Toveiskommunikasjon og nettariffen

Transkript

1 Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag,

2 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter

3 Toveiskommunikasjon Bedriftsøkonomisk ulønnsomt Samfunnsøkonomisk lønnsomt.. Hva betyr den økonomiske reguleringen av nettselskapene for økonomien i investeringer i TVK? Hvordan sikre forutsigbarhet for nettselskapene?

4 Ny nettregulering og TVK Ny modell for økonomisk regulering av nettselskapene fra Årlig fastsetting av selskapenes inntektsrammer basert på 2 år gamle kostnader Bransjen får dekt alle kostnader En del av selskapets inntekter er egne kostnader og resten fastsettes i konkurranse med de øvrige nettselskapene (40/60 fra 2009)

5 Ny nettregulering og TVK Vil det være tilstrekkelig belønning for å investere? Investor vil investere i nett dersom det er en rimelig sannsynlighet for å få tilbake pengene inklusiv kapitalkostnadene Hvordan vil det være med investeringer i TVK? Pålagt investering

6 Insentiver i modellen Klare insentiver til å effektivisere En krone spart gir et økt driftsresultat på om lag 60 øre to år etter (og full effekt i året en sparer den og året etter) Enkelte selskap får større endring (for eksempel de som er referanseselskap) Når noe bedrer driftsresultatet får noen et dårligere driftsresultat (siden sum kostnader = sum inntekter) Insentiver til å bygge TVK så effektivt som mulig

7 Insentiver i modellen Nyinvesteringer Lønnsomheten vil variere fra år til år og fra selskap til selskap som følge av effektivitetsmodellen brukt til årlige rammeberegninger Lønnsomheten kan variere fra område til område - mye vekst til hhv lite vekst

8 Insentiver i modellen Reinvesteringer Normalt ulønnsomt? Kostnadssiden er sikker kapitalkostnad og avskrivninger Inntektssiden er usikker Effektiviteten faller i årene etter reinvesteringen for de fleste (men ikke alle) selskaper som følge av en reinvestering Lav avkastning i selskap som ikke er målt til å være effektive Akseptabel avkastning i selskap som er effektive TVK er i hovedsak en reinvestering Hva med TVK dersom utrulling ikke skjer samtidig i alle selskap?

9 Myndighetspålegg i ny regulering To års tidsetterslep Ved en varig økning i driftskostnader for bransjen på 10 mill kr reduseres driftsresultatet med 10 mill kr de to første årene Deretter kommer de økte kostnadene inn i kostnadsgrunnlaget og den resultatmessige virkningen vil elimineres Selskapene må bære økte driftskostnader i to år En investeringene for bransjen på 10 mill kr vil bli kompensert gjennom justeringsparameteren (som kompenserer for 2 års tidsetterslep) og vil også bli med i kostnadsgrunnlaget for framtidige inntektsrammer TVK blir et pålegg fra myndighetene Får alle selskap samme avkastning på investeringen?

10 Finansiering gjennom inntektsrammer Håndtering via den nye reguleringsmodellen? Dersom alle investerer i samme år blir alle kostnader dekt De som gjør oppgaven mest effektivt får en belønning Hva med en fordeling av investeringer over flere år? Fortsatt dekkes alle kostnader Vil det være fornuftig å vente så lenge som mulig? Hvordan skille mellom kostnader knyttet til en basisløsning og annen funksjonalitet? Hva med de som allerede har investert?

