Hvordan virker reguleringsmodellen
|
|
|
- Helena Erlandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan virker reguleringsmodellen Svein Sandbakken 25. mai 2009
2 Innhold Nettregulering generelt Nettregulering fra 2007 Beskrivelse Effektivitetsmåling Incentiv 2
3 Nettregulering generelt Nettvirksomhet Monopol For høye kostnader For høye priser Monopolprofitt Energilov Nettvirksomhet Regulering Produksjon Marked Kraftomsetning - Marked 3
4 Nettregulering generelt Driftskostnader + Regulert avkastning Ingen incentiv til effektivisering Inntektsrammeregulering Incentiv til effektivisering Fare for leveringspålitelighet Regulering av avbruddskostnader fra
5 Nettregulering fra 2007 Fortsatt inntektsregulering Inntektsramme inklusive KILE (avbruddskostnader) Større grad av normregulering Inntektsramme i mindre grad bestemt av egne kostnader Årlig oppdatering av grunnlag for inntektsramme basert på data fra 2 år tidligere ( ) Årlige effektivitetsmålinger Normalavkastning for bransjen samlet 5
6 Nettregulering fra 2007 Inntektsramme - KILE Kostnad overl. nett ++ Inntektsramme inklusive KILE Tariff-inntekt KILE Avskrivninger, tap og andre driftskostnader Driftsresultat KILE 6
7 Nettregulering fra 2007 Større grad av normregulering Egne kostnader inkl. KILE og normalavkastning % (50 %) Tillegg for manglende avkastning 2007 Tillegg for egenfinansierte investeringer 2007 (2008 og 2009) 60 % (50 %) Normkostnad 2007 Inntektsramme
8 Nettregulering fra 2007 I n = 40%*K + 60%*K N + Tap R n-2*spot n + K U n-2*kpi n /KPI n-2 + JI +( K Faktisk n-2 - I n-2 ) - K = (DV n-2 -K U n-2)*kpi n /KPI n-2 + AVS n-2 + BV n-2 *1,01*NVE-Rente n + ILE n-2 *KILE-satser n + Tap D n-2*spot n - K N = EFF n-2 Kal * K = (EFF n % - EFF BR n) * K - JI = INV n-2 * (1,46*NVE-Renten) + (ΔAVS n-2 n + ΔBV n-2 n * NVE-rente n ) (2009 og 2010) (Fra og med 2009) 8
9 Nettregulering fra 2007 NVE-Rente n = 1,14*R n +2,39 % Renteutvikling 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6-mnd NIBOR Styringsrente 3-års statsobligasjonsrente 5-års statsobligasjonsrente 10-års statsobligasjonsrente NVE-rente 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Gjennomsnittlig 5-års rente til nå i 2009: 3,1% (NVE-rente = 5,92%) 0,0 % Estimat 5-års rente 2009: 3,18% (NVE-rente = 6,02%)
10 Nettregulering fra 2007 Inntektsramme 2009 Varsel fra NVE (desember 2008) 16,4 mrd kr Estimat mai ,1 mrd kr NVE-rente: 6,0% (7,52%) Pris nett-tap: 34 øre/kwh (43,3 øre/kwh) KPI 2009 : 124,8 (126,8) ± endring i kapitalkostnader fra 2007 til KILE kortvarige avbrudd 10
11 Nettregulering fra 2007 Kostnadsnorm Resultat av effektivitetsmålingene Effektivitetsmodell Sammenligning av selskapenes bruk av ressurser (kostnader) for å løse en oppgave av en viss størrelse 11
12 Nettregulering fra 2007 Effektivitet Totalkostnad Referanseselskap Totalkostnad Eget selskap EFF = K REF /K 12
13 Nettregulering fra 2007 Kostnadsnorm K N = K*EFF Kalibrert n-2 K N = K*(EFF n-2 + (100% - EFF Bransje n-2)) EFF Bransje n-2 D = 88,9% EFF Bransje n-2 R = 76,4% K ND = K D *EFF n-2d + 11,1 %*K D K NR = K R *EFF n-2r + 23,6 %*K R 13
14 Nettregulering fra 2007 Inntektsramme I n = 40%*K + 60%*K N ++ Distribusjonsnett I nd = 40%*K D + 60%*(K D *EFF n-2d + 11,1 %*K D ) ++ I nd = 46,7%*K D + 60%*K D *EFF n-2d ++ I nd = 46,7%*K D + 60%*K D *(K Ref /K n-2 D )++ I nd = 46,7%*K D + 60% *K Ref *(K D /K n-2 D )++ Regionalnett I nr = 40%*K R + 60%*(K R *EFF n-2r + 23,6 %*K R ) ++ I nr = 54,2%*K R + 60%*K R *EFF n-2r ++ I nr = 54,2%*K R + 60%*K R *(K Ref /K n-2 R )++ I nr = 54,2%*K R + 60% *K Ref *(K R /K n-2 R )++ 14
