Nettplanlegging i et krevende landskap

Transkript

1 Nettplanlegging i et krevende landskap Kristin Melander Vie, Statnett Arealpolitikk og infrastruktur Forbedring av prosesser? Omdømme og framtidsutsikter

2 Tema for presentasjonen 1. Statnett og konsesjonsprosessen 2. Prosjektet Nettplan Stor-Oslo Monstermast

3 Kort om Statnett Systemansvarlig med ansvar for å utvikle og drifte sentralnettet Eier ca. 90 % av sentralnettet Balanserer produksjon og forbruk Tilrettelegger for krafthandel gjennom Nord Pool 24. november

4 Statnetts miljøpolicy Vektlegge natur og miljø på linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn Miljøbevisst holdning skal påvirke all vår virksomhet Mulighetene for bedre utnyttelse av det eksisterende nett skal alltid vurderes før nybygging Ved alle innkjøp skal det legges vekt på løsninger som gir reduserte avfallsmengder og begrenset forbruk av ressurser, samt unngår bruk av helse- og miljøfarlige stoffer All vår kunnskap om miljøpåvirkningene av Statnetts virksomhet skal være tilgjengelig Statnett skal tilstrebe effektive løsninger for kraftdistribusjon som reduserer miljøbelastningene

5 Prosjekter i Statnett Transformatorstasjoner Nye stasjoner på helt nye tomter Reinvesteringer og utvidelser av eksisterende stasjoner Kraftledninger Nye ledninger i jomfruelig terreng Nybygging av ledninger i gamle traseer (spenningsoppgradering) Spenningsoppgradering gjennom tiltak i eksisterende anlegg Kabel Fjordkryssinger i Norge, som i Oslofjorden Likestrømskabler til utlandet inkludert store likeretteranlegg på land og ofte kombinasjoner av flere av disse

6 Avdeling Prosjektutvikling og konsesjon i Nettutbyggingsdivisjonen Fagansvar: Konsesjon og myndighetstillatelser, areal- og miljøplanlegging, grunn- og rettighetserverv Resultatansvar: Prosjekteier og prosjektleder for prosjektutvikling, fra besluttet konsept til prinsipiell investeringsbeslutning (detaljere tekniske løsninger, utrede konsekvensene for omgivelsene, kostnader, tidsplaner, risikoforhold m.v.) herunder skaffe alle tillatelser som er nødvendig for å kunne realisere et prosjekt. Oppdrag for andre avdelinger og divisjoner i Statnett innen de ulike fagområdene Følge opp konsesjonsvilkårene gjennom anleggsfasen

7 Konsesjonsprosessen hva er det? Melding Planoppstart Teknisk Økonomisk Miljø, areal, terreng Utvikling av konsept Samfunnsplanlegging Dokumentasjon Konsesjons-søknad m/ku Teknisk Økonomisk Miljø, areal, terreng Utvikling av konsept KU Samfunnsplanlegging Dokumentasjon Oppfølging vilkår og innhenting av/søknad om andre rettigheter GRE Rettigheter og dispensasjonssøknader i hht andre lover Vilkår for byggestart Vilkår i anleggsperioden Vilkår for drift Dokumentasjon Omfatter alle tiltak som skal til for å skaffe seg de nødvendige tillatelsene for å kunne bygge og drive et anlegg (stasjon, ledning, kabel). Dette innebærer både tillatelser i forhold Energiloven og andre relevante lover og forskrifter, samt tillatelser fra berørte grunneiere og andre rettighetshavere

8 Oppsummering: Det jobbes grundig og lenge med utvikling av prosjekter, alternativer og traséforslag i Statnett Kommunikasjon mot kommuner og berørte grunneiere og andre interessenter både gjennom formelle høringer styrt av NVE og gjennom direkte kontakt med Statnett Men prosjektene kan bli svært kontroversielle

9 Veien videre: Statnett har forventninger til nettmeldingen og overordnede vurderinger rundt energi og miljø Nettutviklingsplanen trekker opp behov og retning på nasjonalt nivå Statnett vil i samarbeid med regionale nettselskap belyse behov for alternativer før konsesjonsprosessen Vi vil invitere til samfunnsdialog og medvirkning Nettplan Stor-Oslo Vestlandsstudien

10 Nettplan Stor-Oslo

11 BEHOVSOMRÅDE 11

12 MÅLSETNINGER Etablere en overordnet plan for utviklingen av kraftnettet i regionen Forsyningssikkerhet Verdiskapning Klima Miljø Økt kapasitet Redusert arealbruk per MW Økt robusthet ved feil Reduserte nettap per MWh Færre nærføringer Omdisponering av areal Tilrettelegge for elektrisifisering Redusere visuelt inntrykk