11 Finansiering - Inntektsramme Hvordan effektiviteten i 2005 endrer seg for nettselskapene ved lik investering i TVK (EC-group) : Endring i effektivitet med TVK (2005) 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % -1,5 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % 110,0 % 120,0 % Effektivitet uten TVK (2005)

12 Finansiering - Inntektsramme Figuren under viser hvilken avkastning nettselskapene oppnår ved lik investering i TVK : Avkastning på TVK-investering 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % 110,0 % 120,0 % Effektivitet uten TVK (2005)

13 EBLs kommentarer til NVE Det er uheldig at nettselskaper med like investeringer oppnår svært variabel avkastning. Dersom inntektsreguleringen skal benyttes, bør NVE finne troverdige løsninger på dette. En alternativ finansieringsform, som løser flere av ovennevnte utfordringer, er å stykkprisfinansiere innføringen av TVK. Gir noen nye utfordringer En tredje mulighet er å gjennomføre en effektivitetsanalyse for TVKprosjektene separat som grunnlag for fastsettelse av inntektsrammer for TVK. EBL ønsker at NVE gjennomfører ytterligere analyser som underlag for sin konklusjon om finansieringsform.

14 EBLs kommentarer til NVE EBLs utgangspunkt er at myndighetenes forslag til finansieringsform er fornuftig, men det er behov for noen avklaringer: Finansieringene det enkelte selskap gjennomfører, må fordeles mellom de ulike virksomhetsområdene som vil ha nytte av investeringen: Basisfunksjonalitet skal belastes nettvirksomheten sammen med eventuell tilleggsfunksjonalitet som støtter nettdriften. Funksjonalitet utover dette må finansierers av andre. Hvordan skal nettselskaper som allerede har gjennomført full installasjon av TVK behandles?

15 Inntektsrammer og TVK NVE gjennomfører et prosjekt som vurderer finansieringen Hva med inntektsrammene fra 2012 og videre? Ny reguleringsmodell? Tilstrekkelig forutsigbarhet er viktig Selskapene får betalt for noe usikkerhet via risikopremien

16 Tariffen framover Investeringer TVK om lag 4 milliarder? Store planer for investeringer i sentralnettet Det forventes om lag 17 milliarder i perioden Om lag en fordobling av Statnetts inntektsramme Store investeringer regionalnettet Ny og reinvesteringer i distribusjonsnettet

17 Tariffkonsekvenser for kundene av TVK Konsekvenser for kundene: TVK til 2,5 mill kunder til 1500,- pr stk (75 % via inntektsrammen), vil gi en gjennomsnittskunde ( kwh) en økt nettleien med 0,8 øre/kwh (ECgroup) Et effektiviseringspotensiale vil utløses hos nettselskapene Tariffendringen vil variere fra selskap til selskap

18 Regionalnettet - investeringer Planlagte investeringer i regionalnettet 3000,0 2500,0 Millioner kroner 2000,0 1500,0 1000,0 Reinvesteringer Nyinvesteringer 500,0 0,

19 Reinvesteringsbehov (kilde NVE rapport 8/2005) Økende behov for reinvesteringer på distribusjonsnettet Ifølge rapporten vil det årlige behovet for reinvesteringer øke fra dagens 400 til millioner kroner i distribusjonsnettet I tillegg kommer nyinvesteringer Tilknytning av ny produksjon Nye utakskunder mm

20 Utvikling i nettleien for norske husholdninger 30,0 140,0 % 25,0 120,0 % 20,0 100,0 % øre/kwh 15,0 80,0 % 60,0 % KPI 10,0 40,0 % 5,0 20,0 % 0,0 0,0 % År Nettleien Nettleien kommer (uten til å øke avgifter) mer enn har prisstigningen økt i takt med i årene den som kommer generelle? prisstigningen i perioden Kilde: NVE - eks avgifter, nominelle priser, veide tall pr 1.1 hvert år

21 Tariffprodukter med TVK Gi mulighet for nye tariffprodukter TVK vil øke muligheten til å bruke effekttariffer Effektledd til en stor del av kundemassen? Betaling for bruken av nettet Kan gi mulighet for økt satsing på fleksibilitet - kunden som leverandør av effekt/oppdekning To-veis kommunikasjon, sende meldinger, kontroll/service/tilbakekjøp? Variabel pris over døgnet? Større muligheter for utkobling av kundene Men, fra 2009 blir det begrensninger i hvem som kan få utkoblbar tariff Hva vil kundene ha og hva får kunden til å endre adferd?

22 Takk for oppmerksomheten!