EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering"

Jorun Askeland
8 år siden
Visninger:

1 Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering 1

2 Disposisjon Statnetts oppdrag og mål Nettutvikling- Investeringsbildet pågående meldings- og konsesjonsprosesser Krav til økt bruk av kabling fra grunneiere og politikere? Teknologi med nye muligheter - forsyningssikkerhet Samfunnsøkonomi og miljøbevissthet Økonomi endret kostnadsbilde for fremføring av nett på ulike spenningsnivåer Oppsummering 2

3 Statnetts oppdrag og mål -skal balansere ulike samfunnshensyn Sikker og effektiv drift Legge til rette for samfunnsøkonomisk effektiv videreutvikling av kraftsystemet Bygge nye linjer ut fra samfunnsøkonomiske kriterier Tilfredsstillende forsyningssikkerhet Statnett har ingen egeninteresse av å bygge linjer! Eieren (OED) er helt klar: Invester og utform prosjektene ut fra samfunnsøkonomiske kriterier I utbyggingssaker gir dessuten NVE og OED en overordnet og endelig vurdering av både behov og løsning. 3

forsyningssikkerhet Statnett har ingen egeninteresse av å bygge linjer!

4 Hvordan jobber Statnett med nettutviklingen Vi overvåker trender og utvikler scenarier for å reflektere usikkerhet om fremtidige overføringsbehov, jfr. NettUtviklingsPlanen (NUP) Endring i klima og klimapolitikk Omfattende modellsimuleringer for å studere hvordan forsterkninger teknisk sett samspiller med resten av nettet og for å studere samfunnets nytte av tiltak med varierende tilsig, vind osv i ulike scenarier Er tiltaket alt i alt samfunnsøkonomisk lønnsomt for kraftsystemet? Er tiltaket fornuftig i forhold til de overføringsbehovene vi tror kommer? Er tiltaket viktig for å ivareta forsyningssikkerheten? Undersøker alltid alternativer til en ny linje Siden 1990 betydelig kapasitetsøkninger uten nye linjer. Spenningsoppgraderinger og andre tekniske løsninger Mer fokus på saneringsmuligheter i fremtiden 4

nytte av tiltak med varierende tilsig, vind osv i ulike scenarier Er tiltaket alt i alt samfunnsøkonomisk lønnsomt for kraftsystemet?

5 Statnetts strategi for nettutvikling (NUP ) Mål: Utvikle nettet basert på samfunnsøkonomiske kriterier. Forberede nettet slik at det er robust overfor de ulike scenarier. Strategi: Opsjonsbasert planlegging for å synliggjøre nettkonsekvenser og redusere reaksjonstid Melde/konsesjonssøke anlegg på en mer aktiv måte enn før. Sikre opsjoner for alternativ utvikling. Koordinere investeringer i nett og produksjon/forbruk Rasjonelle totalløsninger krever incentiver og koordinering Virkemidler må videreutvikles i samarbeid med andre (NVE, Enova) Økt utnyttelse av eksisterende system Gjennomføre tiltak som strøm- og spenningsoppgradering og systemvern der dette er lønnsomt Utbygging av overføringsanlegg Finne løsninger som er robuste overfor flere ulike utviklingstrekk/scenarier Tilrettelegge for lønnsom utvekslingskapasitet Norge og utlandet 5

Koordinere investeringer i nett og produksjon/forbruk Rasjonelle totalløsninger krever incentiver og koordinering Virkemidler må videreutvikles i samarbeid med andre (NVE, Enova) Økt utnyttelse av

6 Meldings- og konsesjonsprosjekter underveis Ørskog Fardal, ca 30 mil, ca 2,1 mrd, konsesjonssøkt, Sima Samnanger, ca 8 mil, ca 0,5 mrd, konsesjonssøkt Namsos Roan, ca 8 mil, ca 0,5 mrd, konsesjonssøkt Balsfjord Hammerfest, ca 35 mil, ca 2,3 mrd., meldt og konsesjonssøkes 2008 Rana Namsos/Tunnsjødalen, ca 30 mil, 2 mrd., meldes 2008 Namsos/Tunnsjødalen Møre/Trøndelag, ca 30 mil, 2 mrd., meldes 02/2008, Ofoten Balsfjord, ca 10 mil, ca 0,8 mrd., meldes

mil, ca 2,3 mrd., meldt og konsesjonssøkes 2008 Rana Namsos/Tunnsjødalen, ca 30 mil, 2 mrd.

