Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Transkript

1 Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem, EBL Marginaltap, 18. mars 2009

2 Store verdier fordeles via marginaltapsberegningene Nøkkeltall IR Nett = Inntektsramme for Sentralnettet fra NVE IR Tap = Inntektsramme nettap, økning skyldes prognostisert kraftpris øker fra 395 til 557 kr/mwh volumet i inntektsrammen øker fra 2 til 2,2 TWh. Akkumulert mer/mindreinntekt 2008 = 279 MNOK mindreinntekt 2009 = 457 MNOK merinntekt Variable inntekter MNOK Energiledd Flaskehals NorNed Kilde: Statnett 2

3 Hvordan beregnes det variable leddet? The Black Box! Råvarepriser Kapasitetsgrenser Nettkonfigurasjon / lastflyt Magasindata Marginaltapskalkulatoren Prognoser Snø og tilsig Reelle flytdata Forbruksprognoser

4 Metode for beregning av marginale tap Er beregningsmetodikken i overensstemmelse med kraftsystemets fysiske reaksjonsmønster? Lastendringer tas ikke opp gjennom en lik fordeling mellom alle generatorene i systemet. Den reelle marginaltapsprosenten er avhengig av hvilke kraftstasjoner som bidrar til reguleringen, samt innstillingen av statikken. Resulterende tapsfaktor blir beregnet ved å finne snittet av tapsfaktorer for innlevering og uttak (disse er i utgangspunktet ikke like). Tariffenes innflytelse på spotprisen blir ikke tatt hensyn til. I det norske systemet er marginaltap å oppfatte som en avgift. Gir feil prising av kraften. En komplikasjon fordi markedsprisen hos oss bestemmes av alle de nordiske aktørene.

5 Hvem kontrollerer resultatene? Hvordan vet brukerne at modellens parametere og input er riktig satt? Små justeringer av ulike parametere i modellen kan gi store fordelingsutslag? Signalene fra sentralnettet kan bli visket helt ut avhengig av metode benyttet i underliggende nett. Referansepunktets plassering kan ha stor betydning for omfordeling av tariffkostnader. Bestemmes i dag av beregnet lastflyt - desto lengre sør - desto dyrere i Nord. Konsulenter anbefaler fast referansepunkt. Hvor skal i tilfelle dette punktet være? Kvalitetskontroll/godkjenning av modell og input?

6 Kostnadsfordeling eller allokeringssignal? En teoretisk øvelse eller empirisk begrunnet tilpasning? Tilpasser aktørene seg signalene, i tilfelle hvem og hvorfor? Produsenter (magasinverk, elvekraft, småkraft, vindkraft) Uregulerbar produksjon produserer når ressursen er tilstede. Negative innmatingsmarginaler gir verken mer vann i elven eller mer vind. Høye marginaltapsmarginaler kan gjøre det lønnsomt å tappe/blåse forbi driftsklare maskiner. Forbrukere (KII, mellomstor industri, annen næring, husholdninger) Er det de riktige signalene som gis? Hvor viktige er marginaltapssignalene ift. andre signaler? Energipolitiske ønsker og støtteregimer for fornybar kraft Kraftpriser Skatter og avgifter Usikkerhet i støtteregimer (energieffektivisering fornybar kraftproduksjon) Usikkerhet i fremtidig tariffering

7 Marginaltapsprosenter som styringssignal Hvorfor sette tak på signalet (±10%, ±15%, ±20%)? Svekker signalene! Gir uønskede fordelingseffekter? Skjuler underinvesteringer i nettet? Høye marginaltap gir ikke netteier insentiver til å forsterke nettet. Det er kundene med det dårligste nettproduktet som har de høyeste kostnadene. Systempris eller områdepris ved avregning av de marginale tap? Bruk av systempris svekker og forstyrrer signalet. Kan gi uheldige signaler Nettkostnaden er høyere enn produksjonsverdien. Ulik praksis i sentral- og regionalnettene forstyrrer signalet.

8 Stabile forutsigbare nettariffer eller teoretisk nøyaktighet i allokeringssignaler? Store variasjoner skaper irritasjon og missnøye hos kunder gir lite forutsigbarhet for fremtidige nettkostnader. Få sluttbrukere har mulighet til å tilpasse seg de kortsiktige signalene. Vanskelig å formidle overfor kunder hvorfor nettkostnader skal variere fra uke til uke. De nettselskapene som forsøker å gi stabile forutsigbare nettariffer overfor kundene svekker signalene. Vanskelig å forutse de marginale tapskostnadene som skal videreføres fra sentralnettet. Øker nettselskapenes økonomiske risiko.

9 Ulike løsninger i Norden og Europa Aktørene i samme marked møter nasjonale energiledd beregnet under ulike forutsetninger. Få bruker marginale tapsledd. De få som gjør det har en mye grovere tilnærming enn Norge. Lengre tidsperioder. Forhåndsbestemte/avtalte priser (verken system- eller områdepris). Lavere tak for marginaltapsprosenten. Langsiktighet vs. Kortsiktig tilpasning. Statnett foreslår å styrke signalet ved å heve taket til ±15%, men opprettholder systempris. Ulik praktisering gir fordelingsmessig uheldige virkninger. Lite gjøres ift. harmonisering i Norden og Europa.

10 Takk for oppmerksomheten!