er flere mål for produktivitetsutvikling. Her presenteres bare resultater basert på bruttoprodukt i jordbruket. Bruttoprodukt vil si produksjonsverdi minus vareinnsats. Direkte tilskudd utover grunntilskudd og distriktstilskudd er holdt utenom i beregningene. Tabell 3.10 viser en økning av brutto arbeidsproduktivitet på 27 prosent fra 2008 til Den årlige økningen var 2,4 prosent. Brutto kapital-produktivitet hadde i gjennomsnitt ingen endring i denne perioden. Sammenveid produktivitet for arbeid og kapital økte med 17 prosent for perioden eller 1,5 prosent i gjennomsnitt per år. Som kapitalinnsats regnes summen av kapitalslit og rentekostnader. For maskiner er det beregnet kapitalslit separat for kjøpt og leaset utstyr, men ellers er kjøpt og leaset utstyr behandlet likt. Rentekravet på all kapital er satt til 0,8 prosent per år i hele perioden. Denne rentefoten er lik gjennomsnittlig realrente for lånt kapital i årene For arbeid er det regnet en pris på kr 200 per time i hele perioden. Dette er basert på hva NIBIOs driftsgranskinger brukte som uttrykk for kostnader ved å leie arbeidshjelp i Jordkapitalen er beregnet på grunnlag av areal i drift og en gjennomsnittlig bokført kapital per dekar i år Denne var kroner pr. dekar. Tabell 3.10 Produktivitetsutvikling i jordbruket beregnet på indekser for bruttoprodukt År Arbeidsproduktiviteproduktivitet Kapital- Sammenveid arbeids- og kapitalproduktivitet Årlig endring, 2,4 0 1,6 % Beregningen av produktivitetsutviklingen viser mindre økning i år enn i fjor. Resultatene er påvirket av at året 2007 er gått ut og året 2018 er kommet til i datagrunnlaget, endringer fra foreløpig regnskap til «endelig» regnskap for 2017 og korrigeringer av noen inntekts- og kostnadsposter for tidligere år. Blant annet er det nå regnet med mindre nedgang i arbeidsforbruket etter 2013, se kapittel 1.6. Økt vareinnsats, bl.a. til kraftfôr høsten 2018 og større energiforbruk enn tidligere regnet med, påvirker produktivitetsutviklingen negativt. Derimot vil ikke reduserte avlinger for korn og andre planteprodukter for salg slå fullt ut i normalisert regnskap. 25

26 4 Importvernet og internasjonale forhold 4.1 Innledning For å nå regjeringen og Stortingets mål om økt jordbruksproduksjon og landbruk over hele landet, er importvernet helt sentralt. Næringskomitéen skriver i sin innstilling til Stortinget om Jordbruksmeldinga (Innst 251 S ) at: «et velfungerende og forutsigbart importvern for landbruksprodukter er en forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet og øke matproduksjonen». Norsk landbruk er ikke konkurransedyktig på pris på grunn av høyt kostnads- og lønnsnivå, geografi, topografi og klima. Dette nødvendiggjør et solid importvern. Rundt 80% av landbruksvarene importeres tollfritt, men for de få produktene vi har forutsetning for å produsere i Norge trenger vi beskyttelse. Mange av disse produktene har allerede i dag et svakt tollvern. Internasjonale handelsavtaler setter rammer for Norges muligheter for å bruke tollvern og gi støtte. Forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og forhandlinger gjennom EØS, EFTA og andre internasjonale organisasjoner er derfor avgjørende for handlingsrommet for norsk landbrukspolitikk. 4.2 WTO Doha-forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) har pågått siden 2001 uten at man har kommet fram til en endelig avtale. Under det siste ministermøtet i Nairobi desember 2015, ble partene enige om å avvikle eksportstøtta. Det var også enighet om å jobbe videre med de andre delene av Doha-mandatet som ikke er fullført. Dette gjelder blant annet regler for støtte og toll på landbruksprodukter. Bortfall av eksportstøtta er et krevende vedtak for norsk landbruk. Norge bruker i praksis eksportsubsidier på ost, svinekjøtt og bearbeidede landbruksvarer. Mest direkte effekt vil utfasingen ha for merkevareeksporten av ost, som utgjør 8-9 % av norsk mjølkeproduksjon. Dette innebærer at 100 millioner liter mjølk, tilsvarende 550 gjennomsnittlige mjølkebruk, mister sitt marked. For bonden betyr dette 525 mill. kroner i tapte produksjonsmuligheter. Ved behandlingen av Stortingsmelding nr. 29 ( ) om globalisering og handel i januar 2016 vedtok stortingsflertallet at Norge måtte ha muligheten til å bruke hele perioden fram til utgangen av 2020 for å utfase/fjerne eksportstøtten. Samtidig var det også bred enighet i Stortinget om å innføre avbøtende tiltak for å kompensere for bortfall av eksportstøtte, uten at Regjeringen ennå har innført slike tiltak. I desember 2017 var det ministermøte i Buenos Aires, Argentina. Før møtet var det fremmet forhandlingsforslag knyttet til bl.a. nasjonal støtte, offentlig matvarelagring i u-land, eksportrestriksjoner for jordbruksvarer og sikkerhetsmekanismer i u-land. Forhandlingene viste at det ikke var mulig å bli enige på noen av disse forhandlingsområdene. På jordbruksområdet vil derfor forhandlingene bli videreført i Genève basert på forslag fra medlemslandene, uten at det er noen klare føringer fra Ministerkonferansen om veien videre. 26

27 Flertallet i Stortingets næringskomité mener at et velfungerende importvern også framover vil være avgjørende for å sikre det norske prisnivået, og vil ikke støtte forslaget som ensidig svekker Norges rettigheter i WTO-avtalen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at Regjeringen ikke aksepterer et forhandlingsresultat i WTO som innskrenker handlingsrommet for å gi støtte til norsk landbruk eller reduserer tollvernet for norske landbruksprodukt. Forhandlingsutvalget krever at Regjeringen bruker handlingsrommet i WTO til å styrke norsk landbruk. 4.3 EØS Artikkel 19 Artikkel 19 i EØS-avtalen regulerer handel med basis landbruksvarer. En skal hvert annet år gå gjennom vilkårene for handel med basis landbruksvarer med sikte på økning av handelen. Landbruket er unntatt fra den generelle frihandelen mellom Norge og EU, med unntak av de varer og vilkår som partene er enige om under artikkel 19 i avtalen. Det er tidligere inngått tre artikkel 19 avtaler mellom Norge og EU. De to første ble iverksatt henholdsvis 1. juli 2003 og 1. januar Den siste artikkel 19 avtalen som ble behandlet av Stortinget i juni 2017, trådde i kraft på høsten i Ved å gi permanent økt markedsadgang gjennom kvoter gir man EU gunstigere importvilkår på bekostning av nåværende og framtidig norsk produksjon. Eksempelvis vil økt importkvote bare på storfekjøtt utgjøre ca 100 mill. kr i tapt verdiskaping, og økningen i ostekvoten tilsvarer 70 mjølkebruk. Dette kommer i tillegg til den krevende situasjonen med bortfall av eksportstøtte, som rammer ca 8% av norsk mjølkeproduksjon. Avtalen slår fast at partene skal søke en gradvis liberalisering med handelen, men at liberaliseringen skal skje på gjensidig fordelaktig basis og innenfor partenes landbrukspolitiske rammer. Det har vært to forhandlingsrunder siden EØS-avtalen trådde i kraft i I avtalen som gjelder fra 2012 ble det framforhandlet en økning av de tollfrie kvotene inn til Norge på ost fra 4500 tonn til 7200 tonn, en tollfri kvote på 900 tonn storfe, 800 tonn kylling og 600 tonn svin. I tillegg fikk EU tollettelser/importkvoter på bl.a. frukt, grønt, skinker og pølser og fjerning av toll på lave tollsatser. Mens EU i stor grad har utnyttet kvotene, har Norge ikke fylt opp de gjensidige kvotene inn til EU. Handelsbalansen mellom EU og Norge er nå svært skjev, med en faktor 1 til 6 i EUs favør. Importen fra EU er mer enn doblet siste ti årene. Norge startet i 2015 en ny forhandlingsrunde med EU om artikkel 19. Avtalen ble ferdigforhandlet 5.april 2017, og ble behandlet av Stortinget i juni 2017 og EUs organer. Avtalen innebærer en økning i den tollfrie importkvoten inn til Norge av ost på 1200 tonn, 2550 tonn økning i kvoter på kjøttprodukter og 12 millioner kroner økning i kvoten for blomstrende potteplanter. I tillegg ble det gitt en økning i importkvoten på mais og innført nulltoll for noen landbruksvarer uten beskyttelsesbehov. Komiteens medlemmer fra Ap, Kr F, Sp og SV påpekte at utviklingen i handelen basert på de tidligere forhandlingsrundene om artikkel 19 ikke har vist en tilfredsstillende balanse mellom import og eksport av landbruksvarer. Ettersom avtalen åpner for nye gjennomganger, mente disse medlemmer denne ubalansen må vektlegges mer fra norsk side i senere runder. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, så betydelige utfordringer for landbruket ved å øke kvotene slik som foreslått, særlig for norsk mjølkeproduksjon. Spesielt med bakgrunn den utfasing av eksportsubsidier for landbruksvarer som skal skje innen utgangen av