15 Nettregulering fra 2007 Inntektsramme - Tilskudd Distribusjonsnett Egen kostnad inntektsramme 2009 Egen kostnad effektivitetsmåling 2007 Kostnad referanseselskap effektivitetsmåling 2007 Målt effektivitet 2007 Kalibrert effektivitet 2007 Normkostnad inntektsramme 2009 Inntektsramme 2009 Endring inntektsramme 2009 Basis1 100,0 100,0 80,0 80,0 % 91,1 % 91,1 94,7 Endret1 101,0 101,0 80,0 79,2 % 90,3 % 91,2 95,1 0,467 Basis2 80,0 100,0 80,0 80,0 % 91,1 % 72,9 75,7 Endret2 81,0 101,0 80,0 79,2 % 90,3 % 73,1 76,3 0,562 Regionalnett Basis3 100,0 100,0 80,0 80,0 % 103,6 % 103,6 102,2 Endret3 101,0 101,0 80,0 79,2 % 102,8 % 103,9 102,7 0,542 Basis4 80,0 100,0 80,0 80,0 % 103,6 % 82,9 81,7 Endret4 81,0 101,0 80,0 79,2 % 102,8 % 83,3 82,4 0,637 15
16 Nettregulering fra 2007 Tap i regionalnett I n = Tap R n-2*spot n Sammenligning av årets inntektsramme med årets kostnad med energitap Årstall Energitap [GWh] Tapspris [øre/kwh] Tapskostnad [mill kr] Tapskostnad i inntektsramme [mill kr] Driftsresultat tapskostnad [mill kr] ,2 12,33 16, ,6 20,65 22, ,4 22,10 18,9 29,7 10, ,7 31,06 16,1 34,3 18, ,5 26,20 26,9 22,4-4, ,1 25,48 20,7 13,2-7, ,2 41,14 31,3 42,2 10, ,4 23,47 22,2 19,0-3, ,7 33,94 47,4 25,9-21,6 Totalt ,0 29,06 183,4 186,6 3,2 16
17 Nettregulering fra 2007 Tap i regionalnett I n = Tap R n-2*spot n Sammenligning av årets inntektsramme med kostnad for energitap 2 år tidligere Årstall Energitap [GWh] Tapspris [øre/kwh] Tapskostnad [mill kr] Energitap [GWh] Tapspris [øre/kwh] Tapskostnad i inntektsramme [mill kr] ,2 12,33 16, ,2 22,10 29,7 13, ,6 20,65 22, ,6 31,06 34,3 11, ,4 22,10 18, ,4 26,20 22,4 3, ,7 31,06 16, ,7 25,48 13,2-2, ,5 26,20 26, ,5 41,14 42,2 15, ,1 25,48 20, ,1 23,47 19,0-1, ,2 41,14 31, ,2 33,94 25,9-5, ,4 23,47 22, , ,7 33,94 47, ,7 Totalt Kostnader 641,7 23,87 153,2 Årstall Totalt Inntektsramme Tapskostnad i inntektsramme - Faktisk tapskostnad 2 år tidligere [mill kr] 641,7 29,09 186,6 33,4 17
18 Nettregulering fra 2007 Tap i regionalnett I n > K n-2 ved økende kraftpriser I n > K n-2 ved synkende energitap I n < K n-2 ved synkende kraftpriser I n < K n-2 ved økende energitap 18
19 Nettregulering fra 2007 Tillegg for investeringer (JI) INV n-2 * (1,46*NVE-Rente n ) (2009 og 2010) + (ΔAVS n-2 n + ΔBV n-2 n *NVE-Rente n ) (fom 2009) 19
20 Nettregulering fra 2007 Investering lik 30 (30 års avskrivningstid) Investeringstillegg (NVE-rente = 7,0%) 2009: [(1-0) + (29-0)*7%] = 1,00 + 2,03 = 3, : [(1-0) + (28-0)*7%] = 1,00 + 1,96 = 2, : [(1-1) + (27-29)*7%] = 0,00-0,14 = -0,14 28 år 2038: [(1-1) + ( 0-2)*7%] = 0,00-0,14 = -0, : [(0-1) + ( 0-1)*7%] = -1,00-0,07 = -1, : [(0-1) + ( 0-0)*7%] = -1,00-0,00 = -1, : [(0-0) + ( 0-0)*7%] = 0,00-0,00 = 0,00 Sum investeringstillegg = 0,0 Nåverdi av investeringstillegg = 12,5 % av investeringen 20
21 Nettregulering fra 2007 Normalavkastning for bransjen samlet Avvik mellom normalavkastning og oppnådd avkastning for bransjen i år N-2 som tillegg/fradrag på inntektsramme i år N Gjelder fra og med 2009 (Økning i inntektsramme 2009 med ca 900 mill kr) Resultat av klager på vedtak om inntektsramme for
22 Incentiv Endring i inntektsramme og driftsresultat Ved endring i oppgave Ved endring i driftskostnader Ved reinvesteringer Ved nyinvesteringer Ved regnskapsmessige endringer 22
23 Incentiv - Oppgave Effektivitetsmåling Med gitt kostnad, øker effektivitet med økende oppgave Økt normkostnad og dermed inntektsramme Med gitt oppgave, øker effektivitet med redusert kostnad Km, GWh Kroner 23