7 Kablingspolicy og samfunnsøkonomi for kraftsystemet Endret kablingspolicy gir ikke alene kabling i stor utstrekning De fleste forbindelsene blir ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme ved omfattende krav om kabling Det samfunnsøkonomiske alternativet til luftledninger vil ofte være å ikke bygge dvs et svakere nett Større prisforskjeller og svinginger Mer overføringstap Noe svakere forsyningssikkerhet Mindre evne til å integrere ny fornybar kraft Mer aktiv styring av hvor forbruk og produksjon lokaliseres (utenfor Statnetts kontroll) 7

luftledninger vil ofte være å ikke bygge dvs et svakere nett Større prisforskjeller og svinginger Mer overføringstap Noe svakere

8 Teknologien gir nye muligheter Ny kabelteknologi reduserer kostnadene og inngrep (HVDC light/hvdc Plus/VSC teknologien) Mulig med flere terminaler på en overføringsforbindelse Bedre styringsegenskaper Forventes om noen år å overta for tradisjonell likestrømsteknologi ved lavere overføringskapasiteter Kan om noen år ha en kapasitet som konkurrerer med luftledning Kapasitet viktig i feilsituasjoner! Fremdeles vesentlig mer kostbart enn luftledning. Reduserte kostnader kan gi grunnlag for mer kabling i fremtiden. 8

likestrømsteknologi ved lavere overføringskapasiteter Kan om noen år ha en kapasitet som konkurrerer med luftledning Kapasitet

9 Systemmessige forhold - forsyningssikkerhet Fordel med kabel Sjeldnere feil Styringsmuligheter av kraftflyt (HVDC) Ulemper med kabel Lengre reparasjonstider (høyere kostnader) Mindre fleksibelt (økte kostnader) Behov for en rekke tilleggskomponenter for å sikre akseptabel spenning (AC) 9

reparasjonstider (høyere kostnader) Mindre fleksibelt (økte kostnader)

10 Hvordan tar Statnett miljøhensyn i analysefasen? Best mulig utnyttelse og samordning av eksisterende ledningsnett. Samordning over landegrenser. Begrense investeringsbehovet / bedre grunnlag for beslutninger Dialog med NVE: Koordinering av ny fornybar produksjon og nytt nett Informasjon og planlegging for å påvirke lokalisering av produksjon og forbruk Tekniske løsninger og markedsdesign for å håndtere ny fornybar produksjon med minst mulig nettforsterkninger Arbeider for å utvikle metoder for beregning av miljøkostnader Saneringsmuligheter Vi ønsker å være ydmyke til og vise forståelse for at våre anlegg vil virke negativt for mange mennesker (jfr. undersøkelse blant grunneiere Klæbu Viklandet, e. konsesjon og utbygging). 10

lokalisering av produksjon og forbruk Tekniske løsninger og markedsdesign for å håndtere ny fornybar produksjon med minst mulig nettforsterkninger Arbeider for å utvikle metoder for

11 Hvordan tar Statnett miljøhensyn i meldings og konsesjonsfasen? Miljømål innenfor ulike aktiviteter som skjer i meldings- og konsesjonsfasen (traséplanlegging, stasjonsplanlegging, stikning/prosjektering, nærføring, transport, m.v.) Mindre sjenerende løsninger Elektroniske simuleringsverktøy for bedre innsikt i visuelle konsekvenser og bedre dialog med berørte parter Vektlegger arbeidet med å finne gode traseløsninger og for å videreutvikle metoder for dette Tiltak for å gjøre anlegg mindre synlige (avbøtende tiltak), mer miljøtilpasset, bedre design osv Viktig med en nyansert diskusjon om miljø, kostnader og alternativer 11

12 Statnetts betraktninger om samfunnsøkonomi Statnett skal balansere de ulike samfunnsinteresser Sikker og effektiv drift samfunnsøkonomisk effektiv videreutvikling av kraftsystemet Et av Statnetts hovedmål er å være et kostnadseffektivt og miljøbevisst systemansvarlig nettselskap med solid finansiell posisjon. Vår miljøpolicy sier bl.a. 1. Vi vil legge miljøbevisste holdninger til grunn i all vår virksomhet 2. Ved planlegging, bygging og drift av overføringsanlegg vil vi vektlegge natur og miljø på linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn 12

nettselskap med solid finansiell posisjon. Vår miljøpolicy sier bl.a. 1.