28 Medlemmene fra Ap, KrF, Sp og SV ba regjeringen sørge for et velfungerende importvern også for hagebrukssektoren av hensyn til at den store importen av levende plantemateriale utgjør en stor risiko for å slippe inn nye skadegjørere og plantesykdommer. Myndighetenes ansvar for å sikre en betryggende kontroll av importert plantemateriale, og at importørens erstatningsansvar for skader må klargjøres. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viste også til at regjeringens ønsker om å reversere de nødvendige grep som er gjort tidligere knyttet til ost og kjøtt, ikke fikk tilstrekkelig tilslutning. Komiteen slo fast at importvernet må stå fast, og at regjeringen til enhver tid må sikre et velfungerende importvern. Avtalen fikk tilslutning med unntak av Senterpartiets medlem som mente at vilkårene i EØS-avtalens artikkel 19, om at handel med jordbruksvarer skal skje innenfor rammen av partenes jordbrukspolitikk og på gjensidig fordelaktig basis, ikke er oppfylt. Men flertallet ba regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 fremme kompenserende tiltak for det tap produsenter får ved bortfall av markedsandeler i forbindelse med avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 og utfasing av eksportsubsidier.». Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer sluttet seg til næringskomiteens utkast til innstilling. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener innrømmelsene regjeringen har gitt til EU i artikkel 19 i EØS-avtalen vil vanskeliggjøre oppfyllelsen av regjeringens mål om økt norsk matproduksjon. Innrømmelsene vil også øke ubalansen i artikkel 19-avtalen, som allerede i dag ikke oppfyller kravet om gjensidig fordelaktighet. Forhandlingsutvalget krever at det «pålegget» regjeringen fikk i forslaget til statsbudsjett for 2018 om å fremme kompenserende tiltak for det tap produsenter får ved bortfall av markedsandeler i forbindelse med avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 og utfasing av eksportsubsidier oppfylles Protokoll 3 Protokoll 3 i EØS-avtalen regulerer handel med bearbeidede produkter. Handelen med disse produktene er i utgangspunktet del av det frie varebyttet, men partene kan bruke toll og støtte innenfor RÅK-ordningen (råvarepriskompensasjonsordningen) for å kompensere for ulik råvarepris. RÅK-industrien er en betydelig avtaker av norske landbruksråvarer. I 2018 inngikk ca 16% av den totale mjølkeproduksjonen i RÅK-ordningen. Vi har over tid sett en økning i importen av flere produkter. Siden 2005 har økningen vært på 45% (utenom øl og mineralvann). Fra 2017 til 2018 var volumøkningen av samme typen varer på 1%. Mens EUs priser på landbruksvarer er redusert og har nærmet seg verdensmarkedspriser siden ordningen ble innført i 2014, har norske priser økt. Dette er ikke kompensert med lavere toll inn til EU eller høyere toll inn til Norge. Norge har derfor over tid vært nødt til stadig å bruke mer midler til prisnedskriving for å utjevne råvareprisforskjellen og dermed kompensere for styrket konkurransekraft i EU. I 2018 ble det utbetalt 190 millioner kroner til tonn ferdigvarer gjennom RÅK-ordningen. Det var en økning på 2518 tonn fra Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at konkurransekraften for norske RÅK-varer under protokoll 3 i EØS-avtalen forbedres gjennom tilstrekkelige prisnedskrivingsmidler. 28

29 4.4 EFTA, inkludert Mercosur I tillegg til EØS-avtalen, inngår Norge stadig nye avtaler gjennom EFTA. Regjeringen konkluderte høsten 2016 med at Norge kan støtte at EFTA innleder forhandlinger med Mercosur fordi det gir nye muligheter for norsk næringsliv i et viktig marked. Norge har sammen med de andre EFTA-landene inngått 29 frihandelsavtaler med 39 land. I løpet av det siste året har EFTA og Tyrkia blitt enige om en reforhandlet frihandelsavtale som var moden for modernisering. Tyrkia er et viktig marked for norsk næringsliv. Den nye frihandelsavtalen med Ecuador inneholder like gode vilkår som det EU har fått på viktige områder. Det blir vurdert som at det er stort potensiale for økt handel mellom Norge og Ecuador. En ny frihandelsavtale mellom EFTA og Indonesia ble undertegnet 16. desember 2018 i Jakarta. Avtalen er viktig for sjømatbedriftene. De får nå tilgang til et marked med 262 millioner innbyggere, og en sterkt voksende middelklasse. I fjor eksporterte Norge sjømat for 250 millioner kroner til Indonesia, og potensialet for å øke eksporten er stort. Indonesia er verdens fjerde mest folkerike land. Det er også verdens tredje største demokrati, med en økende middelklasse. Landet utgjør dermed et potensielt stort marked, med stabil og høy økonomisk vekst. Mercosur ble etablert i 1991 og består av Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay og Venezuela. Chile ble assosiert medlem i 1996, mens Bolivia ble assosiert medlem i Målsetningen var å danne et fellesmarked i regionen. Dette ble iverksatt i 1995, der alle tollsatser på varer med opprinnelse i, eller som var i sirkulasjon medlemslandene mellom, gradvis skulle reduseres til null. EFTA og Mercosur inngikk i 2000 en samarbeidserklæring og startet forhandlinger om en frihandelsavtale i Første runde mellom EFTA og fant sted juni 2017 i Buenos Aires, Argentina. Tredje forhandlingsrunde mellom EFTA og Mercosur fant sted i april 2018 i et Mercosur-land. Flere av landene EFTA er i forhandlinger med ønsker å eksportere varer som kan konkurrere med norske landbruksvarer. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forventer at Regjeringen i disse bilaterale handelsforhandlingene i fortsettelsen ikke gir innrømmelser på landbruksområdet som innskrenker norske bønders muligheter for å produsere landbruksprodukt til eget marked. Forhandlingsutvalget advarer spesielt mot å gi innrømmelser til landene i Mercosur, og har tidligere advart mot å starte forhandlinger med denne handelsblokken. 4.5 TTIP-forhandlingene EU og USA har siden 2013 forhandlet om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP). En trodde at avtalen etter valget i USA i 2016 ble lagt på is, men mye tyder på at samtaler om deler av avtalen fortsetter i kulissene. TTIP kan få store konsekvenser for norsk landbruk, særlig om Norge skulle velge å tilslutte seg avtalen. NUPI/NIBIO la i november 2017 fram en utredning som viste at norsk landbruk ville bli hardt rammet om Norge skulle inngå en eller annen form for handelsavtale med USA. Utredningen viste at den norske produksjonen ville falle med mellom 10 og 40%, og at det ville kreve en økning i støtten på 29

30 mellom 1,2 og 8 milliarder kroner å opprettholde produksjonen. Lønnsomheten vil svekkes betydelig i alle scenariene NUPI/NIBIO brukte. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag advarer regjeringen mot å starte forhandlinger med USA eller å tilslutte seg en TTIP-avtale som gir dårligere rammevilkår for norsk landbruk. 4.6 Brexit 23. juni 2016 stemte det britiske folket for at Storbritannia skal gå ut av EU. 29.mars i 2017 starta utmeldingsprosessen. EU og Storbritannia ble enige om rammene for en avtale om utmeldelse fra EU i mars Blant de uavklarte punktene er overgangsordninger, handelsavtaler, den irske grensen og samarbeid innen politi og sikkerhet. Den kan imidlertid tenkes at britene trer ut av EU uten en utmeldingsavtale. Regjeringen har bedt Stortinget om samtykke til å inngå en avtale mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia om videreføring av borgernes rettigheter hvis britene trer ut av EU uten en avtale. Regjeringen håper Storbritannia vil få en ordnet uttreden fra EU. Det er fortsatt for tidlig å konkludere med hvordan dette vil slå ut for norsk landbruk. Men inngåelsen av en egen handelsavtale med Storbritannia kan gi ytterligere press på det norske landbruksvaremarkedet. Dette vil komme i tillegg til artikkel 19-avtalen. Regjeringen slår selv fast i sin foreløpige rapport at de norske defensive landbruksinteressene kan bli satt under press ved eventuelle forhandlinger. Innrømmelsene til EU i artikkel 19-forhandlingene må justeres ned når ett av medlemslandene går ut av unionen. Ellers vil Norge betale dobbelt, ved både å ha gi Storbritannia innrømmelser gjennom artikkel 19 og gjennom eventuelle framtidige forhandlinger. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at Norge i eventuelt framtidige forhandlinger med Storbritannia ikke gir Storbritannia økt markedsadgang for landbruksprodukter. Artikkel 19-forhandlingene må justeres i henhold til at det er et land mindre i EU. 4.7 FN Verdens befolkning har passert 7 milliarder og øker fortsatt med mer enn 70 millioner innbyggere i året. Mattilgangen er kanskje mer usikker enn noen gang. Mens mange av FNs mål kan bli nådd, har verdenssamfunnet til nå ikke vist seg i stand til å løse sultproblemet. Fortsatt lever 800 millioner mennesker under sultegrensen. Fortsatt vokser millioner barn opp med de varige helseskadene mangel på viktige næringsstoffer gir, synssvekking, benskjørhet, kort kroppslengde, mangelsykdommer og svekket immunforsvar. Av de store problemene verden står overfor, krig, fattigdom, klimaendringer, miljøødeleggelser og matmangel, kan matmangel komme til å bli det mest dramatiske, fordi det så lett kan føre til kaos og utløse opprør. Historien forteller oss at når innbyggerne mangler mat, og aller mest når deres barn mangler mat, fungerer ikke lenger et samfunns sosiale mekanismer. Det positive er likevel at problemet med matmangel og rasering av grunnlaget for matproduksjon trolig kan overvinnes. Dersom vi skal sikre framtidas innbyggere tilstrekkelig og sunn mat, må vi legge en annen tenkning til grunn. Tenkningen må baseres på respekt for naturen, respekt for bønders 30

