Nettleien 2011 Oppdatert

Transkript

1 Nettleien 2011 Oppdatert

2 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer

3 NVEs inntektsrammer Inntektsrammen angir hvor mye strømkundene skal betale til sammen i nettleie NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Denne baseres delvis på selskapets faktiske kostnader og delvis på hva det forventes at kostnadene skal være ved 100 % effektiv drift Dersom selskapenes faktiske inntekter overstiger inntektsrammen, så må det overskytende tilbakebetales til kundene Dersom selskapenes faktiske inntekter blir mindre enn inntekstrammen så kan det hentes inn fra kundene senere

4 NOK 1000 Tildelt total inntektsramme ( ) (kilde NVE) Utvikling i tillatt inntekt for alle nettselskaper Løpende kroner 2011-kroner (KPI=130,5)

5 Nettnivåene Kostnader Inntektsstrøm Sentralnettet Regionalnett Regionalnett Dist nett Dist nett Dist nett Dist nett

6 Slik er strømregningen for 2011 sammensatt (antatt årlig strømpris er basert på terminkontrakter i uke 5) Avgifter: 33,4 øre/kwh kr 6690,- Strømleverandør: 45,8 øre/kwh kr 9170,- 32 % 43 % 25 % Nettselskapet: 26,9 øre/kwh kr 5379,-

7 Nettleien beregnes gjennom flere steg Nettselskapet beregner hvor mye som kan hentes inn fra kundene Denne summen består av nettselskapets tillatte inntekt pluss kostnader i overliggende nett Denne summen fordeles på ulike kundegrupper Selskapet utformer faste og variable tariffledd for hver kundegruppe Avgifter legges til Ved bruk av en fordelingsnøkkel spres kostnadene på husholdninger og ulike typer næringskunder Det variable leddet (energileddet) fordeles på antall kwh som forventes å bli levert i neste tidsperiode. Fastleddet er uavhengig av forbruket og varierer fra selskap til selskap. Elavgift, Enova-avgift og mva. (Mva tillegges også elavgift og avgift til Enova)

8 Slik er nettleien sammensatt Enovaavgift 2 % MVA 20 % Variabelt ledd 38 % Elavgift 23 % Fastledd 17 % Nettleiens faste og variable ledd varierer fra selskap til selskap. Dette er gjennomsnittstariffer for Norge ved et årlig forbruk på kwh

9 Hvem får nettleien? Forbrukerne betaler i 2011 om lag 47 øre kwh i gjennomsnitt, inklusive avgifter Om lag 4 øre/kwh går til sentralnettet Om lag 5 øre/kwh går til regionalnettet Om lag 18 øre/kwh går til distribusjonsnettet Om lag 20 øre/kwh går til avgifter

10 Hvordan ser fordelingen av nettleien ut? Nettselskapet Avgifter 43 % Distribusjons -nett 39 % Slik ser altså privatkundenes nettleie ut Myndighetene Regionalnett Sentralnett 10 % 8 %

11 Hva koster forbruk i ulike nettnivåer? Nettnivå Sentralnett (gj.snitt for øvrig forbruk) Regionalnett (10 MW, 4000 timer) Distribusjonsnett (husholdning) Spenningsnivå Linjer (km) Pris uttak i øre/kwh (eksl. avgifter i 2010) kv ,8 22 kv -132 kv ,1 0,2-22 kv ,8 Kilde: SSB, NVE, Statnett og Nord Pool Spot

12 Hva påvirker nettleien?

13 Oversikt over kostnadskomponenter i nettleien (eksl. mva) 11 % 31 % 11 % Netttap Lønn Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Kapital og avkastning 3 % 15 % 22 % Enova-avgift Forbruksavgift 7 % Kilde: NVE, kostnadstall fra 2007

14 øre/kwh Endringer i prisen på Nord Pools kraftbørs påvirker nettleien 45 Utvikling i kraftprisen Netttap % 31 % 15 % 11 % 11 % 22 % 7 % Lønn Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Kapital og avkastning Enova-avgift Forbruksavgift Kostnaden tilknyttet nettap varierer med kraftprisen

15 Rente NVE-renten ligger til grunn for inntektsrammen (Statsobligasjonsrente) 9,00 % 8,50 % 8,00 % 7,50 % 7,00 % 6,50 % 6,00 % 5,50 % 5,00 % 4,50 % 4,00 % NVE-Renten År 3 % 31 % 15 % 11 % 11 % 22 % 7 % Netttap Lønn Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Kapital og avkastning Enova-avgift Nettselskapets avkastning på investert kapital varierer med NVErenten Forbruksavgift * NVE-renten beregnes etter ny metode f.o.m. 2007

16 GWh Endring i forbruk påvirker nettleien Elektrisitetsforbruk husholdninger Variabelt ledd 70 % Fastledd 30 % Store deler av nettets kostnader er faste (om lag 90 %) og uavhengig av forbruk. Om lag 30 % av nettariffen består av faste ledd. Ved redusert forbruk et år vil derfor nettariffene øke i årene etter for at faste kostnader skal dekkes.