24 Incentiv - Oppgave Endring i inntektsramme ved økning i oppgave ikke effektive selskap Avhengig av om referanseselskap endres ved endring i oppgave Selskap Drangedal Everk KF Evenes Kraftforsyning AS Fusa Kraftlag Referanseselskap Krødsherad Everk KF Nesset Kraft AS Nord-Salten Kraftlag AL Ørskog Energi AS Effektivitet 94,7 % 106,8 % 146,5 % 129,1 % 136,3 % 120,9 % 127,4 % 122,1 % Referanseandel 0,563 0,182 0,744 0,576 0,260 0,157 1,246 Produktaspekt Antall nettstasjoner Lengde høyspentnett Overført energi Antall kunder utenom fritid Antall fritidskunder Grenseskilleparameter Høyspent luft * Andel skog , , , , , , , , ,9 Høyspent luft * Kystnærhet 0,1 0,2 1,6 2,8 0,0 0,8 13,1 1,8 7,0 Høyspent luft * Snøfall , , , , , , , , ,5 Totalt 24
25 Incentiv - Oppgave Endring i inntektsramme ved økning i oppgave ikke effektive selskap Avhengig av om referanseselskap endres ved endring i oppgave Selskap Fusa Kraftlag Referanseselskap Luster Energiverk AS Totalt Effektivitet 120,9 % 129,1 % 101,2 % Referanseandel 0,133 0,800 Produktaspekt Antall nettstasjoner Lengde høyspentnett Overført energi Antall kunder utenom fritid Antall fritidskunder Grenseskilleparameter Høyspent luft * Andel skog 5 086, , , ,8 Høyspent luft * Kystnærhet 0,8 2,8 0,8 1,0 Høyspent luft * Snøfall , , , ,8 25
26 Incentiv - Oppgave Endring i inntektsramme ved økning i oppgave ikke effektive selskap Økning i oppgaveparametere som effektiviteten er følsom for endringer i Økning i referanseselskapets kostnad Økning i effektivitet Økning i inntektsramme 60 % av referanseselskapets kostnadsøkning Økning i oppgaveparametere som effektiviteten ikke er følsom for endringer i Ingen endring i referanseselskapets kostnad Ingen endring i effektivitet Ingen endring i inntektsramme 26
27 Incentiv - Oppgave Endring i inntektsramme ved økning i oppgave effektive selskap Egen effektivitet: Økning/uendret Effektivitet for selskap som har det effektive selskapet som referanseselskap Reduksjon/uendret Økning/reduksjon i bransjens midlere effektivitet Egen inntektsramme: Økning/uendret 27
28 Incentiv - Driftskostnader Endring i driftskostnader i distribusjonsnett Kostnadsreduksjon Reduksjon inntektsramme Liten økning i inntektsramme 2013 Resultatøkning Resultatreduksjon Liten økning i driftsresultat 2013 Samlet resultatøkning 53 28
29 Incentiv - Driftskostnader Økning i inntektsramme 2008 ved økning i driftskostnad i distribusjonsnett ,0 % Effektivitet upåvirket 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 110 % 120 % 130 % Effektivitet før endring 29
30 Incentiv - Driftskostnader Økning i inntektsramme 2008 ved økning i driftskostnad i distribusjonsnett ,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Kostnad tilskudd/totalkostnad effektivitetsmåling 30
31 Incentiv - Driftskostnader Økning i inntektsramme ved økning i driftskostnad i distribusjonsnett ,0 % Sammenlignet med seg selv 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Sammenlignet med andre 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 110 % 120 % 130 % Effektivitet før endring 31
32 Incentiv - Driftskostnader Økning i inntektsramme ved økning i driftskostnad i distribusjonsnett ,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 110 % 120 % 130 % Effektivitet før endring 32
33 Incentiv - Reinvestering Utskifting av gammelt nettanlegg Ingen endringer i Energitap Driftskostnader KILE 33
34 Incentiv - Reinvestering Utskifting av gammelt nettanlegg Ingen endringer i driftskostnader, energitap eller avbruddskostnader Investering 30 Avskrivning 1,0 Normalavkastning 2,1 (7% av 30) Økning inntektsramme 47% * (1,0+2,1) = 1,46 Driftsresultat 1,46 1,0 = 0,46 Avkastning 0,46/30 = 1,5% + Investeringstillegg (+ i år 1 og 2, deretter -) 34
