Om den nye reguleringsmodellen

Transkript

1 Om den nye reguleringsmodellen Hva gjør NVE Hva gjør EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag,

2 Nettregulering og evige sannheter Et naturlig monopol tilsier irreversible investeringer med lang levetid Regulator må tilby den som investerer en mulighet til å få tilbake avskrivninger og en tilfredsstillende avkastning Regulator vil imidlertid alltid være på utkikk etter måter å unngå monopolprofitt

3 Reguleringen sett fra en eiers ståsted Vil det være en belønning for å investere? Investor vil investere i nett dersom det er en rimelig sannsynlighet for å få tilbake pengene inklusiv kapitalkostnadene Hvordan bør linken mellom kostnader og inntekter være? Vil det være mulig å prestere bedre enn det reguleringen legger opp til?

4 Effektivitetsmålingen To sentrale forhold der det oppstår uenighet: Bruken Sette en effektiviseringsfaktor for bransje eller selskap? Lage normkostnad for selskapene? Kvaliteten Det vil alltid være uenighet om kvaliteten på målingen! Kan vi få et godt grunnlag for effektivitetsmålingen? Hva innebærer det dersom vi ikke kan få til det?

5 To viktige mål for bransjen Høyest mulig sum inntektsramme Referanserente Kostnadsdekning på bransjenivå? Kapitalbase (nyverdi, bokførte verdier, etc.) Gode og forståelige insentiver i modellen Effektivitetsmålingen og bruken av den er viktig (forståelighet, logiske sammenhenger og bidrag til riktige investeringsinsentiver og beslutninger ) Behandlingen av kvalitetsordninger i effektivitetsmålingen og reguleringsmodellen er viktig

6 Reguleringsmodellen KILE fullt integrert IR t K fq 0,6K JP 0,4 t 2 t 2 * IR t = Inntektsrammen i år t K t-2 = Egne kostnader i år t-2, men prisjustert til år t f = vektor av KILE-satser der de forskjellige kundegruppene inngår q t-2 = vektor av mengden ILE i år t-2 K t* = Kostnadsnorm, basert på effektivitetsanalyser år t-2. Er ikke forskriftsfestet K t og K t* inneholder også avkastning på investert kapital JP = Justering for investeringer Nåverditap I justeres inntektsrammene for investeringer. Dette er fordi investeringer i perioden ikke kommer inn i selskapenes inntekter før to år etter at de er foretatt. Dette skaper et nåverditap som selskapene skal kompenseres for. Fra og med 2009 kan selskapene hente inn årets inntektsramme pluss et tillegg som tilsvarer forskjellen mellom kapitalkostnadene som inngår i beregningsgrunnlaget, dvs. kostnader fra to år tilbake i tid, og forventede kapitalkostnader for året. Siden inntektsrammene for 2009 og 2010 er basert på kostnadsgrunnlaget for hhv 2007 og 2008, er det fortsatt behov for en justeringsparameter for disse årene. I inntektsrammene for 2009 og 2010 endres parameteren som multipliseres med renten til 1,46. Tidsetterslepet i inntektsrammen er fjernet fra 2011

7 Beregning av normkostnad - prinsippskisse t - 2 t - 1 t DV AVS AKG*r NVE NT KILE K t-2 K t K t * DEA K * t K (bransje) t Kalibrert K t * (bransje) Tidsforsinkelse Rentetap JP

8 Selskapenes fastsettelse av tariffer TI = IR + (KO+E) - fq Tillatte inntekter ved salg av nettjenester er: Summen av årlig inntektsramme for nettvirksomheten og kostnader som kan dekkes inn som et tillegg, fratrukket årets KILE-beløp. KILE-beløp som omfattes av særskilte avtaler om direkte utbetaling skal ikke trekkes ut, da dette er en direkte kostnad i resultatregnskapet. Det samme gjelder kostnader som følge av svært langvarige avbrudd. TI : Tillatt inntekt IR : Årets inntektsramme KO: Kostnad fra overliggende nett E : Eiendomsskatt fq : Årets KILE-kostnad

9 KILE integrert i reguleringsmodellen merinntekt mindreinntekt Prognose KILE Faktisk KILE Faktisk KILE Inntektsramme inkl. KILEkostnader Tariffgrunnlag Tillatt Inntekt når faktisk KILE > prognose Tillatt Inntekt når faktisk KILE < prognose