17 øre/kwh Avgiftsendringer virker inn på nettleien (elavgift, energifondavgift, merverdiavgift) (nominelle priser) MVA Enova-avgift Elavgift (*) 0 (*) Elavgift innkrevd sammen med nettleien fra og med 2004

18 Oppsummering - Hva påvirker nettleien? Endrede tapspriser Utviklingen i NVE-renten (statsobligasjonsrenten) Endring i transportert volum påvirker årlig inntekt og dermed tariffen i øre/kwh i påfølgende år Avgiftsendringer virker inn på prisen til kundene Økte kostnader i sentralnettsordningen for eksempel investeringer i sentralnettet, kabling, transittbetaling, SAKS-tiltak (svært anstrengt kraftsituasjon) Nye pålegg til nettselskapene fra myndighetene, kabling i stedet for linjer

19 Historisk utvikling

20 øre/kwh Utvikling total kraftpris husholdningene Avgifter, nominelle kr Kraft, variabel pris til husholdning Nettleie Kilde: SSB, konkurransetilsynet, NVE og EBL nominelle priser)

21 øre/kwh Utvikling i nettleien for norske husholdninger 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 Nettleien 2011-kroner 5,00 0,00 Nettleien (uten avgifter) har økt i takt med den generelle prisstigningen i perioden Kilde: NVE - eks avgifter, nominelle priser, veide tall pr 1.1 hvert år

22 Nettleien Nettleie uten avgifter har ikke økt mer enn prisstigningen De offentlige avgiftene har økt betydelig Grunnet sammenslåinger av nettselskap kan nettleien for eksempel ha økt i bystrøk og gått ned i distriktene Endring i sentralnettstariffen har gitt tariffendringer for kundene

23 Utvikling i nettleien for norske husholdninger Nettleien (uten avgifter) har økt i takt med den generelle prisstigningen i perioden Nettleiens økning i skyldes fallet i forbruket i perioden Fallet i forbruket ga nettselskapene et fall i inntektene i forhold til tildelt inntekt fra NVE ( mindreinntekt ) Dette kompenserte selskapene for ved å øke nettleien i etterkant Økt nettleie i 2010 skyldes i hovedsak mindreinntekt hos Statnett i 2009

24 Nettinvesteringer

25 Investeringer Investeringer i sentralnett, regionale og lokale nett blir omlag 50 milliarder kroner fram til 2015 Investeringene skyldes: Fornyelse av gammelt nett Fjerning av flaskehalser Tilknytning av ny produksjon og nye kunder Smartere nett og mindre nettap

26 Statnett planlegger å investere i en flere utenlandsforbindelser Prosjekt Land Kapasitet (MW) I drift Skagerak 4 Danmark 700 MW 2014 SydVest-linken Sverige MW NorGer Tyskland MW NORD.LINK Tyskland MW NorNed 2 Nederland 700 MW Englandskabel England MW Statnett planlegger å investere i utvekslingskapasitet (12-20 milliarder til 2020). Ettersom prosjektene vurderes som bedriftsøkonomisk lønnsomme, vil ikke dette øke nettleien (se neste bilder).

27 Utenlandsforbindelser bra for samfunnet Kabelprosjektene til utlandet er samfunnsøkonomisk lønnsomme Inntektene er større enn kostnadene Fordelene er større enn ulempene Hensynene til forsyningssikkerhet, verdiskaping og klima tilsier at vi styrker nettforbindelsene til utlandet

28 Kabler påvirker kraftkostnader Kabler bidrar til at norske priser i en normalsituasjon; Kommer litt nærmere europeisk prisnivå Vil variere mer over døgnet, og mindre over året Det blir færre anstrengte forsyningssituasjoner og dermed færre situasjoner med ekstrempriser Effekten for kundenes strømutgifter blir; Litt høyere gjennomsnittspris Jevnere utgifter over året Færre tilfeller med unormalt høye regninger Vil gi lavere nettleie enn uten kabler