Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Transkript

1 Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

2 Jeg har blitt utfordret på følgende problemstilling: Hvilke konsekvenser har investeringene i nettet for nettariffen og hvilke utfordringer møter områdekonsesjonærene innenfor dagens tarifferingsregime? Det kan se ut som at Agder Energi Nett er utypiske blant nettselskapene når det gjelder å investere. Kanskje har vi nådd bølgen tidligere enn de fleste og kanskje er det nettopp derfor vi har fått denne utfordringen.

3 Hvordan har nett-norge investert? 97,5% av investeringsbehovet er dekket av avskrivninger og anleggsbidrag 33% av avskrivningene er brukt på reinvesteringer nyinvesteringene er dekket av avskrivninger og anleggsbidrag

4 Hva er spesielt med Agder Energi Nett? Investeringsbehovet i nettet er betydelig større en kapitalstrømmen fra driften Investeringsbehovet vil være høyt i mange år Store deler av behovet er ikke konjunkturavhengig Eierne må avgjøre om en større andel av kapitalen skal hentes inn gjennom anleggsbidrag

5 Hvorfor så høyt investeringsnivå? Stor aktivitet mht nyanlegg (dempning forventes) Stort og voksende reinvesteringsbehov Økte krav til ringforbindelser og reserver (leveringskvalitet/ros-analyser) Produksjonstilknytninger/småkraft Vi investerer kroner pr kunde pr år På landsbasis skulle det bety investeringer på over 6 milliarder, 100% mer enn nivået i 2006

6 Og effektivitetsfaktoren vår faller...

7 Men inntektsrammen vil (og må) stige Egen inntektsramme vil stige fra ca. 800 Mkr i 2008 til ca Mkr i 2017 Dagens inntektsrammeregulering Investeringsnivå på 400 Mkr Dette er ca. 100 Mkr for lite til å gi en rimelig avkastning på nettkapitalen år for år I tillegg skal rammen gi høyde for investering i nye avanserte målere til alle kunder (50 Mkr pr år) Eget inntektsbehov i 2017 : ca Mkr

8 Og tariff til overliggende nett stiger

9 Stigningen kommer raskt! +19% +29%

10 Et godt nett koster penger! Det blir en betydelig pedagogisk utfordring å forklare og få aksept for at tariffene må stige betydelig. Klarer vi det ikke vil vårt omdømme være i fritt fall.

11 En god historie. Historisk tariffutvikling - husholdning AEN 24,6 26,3 26,9 25,6 25,6 25,6 26,6 AEN** 26,8 28,5 28,7 26,7 26,5 25,6 Alle priser i øre/kwh for husholdning med forbruk på kwh ** KPI-justert til 2008-kroner 2009: administrasjonens forslag til økning Nettleien blir lavere i 2009 enn den var i 2003!!!

12 Tariffmessige utfordringer Hvordan fordele økningen på kundegrupper (næring, husholdning, fritid)? Bør en større andel finansieres gjennom anleggsbidrag? Hvordan fordele økningen på tariffledd? Hva med innmatingstariff, marginaltap og administrative tak på marginaltapsprosenter? Statnett som premissleverandør

13 Minst tre alternative innfallsvinkler.. Teoretisk korrekt Politisk korrekt Administrativt effektivt Forskriftsmessig? Strategisk?

14 Teori og praksis 13-3 Bruksavhengige tariffledd Energileddet skal som hovedregel fastsettes på grunnlag av marginale tapskostnader i nettet. I Agder Energi Nett avregnes ca. 70 produksjonsenheter og 9 uttakskunder et energiledd basert på marginale tap De øvrige kunder avregnes uavhengig av marginale tap. Hovedregelen anvendes på mindre enn en promille av kundene.

15 Hva ser ut til å være retningen? Det teoretisk korrekte er forlatt (unntatt i sentral- og regionalnett) Det politisk korrekte er: Luksusforbruk skal koste Alternative varmekilder(for eksempel fjernvarme) skal få bedre konkurransebetingelser (fjerne uprioritert) Elektrisk oppvarming er ut Elektrifisering av transport vil stille nye krav til tariffutvikling Administrasjonen i Agder Energi Nett foreslår å legge økningen i 2009 på energileddet for husholdning og effektleddet for næring.

16 Statnett som premissleverandør Sentralnettets innmatingstariffer skal være retningsgivende for andre tariffledd ved innmating i regional- og distribusjonsnett NVE leser retningsgivende for til å bety lik. Statnett foreslår i sitt Forslag til prisstrategi en ny praksis mht å etablere avregningsgrunnlag for nye produsenter Vi må, dersom det blir vedtatt i Statnetts styre, praktisere dette fra første dag ( ).

17 Statnett som premissleverandør 2 Vil en slik tariffpraktisering være i tråd med forskriftenes Prinsipper for utforming av punkttariffer, ledd e: tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. Er det faktum at en produsent er nytilknyttet noe kriterium for at han skal slippe nettleie de første årene og få en opptrapping over 10år? Vil det holde i en klagesak?

18 Uforutsigbarhet eksempel 1 Stor kunde i regionalnettet tariffens faste ledd stabile over tid energiledd øker med 100% fra 2007 til 2008 energileddet 1,6 ganger større enn de faste ledd nettleie øker med 54% fra 2007 til 2008 Kunden gis ingen forutsigbarhet Hvordan hjelper vi kunden å prognosere sine nettutgifter framover?

19 Uforutsigbarhet eksempel 2 Stor kunde i regionalnettet produksjon levert på samleskinne i bedriften k-faktor gir ca. 50% rabatt på faste ledd energiledd tilnærmet null pga svært lite uttak fra nettet Produsent ønsker å endre innmatingspunkt og levere direkte i vårt regionalnett. faste ledd øker med 100% energileddet blir en betydelig størrelse nettleie øker med % Kunden gis ingen forutsigbarhet

20 Anleggsbidrag Det er rom for å hente inn betydelig mer kapital gjennom anleggsbidrag Når kapitalstrømmen blir tilstrekkelig negativ vil den muligheten bli utnyttet Problemet med maskede kontra radielle nett må løses Småkraftutbyggere må mange steder betale betydelige anleggsbidrag Anleggsbidragene vil flere steder velte utbygningsprosjektene Da starter det politiske spillet

21 Takk for oppmerksomheten