13 Krav til økt bruk av kabling fra grunneiere og politikere? Myndighetenes kablingspolicy retningsgivende Viktig med en nyansert diskusjon om miljø, kostnader og alternativer Kan miljøkostnadene forsvare ekstrakostnadene ved kabling? En bred tilnærming nødvendig Utnytte eksisterende nett så godt som mulig Bygge nett slik at det blir mulig å sanere gammelt Koordinere og styre lokalisering av ny produksjon og forbruk i forhold til nettbehov Utvikle nye kabel-løsninger med lavere kostnader 13

miljøkostnadene forsvare ekstrakostnadene ved kabling?

14 Det er fortsatt et mulighetsrom som kan fylles med handling Øke fokus på saneringsmuligheter Arbeider for å utvikle metoder for beregning av miljøkostnader Miljø er viktig og er en reell kostnad Tallfesting er ønskelig, men vanskelig Spørreskjema sendes ut i disse dager De siste ca 10 årene har det vært en utvikling mot flere avbøtende tiltak. Flere prosjekt hvor praksis har blitt endret og det er gjort betydelig miljøtiltak. Dels etter forslag fra Statnett selv, og dels som et resultat av en prosess med berørte parter og NVE/OED. Statnett har oftest utredet løsninger for avbøtende tiltak, men vært litt reservert med å anbefale det, jfr endring av praksis/retningslinjer bør komme "ovenfra". Aktuelt akkurat nå: Kvalifisering av ny teknologi (VSC teknologi) 14

Flere prosjekt hvor praksis har blitt endret og det er gjort betydelig miljøtiltak. Dels etter forslag fra Statnett selv, og dels som et resultat av en prosess med berørte parter og NVE/OED.

15 Kraftnettets utstrekning Spenningsnivå (kv) Luftledning (km) Kabel (km) Andel kabel (%) Distribusjonsnettet Regional-nettet Sentralnettet ,6 Totalt Kilde: NVE, 2000

000 31 Regional-nettet 33-132 21 500 1000 5 Sentralnettet

16 Et kostnadsbilde med dagens teknologi. For 1 mill. kr. får vi Ca 30 meter 420 kv kabel Ca 250 meter 420 kv luftledning Ca 800 meter 22 kv kabel Ca 2000 meter 22 kv ledning Kort sagt; Det kan bygges 30 km 22 kv jordkabel for prisen på 1 km 420 kv jordkabel 16

Ca 800 meter 22 kv kabel Ca 2000 meter 22 kv ledning Kort sagt;

17 Investeringsanslag i Nettutviklingsplanen 17

18 Tariff utvikling frem mot 2020 Inntektsramme Sentralnett - ekskl. nettap (2007-kr) Basis Kabling 55 mrd Kabling 70 mrd mill NOK

nettap (2007-kr) 12 000 10 000 8 000 Basis Kabling 55 mrd

19 Takk for oppmerksomheten Oppsummering: Endret kablingspolicy gir ikke alene kabling i stor utstrekning. De fleste forbindelsene blir ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme ved omfattende krav om kabling. Det samfunnsøkonomiske alternativet til luftledninger vil ofte være å ikke bygge dvs et svakere nett Vi vil legge miljøbevisste holdninger til grunn i all vår virksomhet. Ved planlegging, bygging og drift av overføringsanlegg vil vi vektlegge natur og miljø på linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn En bred tilnærming nødvendig. Vi skal utnytte eksisterende nett så godt som mulig. Vi skal bygge nett slik at det blir mulig å sanere gammelt. Vi skal bidra til å koordinere og styre lokalisering av ny produksjon og forbruk i forhold til nettbehov. Vi skal bidra til å utvikle nye kabelløsninger med lavere kostnader. 19

Ved planlegging, bygging og drift av overføringsanlegg vil vi vektlegge natur og miljø på linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn En bred tilnærming nødvendig.

Like dokumenter

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene