Rapportering fra EBLs arbeid med distribusjonsnettariffene

Transkript

1 Rapportering fra EBLs arbeid med distribusjonsnettariffene Trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

2 Disposisjon Nettariffer og omdømme Tariffprinsipper og struktur distribusjonsnettariffer

3 Forhold ved tariffene Tariffene skal generere tilstrekkelige inntekter Tariffene skal kunne benyttes til å fremme netteffektivisering Tariffene skal være forutsigbare / stabile over tid Tariffene skal være enkle å implementere og administrere Tariffene skal oppleves rettferdige og forståelige Tariffene skal ikke gi konkurransevridning mhp. andre energibærere Tariffene skal ikke gi unødig negativ oppmerksomhet

4 Bedre omdømme gjennom tariffen Stabilitet Forståelighet Begrunnbarhet Rettferdighet Nivå? Nettselskapenes omdømme Kraftkrise Bonus Skyhøye priser Rekordoverskudd

5 Stor frihet i tarifferingen Fastledd [Kr/år] 6000 Marginaltap 5000 Tariffregulering Kunderelaterte kostnader (måling, fakturering...) 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Energiledd [øre/kwh]

6 Dagens tarifferingspraksis Størrelsen på fastleddet Energiledd (øre/kwh) 35,0 30,0 9,9 % fra fastledd Tariffer 2006 (husholdning) 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Fastledd (kr/år) 61,7 % fra fastledd Figuren illustrerer distribusjonsselskapenes husholdningstariffer i 2006 (fastledd og energiledd. Andel av inntektene fra fastledd kontra energiledd er regnet ut fra et årlig energiforbruk på kwh. (Kilde: NVE)

7 Dagens tarifferingspraksis Husholdning Størrelsen på fastleddet Det er stor spredning i størrelsen på fastleddet i forhold til størrelsen på energileddet for husholdningskundene. I 2006 var ytterpunktene ved et forbruk på kwh VOKKS med 61,5 % andel fastledd Lier Everk med 9,9 % andel fastledd Gjennomsnitt uveid 32 % Fastleddets andel i forhold til energileddet har økt fra 2005 til I 2005 var høyeste andel fastledd 55 % I 2005 var laveste andel fastledd 9 % I 2005 var gjennomsnittet (uveid) 31 % Andel av inntektene fra fastleddet har generelt vært økende de senere årene.

8 Dagens tarifferingspraksis Størrelsen på fastleddet Husholdning og fritid Andre kundegrupper År Fastledd Energiledd Fastledd Energiledd Effektledd ,5 % 73,5 % 9,8 % 51,0 % 39,2 % ,7 % 71,3 % 11,2 % 46,5 % 42,3 % ,8 % 68,2 % 12,2 % 43,5 % 44,3 % ,4 % 64,6 % 13,7 % 43,3 % 43,0 % Tabellen viser fordeling av tariffinntekter på ulike tariffledd Kilde: NVE økonomisk teknisk rapportering Økt andel inntekter fra fastledd over perioden, spesielt for husholdnings- og fritidskunder Redusert andel inntekter fra energiledd for alle kunder Økt andel inntekter fra effektledd for andre kundegrupper (det skilles ikke mellom stor og liten næring)

9 Tariffer og omdømme Stabile tariffer gir bedre omdømme Stabilitet og forståelighet bedrer omdømmet

10 Stabile tariffer Gjennom Langsiktighet i tarifferingen Økonomiske fremtidsanalyser nødvendig Bevisst bruk av mer-/mindreinntekt for utjevning mellom år Enda viktigere med ny regulering 2007 Høyere fastledd Usikkerhet knyttet til fremtidig energivolum reduseres

11 Forenkling av tariffstruktur gir mer forståelige tariffer At kundene står ovenfor forståelige tariffer, er viktig av to grunner: Forståelige tariffer reduserer behovet for oppklaring og misforståelser Forståelige tariffer er nødvendig for at kundene skal reagere i forhold til de prissignalene de står ovenfor

12 TARIFFLEDD Energiledd Effektledd Fastledd Kompensasjon Reaktiv effekt Engangsbetalinger Fritid X X X Husholdning X X X Næring 1 X X X Næring 2 X X X X Industri X X X X Produksjon X X Gatelys X X X Utkoplbart forbruk X X X Byggestrøm X X X Spesielle kunder X X X osv. KUNDEGRUPPER

13 Liten næring Hva definerer en tariffgruppe? Sikringsstørrelse (A) MWh Fritid Husholdning

14 Kostnadsriktighet og effektiv nettutnyttelse Kostnadsriktighet Den som forårsaker en kostnad for nettselskapet, skal også bære den Effektiv nettutnyttelse Forbruksmønster Dimensjonering Lokalisering Investeringer hos / av kunde Som prinsipp enkelt å begrunne og kan bidra til å bedre følt rettferdighet

15 Tariffer og kostnadsriktighet Gitt prinsippet om kostnadsriktighet kan det velges mellom flere overordnede prinsipper for fordeling av kostnadene mellom tariffgruppene. Fordeling på nettnivå: Ved å fordele kostnadene på nettnivå vil små kunder normalt betale mer enn store kunder da små kunder er knyttet til et lavere nettnivå enn store kunder. Kundegrupper: Fordeling av kostnader på kundegrupper vil være basert på gruppenes ulikheter i forbruksmønster og -størrelse. Størrelse vil være definert av sikringsstørrelse, effekt eller energioverføring.

16 Kostnader og tariffledd Kostnadstype Effektiv nettutnyttelse Kostnadsriktighet Kundespesifikke kostnader Fastledd (kr/år) Fastledd (kr/år) Faste nettkostnader Kundenære nettdeler Fastledd (kr/år) Fastledd (kr/år) Overordnede nettdeler Fastledd (kr/år) Effektledd (kr/kw) Kostnader v/kapasitetsøkning Effektledd (kr/kw) Effektledd (kr/kw) Engangsledd Engangsledd Kostnader for marginale tap Energiledd (kr/kwh) Energiledd (kr/kwh) Kostnader i overliggende nett Effektledd Effektledd (kr/kw) Effektledd (kr/kw) Energiledd Energiledd (kr/kwh) Energiledd (kr/kwh)

17 Gode tariffer? Fastledd som dekker nettselskapets faste kostnader, og som er differensiert etter sikringsstørrelse. Energiledd som dekker kostnadene for marginale tap i eget nett og kostnadene knyttet til energileddet i tariffen for uttak fra overliggende nett. Effektledd som gjenspeiler effektleddet i tariffen for uttak fra overliggende nett, samt kostnadene for å øke nettets overføringskapasitet dersom nettselskapet må foreta nettinvesteringer for å takle belastningsøkning under tunglast.

18 Råd om hva tarifferingen bør være preget av Tarifferingen bør være preget av langsiktighet for å unngå støy, og for å utvikle tariffstrukturen i en ønsket retning over tid. Det er viktig å være oppmerksom på at en endring i tariffstrukturen vil kunne gi uønskede virkninger i en overgangsperiode (eksempel nedsikring). Det er imidlertid viktig å ha det langsiktige målet i bakhodet. God kommunikasjon med kunden: Tariffendringer gir støy. Gjennom god kommunikasjonen med kundene kan denne støyen begrenses.

19 Råd om hva tarifferingen bør være preget av Lavere energiledd enn i dag. I dag kreves en for høy andel av inntektene inn gjennom bruksavhengige tariffledd? Større andel av inntektene fra nøytrale tariffledd, det være seg fastleddet eller et nøytralt effektledd. Økte inntekter fra fastleddet stiller større krav om gradering av fastleddet i forhold til kundenes størrelse. Effektleddet i større grad avregnet etter installert eller abonnert effekt, alternativt målt effekt som oppfattes nøytralt (eksempel snitt over flere år eller kundens uttak under systemets makslast)? Tariffstrukturen bør holdes så enkel som mulig, noe som også innebærer færrest mulig kundegrupper.

20 Noen tariffproblemstillinger for d-nettet (fra prosjekt 2007) Fellesmåling Effektleddet Husholdning vs mindre næring

21 Fellesmåling Fellesmåling Nettselskapene skal i henhold til Kontrollforskriften tilby boligsameier, forretningsgårder, borettslag, boligbyggelag og lignende måling og tariffering per felles inntaksledning. Det kan være både fordeler og ulemper knyttet til det å ha fellesmålte kunder for nettselskapet, herunder mulige kostnadsbesparelser. Nettselskapene signaliserer imidlertid at de ser større og større ulemper med fellesmåling.

22 Fellesmåling I brev til NVE datert påpeker EBL følgende: Sluttbrukere som er tilknyttet nett bak fellesmålte punkter, går glipp av en rekke rettigheter som andre sluttbrukere nyter godt av, slik som mulighet til fritt å velge kraftleverandør, få tilgang til lovpålagt informasjon fra regulerte nettselskap, krav til utforming av faktura, rett på individuell KILE-kompensasjon ved svært lange avbrudd og rettigheter som følger av forbrukerkjøpsloven. Det kan utvikle seg parallelle nett som følge av at enkeltkunder i områder med fellesmåling ikke lenger ønsker å være med på fellesmålingen. Det kan oppstå uklarheter om nettdrift og -utvikling i grenseland mellom nettselskapets og lokalnettets nett som kan gi suboptimalisering. Fellesmåling kan gi en skjev fordeling av nettleien blant forbrukerne.

23 Tariffleddenes egenskaper Effektleddet Effektleddet kan være bruksavhengig eller -uavhengig Avregningsgrunnlaget avgjør om effektleddet er nøytralt eller ikke? Et effektledd avregnet etter installert effekt er bruksuavhengig fordi løpende beslutninger ikke påvirkes. Et effektledd basert på installert effekt vil kunne gi opphav til nedsikring. Et effektledd basert på abonnert effekt er bruksuavhengig inntil nivået på den abonnerte effekten, og bruksavhengig over grensen da overforbruk må få en konsekvens. Et effektledd avregnet etter målt effekt vil være bruksavhengig, og vil kunne påvirke kundens løpende forbruksbeslutning. Effektleddet slik det praktiseres i dag, er i hovedsak basert på faktisk effektuttak, enten års- eller månedsmaks. Ved å basere effektleddet på gjennomsnittlig uttak under systemets maks. time over flere år (eksempel Statnett) vil effektleddet i større grad bli nøytralt da kunden i mindre grad kan forutse tidspunkt og dermed tilpasse seg.

24 Dagens tarifferingspraksis Størrelsen på fastleddet Liten næring (energimålte næringskunder) Det er stor spredning i størrelsen på fastleddet i forhold til størrelsen på energileddet. I 2006 var ytterpunktene ved forbruk kwh Valdres Energiverk med 61,0 % andel fastledd Lier Everk med 9,9 % andel fastledd Gjennomsnitt (uveid) 36 %

25 Dagens tarifferingspraksis Husholdning (øre/kwh) 50,0 45,0 Skille mellom husholdning og liten næring Sammenlikning tariffer Næring og husholdning ved kwh 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 Næring (øre/kwh) Figuren viser en sammenlikning av gjennomsnittlig nettleie for husholdningsog næringskunder med et årlig forbruk på kwh. Næringskundene har som hovedregel høyere gjennomsnittlig nettleie.

26 Husholdning vs liten næring 50 selskap har de samme tariffene (energi- og fastledd) for husholdning og liten næring (energimålte). 45 selskap har samme størrelse på energileddet, og høyere fastledd, for liten næring sammenliknet med husholdning. 16 selskap tilbyr små næringskunder lavere energiledd enn husholdning i kombinasjon med likt eller høyere fastledd. Knekkpunktet for når tariffen for liten næring blir billigere enn husholdningstariffen, varierer fra kwh til kwh I gjennomsnitt for de 16 selskapene blir tariffen for liten næring billigere enn husholdningstariffen ved kwh

27 Husholdning vs liten næring Argumenter for og mot skille Det kan stilles spørsmål ved om det er grunnlag for forskjellige fastledd for husholdning og liten næring med basis i de kundespesifikke kostnader. Det er trolig like stor eller større forskjell mellom kunder innenfor kategoriene husholdning og energimålte næringskunder som på tvers av disse to kundegruppene. Dette taler for å fjerne skillet mellom husholdning og liten næring. Det er større grunnlag for å skille på dimensjon på tvers av kundegrupper enn mellom type kunder (som husholdning og energimålte næringskunder). Dimensjonen er førende for kapasitet. Sammenslåing av tariffkategoriene husholdning og energimålte næringskunder vil gi en forenkling i tariffstrukturen. Ved å slå kundegruppene sammen unngår nettselskapet en rekke problemstillinger i grenselandet, slik som hvorvidt utleievirksomhet kvalifiserer for den ene eller den andre tariffkategorien. Hvis liten næring er mer følsom for nivået på energileddet enn husholdningskundene, kan dette være et argument for å ta høyere fastledd i kombinasjon med lavere energiledd fra liten næring sammenliknet med husholdning. Med andre ord, en større andel av kostnadene som dekkes gjennom de nøytrale residualleddene, legges på fastleddet for liten næring. Dette forutsetter imidlertid ulik prisfølsomhet. Det kan være problemstillinger rundt fellesmåling, eksempelvis knyttet til næringsparker, som vil kunne påvirke størrelsen på fastleddet.

28 Dagens tarifferingspraksis Tidsdifferensierte tariffer Et utvalg sesongvariable husholdningstariffer Vinter Sommer Forholdstall EB Nett 34,18 32,05 1,07 Hafslund Nett 32,18 30,08 1,07 Narvik Energinett 23,23 21,53 1,08 TEV Nett 34,91 28,54 1,22 Skagerak Nett 31,54 29,66 1,06 Vesterålskraft 35,04 31,29 1,12 Det er generelt liten forskjell mellom vinter- og sommertariff. Dette skyldes at tidsvariasjonen reflekterer forskjellen i marginaltapskostnadene, og at energileddet er for høyt i forhold til å reflektere marginale kostnader.

29 EBL veiledere (nye 2007) Veileder om beregning av marginaltap Veiledere om beregning av anleggsbidrag

30 Utkoblbar overføring Hva vil skje her?

31 Takk for oppmerksomheten