Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Transkript

1 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal Dette er en oppgang på i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn for tilsvarende kvartal i fjor, da skiftet leverandør. Om lag husholdninger og hytter/fritidsboliger har en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet per 3. april Dette utgjør ca. 24,3 prosent av antall målepunkt. Samlet markedsandel for dominerende kraftleverandør var per 3. april ,7 prosent basert på antall målepunkt. Dette er liten nedgang i forhold til utgangen av 2004 (76,5 prosent). Den markedsmessige bruttomarginen for de dominerende kraftleverandørene i et utvalg av 27 nettområder lå mellom 6,1 og 10,6 øre/kwh frem t.o.m. uke 6. Deretter sank marginene som følge av økende spotpris og var i uke 9 negativ på -3,0 øre/kwh. De fire siste ukene av kvartalet lå den markedsmessige marginen stabilt rundt 0. Prisspredningen synes å være noe økende i sluttbrukermarkedet uten at dette har blitt gjenspeilet i flere leverandørbytter. Kraftvolumet solgt til husholdninger med fastpriskontrakt lå i 1. kvartal 2005 på 19,5 prosent. Det er omtrent det samme som i fjerde kvartal 2004, men noe lavere enn 1. kvartal 2004 da 22,8 prosent av husholdningene hadde en form for fastpriskontrakt. Variabel kontrakt er fortsatt den mest vanlige kontraktsformen for husholdningskunder i Norge med 64,7 prosent. Dette er en svak nedgang fra foregående kvartal. Går vi to år tilbake i tid er andelen med variabel kontrakt redusert med 20 prosentpoeng fra 84,7 prosent. Andelen med kontrakter tilknyttet spotprisen lå i 1. kvartal 2005 på 15,9 prosent, en liten økning fra fjerde kvartal Siden forrige kvartal har den største endringen i markedssituasjonen i sluttbrukermarkedet vært at NoregesEnergi har overtatt Norske Shells husholdningskunder. NorgesEnergi er nå blant de fem største leverandørene i nær samtlige nettområder i utvalget. Dominerende leverandør har i gjennomsnitt en markedsandel på 78,1 prosent. Målt i kraftvolum er tallet noe lavere (77,6 prosent). Kun i to nettområder har dominerende leverandør en markedsandel under 50 prosent målt i antall målepunkt. Nest største aktør har i snitt en markedsandel på 5,7 prosent. I 1. kvartal 2005 ble det registrert anslagsvis leverandørskifter blant næringskundene. Dette er nær en dobling i forhold til foregående kvartal da leverandørbytter fant sted, men lavere enn samme kvartal i fjor da det ble skiftet leverandør målepunkt i næringsmarkedet. Den samlede markedsandel for dominerende kraftleverandør per 3. april 2005, målt i antall målepunkt, er 68,7 prosent. Dette er stabilt i forhold til de tre foregående kvartal. Den gjennomsnittlige markedsandelen etter antall målepunkt for dominerende kraftleverandør var 71,8 prosent. Disse omsatte imidlertid i gjennomsnitt kun 52,0 prosent av kraftvolumet til næringskundene i netteområdet. Ser vi på samlet markedsandel for

2 2 dominerende leverandør målt i volum var den 32,7 prosent. De største næringskundene er med andre ord mer aktive i forhold til å bytte leverandør og trolig også mer bevisste i forhold til kraftkostnader.

3 3 Innhold 1 Bakgrunn for leverandørskifteundersøkelsen Undersøkelsens omfang Utvikling i markedsadgang for husholdningskunder Husholdningskunder (inkl. hytter/fritidsboliger) Metode Antall bytter Markedsandeler Prisutvikling i husholdningsmarkedet Kraftkontrakter Sammenhengen mellom leverandørbytter og prisutviklingen Prisspredning Næringskunder Metode Resultater Markedsandeler næringskunder Markedssituasjonen i sluttbrukermarkedet Konklusjon...15