10 Kalibrering av forventet avkastning og referanserenta NVE legger til grunn at den vektede avkastningen i bransjen over tid skal være på nivå med referanserenten Dette er en vesentlig endring i forhold til reguleringen fram til 2007: I 2006: 100 % effektive selskaper kan forvente en avkastning lik referanserenten Fra 2007: Det gjennomsnittseffektive selskapet kan forvente en avkastning lik referanserenten Innebærer at samlet inntektsramme for bransjen er lik bransjens faktiske kostnader, men fordelingen vil være avhengig av effektiviteten i selskapene Bransjen sikres dermed normalavkastning på alle eksisterende anlegg, alle reinvesteringer og alle nyinvesteringer Bransjen konkurransedyktig i kapitalmarkedet Risikopremien øker med om lag 1 % 5 års rente kan være mer stabil enn 3 års rente

11 Reguleringsmodellen En effektivitetsmåling for d-nettet og en for r-nettet

12 Regionalnettsanalysene spesielle forhold Svært små selskaper får ikke danne fronten Kostnadsnormen beregnes ved først å multiplisere DEA-resultatet med kostnadsgrunnlaget eksklusiv nettapet for deretter å legge til nettapskostnaden NVE benyttet fram til 2009 ikke resultatene direkte i beregningen av kostnadsnormen Alle selskapers DEA-resultater flyttes halvveis mot gjennomsnittet (100 %) DEA-resultat etter kalibrering 80 % 90 % DEA-resultat etter kalibrering 110 % 105 %

13 Insentiver i modellen Klare insentiver til å effektivisere En krone spart gir et økt driftsresultat på om lag 60 øre to år etter (og full effekt i året en sparer den og året etter) Enkelte selskap får større endring (for eksempel de som er referanseselskap) Når noe bedrer driftsresultatet får noen et dårligere driftsresultat (siden sum kostnader = sum inntekter) Nyinvesteringer Lønnsomheten vil variere fra år til år og fra selskap til selskap som følge av effektivitetsmodellen brukt til årlige rammeberegninger Lønnsomheten kan variere fra område til område - mye vekst til hhv lite vekst

14 Insentiver i modellen Reinvesteringer Normalt ulønnsomt? Kostnadssiden er sikker kapitalkostnad og avskrivninger Inntektssiden er usikker Reinvestering gjennomføres når økning i avskrivning og kapitalkostnad tilsvarer reduksjon i forventet KILE, nettap og driftskostnader Effektiviteten faller i årene etter reinvesteringen for de fleste (men ikke alle) selskaper som følge av en reinvestering Lav avkastning i selskap som ikke er målt til å være effektive Akseptabel avkastning for i selskap som er effektive

15 Inntektsrammeregulering NVEs videre arbeid (foredrag ) Distribusjonsnettet: Det oppfattes som et problem at enkelte nettselskaper kommer for godt ut i DEA Vektrestriksjoner Fjerning av grensesnittsvariabel Det oppfattes av enkelte at utfordringer langs kysten ikke er fanget godt nok opp Vurdere betydningen av øyforsyning og kystnærhet Det er oppfatninger om at utviklingsbehov i forbindelse med ny fornybar kraftproduksjon ikke vil bli fanget godt nok opp i modellen Vurdere betydningen av lokal innmating

16 Inntektsrammeregulering NVEs videre arbeid (foredrag ) Regionalnettet: Hovedutfordringen ser ut til å være knyttet til alder og kontantstrøm, ikke finansiering av investeringer i seg selv Alternative metoder for beregning av kapitalkostnader Vurdere effekten av anleggsbidrag på kalibreringen Ny vurdering av oppgavebasert modell. Vurdere hvorvidt metodikken i e3grid er anvendelig for regionalnettet Vurdere andre kriterier for ekskludering av frontselskaper Vurdere separat normering for store og små selskaper

17 Inntektsrammeregulering NVEs videre arbeid (foredrag ) KILE kortvarige avbrudd Beregne tillegg i inntektsramme per nettselskap Vil baseres på gjennomsnittlig KILE for kortvarige avbrudd i perioden Fjerning av tidsetterslepet og evt. kompensasjonsbeløp Vurdere behovet for kompensasjon Må se reguleringen i sammenheng over tid

18 Inntektsrammeregulering EBLs videre arbeid Investeringsinsentiver dokumentasjon Tillegg for investeringer (ulempen for eksisterende nettanlegg) Referanserenta Nettregulering innfasing av distribuert produksjon Reguleringsmodeller

19 Basismodeller for inntektsrammen Avkastning Insentivbasert budsjettmodell Normering Oppgavebasert Kunder / Nett Nyverdi / økonomiske avskrivninger Dagens modell Totalkostnad / DEA Lineære avskrivninger

20 Nettregulering Videre arbeid med modellvalg vil skje i en prosess med medlemmene Videre nettpolitikkarbeid

21 Takk for oppmerksomheten