Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

Transkript

1 Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Norges energidager Holmenkollen Park Hotell 18. oktober 2013 Konserndirektør Knut Hundhammer Statnett SF

2 Tidlig 2000-tall var nettet preget av flere år med lave investeringer, gammelt nett og utsatt vedlikehold I tillegg har kravene til Statnett økt på en rekke områder: Økt elavhengighet i samfunnet 2020-mål og elsertifikater Tilknytningsplikt for produksjon Tunge konsesjonsprosesser Styrket beredskap Krevende systemdrift Økt krav til IKT sikkerhet Økt dokumentasjonskrav, revisjoner og tilsyn Endringer i europeisk regelverk

3 10 Statnetts respons Neste generasjon sentralnett Økte investeringer Økte kostnader til vedlikehold og planlegging Mrd. NOK (2010-kroner) ( ) Administrative support Grid constructor Grid maintainer Grid planner Systems operator Market facilitator NonB Statnetts strategi er godt forankret i nettmeldingen Utfordring å balansere økt nettutbygging og styrket drift og vedlikehold mot kostnadseffektiv gjennomføring Oppbyggingen av kapasitet og kompetanse er i seg selv en kostnad som ikke er varig

4 Regulering av Statnett I hovedsak tilsvarende reguleringsmodell som øvrige nettselskap, unntatt: Kostnadsnorm fastsettes på basis av internasjonal benchmarking som gjennomføres om lag hvert 5. år 21 europeiske TSOer deltar i målingen Benchmarkingen bruker en DEA-modell Statnett er ikke med i grunnlaget for kalibrering av nettselskapenes totale inntektsramme i forhold til nettselskapenes totale faktiske kostnader KILE beregnes mot en fast norm og inngår ikke i den beregnede kostnadsnormen Tillegg for systemdriftskostnader beregnes som 40% av faktiske kostnader, og 60% av normkostnad I det store og hele en reguleringsmodell Statnett og våre långivere er fornøyd med, men den har gitt svak avkastning!

5 Dagens regulering gir ikke Statnett normalavkastning til tross for 100% effektivitet

6 Noen problemstillinger som bør vurderes NVE har varslet gjennomgang av reguleringen av Statnett Aktuelle temaer som bør vurderes: Effektivitetsmåling Anlegg under utførelse Tidsetterslep og manglende kalibrering KILE Systemdriftskostnader

7 Effektivitetsmåling Rimelig at regulator etterspør informasjon om et selskaps effektivitet Viktig med god rolleforståelse mellom selskap og regulator Regulator setter rammer, mens selskapet tar beslutningene Benchmarking er nødvendig for å unngå detaljregulering Vanskelig med god presisjon i benchmarkingstudier Må erkjennes både av selskap og regulator slik at resultater anvendes skjønnsomt Effektivitetsmålinger i 2005 (2003-tall) og 2008 (2006-tall) målte Statnett som effektivt Ny benchmarking fra 2013 viser at Statnett fremdeles er blant de mest effektive TSOene i Europa

8 Fokus på kostnadseffektivitet i en vekstperiode Gjennomgående et veldrevet selskap, men har et overordnet mål om 15 % økt produktivitet i Optimalisering av prosjektporteføljen for effektiv gjennomføring Omdisponering av 100 årsverk (10%) fra administrasjon og driftsrelaterte oppgaver til prosjekt i løpet av 5 år ( ). 50 årsverk levert i 2012 Effektivisere gjennomføringsevnen gjennom "prosjektfabrikken" Fokus på strategisk innkjøp og økt bruk av eksterne leverandører PAS55 sertifiseringen vil styrke Statnetts evne til kostnadsoptimal forvaltning av nettanlegg i et livsløpsperspektiv Målrettet FoU for å sikre innovativ og kostnadseffektiv teknologianvendelse Standardisering og etterlevelse med fokus på prosjektmodellen, HMS handlingsplan, IKT støttesystemer Nye og mer effektive arbeidsformer og kontorløsninger, inkludering opplæring av nyansatte, intern mobilitet og en god seniorpolitikk

9 Anlegg under utførelse Statnett har anlegg med stor kapitalbinding og lang byggetid Anlegg kommer ikke med i avkastningsgrunnlaget før idriftsettelse I en investeringsfase kan dette utgjøre mer enn 10 mrd kroner i enkeltår for Statnett Umulig å oppnå normalavkastning over investeringens levetid Aktivering av byggelånsrenter kompenserer noe Størst problem for store investeringer som gjennomføres over flere år. Gir skjeve insentiver ved planlegging av prosjektene og stor bedriftsøkonomisk risiko ved forsinkelser

10 Tidsetterslep og kalibrering Tidsetterslepet på driftskostnader, samt nett-tap gir at faktisk avkastning vil ligge under normalavkastning (NVE-renten) for selskap med økte oppgaver For øvrige nettselskap blir dette kompensert på bransjenivå gjennom kalibreringen, mens for Statnett blir det et tap Sammen med anlegg under utførelse, er tidsetterslepet hovedforklaring på svak avkastning

11 KILE NVE bør vurdere bruk av KILE for store forbruksenheter med ensidig forsyning. Kan gi for sterke insentiver og risiko til netteier i forhold til hva som er samfunnsmessig rasjonelt Særlig aktuelt for tilknytning av petroleumsvirksomhet KILE som investeringsinsentiv i sentralnettet fornuftig for samfunnet? Antakelig aksepterer ikke samfunnet så lav forsyningssikkerhet at KILE blir tilstrekkelig til å løfte store investeringer For å løfte investering på 1 mrd kroner, så må KILEbesparelsen være om lag 50 MNOK/år Antakelig uakseptabel forsyningssikkerhet lenge før det!

12 Systemdriftskostnader NVE bør vurdere hensiktsmessigheten ved insentivregulering av systemdriften Statnett utøver systemansvaret ut fra samfunnsoppdraget og aktuelle reguleringer. Vi tar ikke - og skal ikke ta - hensyn til konsekvenser for egen bunnlinje Vanskelig å utforme korrekte insentiver. Dersom Statnett hadde tatt hensyn til egen bunnlinje, så gir dagens ordning Statnett insentiv til å gjennomføre samfunnsmessig uønskede tilpasninger Stor variasjon i årlige kostnader fra forhold Statnett ikke kan kontrollere, påfører uhensiktsmessig mye risiko på Statnett NVE har påpekt at kundens kostnader ved utløsning av systemvern skal kompenseres. Kostnadene må inkluderes i norm for systemkostnader og derved inntektsrammen og tariffgrunnlaget

13 Takk for oppmerksomheten