4 4 1 Bakgrunn for leverandørskifteundersøkelsen Som et ledd i arbeidet med å undersøke om kraftmarkedet fungerer tilfredsstillende, har (NVE) siden 1997 foretatt kvartalsvise undersøkelser vedrørende leverandørskifter og prisutvikling. Fra og med 1999 ble undersøkelsen utvidet fra å kun omfatte husholdningskunder og hytter/fritidsboliger til også å omfatte næringskunder. Fra og med 4. kvartal 2004 er nettselskapene også bedt om å rapportere markedsandeler for de fem største leverandørene innenfor husholdningssegmentet. 1.0 Undersøkelsens omfang Undersøkelsen viser utviklingen i antall leverandørskifter og markedsandeler i markedet for husholdnings- og næringskunder. Markedsandelene er beregnet på grunnlag av de fem største leverandørenes andel av antall kunder i nettområdene som er med i undersøkelsen. Videre presenteres prisutviklingen og utvikling i prisspredning for husholdningskunder. Fra og med dette kvartalet rapporteres data til leverandørskifteundersøkelsen inn elektronisk. Med bakgrunn i nye data NVE har fått inn, er undersøkelsen noe utvidet. NVE legger opp til fortsatt revisjon av leverandørskifteundersøkelsen gjennom 2005 med sikte på å få en bedre oversikt over sluttbrukermarkedet både innenfor husholdningssegmentet og næringssegmentet. 1.1 Utvikling i markedsadgang for husholdningskunder Figuren under viser utviklingen i markedsadgang for husholdningskundene. I de årene timemåling var en forutsetning for å kunne skifte kraftleverandør byttet praktisk talt ingen husholdningskunder kraftleverandør. I 1995 og 1996, som var de to første årene etter at kravet til timemåling bortfalt, var bevegelsene i markedet svært små. Dette skyldes nok delvis at det var et gebyr for skifte av leverandør på 246 kroner, og at leverandørene måtte betale 4000 kroner for hvert nettområde de solgte kraft i. Videre var det kun mulig å skifte kraftleverandør ved inngangen til et nytt kvartal. Gebyrene ble fjernet i 1997, og det er i etterkant av dette at aktørene i husholdningsmarkedet er kommet i bevegelse. Fra og med 1998 ble det mulig å skifte leverandør hver uke. Dette medførte en stor økning i antall skifter. 2 Husholdningskunder (inkl. hytter/fritidsboliger) 2.0 Metode NVE kontaktet i dette kvartalet 29 av de største distribusjonsnettene i Norge og undersøkte forhold omkring antall skifter av kraftleverandør og markedsandeler for de fem største leverandørene innenfor husholdningssegmentet og næringssegmentet. Kraftpriser for dominerende kraftleverandør i hvert enkelt nettområde hentes inn fra Konkurransetilsynets oversikter. Prisene som benyttes er standard variabel pris. Disse oversiktene er tilgjengelige på Konkurransetilsynets hjemmesider på Internet. Undersøkelsen omfatter 80 prosent av husholdninger og hytter/fritidsboliger i Norge. Totalt finnes det ca. 2,30 millioner husholdninger og hytter/fritidsboliger i Norge 1, og nøkkeltallene er derfor skalert opp med 1,25 for å representere hele landet. 2 1 I undersøkelser fra 1. kvartal 1999 til og med 2. kvartal 2001 ble antall skifter skalert opp med utgangspunkt i 2,2 mill. husholdningskunder. Undersøkelsene som ble utført før 1999 har utgangspunkt i 2 mill.