13 PLANEN UTVIKLES I TRE FASER Fase Kartlegging Alternativanalyse Etablere plan Gjennomføring Tid Q3-11 Q2-12 Q4-12 Leveranse BEHOVS- OG SITUASJONS- BESKRIVELSE LØSNINGS- ALTERNATIVER PLAN FOR TRINNVIS UTBYGGING For hvert planlagt tiltak: Detaljert planlegging Konsesjonssøknad Utbygging

14 KARTLEGGING BEHOVS- OG SITUASJONS- BESKRIVELSE Effekt- og energianalyse System og nettanalyse Anlegg og teknologi Areal, miljø og design Økonomisk analyse Etablere scenarioer for fremtidig utvikling i effekt og energi Beskrive forsyningssituasjon og utfordringer / beskrankninger Beskrive reinvesteringsbehov og muligheter for kapasitetsøkning for dagens ledninger / stasjoner Beskrive arealbruk og miljøpåvirkning av dagens løsning Beskrive ulike finansieringsformer Fasen skal synliggjøre behovene, samt angi begrensninger og muligheter

15 SENTRALNETTET MÅ FORNYES Store deler av nettet er gammelt og omfattende behov for oppgradering Ledninger Stor andel må fornyes innen 2030 Ringerike Smestad (1928) Ulven Fåberg (1953) Lav kapasitet Kabler 2 av 4 kabler er over forventet teknisk levealder (> 50 år) Stasjoner Omfattende reinvesteringsbehov

16 Frogner Sogn Furuset Bærum Smestad Ulven Røykås Sylling Hamang Follo Tegneby

17 SENTRALNETTET ER HØYT BELASTET Forbruket har økt med ca. 30 % siden 1990 TWh 12 Forbruk elektrisk energi i Oslo og Akershus Totalt energiforbruk i Oslo og Akershus var på 18,6 TWh i 2010 En økning på ca. 5 TWh (36%) siden Oslo Akershus MW 2500 Maks effektbruk Maksimalt effektforbruk i Oslo og Akershus var på 4200 MW i 2010 En økning på ca. 950 MW (29%) siden Oslo Akershus

18 Oslo Stavanger Drammen Skedsmo Sandnes Trondheim Klepp Rælingen Lørenskog Ullensaker Haugesund Randaberg Time Sørum Ås Gjerdrum Oppegård Ski Bærum Nittedal Frogn Vestby Enebakk Asker Nesodden Nannestad Fet Eidsvoll Nes (Ak.) Aurskog- Hurdal AREAL TIL SENTRALNETT ER KREVENDE Høy befolkningstetthet i Oslo og Akershus Innbyggere/km Befolkningstetthet i tettsteder 2040 Topp 13 Akershus-kommuner

19 AREAL TIL SENTRALNETT ER KREVENDE Bebyggelsen har kommet tett inn på traséene

20 AREAL TIL SENTRALNETT ER KREVENDE personer bor i nærheten av en kraftledning Antall beboere innen 100 meter

21 AREAL TIL SENTRALNETT ER KREVENDE Sentral- og regionalnett båndlegger ca dekar Arealbruk fordelt på formål i Oslo Landbruk, Natur og Friluftsliv (LNF) og verneområder 76 % Vann 2 % Bebygde områder 18 % Sentral- og regionalnettet båndlegger i stor grad LNF områder, men også betydelige boområder Arealbruk fordelt på formål i Akershus Samferdsel 4 % Eksempler på identifiserte konflikter mht. fremtidig utvikling: Groruddalen Lørenskog (Ødegården) Sjø og vassdrag 1 % Bolig/senterområder 5 % Landbruk, Natur og Friluftsliv (LNF) og verneområder 84 % Bebyggelse og anlegg 4 % Samferdelsanlegg og teknisk infrastruktur 3 % Grøntstruktur 3 %

22 All informasjon legges ut på prosjektets nettside:

23 Videre arbeid Analyse Idégenerering rundt ulike alternativer Nærmere analyse (Q1 Q2 2012) Areal System Økonomi Rapport sommer 2012 Høring av interessenter Kartlegging Alternativanalyse Etablere plan Idégenerering Analyse Rapportering Forslag til plan Lansering Q

24 OG DETTE ER VIKTIG FOR PROSJEKTET: Å VÆRE EN DEL AV SAMFUNNSPLANLEGGINGEN ET AV FLERE NØDVENDIGE INFRASTRUKTURPROSJEKTER FORANKRE BEHOVENE FØR LØSNINGSFORSLAG SE PÅ ALTERNATIVER TIL NETTUTBYGGING FÅ TIL EN HELHETLIG OG TILPASSET LØSNING

25 Takk for meg!