31 kunnskaper og innsikt, varsomhet med endringer, mangfold av plante- og dyrearter og produksjonsmetoder, og opprettholdelse av grenser som metode for å stoppe plante- og dyresykdommer. Derfor er også en vesentlig del av svaret på dagens og morgendagens utfordringer innen landbasert matproduksjon at alle land må følge FNs og FAOs oppfordring om å satse på småbruk og familiebruk og på allsidig og naturnært landbruk. I denne situasjonen trengs et grunnleggende tankeskifte. Vi må gi avkall på landbruksmodellen basert på industrilandbruk og monokulturer og i stedet bygge framtidens matproduksjon på agroøkologisk tenkning, på mangfold i produksjon og på de enorme kunnskaper og erfaringer verdens småbrukere har om matproduksjon. Gjør vi det, vil verden kunne nå FNs mål om å utrydde sulten innen år I regi av verdens småbrukerorganisasjon La Via Campesina og FIAN International og med støtte fra sosiale bevegelser i mange land pågikk det i fjor en kampanje for en FN-erklæring for å sikre et bedre rettsvern for småbrukere og andre innbyggere i matproduserende områder. Målet var at småbrukeres rettigheter skulle få større internasjonal anerkjenning. Det gjelder spørsmål som rett til jord, til såfrø, til plante- og dyremangfold, til anstendig inntekt og levebrød og kontroll over egen matproduksjon. Landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vedtok høsten 2018 å sende en henstilling til Utenriksdepartementet i Norge med en klar oppfordring om at Norge skulle støtte dette forslaget. Saken var opp til behandling i FN før jul i Beklageligvis avsto Norge fra å stemme i denne saken. Det er grunn til å stille spørsmål ved en slik defensiv holdning fra norske myndigheters side i et så viktig spørsmål som angår matproduksjon for en stor del av verdens befolkning. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil uttrykke stor skuffelse over regjeringens handlemåte i denne saken. FNs medlemsland har i 2015 vedtatt 17 globale fellesmål for en bærekraftig utvikling de neste 15 årene. I denne perioden skal ekstrem fattigdom utryddes, sosiale ulikheter utjevnes og klimaendringer bremses. Målene gjelder ikke bare for utviklingsland, men alle land, også for Norge. De nye bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. 31

32 5 Utviklingstrekk i norsk jordbruk 5.1 Utviklingstrekk i jordbruket Norsk jordbruk er preget av sterk vekst i arbeidsproduktiviteten og intensivering av husdyrproduksjonene. Dette har sørget for at produksjonsvolumet i norsk jordbruk har holdt seg noenlunde stabilt for de fleste husdyrproduksjonene, på tross av at jordbruksarealet og arbeidsforbruket går ned år for år. En effekt av dette er imidlertid at en stadig større andel av husdyrproduktene produseres på kraftfôr, og at en stadig større del av råvarene til kraftfôr importeres. Tabellen under viser en sammenstilling av relative tall for utviklingen i noen viktige forhold for norsk jordbruk. Avgivelsesåret for Meld St nr. 9 er satt til 100. Tabell 5.1 Sentrale utviklingstrekk =100 År * 1 Befolkning i Norge Areal og kraftfor 2 Jordbruksareal i drift Fulldyrka jord Kornareal Kraftfôrforbruk Husdyrproduksjonene 6 Mjølk, ku Storfekjøtt Sau/lam Svin Fjørfe Import landbr varer 11 Import av landbruksvarer, verdi 12 Import av landbr varer, volum Sjølforsyningsgrad* 13 Sjølforsyningsgrad Sjølforsyningsgrad, jordbruk 15 Sjølforsyningsgrad, jordbruk, produsert på norsk fôr Arbeidsforbruk 16 Arbeidsforbruk i jordbruket Kilder: Landbruksdirektoratet, Resultatkontrollen, Totalkalkylen for jordbruket *: Linjene 13, 14 og 15 viser sjølforsyningsgraden i perioden , regnet på energibasis (Resultatkontrollen). Tallene for 2018 er foreløpige anslag. 5.2 Om matproduksjon i Norge 32

33 I Granavoldenerklæringen kan en lese følgende: Jordbrukets viktigste samfunnsoppdrag er å produsere de mat- og fôrvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og dekke mest mulig av innenlands etterspørsel og lønnsom eksport. Det sikrer også bosetting og ivaretakelse av kulturlandskapet. Regjeringen ønsker et aktivt og lønnsomt jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Et jordbruk der inntektsmuligheten også sikres for ulike bruksstørrelser, er en viktig forutsetning for å nå dette målet. Folketallet i Norge økte med rundt i 2018, til om lag 5,328 mill. innbyggere ved årets slutt. Det er en vekst på 0,6 prosent, som fortsatt er relativt høyt både sammenlignet med tidligere tider i Norge og med andre land i Europa. Befolkningsveksten i 2018 var likevel den laveste i Norge siden 2005, både i antall og prosent. Ifølge SSB sin befolkningsframskriving, vil vi ha passert 6 millioner innbyggere i Norge innen Utviklingen i jordbruksarealet Det totale jordbruksarealet i 2018 var på millioner daa, en tilbakegang på i overkant av 4,5 prosent siden 2007 (SSB). SSB sin artikkel «Matjorda bygges ned i sentrale strøk» fra 2017 viser at det er den beste matjorda som forsvinner og at i alt ble nærmere dekar jordbruksareal omdisponert til veier, boliger og annen bebyggelse i perioden 2004 til I perioden fra 2005 og fram til 2018 gikk kornarealat tilbake med daa. I samme periode økte grasarealet på landsbasis med snaut daa. Økningen i grasarealet utgjør kun 7% av tilbakegangen i kornareal. Dette viser at tapet av kornarealer på landsbasis ikke erstattes av grasarealer. Imidlertid har grasproduksjonen blitt forskjøvet geografisk. Fra 2005 til 2018 har de tradisjonelle grasproduserende områder på Vestlandet og i Nord Norge hatt en tilbakegang på daa (5%) mens grasproduksjonen øker på Østlandet i kornområdene med daa. I kornfylkene utgjør økningen i grasarealet om lag 40% av avgangen i kornarealene. Forflytningen av grasproduksjon fra Vestlandet og Nord-Norge til Østlandet er en pågående rekanalisering. 33

34 6 Figur 5.1 Fylkesvis utvikling i gras- og kornareal i perioden Arealmålingene fra nytt kartverk i perioden innebar en gjennomsnittlig reduksjon i arealet på ca. 3,3 prosent i de kommuner der kartverket ble tatt i bruk (LD) Årsaken til avgang i kornarealer er sammensatt. Noen gir seg og andre legger om drifta til annen produksjon. Som vist over er om lag daa av den beste matjorda nedbygd i perioden I marginale områder for korndyrking, som Vestlandet, Nord Norge og Sørlandet er kornarealene sterkt minkende. Ved lav lønnsomhet og høy risiko er dette noe en må forvente. Imidlertid er tilbakegangen i grasproduksjonen på Vestlandet og i Nord Norge samtidig med økningen i grasproduksjonen i mer sentrale kornproduserende områder på Østlandet bekymringsfull. Denne grasproduksjonen skjer i dag på bekostning av kornarealet. Omfanget er etter hvert såpass betydelig at utviklingen innebærer at produksjonsfordelingen i landbruket forskyves. Med dagens produksjonsfordeling utnyttes gode kornareal på Østlandet til å produsere mest mulig korn (85% av totalvolum av kornproduksjonen). Dette er en forutsetning for effektivt å kunne produsere et rimelig kraftfôr med en høy andel norsk kornråvare. Tap av dette arealet til gras eller andre formål vil på sikt kunne svekke landbrukets evne til å produsere nok norske kornråvarer til å dekke etterspørselen fra matmel- og kraftfôrindustri. Det er grunn til å advare mot at lav lønnsomhet og høy risiko i kornproduksjonen over tid viser klare indikasjoner på en svekking av andelen norsk råvarer i norsk matmel og kraftfôrproduksjon. Kornarealene går tilbake samtidig som det ikke er mulig å se for seg at produktiviteten på gjenværende areal kan økes vesentlig. På sikt vil dette forsterke en utvikling i retning av en lavere andel av norske kornråvarer i norsk matproduksjon. 34

35 Fig. 5.2 Utviklingen i antall foretak i jordbruket fra Fig. 5.3 Utviklingen i jordbruksareal pr. bedrift fra De aktive jordbruksbedriftene hadde i 2018 et samlet jordbruksareal i drift på 9,86 millioner dekar viser strukturstatistikken for jordbruket. Mens innmarksbeite økte med dekar fra 2016 til 2017 var det en nedgang på 9800 daa fra 2017 til Samlet var det 713 færre jordbruksbedrifter i 2018 sammenlignet med i Gjennomsnittlig jordbruksareal pr jordbruksbedrift var 248,7 dekar i Det er 5 dekar mer enn året før og 34 dekar mer enn i

36 5.4 Utviklingen i kraftfôrforbruket Kraftfôrforbruket i norsk husdyrproduksjon har økt jevnt de siste årene, fra 1,672 millioner tonn i 2005 til litt over 2 millioner tonn i Årsakene til det stadig økende kraftfôrforbruket er vekst i produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag som svin og fjørfe, samtidig som mjølkeproduksjonen har blitt intensivert med fokus på høyere avdrått per dyr. Figur 5.4 Utviklingen i kraftfôrforbruk for ulike produksjoner fra 2005 til 2018 Anvendelsen av norsk korn i kraftfôr og dermed også importbehovet av ulike kraftfôrråvarer vil avhenge av bl.a. vær- og treskeforhold. Slik sett kan en få store utslag mellom år når det gjelder importbehovet. Utviklingen fram til og med 2014 viste at norsk kornproduksjon var fallende og at en stadig større andel av kraftfôrråvarene måtte importeres, men påfølgende gode kornår i 2015, 2016 og 2017 endret bildet før vi fikk katastrofeåret 2018 mht. produsert norsk kornvolum. Tabell 5.3 Norsk andel av råvarer i kraftfôr til husdyr. Prosent Karbohydrat Fett Protein Totalt Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Utviklingen i husdyrproduksjonene Inntil for 3-4 år siden stagnerte produksjonen av grovfôrbaserte husdyrprodukter. Etter en overproduksjon innenfor kategorien sau/lam har situasjonen forbedret seg noe, men en sliter fortsatt med lagre av både sauekjøtt og lam. For storfekjøtt øker en forholdsvis raskt innenfor spesialisert kjøttproduksjon etter å ha kommet i en situasjon med underskudd da antallet mjølkekyr i mjølkeproduksjonen minket. Over tid har produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag økt betydelig. Det er en betydelig overproduksjon i svinemarkedet, mens en lang periode med vekst i både produksjon og forbruk av fjørfekjøtt ble avløst av en periode med overproduksjon for cirka 3 år siden. Etter hvert har en fått mer kontroll med overproduksjonen her. 36

37 I løpet av de ti siste årene er antallet mjølkeprodusenter nesten halvert, og det er nå så vidt i overkant av 7900 gjenværende mjølkeprodusenter i Norge. Gjennomsnittskvoten per bruk har nesten fordoblet seg de ti siste årene, til drøyt liter, og gjennomsnittsbesetningen er nå på 27,8 årskyr. Gjennomsnittsbesetningen har økt med over 1 ku fra det ene året til det neste. På tross av stor nedgang i antall bruk, produserer norske mjølkeprodusenter om lag like mye mjølk som tidligere, drøyt millioner liter. Intensiveringen av mjølkeproduksjonen, med færre mjølkekyr og økende avdrått, har gitt seg utslag i økt kraftfôrbruk og større volum av langtransporterte kraftforråvarer, bl.a. soya. Tabell 5.4 Mjølkebruk, mjølkekyr, avdrått og fôrsammensetning 2005,2015,2016, 2017 og 2018 År Antall mjølkebruk i Norge Antall mjølkekyr i Norge Gj snittlig besetningsstørrelse, kyr 16,7 25,7 26,3 26,7 27,8 Avdrått, liter/årsku Kg EKM pr årsku Kilde: Kukontrollen (Tine) 5.6 Import av landbruksvarer I 2018 ble det importert over 5,5 mill. tonn landbruksvarer verdt 66,5 mrd. kroner. Målt i mengde har det vært liten forskjell i importen i perioden , men i 2018 økte mengden med 0,5 tonn. Mengdeøkningen utgjorde 10,5 prosent. Verdiøkningen av importen utgjorde 4,5 prosent. Tørken var hovedårsaken til den økte importen. Landbruksdirektoratet har estimert at det i 2017 ble importert rundt tonn råvarer til kraftfôr, mens mengden i 2018 var tonn, en økning på 40 prosent. I tillegg ble det importert soyabønner og erter som prosesseres. Disse soya- og erteproduktene brukes både i produksjon av kraftfôr i Norge, og eksporteres til andre markeder. Det er ventet at importen av råvarer til kraftfôr vil fortsette å være stor i begynnelsen av Importen av basisvarer økte med 7 prosent målt i verdi, og 12 prosent målt i kvantum i Importen av bearbeidede varer (protokoll 3) var omtrent like stor som i 2017, målt i verdi, men økte med 5 prosent målt i kvantum. Økt slakting av storfe i andre halvår ga en nedgang i importen i 2018 på 34 prosent sammenlignet med Importen av svinekjøtt og saue- og lammekjøtt gikk litt opp, men økningen var liten målt i mengde. Importert kvantum av friske grønnsaker økte med 9 prosent. Det meste av økningen skyldtes økt import av gulrøtter og agurker. Økningen i import av gulrøtter skyldes større import på slutten av sesongen enn normalt, grunnet råteskader på lagrede gulrøtter. Økningen i import av agurk var størst sommeren 2018, og skyldtes at tilgangen på norske agurker var lavere enn etterspørselen. Importen av ost fortsatte å øke i Importkvantumet økte med 7 prosent til tonn. Økningen er jevnt fordelt utover forskjellige oster. I tillegg til økt import av ost har det vært en stor økning i importen av smaksatt søtmelk. 37

38 Importen av poteter økte med 36 prosent fra 2017 til Denne økningen kom av et økt behov for å importere poteter til industri på slutten av sesongen. Importen av korn økte med 70 prosent. Import av korn går både til produksjon av mel og som råvare inn i kraftfôr og fiskefôr. Mesteparten av økningen skyldtes at det ble importert tre ganger så mye korn til kraftfôr i 2018 enn året før. Mesteparten av dette var mais, hvete, bygg og havre, men det importeres også mange andre fôrråvarer enn korn til kraftfôr. Det var også en dobling i importen av matkorn. Fiskefôrindustrien importerer kun hvete, og importen av dette gikk ned med 15 prosent. Figur 5.5 Import av landbruksvarer til Norge fra år 2005 til Tonn. Figur 5.6 Importverdi av landbruksvarer til Norge fra år 2005 til Mrd kr. 5.7 Økt eksport I 2018 økte verdien av eksporten av jordbruksvarer med 1 milliard til 11,2 milliarder. Verdien av importen til Norge var seks ganger så høy som eksportverdien i Målt i mengde økte 38

39 eksporten med 10 prosent, mens eksportverdien økte med 13 prosent. Vi er mest selvforsynt med meieriprodukter, kjøtt og egg. Grensehandelen gikk litt ned i 2018 etter en liten økning i Tallene viser 2% nedgang for de 3 første kvartalene både når det gjelder antall dagsturer og beløpet det ble handlet for. 5.8 Sjølforsyningsgrad Sjølforsyningsgraden vil avhenge av en rekke faktorer, bl.a. avlingsnivå og produksjonsvolumer og etterspørsel/forbruk av ulike produkter. Selv med et fortsatt fallende jordbruksareal, en stagnering i arealproduktiviteten, økt husdyrproduksjon basert på kraftfôr og en befolkningsvekst har sjølforsyningsgraden likevel holdt seg om lag uforandret de siste årene. Tabell 5.5 Sjølforsyningsgrad for ulike varegrupper og totalt % 2) Korn som mel 1) ,5 Poteter, friske ,2 Potetprodukter ,0 Potetmel 3) ,7 Sukker, honning, sukkervarer ,9 Grønnsaker ,7 Frukt og bær ,2 Kjøtt ,0 Storfe ,9 Kalv ,0 Sau/Lam ,0 Geit ,0 Hest ,0 Svin ,8 Fjørfe ,1 Rein ,0 Vilt ,2 Kjøttbiprodukter ,6 Egg ,5 Fisk ,7 Melk ,0 Yoghurt ,1 Konserverte melkeprodukter ,8 Fløte, inklusive rømme ,6 Ost ,9 Smør ,6 Margarin ,8 Annet fett ,6 Erter, nøtter og kakao ,7 Ris ,0 Norskprodusert i alt (selvforsyningsgrad) Produsert i norsk jordbruk Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr ) Inkl. bakervarer. 2) Matvarenes andel av det totale engrosforbruket. 3) Omregnet til friske poteter f.o.m Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

40 Tabell 5.5 viser at sjølforsyningsgraden har økt de siste par årene fram til og med Dette gjelder både totalt, for det som er produsert i norsk jordbruk og for det som er produsert i norsk jordbruk på norske fôrressurser. Den viktigste årsaken til denne økningen er det økte forbruket av norsk korn i matmjølet og økt forbruk av norskproduserte poteter. Når det gjelder endringer for de animalske produktene er disse helt marginale. Det er foreløpig ikke beregnet tall for Tørkesommeren 2018 vil påvirke sjølforsyningsgraden for dette året fordi produksjonen av viktige planteprodukter til både mat og fôr ble sterkt rammet. Produksjonen av norsk mathvete ble i alt 85,5 mill. kg. Dette er under halvparten av gjennomsnittlig tilgang av norsk mathvete for perioden Denne svikten vil gjøre seg noe gjeldende i sjølforsyningsgraden for 2018, men først og fremst i sjølforsyningsgraden i Tørkesommeren i 2018 påvirket ikke tilgangen av husdyrprodukter, men den påvirket fôrandelen norsk fôr i totalfôret forholdsvis mye. Den reduserte norske fôrproduksjonen vil påvirke sjølforsyningsgraden både i 2018 og i

41 6 Hovedtrekk i kravet 6.1 Innledning Norsk Bonde- og Småbrukarlag anser jordbruksforhandlingene for å være et av flere redskap for å realisere de politiske målene for norsk jordbruk. Vårt mål er å fremme landbruksbefolkningens faglige, kulturelle, sosiale og økonomiske interesser, og å skape gode og likeverdige vilkår for alle i landbruket: uavhengig av geografi, bruksstørrelse og produksjonstype. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever en reell økning av inntektene, spesielt for små og mellomstore bruk, og at inntektsgapet mellom bønder og sammenlignbare grupper blir redusert. 6.2 Hovedmål Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde og Småbrukarlag legger fram et krav med fokus på: Økt bærekraftig arealbruk- satsing på beite Matplanteproduksjon direkte til mennesker Inntektsutjevning Redusert overproduksjon Produksjonsmåte Dette skal legge til rette for en attraktiv jordbruksnæring som produserer mat av god kvalitet, i tillegg til tjenester og fellesgoder som samfunnet etterspør. 6.3 Grunnlagsmaterialet Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket er gjengitt i kapittel 3. Budsjettnemnda for jordbruket presenterer regnskapstall for utviklingen fram til og med 2017, foreløpige tall for 2018 og prognoser for Årets jordbruksforhandlinger gjelder for perioden fra og framover hva gjelder endringer i målpriser og fra hva gjelder bevilgninger til jordbruket over statsbudsjettet, jordbruksavtalen. Dette innebærer at det må utarbeides prognoser for inntekts- og kostnadsutviklingen i jordbruket for Disse prognosene vil være mer usikre enn prognosene for 2019 og vil i stor grad måtte basere seg på ulike indekser for utviklingen i generell prisvekst, lønnsvekst, lånerentenivå osv. Utgangspunktet for framregningen til 2020 er Budsjettnemndas prognose for 2019 i totalkalkylens normaliserte regnskaper. 6.4 Rammen Oppbygging av rammen Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadene, samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tatt utgangspunkt i følgende: Jordbruket skal ha dekning for økte kostnader Jordbruket skal ha samme kronemessig tillegg som sammenligningsgruppen 41

42 Reduksjon av inntektsforskjeller mellom jordbruket og sammenligningsgruppen Teknisk framregning til 2020/beregning av rammekrav Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har lagt følgende forutsetninger til grunn: Totalkalkylens normaliserte regnskaper og budsjett fram til og med 2019 Reduksjon i volmet for variable driftskostnader på 0,4 prosent og en prisvekst på 1,7 prosent Anslag for økning i kapitalslit, leasingkostnader og realrente på lånt kapital i tråd med notat fra NIBIO Uendret produksjonsvolum for hele jordbrukssektoren sett under ett Veid prisvekst på 1,2 prosent for produkter som ikke er avtaleregulert 1,4 prosent reduksjon i arbeidsforbruk fra 2019 til 2020, prognosert av BFJ Statistisk sentralbyrås anslag for inntektsvekst fra 2019 til 2020 på 3,5 prosent Statistisk sentralbyrås anslag for generell prisvekst fra 2019 til 2020 på 1,7 prosent Statistisk sentralbyrås anslag for økning utlånsrente fra 2019 til ,4 prosentpoeng Samme inntektsutvikling fra 2019 til 2020 som for sammenligningsgruppa beregnet til kroner Reduksjon i inntektsgap til sammenligningsgruppen med kroner I Innst. 251 S ( ) er det en enstemmig komitemerknad om behovet for å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper: «For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.» Rammen Totalt gir det en ramme for kravet på mill. kroner. 42

43 Tabell 6.1 Oppbygging av økonomisk ramme. Grunnlag 2019 Volum Pris Endring til 2020 Mill. kr Mill. kr 1. Ikke-varige driftsmidler ,4 1, Leasing Kapitalslit Realrente på lånt kapital A Sum kostnadsdekning Endring i produksjon av norske jordbruksvarer , Økte priser på varer uten målpris ,2 160 B Sum endringer i markedsmuligheter 160 Sum A - B Reduksjon i sysselsetting i jordbruket , Kronemessig lik inntektsvekst Reduksjon i inntektsgap C Inntekt og arbeidsforbruk 1190 SUM RAMME (A-B+C) 1920 Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.2. Det foreslås målprisøkning fra med årsvirkning på 223,1mill. kroner. Fra 2019 er det 48,3 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene går inn som en del av rammen. Tabell 6.2 Finansiering av rammen, mill. kroner Årsvirkning av økte målpriser fra ,1 Økt bevilgning på kapittel 1150 for ,6 Ledige midler fra avtalen for 2018/ ,3 Inntektsvirkning av jordbruksfradraget 104,0 Sum målpriser og budsjett 1920,0 Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger går fram av fordelingsskjemaet bak i notatet. 6.5 Oversikt over ledige budsjettmidler I Landbruksdirektoratets notat om Forbruksprognoser ( ) samt revidert prognose pr er det gitt en oppstilling over overførbare, ledige midler fra 2018 som kan nyttes i 2019 samt prognoser for forbruk av midler i 2019 og

44 Tabell 6.3 Ledige, overførbare midler fra henholdsvis 2018, 2018 og Mill. kroner * Sum 18/ ** Post 21 Spesielle driftsutgifter 6,491-8,867-2,376 13,3 Post 50 Fondsavsetninger Post 70 Markedsregulering 5,189 10,588 15,777 9,115 Post 71 Tilskudd til erstatninger Post 73 Pristilskudd Post 74 Direkte tilskudd 16,346 70,000 86, ,0 Post 77 Utviklingstiltak 9,304-0,9 8,404-0,9 Post 78 Velferdsordninger 10,953 21,700 32,653 31,7 Sum overførbare poster 48,283 92, , ,215 Ledige midler fra 2017 har ikke gitt noen inntektseffekt i materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket og tas derfor på nytt inn i rammen. Jordbruket har 48,3 mill. kroner i ledige midler fra 2018 til disposisjon som regnes inn i rammen for Midler som etter prognoser fra Landbruksdirektoratet ikke vil bli utbetalt i gjeldende avtaleår, regnes ikke inn i rammen, men disponeres fritt innenfor avtaleåret. Siste beregning for 2019 viser at det blir et overskudd på 92,5 mill. kroner på overførbare poster. Samlet disponibelt beløp, ledige midler, blir dermed 140,8 mill. kroner. Det er prognosert et underforbruk i 2020 på 237,2 mill. kroner med gjeldende ramme. Dette er lagt inn i fordelingsskjemaet. Det betyr at vi har 237,2 mill. kroner å bruke i 2020 utover det vi krever i økte budsjettmidler. 6.6 Markedssituasjonen for norske jordbruksprodukter Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil peke på at god markedsbalanse er viktig for inntektsdannelsen. Vi vil også peke på at kjøpekraften er sterk og at norske forbrukere er blant de som bruker minst andel av inntekten til å kjøpe mat. Siste forbruksundersøkelse fra 2012 viser at vi bruker knappe 12 prosent av inntekta på mat og alkoholfrie drikkevarer. Kumjølk Tørkesommeren 2018 ga usikkerhet om det ville bli produsert nok melk i 2018 i forhold til behovet i næringen. Dette førte til at opprinnelig forholdstall på melkekvotene fastsatt til 0,98 ble økt to ganger i løpet av sommeren. Første gang var den 14/6 da forholdstallet ble fastsatt til 0,99 og andre gang den 22/8 til 1,04. Økt forholdstall sammen med bl.a. økt bruk av kraftfôr og god sisteslått førte til at melkeleveransene økte mer enn forutsatt høsten Melkeleveransene økte med 25,7 mill. liter til 1 540,4 mill. liter i Leveransene var større enn etterspørselen i markedet, noe som medførte en betydelig økning i reguleringslagrene av ost. Melk brukt til produksjon av modnet ost økte med 4,7 prosent i 2018, som følge av økt melkeproduksjon høsten I tillegg var det en liten økning i forbruket av norskprodusert ost på 0,1 prosent i volum, sammenlignet med Anvendelsen av melk til produksjon av konsummelk i Norge gikk ned med 0,7 prosent fra 2017 til Dette har sammenheng med redusert forbruk av melk, som er en langsiktig trend. Bruken av melk til sure smaksatte produkter, hvor blant annet yoghurt inngår, ble 44

45 redusert med 2 prosent. Dette har sammenheng med at forbruket av norskprodusert yoghurt gikk ned i Anvendelsen av melk til produksjon av søt smaksatt melk økte med 17 prosent. Smaksatt melk er en kategori hvor forbruket øker, både for norskprodusert og importert vare. Mengden anvendt melk som ble rapportert til prisutjevningsordningen for melk økte med ca. 32 mill. liter fra 2017 til Størst oppgang var det i anvendt melk til modnet ost til dagligvaremarkedet. Importen av meieriprodukter var nesten tonn i 2018, opp tonn fra året før. Ost, yoghurt og smaksatt melk utgjør de største importmengdene. Import av ost har økt siden 2017, mens importen av yoghurt har falt. Geitemjølk For 2019 ble forholdstallet for disponibel kvote for geitemjølk videreført med 0,94. Dette var en reduksjon i forholdstallet fra 2018 som var 0,96. En sliter med anvendelsen av geitemelka til produkter som etterspørres i markedet. Kjøtt Den oppdaterte prognosen fra Nortura Totalmarked for markedssituasjonen fra mars 2019 viser at vi nærmer oss balanse mellom tilførsel og salg. Mens vi for et år siden hadde et betydelig overskudd av sau/ lam har vi nå et underskudd. Underskuddet gjelder imidlertid lam. For storfekjøtt er det underskudd, men underskuddet er nå på kun tonn, mens det for et år siden var på tonn. Tilsynelatende ser dette greit ut, men bransjen sliter fortsatt med betydelige lagre av både sau/lam og svinekjøtt. Prognose kjøtt og egg Kilde Nortura Totalmarked - per mars 2019 Produksjon Tilførsler tonn endring Engrossalg tonn endring Importkvoter Markedsbalanse Storfe/kalv % ) % Sau/lam % 906 2) % Gris % ) % Egg % 290 4) % For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av tonn storfekjøtt m/ben, WTOkvoten på 1084 tonn, EU-kvote på tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben). 2. Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island og 100 tonn SACU m/ben. 3. Importen inkluderer spekk (950 tonn), WTO-import på 150 tonn (av kvoten på tonn) og EU-kvote på 900 tonn. 4. Forutsetter i prognosen inntak av EU-kvoten på 290 tonn egg. Storfe Produksjonen av storfekjøtt økte med 5 prosent i 2018, noe som var en langt større økning enn det som var prognosert ved inngangen til året. Samtidig gikk engrossalget ned med nærmere 3 prosent, og importen under administrative tollnedsettelser ble mer enn halvert fra året før. Totalt sett gikk importen ned med 34 prosent, og norskprodusert andel av markedet var på 89 prosent. Det forventes et underskudd av storfekjøtt i 2019 på om lag tonn etter at importkvotene er tatt inn. Det ventes en reduksjon i produksjonen på 3 % sammenlignet med 2018, noe som 45

46 må sees i sammenheng med høy slakting i fjor pga. tørke. Det er forventet redusert okseslakting, men økt kuslakting. Mht. engrossalget av helt slakt forventes en reduksjon på om lag 1 prosent sammenlignet med Det legges til grunn om lag uendret mordyrtall i Det ventes fortsatt en vekst i ammekutallet, men den utlignes av reduksjonen i melkekutallet. Vi nå er svært nær markedsdekning for norsk storfe. Reguleringslageret ved inngangen til året var på nivå med underskuddet som er prognosert for året Gris For gris viser prognosen for 2019 et underskudd på tonn. Det er en stor endring fra januarprognosen som viste et overskudd på 1400 tonn. Endringen skyldes nedjustering av produksjonsprognosen. Det prognoseres en reduksjon i produksjonen på nær 5 prosent sammenlignet med 2018, basert på en nedgang i solgte sæd-doser på ca. 7 prosent. Det forventes en fortsatt økning i effektiviteten på ca. 3 prosent. Slaktevektene forutsettes å øke på grunn stor slakting av lettgris i Det ligger om lag 3000 tonn med grisekjøtt på reguleringslager. Det forventes en reduksjon i engrossalget av helt slakt på om lag 1 prosent sammenlignet med Nedgangen kan tilskrives frivillig reduksjon ute hos produsentene og effekt av utkjøpsordning og lettgrisslakting. Egg Prognosen viser et overskudd på tonn egg i Tilførslene forventes å øke med nesten 5 prosent sammenlignet med 2018, noe som skyldes nyetableringer. Engrossalget ventes å øke med 1 prosent. Omsetningsrådet har godkjent førtidsslakting av verpehøns tilsvarende tonn egg i Det vil bidra til å redusere overskuddet. Det store overskuddet av egg viser helt klart at det ikke finnes rom for nyetablering innenfor eggsektoren. Ytterligere nyetablering av egg vil redusere lønnsomheten til eggprodusentene. Sau/lam Prognosen for sau og lam viser et underskudd på 600 tonn i 2019, etter at importkvotene er tatt inn. Det forventes en reduksjon i produksjonen på om lag 6 prosent sammenlignet med Hovedårsaken til nedgangen er en beregnet reduksjon i bestanden ved beiteslipp på 4 prosent sammenlignet med Det prognoseres en reduksjon i engrossalget på om lag 2 prosent sammenlignet med 2018, men det er en økning sammenlignet med årene Tallene tyder på at sauebøndene holder lenger på søya slik at det produseres flere lam på hver søye. Dette er et viktig grep for å normaliseres markedet for sauekjøtt framover. Kylling Produksjonen av kyllingkjøtt i 2018 ble 0,6 prosent høyere enn året før. Markedet fikk et oppsving i 2016, etter en periode med lavt salg som begynte i siste halvdel av I starten av 2017 var produksjon høy, men ble lavere enn forventet mot slutten av året. I første halvdel av 2018 var produksjonen lav sammenlignet med året før. På høsten derimot var produksjonen på samme nivå som i toppåret Totalt for året ble det slaktet tonn kylling. Den gjennomsnittlige slaktevekten for kylling var den samme som i Antall klekte kyllinger fortsatte å gå ned for andre år på rad. Korn Den uvanlig tørre sommeren i 2018 ga store utslag for kornproduksjonen. Kornproduksjonen ble også påvirket av reduserte grovfôravlinger, ettersom enkelte valgte å høste åkeren til grovfôr i stedet for å treske modent korn. Produksjonen av korn i 2018 er ventet å være halvparten så stor som tidligere år. Dette fører til store kvoter for import av karbohydratråvarer til kraftfôr. Grove anslag basert på søknader om avlingsskadeerstatning tyder på at grovfôravlingene på landsbasis ble 74 prosent av normalt avlingsnivå. 46

47 Mens salget av kraftfôr til svin og fjørfe gikk ned, økte salget av kraftfôr til drøvtyggere. Økningen kom som følge av den utfordrende grovfôrsituasjonen i 2017, sammen med tørken i Totalt ble salget av kraftfôr rekordhøyt, og endte på mer enn 2 mill. tonn. Grønnsaker, potet og frukt Lagringsgrønnsaker i tilstrekkelige mengder og kvalitet var i salg til oppstart av ny sesong. Unntaket var gulrot. En kjølig vår slo om til hete, som preget avlinger og priser på poteter, grønnsaker, frukt og bær resten av sesongen. Langvarig høstregn i Rogaland og Trøndelag ga avlingsskader. Poteter hadde en omsetningsnedgang, men avlingene ble i gjennomsnitt bra. Små grønnsaksavlinger som følge av tørken førte til høyere priser. Avlingene av kepaløk ble hardest rammet. Også andre produkter opplevde avlingssvikt. Purre, vårløk, rosenkål og knollselleri tålte tørken bedre. Det var etterspørselssvikt for mange grønnsaker i varmen, men gulrot var et unntak. Fruktavlingene var større enn på veldig mange år. Bæravlingene ble mindre, men av god kvalitet. Avlingen modnet raskt og på samme tid, og innhøsting ble en utfordring. Ved årsskiftet hadde alle målprisprodukter, med unntak av tomater og epler, oppnådd et prisuttak i markedet over målpris. For poteter ble verdiuttaket i markedet 10,7 mill. kroner høyere enn hva nivået på målprisen tilsier, mens det samlede verdiuttaket for grønnsaker og frukt var 35,5 mill. kroner høyere enn målprisen legger opp til. Økologisk landbruk I 2018 gikk det økologiske arealet ned med nesten dekar, tilsvarende 4,3 prosent, mens karensarealet økte med dekar. Andelen økologisk og karens av totalt jordbruksareal gikk ned med 0,1 prosentpoeng og endte på 4,7 prosent. Det var arealet til eng og beite, korn og oljevekster samt poteter som sto for nedgangen, mens arealet til grønnsaker, frukt og areal til fôrerter økte i Tabell 6.1 Oversikt over økologisk produksjon 2017 og 2018 og økologisk andel av total produksjon. Tall fra Landbruksdirektoratet Økologisk produksjon Endring prosent Økologisk andel i prosent av total produksjon Økologisk areal (daa) ,3 4,4 4,4 Karensareal (daa) ,6 Totalt øko + karens ,2 4,8 4,8 Korn, erter og oljefrø (tonn) ,1 0,9 Mjølk (mill. l) ,4 3,4 3,3 Kjøtt (storfe, sau/lam og gris) ,6 1,1 1,0 Fjørfekjøtt (tonn) ,0 0,3 0,5 Egg (tonn) ,5 6,6 7,4 *For 2018 (kornåret ) er tallene innlevert korn per Den totale mengden forventes imidlertid å havne rundt tonn når alt kornet fra sesongen er levert inn. Anvendelsen av økologisk råvarer for mjølk var omtrent uforandret i 2018 i forhold til For kjøtt og egg var det en betydelig økning i andelen som ble solgt som økologisk vare. 47

48 Tabell 6.2 Andelen økologisk råvarer solgt som økologisk merket vare Mjølk* 58 % 58% Kjøtt (storfe, sau/lam og svin) ** 52 % 61% Egg 87 % 95% *Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding. ** Videresalg fra de tre største slakteri- og markedsaktørene. Omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt gikk ned i Salget av norske poteter gikk ned med 8 prosent men andelen i totalomsetningen øker. Gulrot er den største norske, økologiske grønnsakkulturen, og salget fra grossist gikk ned med 3 prosent. Gunstig vær i 2018 ga gode fruktavlinger, men det ble solgt færre økologiske epler og plommer. Salget gikk ned med henholdsvis 15 og 53 prosent. Antallet gårder (driftsenheter) som driver økologisk sertifisert husdyr- og/eller planteproduksjon økte fram til 2009, men siden har det gått ned årlig. Det totale antall gårder i Norge har også gått ned i samme periode, men andelen økologisk gikk likevel ned fra 6 prosent i 2009 til 5 prosent i Andelen har holdt seg stabil på 5 prosent de siste tre årene, og i 2018 drev gårder med økologisk sertifisert produksjon. Det var 28 gårder mindre enn i Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen ble på 2,8 mrd. kroner i 2018, en økning på 8 prosent fra året før. Det var en stor økning i omsetningen av meieriprodukter, brød og bakervarer og barnemat, mens omsetningen av frukt, bær, nøtter og drikkevarer gikk ned. Grønnsaker var fortsatt varegruppen med størst omsetning målt i verdi. Lavprisbutikker tok en større andel av omsetningen av økologiske varer i 2018, og det var økt omsetning i alle fylker i Norge. Salget av økologiske produkter utenom dagligvarebutikkene gikk opp men har flatet litt ut. Omsetningen til storhusholdning økte med 3 prosent, mens omsetningen gjennom spesialbutikker og Bondens marked gikk ned var et godt år for fruktproduksjon, men det ble solgt færre økologiske epler og plommer. Ifølge fruktlagerinspektøren ble kun en fjerdedel av de økologiske plommene solgt som økologiske, mens resten ble solgt som konvensjonelle plommer. Omsetningen av økologiske epler i konsummarkedet gikk også ned i 2018, til tross for en god fruktsesong generelt sett. Ifølge enkelte aktører er det godt betalt å levere økologiske epler til pressing av juice, noe som kan ha bidratt til lavere salg i konsummarkedet. Produksjonen av økologiske bær er liten og omsettes i all hovedsak direkte fra gård eller direkte til butikker og mindre grossister. Frukt, grønt og bær som vokser mest, er en varegruppe vi kan produsere mer av selv, men veksten dekkes dessverre i stor grad opp av import. Dette er en utfordring. RÅK-varer Økt import gir økt konkurranse for norsk RÅK-industri. I 2018 ble det importert ca tonn sentrale RÅK-varer til en verdi av ca. 12,6 mrd. kroner, en økning på henholdsvis 1 og 4 prosent sammenlignet med Over 90 prosent av handelen med RÅK-varer skjer med EU. Eksporten av norske RÅK-varer økte 24 prosent i mengde og 13 prosent i verdi i Totalt ble det eksportert tonn varer til en verdi av 2,6 mrd. kroner. Den norske RÅK-industrien er en vesentlig avtager av norskproduserte jordbruksråvarer. Totalt ble det i 2018 utbetalt 190 mill. kroner til tonn ferdigvarer innenfor ordningen med prisnedskrivningstilskudd, en økning på tonn fra

49 6.7 Prispåslag for de enkelte produkter Korn Målprisene på korn ble sist endret ved jordbruksoppgjøret i 2018, i gjennomsnitt 8 øre pr. kg for korn og oljevekster. Prisnedskrivingstilskuddet ble økt til 60,3 øre pr. kg. Markedsregulator (Norske Felleskjøp) foreslår at målprisene på korn økes med i gjennomsnitt 10 øre pr. kg ved årets forhandlinger. Markedet etterspør mer hvete og havre. For proteinvektsene er det ønske om mer erter enn oljefrø. Økt etterspørsel etter havre er et nytt signal i kornmarkedet. Felleskjøpet mener at havreprisen bør økes med 3 øre mer enn prisen på hvete og havre. Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger opp til en økning med i gjennomsnitt 10 øre pr kg. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisene på korn økes med 10 øre pr. kg for hvete, ingen prisøkning for rug, 10 øre pr kg for bygg og 12 øre for havre, samt 10 øre for oljevekster og erter. Mjølk Ved jordbruksoppgjøret i 2018 ble målprisen økt med 3 øre pr. liter til 5,44 kroner pr. liter. Målprisen på mjølk har økt jevnt over flere år. Utbetalingsprisen til produsent i materialet til Budsjettnemnda for jordbruket har økt fram til og med 2016 og endte dette året på 5,646 kroner pr. liter. Prisen gikk ned med om lag 6 øre pr. liter til 2017, men økte igjen til 5,716 kroner pr. liter i Tine har foreslått en maksimal økning i målprisen på 3 øre pr liter for mjølk. Begrunnelsen for en så lav prisvekst er frykten for en redusert konkurransekraft og reduserte volum- og avsetningsmuligheter for norske mjølkeprodukter. Mjølkeforbruket i Norge har utviklet seg negativt gjennom Det gjelder primært flytende mjølkeprodukter og yoghurt. Forbruket av ost økte, men for denne produktgruppen øker også importen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på mjølk økes med 3 øre pr. liter. Storfe/kalv Se omtale av markedsutviklingen i kapittel 6.6. Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert med en økning i utbetalingsprisen til produsent på 0,52 kroner pr. kg fra 2018 til Dette utgjør en prisvekst på 1,0 prosent. Ved forhandlingene i 2018 ble det forutsatt en prisvekst på 1,6 prosent, altså noe mer enn den viste seg å bli. Storfe ble tatt ut av målprissystemet fra Nortura setter engrosprisen i markedet for et halvt år om gangen, basert på utviklingen i norsk produksjon, import og forbruk samt den beskyttelse som tollvernet gir. Planlagt gjennomsnittlig engrospris for 1. halvår 2019 er 60,50 kroner pr. kg eller opp 20 øre pr. kg fra 2. halvår

50 Historisk har prisveksten for storfekjøtt vært godt over den generelle prisstigningen, men de siste par årene har ikke veksten vært like sterk, som vist over. Forbruket av storfekjøtt pr. person er også avtakende. Den norske produksjonen er fortsatt mindre enn forbruket, men denne differansen blir raskt mindre. Den norske produksjonen er forventet å bli noe mindre i 2019 enn i 2018, delvis pga. utslakting av dyr i 2018 som en konsekvens av tørke og fôrmangel, men ammekutallet er fortsatt i sterk vekst og den norske produksjonen vil ta seg opp igjen i De tollfrie importkvotene utgjør såpass store mengder kjøtt at handlingsrommet for økning i den norske produksjonen blir stadig mindre. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forutsetter ingen prisvekst på storfekjøtt fra 2019 til 2020 Sau/lam Se kapittel 6.6 Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert med en marginal økning i utbetalingsprisen i 2019 sammenlignet med 2018 på 0,17 kroner pr. kg. Bakgrunnen for det er den vanskelige markedssituasjonen. Ved forhandlingene i 2018 ble det forutsatt ingen prisøkning fra 2018 til Sau/lam er også tatt ut av målprissystemet. Nortura setter engrosprisen i markedet for et halvt år om gangen, basert på utviklingen i norsk produksjon, import og forbruk samt den beskyttelse som tollvernet gir. Planlagt gjennomsnittlig engrospris for lam i 1. halvår 2019 er satt til 64,60 kroner pr. kg, det samme nivået som ett år tidligere. Markedssituasjonen for sau/lam har vært svært anstrengt de tre siste årene. Dette ser ut for å endre seg betydelig for lam i Det er likevel et volum med sauekjøtt på lager som må avsettes. Avsetningen av dette kjøttet presser fortsatt markedet, totalt sett, og omsetningsavgiften for lammekjøtt vil holde seg på et høgt nivå også i Markedssituasjonen har gitt seg utslag i et redusert mordyrtall. Antall vinterfôra sau har gått ned med over dyr fra til og det er prognosert en ytterligere nedgang i løpet av En må faktisk over 30 år tilbake i tid for å finne et år med et lågere sauetall. Det låge mordyrtallet vil sjølsagt føre til en redusert produksjon av lammekjøtt i 2020, noe som kan bety at det er grunnlag for en ny prisøkning. Det er imidlertid en utfordring mht. prissettingen på lammekjøttet til forbruker som gjør at sammenhengen mellom markedssituasjonen og pris ikke er like klar som for andre kjøttslag. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å regne med en økning i utbetalingsprisen på sau/lam fra 2019 til 2020 på 1,5 prosent. Gris Se kapittel 6.6. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med en nedgang i utbetalingsprisen i 2019 sammenlignet med 2018 på 1,00 kr/kg. Produksjonsprognosen for 2019 viser en nedgang på om lag 6,5 mill. kg svinekjøtt, men avsetningen av det store lageret av svinekjøtt betyr at omsetningsavgiften vil holde seg på et svært høgt nivå gjennom hele året og trolig også ut i

51 Nortura foreslår at målprisen på gris holdes uendret. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på gris holdes uendret fra 2019 til Egg Se kapittel 6.6. Eggmarkedet er noenlunde i balanse. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med en reduksjon i utbetalingsprisen til produsent på 10 øre pr kg fra 2018 til Egg er tatt ut av målprissystemet fra Nortura setter engrosprisen i markedet for et halvt år om gangen, basert på utviklingen i norsk produksjon, import og forbruk. Planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) for egg i 1. halvår 2019 er 19,15 kroner pr. kg. Det er en reduksjon på 10 øre pr kg sammenlignet med 2. halvår Eggproduksjonen er forholdsvis kontrollert. Det som kan forstyrre dette markedet er hvor sterkt dagligvarekjedene vil presse på overgangen fra miljøbur til frittgående høner. Dette vil skape utfordringer for mange av eggprodusentene som må bygge om driftsbygningene sine for å møte dette kravet. Et annet forhold som også forstyrrer markedet er kjedenes plutselige skifter av leverandør slik f.eks. COOP gjorde i januar De tre dagligvarekjedene holder seg stort sett med hver sin grossist/leverandør. Økte leveransemuligheter for en leverandør kan omsettes i muligheter for nyetableringer av eggprodusenter som totalt sett vil forrykke den skjøre markedsbalansen som er i eggmarkedet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å forutsette samme utbetalingspris i 2020 som i Slaktekylling Kylling er tatt ut av målprissystemet fra og med Det er etablert en referansepris som primært nyttes i forbindelse med handtering av tollvernet. Referansepris for fjørfekjøtt i avtaleåret er kr 26,55 per kg. Øvre prisgrense er referanseprisen + 10 prosent. Ved utgangen av uke 13 i 2019 var den akkumulerte noteringsprisen 30 øre over referanseprisen. Produksjon og forbruk er igjen på tur oppover. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med en prisøkning på 8 øre pr. kg fra 2018 til Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det forutsettes en økning i utbetalingsprisen på kylling fra 2019 til 2020 på 1,0 prosent. Hagebruksprodukter og poteter Til tross for at den norske produksjonen av grønnsaker, frukt og bær totalt sett er langt mindre enn forbruket kan det til tider være vanskelig å oppnå de priser som målprisene gir anledning til for de fleste produkter. Det kan være flere årsaker til det. Midlertidig overproduksjon for noen av grønnsakene er en årsak, økende import pga. redusert effekt av tollvernet ved stigende norske priser er en annen årsak. En tredje årsak kan være dreining i forbruket bort fra tradisjonelle norske grønnsaker til andre typer grønnsaker som må importeres. 51

52 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at: Målprisrammen for grønnsaker, frukt og bær økes med 3,5 prosent. Denne prisrammen må fordeles på de produkter som tåler en prisøkning i markedet. Dette må en komme tilbake til etter jordbruksforhandlingene. Denne prisøkningen nyttes også for ikke-målprisprodukter i grøntsektoren. Målprisen på poteter økes med 20 øre pr. kg 6.8 Oppsummering endring i målpriser/referansepriser Tabell 6.8 Produkt Forslag til målprisendringer/endring i referansepris Gjeldende målpris kr pr liter/kg Forslag målprisendring Kr pr. liter/kg Kumjølk 5,44 0,03 Geitmjølk 5,44 0,03 Gris 32,43 0,00 Hvete, matkorn 3,36 0,10 Rug, matkorn 2,94 0,00 Bygg 2,84 0,10 Havre 2,59 0,12 Oljevekster 5,69 0,10 Poteter 4,94 0,20 Grønnsaker 3,5 % Frukt 3,5 % Matmjøl 0,10 Totalt utgjør den samlede virkningen av disse prispåslagene 223,1 mill. kroner. 6.9 Effekt av prisendringer for RÅK-industrien behov for kompensasjon Næringsmiddelindustrien Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forutsetter at næringsmiddelindustriens konkurranseevne skal opprettholdes. Dette innebærer at bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien må tilpasses de prispåslag og evt. tilskuddsendringer som kommer som en konsekvens av avtalen i år. I tillegg må bevilgningen ta hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser og valutakurser. Landbruksdirektoratet fastsetter hver høst satser for neste år, basert på oppdaterte prisdata. Endringer i internasjonale råvarepriser kan medføre behov for å endre nedskrivingssatsene forholdsvis mye. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår med grunnlag i forbruksprognosene fra Landbruksdirektoratet, foreslåtte målprisendringer, og forutsatte prisendringer på varer uten målpris at totalrammen for tilskudd til RÅK- ordningen (post 70) settes til 299,0 mill. kroner i Dette innebærer en reduksjon på 3,0 mill. kroner sammenlignet med gjeldende bevilgning. 52

53 Økningen i målpris for mjølk og poteter krever en bevilgningsøkning til sammen på 6,1 mill. kroner. For varer uten målpris er det foreslått prisøkning bare for sau/lam og fjørfekjøtt med henholdsvis 1,5 og 1 prosent prisstigning. Det er veldig usikkert hva denne prisøkningen evt. vil kreve av kompensasjon Utslag på referansebrukene BFJs sekretariat har beregnet utslaget av kravet på referansebrukene. Verdien av jordbruksfradraget er lagt inn som beregnet av BFJ i grunnlaget før endring, og i utslaget av tilbudet. Tabell 6.9 viser det isolerte helårsutslaget av de foreslåtte pris- og tilskuddsendringene, målt både i brutto inntektsøkning pr årsverk og utslag inkludert anslått kostnadsøkning. Tabell 6.9 Referansebruksberegninger inkl. anslått kostnadsvekst, kr. pr. årsverk. Inkl. økt utnytting av jordbruksfradraget REF. Antall BRUK årsverk A B C D D-C 1 Melk og storfeslakt, 28 årskyr. Landet 1, Korn, 362 dekar korn. Landet 0, Sau, 171 vinterfôra sauer. Landet 1, Melkeproduksjon geit, 133 årsgeiter. Landet 1, Svin og korn, 49 avlssvin dekar korn. Landet 1, Egg og planteprod., 6533 høner daa korn. Landet 1, Poteter og korn, 127 daa poteter daa korn. Landet 1, Storfeslakt/ammeku, 32 ammekyr. Landet 1, Frukt og bær, 51 dekar frukt og bær. Landet 1, Fjørfekjøtt og planteprodukter, fjørfeslakt. Landet 1, Økologisk melk og storfeslakt, 26 årskyr. Landet 1, Melk, de ⅓ minste melkebrukene, 15 årskyr. Landet 1, Melk, de ⅓ største melkebrukene, 46 årskyr. Landet 2, Melk, de 25 største melkebrukene, 62 årskyr. Landet 2, Melk og storfeslakt, 33 årskyr. Østlandets flatbygder 1, Melk og storfeslakt, 27 årskyr. Østlandets andre bygder 1, Melk og storfeslakt, 35 årskyr. Agder/Rogaland, Jæren 1, Melk og storfeslakt, 26 årskyr. Agder/Rogaland a.bygder 1, Melk og storfeslakt, 27 årskyr. Vestlandet 1, Melk og storfeslakt, 31 årskyr. Trøndelag 2, Melk og storfeslakt, 26 årskyr. Nord-Norge 2, Korn, <400 dekar korn (235 dekar korn). Østlandet 0, Korn, de 20 største brukene, 777 dekar korn. Østlandet 0, Korn og korn/svin, 313 daa korn + 23 avlssvin. Trøndelag 0, Sau, 136 vinterfôra sauer. Vestlandet 1, Sau, 175 vinterfôra sauer. Nord-Norge 1, Sau, de 25 største sauebrukene, 300 v.f. sauer. Landet 1,

54 7 Nærmere om viktige politikkområder 7.1 Tilskudd til erstatninger m.m. Ved jordbruksforhandlingene i 2015 ble det vedtatt å avvikle ordningene med tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng og tilskudd ved tap av bifolk fra og med Det betyr at det nå er igjen to erstatningsordninger; tilskudd ved avlingssvikt i planteproduksjon og tilskudd ved svikt i honningproduksjon. Tilskuddsordningene ved avlingssvikt i planteproduksjonene er ordninger som det vil være behov for å følge opp ut fra det vi erfarer om klimaendringer og påvirkning på norsk jordbruk. En ser at endrede klimaforhold som temperaturøkning og mer nedbør som regn i store deler av landet, vil kunne medføre skade på kulturplantene i større grad enn det vi har vært vant til. Overvintringsevnen til viktige grasplanter i et mer ustabilt klima kan svekkes pga. store og bråe temperatursvingninger. Tørkesommeren 2018 viste med all mulig tydelighet behovet for å ha en slik ordning. De omfattende tørkeskadene som rammet alle produksjoner og spesielt over Østlandet medførte tapte inntekter og øke kostnader for jordbruket i Norge. Landbruksdirektoratet prognoserer med en forventet utbetaling totalt etter skadene i 2018 på 2.235,9 mill. kroner ,4 mill. kroner ble utbetalt allerede i Resten har kommet/kommer til utbetaling i I alt søknader om avlingsskade ble registrert inn høsten I underkant av 70 prosent av utbetalingene gjelder erstatning for redusert grovfôrproduksjon og om lag 25 prosent gjelder for redusert kornproduksjon. De resterende utbetalingene fordeler seg på grønnsaker, frukt, bær, poteter og honning. Oppland fylke er det fylket som ble hardest rammet av tørken i form av antall søknader om erstatning. Det kom inn i alt søknader fra Oppland. Samtlige fylker er representert i oversikten fra Landbruksdirektoratet over fylker med erstatningssøknader i Rammen for 2019 er 43,0 mill. kroner. Det er prognosert med en utbetaling i 2019 som er på 568,5 mill. kroner til sammen. Denne utbetalingen inkluderer en «normal» utbetaling av skader som vil inntreffe i 2019 og som også kommer til utbetaling samme året. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til ordningene med tilskudd ved avlingssvikt i planteproduksjon og tilskudd ved svikt i honningproduksjon videreføres med 43,0 mill. kroner for

55 7.2 Landbrukets utviklingsfond næringsutvikling i landbruket Innledning Fondsregnskapet for 2018 viser et underskudd på 134,8 mill. kroner og egenkapitalen reduseres tilsvarende. I dette resultatet er det inkludert effekten av en overføring på 75 mill. kroner fra en annen post i statsbudsjettet. Fondets ansvar økte med 120,4 mill. kroner i Hovedårsaken til det er den økte innvilgningsrammen over flere år. Pr var egenkapitalen i fondet om lag 250 mill. kroner mindre enn det totale ansvaret. Det indikerer et behov for å bygge opp egenkapitalen de kommende årene, men ifølge de prognosene som finnes ligger det an til en vesentlig nedbygging av egenkapitalen både i 2019 og Tabellene under er hentet fra Rapport 10/2018 fra Landbruksdirektoratet. Tabell 7.1 Resultatregnskap LUF 2018 Tall i mill. kroner Regnskap Regnskap Regnskap Tilført bevilgning, innenfor avtale - Kap , , ,003 Kompensasjon for økt CO2- avgift, jordbruk og skogbruk - 55,000 - Engangsmidler - 94,548 21,700 Renteinntekter 9,877 8,066 9,696 Andre inntekter 126,173 55,861 29,500 SUM TILFØRSEL 1 259, , ,899 Utbetalinger 1 394, , ,689 SUM UTBETALINGER 1 394, , ,689 RESULTAT (134,788) 22,813-91,790 Tabell 7.2 Balanse LUF Tabell 7.3 Utvikling i egenkapitalsituasjonen i LUF Tall i mill. kroner Regnskap Regnskap Regnskap Prog. Prog. Egenkapital , , , , , , , , , ,010 Endring (91,790) 22,813 (134,788) (405,924) (340,799) Tabell 7.4 Faktisk og forventet utvikling i fondets likviditet 55