5 5 2.1 Antall bytter Om lag husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal Dette er en oppgang på i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn for tilsvarende kvartal i fjor, Antall husholdningskunder med ikke-dominerende kraftleverandør Antall skifter dette kvartalet kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Figur 1 Antall kunder med ikke-dominerende kraftleverandør og antall skifter per kvartal. Om lag husholdninger og hytter/fritidsboliger har en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet per 3. april Dette utgjør ca. 24,3 prosent av kundene. 3 Totalt antall leverandørskifter i perioden 1. januar april 2005 ligger rundt Markedsandeler Figuren nedenfor viser gjennomsnittlige markedsandel for dominerende kraftleverandør. Per 3. april 2005 var denne 75,7 prosent basert på antall målepunkt. Dette er liten nedgang i forhold til den gjennomsnittlige markedsandelen for 4. kvartal 2004 (76,5 prosent). Laveste markedsandel er som i foregående kvartal 32,7 prosent mens høyeste andel er 96,1 prosent, mot 95,7 prosent foregående kvartal. husholdningskunder. Fra 4. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005 er antall husholdningskunder igjen skalert opp, fra 2,28 til 2,30 millioner. Tallene er således ikke helt sammenlignbare. 2 I og med at utvalget er de 29 største nettområdene er utvalget ikke statistisk representativt. Utvalget er gjort ut fra vurderingen at de mindre nettselskapene har begrensede ressurser til å drive denne typen rapportering. Dersom det er slik at kunder i mindre nettområder er mer lojale mot lokal leverandør, vil de skalerte resultatene gi for høye anslag, men dersom tilfellet er motsatt, vil anslagene bli for lave. 3 Søylen for 3. kvartal 2001 er basert på enkelte stipulerte tall (aritmetisk gjennomsnitt av 2. og 4. kvartal 2001) pga. et redusert datagrunnlag. 4 Det antas da at husholdninger som skiftet leverandør før 1. januar 1997 ikke skiftet mer enn en gang i perioden 1. januar januar Per 1. januar 1997 var det kun husholdninger som hadde en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet.

6 6 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Figur 2 Markedsandel for dominerende kraftleverandør (aritmetisk snitt i 29 nettområder). 2.3 Prisutvikling i husholdningsmarkedet Grafen under sammenligner pris til husholdninger med gjennomsnittlig ukespris i spotmarkedet 5 med kun merverdiavgift, ikke forbruksavgift, fra januar 1998 til og med april Pris til husholdning er standard variabel pris som er hentet fra Konkurransetilsynets prisoversikter. Beregningene omfatter leverandørene i 27 av nettområdene som inngår i leverandørskifteundersøkelsen. Årsaken til det noe mindre utvalget er at dominerende leverandører i øvrige nettområder har andre avtaler, som f.eks. garantikraft, som sine hovedprodukter. Videre veies prisene med totalt volum levert til husholdninger i nettområdet. 5 Systempris; kilde: Nord Pool 6 Grafen er rensket for forbruksavgift da denne fra 1. januar 2004 ble flyttet fra kraftprisen over på nettleien.

7 Volumveidpris m/mva 60 Spotpris m/mva Figur 3 Utvikling i spotpris og volumveid pris. Differansen mellom kraftpris til husholdning og spotprisen kan betegnes som den markedsmessige bruttomarginen leverandøren ville oppnådd ved å dekke seg opp 100 prosent i spotmarkedet. Marginen skal dekke faste kostnader og andre driftskostnader. Kraftleverandører som kjøper kraft i spotmarkedet når spotprisen ligger under prisen til husholdninger vil oppnå en positiv margin ved å selge denne i husholdningsmarkedet. Tilsvarende vil kraftleverandører som kjøper kraft i spotmarkedet når spotprisen ligger over prisen til sluttbruker ha en negativ margin. I uke 1 var den markedsmessige marginen 9,8 øre/kwh. Etter først å ha ligget mellom 6,1 og 10,6 øre/kwh frem t.o.m. uke 6 sank marginene som følge av økende spotpris og var i uke 9 negativ på -3,0 øre/kwh. De fire siste ukene av kvartalet lå den markedsmessige marginen stabilt rundt Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av 15 rimeligste leverandører Markedskontrakt - Spotpris pluss påslag (2,5 øre/kwh) øre/kwh Uke nr. Figur 4 Utvikling av kraftpriser gjennom kvartalet

8 8 Ser vi på prisbevegelsene gjennom kvartalet så lå en gjennomsnittlig spotpris-kontrakt under både snittprisen for dominerende leverandører og for de rimeligste landsdekkende leverandører frem til uke 6. Fra uke 6 økte spotprisen. Samtidig ventet aktørene med å sette opp prisen på standard variabel kontrakt slik at spotpris-kontrakten var den dyreste fra uke 8 og ut kvartalet. Trolig vil prisen på standard variabel kontrakt gå opp dersom spotprisen holder seg på dagens nivå. 2.4 Kraftkontrakter Kraftvolumet solgt til husholdninger med fastpriskontrakt lå i 1. kvartal 2005 på 19,5 prosent. Det er omtrent det samme som i fjerde kvartal 2004, men noe lavere enn 1. kvartal 2004 da 22,8 prosent av husholdningene hadde en form for fastpriskontrakt. Variabel kontrakt er fortsatt den mest vanlige kontraktsformen for husholdningskunder i Norge med 64,7 prosent. Dette er en svak nedgang fra foregående kvartal. Går vi to år tilbake i tid er andelen med variabel kontrakt redusert med 20 prosentpoeng fra 84,7 prosent. Andelen med kontrakter tilknyttet spotprisen lå i 1. kvartal 2005 på 15,9 prosent, det er en liten økning fra fjerde kvartal Ser vi utviklingen over de to siste årene har andelen med spotpriskontrakt vokst jevnt med over 8 prosentpoeng. 90,0 % 80,0 % 70,0 % 1 kv kv kv ,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 1 års fastpriskontrakter Andre fastpriskontrakter Kontrakter tilknyttet elspotprisen Variable pris (ikke tilknyttet elspot) Figur 5 Fordeling av kraftkontrakter 2.5 Sammenhengen mellom leverandørbytter og prisutviklingen Figur 7 viser utviklingen i prisspredning og antall leverandørbytter fra uke frem til og med uke Av figuren ser vi at leverandørskiftetallene er relativt beskjedne i 4. kvartal 2001, i 2. og 3. kvartal 2002 og i 2. t.o.m. 1. kvartal i inneværende år. I de samme periodene er prisspredningen (prisforskjellen mellom dyreste og rimeligste leverandør i utvalget) lav. Motsatt er prisspredningen og antall leverandørskifter høyt 4. kvartal 2002 og 1. kvartal Sammenhengen er at dersom det oppstår stor prisspredning, vil kundene oppdage dette og mange av de kundene som har dyr kraftleverandør vil skifte til en rimeligere kraftleverandør. Dette vil igjen føre til at kraftleverandører med høye priser må justere sine priser ned slik at de ikke mister kunder. Dermed blir prisspredningen og marginene igjen mindre.

9 Antall leverandørbytter Prisspredning øre/kwh Antall bytter kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Figur nr. 6 Prisspredning og antall leverandørbytter per kvartal. 2. kv kv kv kv Prisspredning For å få et bilde av prisutvikling og prisspredning viser vi to forskjellige figurer. Prisene som benyttes er standard variabel pris hentet fra Konkurransetilsynets prisoversikter. Også her omfatter beregningene de dominerende leverandørene i 27 av de nettområdene som inngår i undersøkelsen. Videre veies prisene med totalt volum levert husholdninger i nettområdet. 7 Figur 7 viser grafer som illustrerer prisspredningen ved datoene 27. juni, 26. september og 26. desember 2004 og 3. april Grafen illustrerer hvor stor andel av volumet som har vært omsatt til hvilken pris. De fire grafene illustrerer dermed prisspredningen ved slutten av hvert kvartal. Den volumveide gjennomsnittsprisen var 29,8 øre/kwh ved utgangen av første kvartal i år. Prisspredningen (standardavviket) lå relativt høyt. Prisen ved utgangen av 1. kvartal 2005 lå under prisen ved utgangen av de fire foregående kvartalene. 7 På grunn av at markedsandelene til den dominerende leverandøren i de enkelte nettområdene stadig reduseres, vil denne beregningsmetoden gi en mindre riktig gjennomsnittspris for kraften som faktisk blir solgt til husholdningerneenn tidligere.

10 10 50 % 40 % 30 % % 10 % 0 % Pris[øre/kWh] Figur 7 Prisspredning ved utgangen av hvert kvartal gjennom fjoråret. Også figur 8 illustrerer hvor stor andel som har vært omsatt til hvilken pris, men her er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittet over et kvartal og ikke på en bestemt dato som i foregående figur. Volumveid gjennomsnittspris i 1. kvartal 2005 var på 30,5 øre/kwh. Dette er en nedgang på 4,7 øre fra 4. kvartal 2004 da snittprisen var 35,2 øre/kwh. I 2. kvartal 2004 var snittprisen 33,6 øre/kwh mens den i 3. kvartal 2004 var 36,0 øre/kwh.. 50 % 40 % 1 kvartal 05 2 kvartal 04 3 kvartal 04 4 kvartal % 20 % 10 % 0 % Pris[øre/kWh] Figur 8 Prisspredning per kvartal i 2004.