35 Incentiv - Reinvestering Endring i inntektsramme med investering lik 30 3,5 3,0 2,5 Egne kostnader + kostnadsnorm (NV = 41% * INV) Investeringstillegg (NV = 12,7% * INV) Totalt 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,
36 Incentiv - Reinvestering 3,5 3,0 2,5 Endring i inntektsramme, avskrivning og driftsresultat med investering lik 30 Avskrivning Inntektsramme Driftsresultat 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,
37 Incentiv - Reinvestering Avkastning på investering ,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 %
38 Incentiv - Reinvestering Effektive selskap Effektivitet = 100% Økning inntektsramme = Kostnadsøkning Sammenlignet med seg selv ved beregning av supereffektivitet Økning inntektsramme > Kostnadsøkning Sammenlignet med andre ved beregning av supereffektivitet Som ikke effektive selskap 38
39 Incentiv - Nyinvestering Nyinvestering som ikke påvirker parametere som inngår i DEA-modellen Som reinvestering Nyinvesteringer som øker parametere som inngår i DEA-modellen Avkastning høyere enn avkastning på reinvestering Avhengig av effektivitetens følsomhet for endringer i parametrene 39
40 Incentiv - Anleggsbidrag Egenfinansiering eller anleggsbidrag? I 2011 = K 2009 *(47% + 60%*EFF KAL 2009 )+ JI ++ Egenfinansiering I E 2011=(K+ K) 2009 *(47% + 60%*EFF KAL 2009) + JI ++ Tilskuddsfinansiering I T 2011=K 2009 *(47% + 60%*EFF KAL 2009) ++ Forskjell I 2011 = K 2009 *(47% + 60%*EFF KAL 2009) + JI 40
41 Incentiv - Anleggsbidrag Incentiv til innkreving av anleggsbidrag Avtar med økende effektivitet (de neste 30 år) Forutsetter stabil regulering Regulering fra 2012??? Større grad av normregulering mindre andel av egen kostnadsøkning dekkes gjennom økning i ramme Investeringsincentiv 41
42 Incentiv - Regnskapsføring Kostnadsfordeling Monopol Annen virksomhet Fordeling energitap Rnett Dnett Aktivering - Kostnadsføring 42
43 Incentiv - Regnskapsføring Kostnadsfordeling mellom monopol og annet Distribusjonsnett Selskapet totalt Alternativ A Andre forretningsområder Distribusjonsnett Alternativ B Andre forretningsområder Selskapet totalt 2007 Inntekt Driftskostnader Driftsresultat Avkastning BV Samlet kostnad inkl. avkastning Kostnad referanseselskap Effektivitet 80,0 % 72,7 % Bransjeeffektivitet 90,8 % 90,8 % Effektivitet kalibrert 89,2 % 81,9 % Kostnadsnorm 89,2 90, Inntektsramme 93,52 98,07 43
44 Incentiv - Regnskapsføring Fordeling energitap Rnett Dnett Tap i Rnett inngår ikke som kostnad i effektivitetsmåling Full dekning av tap i Rnett i inntektsramme Økning i kostnader med energitap i Dnett Som økning i andre kostnader Resultatreduksjon = ca 53% av kostnadsøkning 44
45 Incentiv - Regnskapsføring Kostnadsføring = 30 i 2009 Økning i inntektsramme 0 i 2009 og ,47*(30*KPI 2011 /KPI 2009 ) i 2011 Aktivering = 30 i 2009 Økning i inntektsramme 2009: + 1,0+29,0*7% 2010: + 1,0+28,0*7% 2011: 0,47*(1,0+29,0*1,01*7%) - 2,0*7% 2012: 0,47*(1,0+28,0*1,01*7%) - 2,0*7% 45
46 Incentiv - Regnskapsføring Tilnærmet samme nåverdi av framtidig økning av inntektsramme med aktivering og kostnadsføring Andre forhold Usikkerhet om framtidig regulering Selskapets framtidige bokførte verdi Selskapets framtidige driftsresultat 46
47 Incentiv - Oppsummering Kostnadsreduksjoner i eget selskap Redusert inntektsramme (ca 47%) Økt avkastning (ca 53%) Kostnadsreduksjoner hos andre selskap Redusert inntektsramme Redusert avkastning Kundenes andel Selskapets andel Effektivisering på linje med resten av bransjen for å opprettholde egen avkastning Kostnadsøkninger/investeringer hos andre selskap medfører økning i din inntektsramme Konkurranse 47