11 11 Gjennomsnittsprisen (aritmetisk) i 1. kvartal 2005 var 30,3 øre/kwh eller om lag som det volumveide snittet. Dette var også tilfellet i foregående kvartal da den gjennomsnittsprisen var 34,9 øre/kwh mot et volumveid snitt på 35,2 øre/kwh. For å si noe om spredningen på kraftprisene kan vi betrakte standardavviket. Desto større standardavvik, desto større spredning. Standardavviket til prisene tilbudt i markedet sier noe om hvor stor spredning det er på standard variabel kraftpris tilbudt fra de ulike kraftleverandørene som er representert i undersøkelsen. Standardavviket til prisene tilbudt av dominerende leverandører i 27 av de største nettområdene var per 3. april ,67. Dette er noe høyere enn 26. desember 2004 da standardavviket var 1,39. For de dominerende leverandørenes gjennomsnittspris i 1. kvartal var standardavviket 1,97 som ligger over foregående kvartals snitt på 1,52. 3 Næringskunder 3.1 Metode NVE innhenter hvert kvartal data vedrørende næringskundenes skifte av leverandør. Undersøkelsen omfatter dette kvartalet 29 av de størst nettområdene, som utgjør 93,7 prosent av næringskundene. Totalt er det ca målepunkt innenfor næringssegmentet i Norge 8. Nøkkeltallene fra undersøkelsen er derfor skalert opp med 1,07 for å representere hele landet. Det er ikke innhentet informasjon om priser i næringsmarkedet. 2.7 Resultater I 1. kvartal 2005 ble det registrert anslagsvis leverandørskifter. Dette er nær en dobling i forhold til foregående kvartal da leverandørbytter fant sted, men lavere enn samme kvartal i fjor da næringskunder skiftet leverandør. Generelt er antall leverandørskifter i næringssegmentet høyere i første kvartal fordi man gjerne bytter kraftleverandør ved årsskifte. Antall målepunkt som har en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettet ligger i underkant av , dvs. 31,5 prosent av det totale markedet målt i antall målepunkt. Figuren under viser utviklingen i antall leverandørskifter og antall næringskunder som har en annen leverandør enn den dominerende i nettområdet. 8 Tallet er hentet fra selskapenes økonomiske og tekniske rapportering til NVE og utgjør antall abonnenter i kategorien "næring" tilknyttet regionalnett og distribusjonsnett. Dette vil imidlertid i mindre grad enn i husholdningsmarkedet være sammenfallende med antall kunder da én næringskunde, eksempelvis en stor kommune eller en større bedrift, kan ha en lang rekke målepunkt og dermed abonnement.

12 Antall næringskunder med ikke-dominerende kraftleverandør Antall skifter dette kvartalet kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Figur nr. 11 Antall næringskunder med ikke-dominerende kraftleverandør og antall leverandørbytter per kvartal. Det fremgår av figuren at andelen næringskunder som har en annen leverandør enn den som er dominerende i området er økende, og har vært det stort sett for hele perioden Markedsandeler næringskunder Den samlede markedsandel for dominerende kraftleverandør per 3. april 2005 er 68,5 prosent målt i antall målepunkt. Dette er stabilt i forhold til de tre foregående kvartal og en liten nedgang i forhold til 1. kvartal 2004 (69,2 prosent). Laveste markedsandel 31,5 prosent mens høyeste markedsandel var 88,2 prosent. Sammenlignet med 4. kvartal var tallene 39,5 og 87,6 prosent. Målt i kraftvolum var imidlertid den samlede markedsandelen til dominerende leverandør langt lavere på 32,7 prosent. Dette viser at de største næringskundene er mer aktive i forhold til å skifte leverandør enn de mindre. 9 Søylen for 3. kvartal 2001 er basert på enkelte stipulerte tall (aritmetisk gjennomsnitt av 2. og 4. kvartal 2001) pga. et redusert datagrunnlag.

13 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Figur nr. 12 Utvikling i markedsandel for dominerende kraftleverandør (aritmetisk snitt i 29 nettområder). 4 Markedssituasjonen i sluttbrukermarkedet Siden forrige kvartal har den største endringen i markedssituasjonen i sluttbrukermarkedet vært at NorgesEnergi har overtatt Norske Shells husholdningskunder. NorgesEnergi er nå blant de fem største aktørene i nær samtlige nettområder i utvalget. Kun tre leverandører er blant de fem største aktørene i mer enn 5 nettområder. 3 av de integrerte kraftleverandørene er blant de fem største leverandørene i mer enn to nettområder.

14 Antall leverandører Antall nettområder i utvalget der en kraftleverandør er blant de fem største Figur nr. 9 Oversikt over antall nettområder hvor kraftleverandørene er blant de fem største. Dominerende leverandør har i gjennomsnitt i de 29 nettområdene en markedsandel på 78,1 prosent målt i antall målepunkt. Målt i kraftvolum er andelen marginalt mindre på 77,6 prosent. Kun i to nettområder har dominerende leverandør under halvparten av husholdningsmarkedet. Nest største kraftleverandør har i snitt en markedsandel på 5,7 prosent målt i antall målepunkt. Her trekker imidlertid noen få, mindre nettområder hvor nest største leverandør har om lag samme markedsandel som dominerende leverandør, gjennomsnittet opp.

15 15 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % dominerende leverandør nest største aktør tredje største aktør fjerde største aktør femte største aktør Figur nr. 10 Gjennomsnittlig markedsandel målt etter antall målepunkt til de fem største kraftleverandørene i utvalget av 29 nettområder. De kundene som har mest å tjene på å bytte kraftleverandør i absolutte tall, er kundene med det største forbruket. Dette gjenspeiles også i vårt utvalg av nettselskaper. I gjennomsnitt har husholdningskundene med en annen leverandør enn den dominerende 29 prosent høyere forbruk relativt til kunder som får kraft fra dominerende leverandør. 10 Med noen svært få unntak gjelder det at forbruket er relativt høyere for kunder av ikke-dominerende leverandører i alle nettområder. Den gjennomsnittlige markedsandelen etter antall målepunkt for dominerende kraftleverandør i næringsmarkedet var 71,8 prosent. Disse omsatte imidlertid i gjennomsnitt kun 52,0 prosent av kraftvolumet til næringskundene i netteområdet. Meglerhuset Bergen Energi AS en betydelig aktør ved siden av de aktørene en finner i husholdningsmarkedet Konklusjon 1. kvartal 2005 har bydd på et moderat antall leverandørskifter både innenfor nærings- og husholdningsmarkedet på tross av en viss prisspredning mellom aktørene. Sammenlignet med første kvartal i fjor. Markedsandelen til dominerende kraftleverandør innenfor utvalget av de 10 Enkelte observasjoner er fjernet fra utvalget da det trolig er noe feil med tallmaterialet. 11 Ved innrapportering av data til leverandørskifteundersøkelsen for 1. kvartal 2005 har NVE bedt om markedsandeler målt etter antall kunder. Imidlertid slår dette noe skjevt ut da det i praksis vil si antall målepunkt per leverandør. Enkeltleverandører kan ha mange målepunkt, men lavt volum. Et eksempel er Telenor som via Bergen Energi selv handler inn kraft blant annet til sine mange antennestasjoner. NVE vil vurdere kriteriene for innrapportering av markedsandeler frem mot neste kvartal.

16 16 29 største nettområdene har holdt seg på et stabilt nivå siste år både innenfor husholdningsmarkedet og næringsmarkedet. Når det gjelder utviklingen i antall aktører i sluttbrukermarkedet er den store endringen NorgesEnergis oppkjøp av Norske Shells husholdningskunder. NorgesEnergi er heleid av Hafslund ASA. Norske Shell har fortsatt virksomhet i bedriftsmarkedet.