48 Incentiv - Oppsummering Leveregel for å maksimere selskapets avkastning Mulige kostnadsreduksjoner Gjennomfør så raskt som mulig Behov for kostnadsøkninger Utsett så lenge som mulig Behov for reinvesteringer Utsett inntil reduksjonen i summen av KILE, drifts- og tapskostnader som følge av reinvesteringen er lik kapitalkostnadene ved reinvesteringen Δ Driftskostnad > Δ Kapitalkostnad Raskest mulig Δ Driftskostnad < Δ Kapitalkostnad Utsett Når kostnader først er påløpt føres mest mulig på monopol!! 48
Nettregulering - rammebetingelser
Nettregulering - Nettregulering - rammebetingelser rammebetingelser Kurs: Budsjettering og tariffering 16. - 17. september 2009 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING NVEs reguleringsmodell Effektivitetsmåling
Nettregulering - rammebetingelser
Nettregulering - Nettregulering - rammebetingelser rammebetingelser Kurs: Budsjettering og tariffering 15. - 16. september 2010 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING NVEs reguleringsmodell Effektivitetsmåling
Hvordan virker reguleringsmodellen
Hvordan virker reguleringsmodellen Svein Sandbakken Temadag EBL 1. november 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Tlf. 73 600 700 Oslo Stortingsgata 22 0161
Hvordan virker reguleringsmodellen
Hvordan virker reguleringsmodellen Svein Sandbakken Temadag 26. april 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Oslo Brugata 1 0255 Oslo Tlf. 907
Anleggsbidrag Nettregulering
Anleggsbidrag Nettregulering Temadag EBL 17.03.2009 Svein Sandbakken Innhold En eller annen utbygging Egen eller tilskuddsfinansiering Anleggsbidrag incentiv i reguleringen 2 Effektivitetsmåling Kostnader
Anleggsbidrag Nettregulering
Anleggsbidrag Nettregulering Temadag EBL 12.03.2008 Svein Sandbakken Innhold En eller annen utbygging Egen eller tilskuddsfinansiering Anleggsbidrag incentiv i reguleringen 2 Effektivitetsmåling Kostnader
Kurs i NVE-rapportering
Svein Sandbakken 07.02.2012 08.02.2012 Kursinnhold NVE rapportering Nettregulering Generelt om NVE rapporteringen - Organisering - Viktighet Gruppeoppgaver - Løsning av oppgaver - Gjenomgang - Generelt
Nettreguleringen anvendt på praktiske case
anvendt på praktiske case Kurs Nettregulering 31.10.2012 01.11.2012 Svein Sandbakken Investeringsincentiv Reinvesteringer Kostnadsøkning - Ingen endring i oppgave Nåverdi av økning i inntektsramme = 96
Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?
Fornuftige reguleringsendringer fra NVE? Svein Sandbakken Næringspolitisk verksted 27. September 2011 Innhold Små endringer Slanking av DEA-modellene utsatt..igjen Omhandlede/foreslåtte endringer Alderseffekter
Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS
Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS Grunnlaget for analysene Analysene er basert på NVEs data i forbindelse med varsel om inntektsramme For å unngå «støy» i analysene har vi valgt å holde
Om den nye reguleringsmodellen
Om den nye reguleringsmodellen Hva gjør NVE Hva gjør EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 26.05.09 Nettregulering og evige sannheter Et naturlig
Lær å forstå DEA-målingen
Lær å forstå DEA-målingen Svein Sandbakken Temadag EBL 28. mai 2008 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Tlf. 73 600 700 Oslo Stortingsgata 22 0161 Oslo Fax. 22
Lær å forstå DEA-målingen
Lær å forstå DEA-målingen Svein Sandbakken Temadag EBL 1. november 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Tlf. 73 600 700 Oslo Stortingsgata 22 0161 Oslo Fax.
Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013
Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer April 2013 Bakgrunn NVEs regulering av nettselskapene har de seneste årene blitt mer kompleks og vanskeligere å forstå Hvorfor blir effektiviteten som beregnet?
Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet
Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet Næringspolitisk verksted 25. september 2008 Svein Sandbakken Innhold Analyse av 4 selskap med regionalnettsinvesteringer Økonomisk utvikling selskap A Økonomisk
Lær å forstå DEA-målingen
Lær å forstå DEA-målingen Svein Sandbakken Temadag 26. april 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Oslo Brugata 1 0255 Oslo Tlf. 90 72 80 11
Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra 2013. Næringspolitisk Verksted 21.06.2012 Svein Sandbakken
Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra 2013 Næringspolitisk Verksted 21.06.2012 Svein Sandbakken Innhold Forskriftsendringer Mer-/mindreinntekt NVE-renten Tapspris Kostnadsnorm
Lær å forstå DEA-målingen
Lær å forstå DEA-målingen Svein Sandbakken Temadag EBL 25. mai 2009 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Tlf. 73 600 700 Oslo Stortingsgata 22 0161 Oslo Fax. 22
KURS NVE-RAPPORTERING. 2. - 3. Februar 2010
KURS NVE-RAPPORTERING 2. - 3. Februar 2010 1 INNHOLD I Innledning Regnskapsrapportering regulering Mengderegnskap (+interne transaksjoner) Faglig/teori Gruppeoppgaver (løsning/gjennomgang) Anleggsmidler
Framtidige endringer i nettreguleringen
Framtidige endringer i nettreguleringen Svein Sandbakken 02.02.2012 2 Innhold Signaliserte endringer fra 2013 Risikopremie i NVE-renten Effektivitetsberegningen Kompensasjon for fusjonstap Andre fornuftige
KILE-ordningen Incentiver og aktuelle problemstillinger
kreativ kraft! KILE-ordningen Incentiver og aktuelle problemstillinger Helle H. Grønli 15. mai 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Oslo Brugata
KILE-ordningen ved svært lange avbrudd
KILE-ordningen ved svært lange avbrudd EBLs næringspolitiske verksted Eirik Jørum 12. september 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 ECgroup AS www.ecgroup.no Oslo
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Inntektsrammereguleringen FASIT dagene 2008 5. februar 2008 Stig Olav Wiull rådgiver Seksjon for økonomisk regulering Innhold Hovedtrekkene i inntektsrammereguleringen
KURS NVE-RAPPORTERING. 12.-13.Februar 2008
KURS NVE-RAPPORTERING 12.-13.Februar 2008 1 INNHOLD I Innledning Regnskapsrapportering regulering NVE-rapportering 2007: Endringer. (Evt. under praktisk) Mengderegnskap (+interne transaksjoner) Faglig/teori
Toveiskommunikasjon og nettariffen
Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon
INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER
23. desember, 2009 INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER Innhold Bakgrunn... 2 Økonomisk regulering av nettselskapene... 2 Bransjens krav til DEA-modellen som normeringsverktøy...
Direkteregulering versus Incentivregulering
Direkteregulering versus Incentivregulering EBLs næringspolitiske verksted 9. april 2008 Svein Sandbakken Innhold Siktemål med reguleringen Gjeldende nettregulering Behov for direkteregulering? 2 Reguleringens
Presentasjon av Masterutredningen
Presentasjon av Masterutredningen Analyser og simuleringer i inntektsrammereguleringsmodellen for nettbransjen fra 2007 Av Thomas Askeland og Bjørn Fjellstad Bakgrunn og mandat Vårt mandat: Simuleringer
Nettkonferansen 2009. Inntektsrammeregulering og nettpolitikk. Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS
Nettkonferansen 2009 Inntektsrammeregulering og nettpolitikk Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS Disposisjon Dragefossen Kraftanlegg AS Dagens regulering Nettutfordringer Ny regulering Dragefossen
Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift
Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift 18. mai 2015 Svein Sandbakken / Jørn Bugge / Linn Renée Naper / Helge Schroeder Innhold 1. Mandat og
Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken
Tariffering Kurs: Budsjettering og tariffering 17. - 18. september 2009 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING - TARIFFERING EFFEKTIVITET NVE- RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM INVESTERING
Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Utforming av rammebetingelser Praktisk utforming av rammebetingelser
Tariffering av fellesmålt anlegg. Knut Olav Bakkene
Tariffering av fellesmålt anlegg Knut Olav Bakkene 14.05.08 Fellesmåling Urettferdighet satt i system For andre nettkunder som møter en økt kostnad som følge av at noen nettkunder unndrar seg en andel
Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010
Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.
Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken
Tariffering Kurs: Budsjettering og tariffering 1. 2. oktober 2008 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING - TARIFFERING EFFEKTIVITET RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM INVESTERING NVE- INNTEKTS-
Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen. Financial Advisory Services
Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen Innhold 1. Utvikling i reguleringsmodell og referanserente 2. Utvikling i avkastning (stort, medium og lite selskap) 3. Verdivurdering
Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi?
Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi? Næringspolitisk verksted 12. september 2007 Jens F Bibow www.thommessen.no Faktisk situasjon Ofte stor avstand fra vind- og vannressurser
Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett
Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Næringspolitisk verksted 4. juni 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD Årets tariffinntekt Hvilke tariffer Inntektsfordeling mellom tariffer Produksjon forbruk Ulike
Notat om hva Distriktsenergis medlemmer bør kunne om den økonomiske reguleringen av nettselskap
Notat om hva Distriktsenergis medlemmer bør kunne om den økonomiske reguleringen av nettselskap Utarbeidet av Adapt Consulting for Distriktsenergis medlemmer, i samarbeid med Distriktsenergi Mai 2017 For
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Inntektsrammereguleringen Status og videre planer EBL Nettkonferansen 2. desember 2008 Tore Langset Innhold Saksbehandling Tilsyn Forskriftsendringer Utviklingen i
Anleggsbidrag i dag og videre framover
Anleggsbidrag i dag og videre framover EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver,ebl Temadag småkraft og nett 22.01.09 Innhold Dagens regelverk Forslag
Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering
Norges vassdrags- og energidirektorat Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering Oversikt Om inntektsrammer som virkemiddel Relevante forskjeller
Nettleien Oppdatert august 2016
Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter
Verdivurdering av nettselskaper Kjetil Ingeberg 27. mai 2009
Verdivurdering av nettselskaper Kjetil Ingeberg 27. mai 2009 29. mai. 2009 www.xrgia.no [email protected] Innhold Prinsipper hva verdsettes? Datagrunnlag og forutsetninger Praktisk eksempel 2 2 Hvorfor verdsetter
NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten
NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten Ketil Grasto Røn Adm dir Hafslund Nett 1 NVE-høring september 2005 Hafslund Netts tilsvar Bare stabile rammevilkår og tilfredsstillende avkastningsmuligheter
Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene
LOGO Prosjektrapport Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene til NTE Nett AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 16. februar 2010 Antall sider: 23 Prosjektansvarlig:
Utfordringer ved fellesmåling
1 Elmåledagene 14.-15.11.2007 Utfordringer ved fellesmåling Ole-Petter Halvåg Agder Energi Nett AS 2 Hva er utfordringene? (sett fra en netteiers ståsted) Jo flere kunder på fellesmåling, - jo dårligere
Kostnadseffektivitet i distribusjonsnettet
Kr Kr Kostnadseffektivitet i distribusjonsnettet Kr Kr Kr Kr En studie av nettselskaper med lavt DEA-resultat 61 2012 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr R A P P O R T Kostnadseffektivitet i
Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme
Notat Til: Fra: Omsetningskonsesjonærer med inntektsramme NVE, seksjon for økonomisk regulering Sign.: Ansvarlig: Tore Langset Sign.: Dato: 4.12.2006 Vår ref.: Arkiv: Kopi: NVE Veiledning til beregningsgrunnlaget
Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase
Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase 25. september 2008 Næringspolitisk verksted EBL Johannes Røyrvik, PwC PwC Agenda Utgangspunktet for prosjektet Aktuelle kapitalgrunnlag Kapitalgrunnlaget
Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2016
Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: Hilde Marit Kvile Tore Langset Dato: 26.11.2015 Saksnr.: 201500380-6 Arkiv: 621 Kopi: Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2016 Denne veiledningen beskriver
Rapport 2008-152. Finansiering av investeringer i regional- og sentralnettet
Rapport 2008-152 Finansiering av investeringer i regional- og sentralnettet Econ-rapport nr. 2008-152, Prosjekt nr. 5Z080025.10 ISSN: 0803-5113, ISBN ISBN 978-82-8232-047-4 ÅJE/VEI/YQI/abe, 9. februar
Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.)
Arkivsak-dok. 12/01050-1 Saksbehandler Jan Gunnar Thors Saksgang Styret for Drangedal everk KF Kommunestyret Møtedato Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.) DRANGEDAL
Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked
Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar
Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg
Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd Kurs hos Energi Norge, 1.11.2012 Kjetil Ingeberg 1 1 INNHOLD Overordnet hva gir gevinst? Hva bør man jobbe med? 2 2 HVA GIR GEVINST? Basics Lavest
Hva er korrekt kapitalbase i nettselskapenes regnskapsrapportering?
Hva er korrekt kapitalbase i nettselskapenes regnskapsrapportering? 22. oktober 2008 Spesialistseminar økonomi EBL Johannes Røyrvik, PwC PwC Agenda Utgangspunktet for prosjektet Aktuelle kapitalgrunnlag
Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011
Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer
Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS
LOGO Prosjektrapport Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 15. februar 2010 Antall sider: 12 Prosjektansvarlig: Svein Sandbakken TRONDHEIM
Prosjekt for EBL Regulatorisk regnskap og kostnadsbase
Prosjekt for EBL Regulatorisk regnskap og kostnadsbase - hvordan løse rapporteringsutfordringene innenfor gjeldende regulering Gjennomgang av rapport oversendt EBL 12. september 2007 PwC Agenda Finansregnskapets
Notat - Forbedring av NVEs reguleringsmodell viktige momenter
Til NVE 13.12.2016 Notat - Forbedring av NVEs reguleringsmodell viktige momenter Innledning NVE planlegger å arbeide videre med sitt forslag til en felles DEA-modell. I forbindelse med denne prosessen
Ny inntektsmodell fra 2012 - hvorfor og hvordan? Tilnærmet riktig er bedre enn eksakt feil!
Ny inntektsmodell fra 2012 - hvorfor og hvordan? Tilnærmet riktig er bedre enn eksakt feil! Kjetil Storset, 2.12.2008 Når alt er sagt bør noe bli gjort... Vi har sagt det før sier det igjen og igjen og
Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett
Kapitalkostnader og insentiver til reinvesteringer i elnett Førsteamanuensis Endre Bjørndal Og Førsteamanuensis Kenneth Fjell EBL, Oslo 6. oktober 2009 Formål med prosjektet Å gjøre en prinsipiell vurdering
Konsern analytisk informasjon
Konsern analytisk informasjon } Avkastning engasjert kapital } Egenkapitalavkastning Prosent Prosent 12 1, 2 15,1 1 15 8 1 6 4 2 5 212 213 214 215 216-5 212 213 214 215 216 } Netto rentebærende gjeld /
Mål og tiltak: kommentarer til NVEs planlagte endringer i reguleringen. Kjetil Ingeberg
Mål og tiltak: kommentarer til NVEs planlagte endringer i reguleringen Kjetil Ingeberg 1 1 HVA ER GJORT? 2009 von der Fehr leverer rapport til OED 2010 Mindre mekanisk bruk av DEA Alderskorrigering Økt
Høringssvar 19. september 2005
Høringssvar 19. september 2005 Endringer i forskrift om leveringskvalitet, måling og avregning og teknisk rapportering, inntektsrammer og tariffer. EL & IT Forbundet viser til mottatt høringsbrev fra Norges
Modeller for regulering av nettselskaper EBL 6. oktober Endre Bjørndal Mette Bjørndal Thore Johnsen NHH/SNF
Modeller for regulering av nettselskaper EBL 6. oktober 2009 Endre Bjørndal Mette Bjørndal Thore Johnsen NHH/SNF 1 Disposisjon 1. Vurdering av 3 basismodeller 1. Dagens DEA-baserte normmodell 2. Oppgavebasert
Om regnearkene i filen
Regnearket "Forutsetninger" Regnearket "Inntektsramme 2018" Kostnadsgrunnlag 2016 Regnearket "IRData" Regnearket "DEAnorm D-nett" Regnearket "DEAnorm R-nett" Regnearket "D-Alt" Regnearket "R-Alt" Om regnearkene
Brukerkurs i X-Nett Kjetil Ingeberg og Arve Halseth 18. april 2007
Brukerkurs i X-Nett Kjetil Ingeberg og Arve Halseth 18. april 2007 19. apr. 2007 www.xrgia.no [email protected] Agenda 1. Kort om NVE s inntektsrammeberegning 2. Gjennomgang av X-Nett Struktur og dataløsning
Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA. Paris 4.
Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA 1 Paris 4. april 2008 Hafslund Nett Norges største netteier med: 533 000 kunder
