KURS NVE-RAPPORTERING Februar 2010

Transkript

1 KURS NVE-RAPPORTERING Februar

2 INNHOLD I Innledning Regnskapsrapportering <-> regulering Mengderegnskap (+interne transaksjoner) Faglig/teori Gruppeoppgaver (løsning/gjennomgang) Anleggsmidler Faglig/teori Gruppeoppgaver (løsning/gjennomgang) 2

3 INNHOLD II Resultatregnskapet Faglig/teori Andre inntekter Fordeling felleskostnader Nettvirksomhet / andre virksomhetsområder Gruppeoppgaver (løsning/gjennomgang) Mer-/mindreinntekt og KILE Faglig/teori Gruppeoppgaver (løsning/gjennomgang) 3

4 INNHOLD III Teknisk rapportering og produksjonsrelatert nett Faglig/teori Gruppeoppgaver (løsning/gjennomgang) Kvalitetssikring / konsistenssjekker / avstemming Praktisk / Organisering Demonstrasjon av EBL s punkttariffmodell 4

5 REGNSKAPS- RAPPORTERING REGULERING 5

6 REGNSKAPSRAPPORTERINGENS BETYDNING EFFEKTIVITET NVE- RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM SEGMENT- REGNSKAP INVESTERING OFFISIELT REGNSKAP INNTEKTS- RAMME 6

7 REGULERINGSMODELL NVEs reguleringsmodell Effektivitetsmåling Konsekvenser av reguleringsmodellen Incentiv i reguleringen 7

8 REGULERINGSMODELL Nettregulering fra 2007 Fortsatt inntektsregulering Inntektsramme inklusive KILE Større grad av normregulering Inntektsramme i mindre grad bestemt av egne kostnader Årlig oppdatering av grunnlag for inntektsramme basert på data fra 2 år tidligere Årlige effektivitetsmålinger Normalavkastning for bransjen samlet 8

9 REGULERINGSMODELL Inntektsramme - KILE Kostnad overl. nett ++ Driftsresultat Inntektsramme inklusive KILE Tariff-inntekt KILE Avskrivninger, tap og andre driftskostnader KILE 9

10 REGULERINGSMODELL Egne kostnader inkl. KILE og normalavkastning % Tillegg for manglende avkastning % Tillegg for egenfinansierte investeringer 2008 (2009 og 2010) Normkostnad 2008 Inntektsramme

11 REGULERINGSMODELL I n = 40 %*K + 60 %*K N + Tap R n-2*spot n + K U n-2*kpi n /KPI n-2 + JI +( K Faktisk n-2 - I n-2 ) - K = (DV n-2 -K U n-2)*kpi n /KPI n-2 + AVS n-2 + BV n-2 *1,01*NVE-Rente n + ILE n-2 *KILE-satser n + Tap D n-2*spot n - K N = EFF Kal n-2 * K = (EFF n % - EFF BR n) * K - JI = INV n-2 * (1,46*NVE-Renten) + ( AVS + n-2 n BV n-2 n * NVE-rente n ) (2009 og 2010) (Fra og med 2009) 11

12 REGULERINGSMODELL Normkostnad Resultat av effektivitetsmålingen Effektivitetsmodell Sammenligning av selskapenes bruk av ressurser (kostnader) for å løse en oppgave av en viss størrelse 12

13 REGULERINGSMODELL Utfordring - Beskrive oppgave/rammevilkår for å oppnå en mest mulig rettferdig effektivitetsmåling - Umulig å kunne ta hensyn til alle forhold som har kostnadsmessige konsekvenser for utførelsen av oppgaven - Effektivitetsmåling blir aldri 100 % korrekt 13

14 REGULERINGSMODELL Nettvirksomheten - Oppgave - Transportere en viss energimengde fram til kundene - Forhold som påvirker kostnaden med å utføre oppgaven rammevilkår - Antall kunder - Transportavstand - Kundenes plassering i forsyningsområdet - Faktisk linjelengde - Transportforhold - Geografi (fjord, fjell, vind, lyn, skog, snø, asfalt ++) 14

15 REGULERINGSMODELL Kostnader Tapskostnader (Ikke Rnett) Avskrivning egen- og stønadsfinansierte anlegg Netto andre driftskostnader ekskl. kostnader knyttet til utredningsansvar Normalavkastning egen- og stønadsfinansierte anlegg KILE (snitt faktisk) Ikke med Nedskrivning Tap ved avgang Oppgave Distribusjon Overført energi Antall fritidskunder Antall andre forbrukskunder Lengde høyspentnett Antall nettstasjoner Grenseskilleparameter Kystklimafaktor Skogfaktor Snøfaktor Oppgave Regional Luftlinje vektet Jordkabel vektet Sjøkabel vektet Stasjoner vektet Skog 15

16 Endringer fra 2010 og 2011 Ingen endringer i generell beregning av inntektsramme Forskrift Effektivitetsberegning ikke forskriftsfestet Kan endres fra år til år Endringer fra 2010 (effektivitet 2008) Ingen endringer i DEA modell for regionalnett, men regionalnettsselskap med samlet oppgaveparameter < er ikke effektivitetsberegnet for regionalnett (flyttet til distribusjonsnett grenseskilleparameter) Årets KILE og energitap i stedet for midlere KILE og energitap for de siste årene 16

17 Endringer fra 2010 og 2011 Effektivitet 2007 Oppgave Dnett Overført energi Antall kunder fritidsbolig Antall kunder annen forsyning Lengde høyspentnett Antall nettstasjoner Kystnærhet Skog Snø Effektivitet 2008 Oppgave Dnett Overført energi Antall kunder fritidsbolig Antall kunder annen forsyning Lengde høyspentnett Antall nettstasjoner Kystnærhet Skog Snø Øyforsyning Småkraft Effektivitet 2009 Oppgave Dnett Overført energi Antall kunder Lengde høyspentnett Antall nettstasjoner Andel fritidskunder Kystnærhet Skog Snø Grenseskilleparameter Grenseskilleparameter Grenseskilleparameter Øyforsyning Småkraft 17

18 Endringer fra 2010 og 2011 Basiseffektivitet effektivitet med alle parametere Færre effektive selskap Effektive selskap som følge av lave kostnader og ikke som følge av spesialitet Redusert behov for spesialberegning av supereffektivitet 18

19 Endringer fra 2010 og 2011 Korreksjoner av basis -effektivitet for ytre rammevilkår EFF = EFF Basis + + Lik korreksjon/kompensasjon for like rammevilkår Ikke overkompensasjon Mer rettferdig fordeling av bransjens samlede inntektsramme Fjerning av spesialberegning av supereffektivitet i Dnett fra 2011 Like incentiv for effektive og ikke effektive selskap 19

20 REGULERINGSMODELL Effektivitet beregnes gjennom en sammenligning av kostnader og oppgave for alle selskap Ingen selskap med samme kombinasjon av oppgavebeskrivende parametere Nødvendig å konstruere et sammenligningsselskap for alle selskap 20

21 REGULERINGSMODELL Konstruert sammenligningsselskap - Referanseselskap Konstrueres som en kombinasjon av faktiske selskap Alle oppgavebeskrivende parametere >= oppgavebeskrivende parametere for det aktuelle selskapet Lavest mulig kostnad (Mest effektive kombinasjon med samme eller større oppgave) 21

22 REGULERINGSMODELL Alta Kraftlag AL Referanseselskap Eidefoss AS Hafslund Nett AS Klepp Energi AS Effektivitet 87,4 % 101,1 % 114,3 % 119,3 % Referanseandel 0,339 0,004 0,059 Produktaspekt Antall nettstasjoner 825, , ,00 284,00 825,00 Lengde høyspentnett 845,00 988, ,00 187,00 845,00 Overført energi , , , , ,00 Antall kunder utenom fritid 9 619, , , , ,56 Antall fritidskunder 847, , ,00 120, ,70 Grenseskilleparameter 219, , ,58 219,80 Høyspent luft * Andel skog 91, , ,30 115, ,10 Høyspent luft * Kystnærhet 5,20 0,27 2,09 0,19 7,32 Høyspent luft * Snøfall , , , , ,54 Kostnader [kkr] Driftskostnader Kostnader nettjenester Avkastningsgrunnlag Avkastningsgrunnlag tilskudd Avskrivninger Avskrivninger tilskudd Årets KILE Tapsnitt ( ) Grenseskillekostnader Totalkostnad Totalt 22

23 REGULERINGSMODELL Effektivitet Totalkostnad Referanseselskap Totalkostnad Eget selskap EFF = K Ref /K 23

24 REGULERINGSMODELL Supereffektivitet (> 100%) Effektivitet 2007 > 100% Effektivitet 2007 ved sammenligning med midlere data for 2004, 2005 og 2006 > 100% Effektivitet > 100 % (forbedring i forhold til tidligere) Effektivitet 2007 ved sammenligning med midlere data for 2004, 2005 og % Effektivitet = 100 % 24

25 REGULERINGSMODELL Kostnadsnorm Resultat av effektivitetsmåling K N n-2=k n-2 *EFF Kal n-2 K N n-2=k Bransje n-2 *(EFF n-2 + (100% - EFF n-2)) K N n-2=k n-2 *EFF n ,4 %*K n-2 K N n-2=k n-2 *K Ref /K n ,4 %*K n-2 n-2)) 25

26 REGULERINGSMODELL Inntektsramme I n = 40%*K n %*K N n-2 ++ I n = 40%*K n %*(K n-2 *EFF n ,4 %*K n-2 ) ++ I n = 47,4%*K n %*K n-2 *EFF n-2 ++ I n = 47,4%*K n %*K n-2 *K Ref /K n

27 REGULERINGSMODELL Tillegg for investeringer (JI) INV n-2 * (1,46*NVE-Rente n ) (2009 og 2010) + ( AVS n-2 n + BV n-2 n *NVE-Rente n ) (fom 2009) 27

28 Investeringstillegg Investering lik 30 (30 års avskrivningstid) Investeringstillegg (NVE-rente = 7,0%) 2009: [(1-0) + (29-0)*7%] = 1,00 + 2,03 = 3, : [(1-0) + (28-0)*7%] = 1,00 + 1,96 = 2, : [(1-1) + (27-29)*7%] = 0,00-0,14 = -0,14 28 år 2038: [(1-1) + ( 0-2)*7%] = 0,00-0,14 = -0, : [(0-1) + ( 0-1)*7%] = -1,00-0,07 = -1, : [(0-1) + ( 0-0)*7%] = -1,00-0,00 = -1, : [(0-0) + ( 0-0)*7%] = 0,00-0,00 = 0,00 Sum investeringstillegg = 0,0 Nåverdi av investeringstillegg = 12,5 % av investeringen 28

29 KALIBRERING AV INNTEKTSRAMME Normalavkastning for bransjen samlet Avvik mellom normalavkastning og oppnådd avkastning for bransjen i år N-2 som tillegg/fradrag på inntektsramme i år N Gjelder fra og med : mill kr 2010: mill kr Resultat av klager på vedtak om inntektsramme for

30 INCENTIV I REGULERINGEN Incentiv Endring i driftsresultat ved endring i Oppgave Kostnader 30

31 INCENTIV I REGULERINGEN Endring i inntektsramme ved økning i oppgave ikke effektive selskap Økning i oppgaveparametere som effektiviteten er følsom for endringer i Økning i referanseselskapets kostnad Økning i effektivitet (EFF n-2 = K Ref /K n-2) Økning i inntektsramme I n = 47,4%*K n %*K n-2 *K Ref /K n % av referanseselskapets kostnadsøkning Avhengig av kapitalkostnader anleggsbidrag 31

32 INCENTIV I REGULERINGEN Endring i inntektsramme ved økning i oppgave ikke effektive selskap Økning i oppgaveparametere som effektiviteten ikke er følsom for endringer i Ingen endring i effektivitet Ingen endring i inntektsramme 32

33 INCENTIV I REGULERINGEN Endring i inntektsramme ved økning i oppgave effektive selskap Egen effektivitet: Økning/uendret Effektivitet for selskap som har det effektive selskapet som referanseselskap Reduksjon/uendret Økning/reduksjon i bransjens midlere effektivitet Egen inntektsramme: Økning/uendret 33

34 INCENTIV I REGULERINGEN I n = 47,4%*K n %*K n-2 *K Ref /K n-2 ++ Kostnadsøkning Resultatreduksjon Inntektsrammeøkning ,4-60 Resultatøkning ,4 60 Samlet resultatreduksjon 40 52,6 34

35 INCENTIV I REGULERINGEN Utskifting av gammelt nettanlegg Ingen endringer i Energitap Driftskostnader KILE 35

36 INCENTIV I REGULERINGEN Utskifting av gammelt nettanlegg Ingen endringer i driftskostnader, energitap eller avbruddskostnader Investering 30 Avskrivning 1,0 Normalavkastning 2,1 (7% av 30) Økning inntektsramme 47,4% * (1,0+2,1) = 1,47 Driftsresultat 1,47 1,0 = 0,47 Avkastning 0,47/30 = 1,6% + Investeringstillegg (+ i år 1 og 2, deretter -) 36

37 INCENTIV I REGULERINGEN Endring i inntektsramme med investering lik 30 3,5 3,0 2,5 Egne kostnader + kostnadsnorm (NV = 41% * INV) Investeringstillegg (NV = 12,7% * INV) Totalt 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,

38 INCENTIV I REGULERINGEN 3,5 3,0 2,5 Endring i inntektsramme, avskrivning og driftsresultat med investering lik 30 Avskrivning Inntektsramme Driftsresultat 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,

39 INCENTIV I REGULERINGEN Avkastning på investering ,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 %

40 INCENTIV I REGULERINGEN Effektive selskap Effektivitet = 100% Økning inntektsramme = Kostnadsøkning Sammenlignet med seg selv ved beregning av supereffektivitet Økning inntektsramme > Kostnadsøkning Sammenlignet med andre ved beregning av supereffektivitet Som ikke effektive selskap 40

41 INCENTIV - NYINVESTERING Nyinvestering som ikke påvirker parametere som inngår i DEA-modellen Som reinvestering Nyinvesteringer som øker parametere som inngår i DEA-modellen slik at effektivitet øker før det tas hensyn til kostnadsøkningen som følge av investeringen Avkastning høyere enn avkastning på reinvestering Avhengig av effektivitetens følsomhet for endringer i parametrene 41

42 ANDRE INCENTIV Anleggsbidrag Kostnadsfordeling Aktivering - kostnadsføring 42

43 INCENTIV - ANLEGGSBIDRAG Nyinvesteringens påvirkning på effektivitet uavhengig av finansiering Endring i Oppgave Kostnad i effektivitetsmåling Eff n-2 Eff n-2 43

44 INCENTIV - ANLEGGSBIDRAG I D 2011 = 47,4%*K %*K 2009 *EFF KAL 2009+JI Egenfinansiering I E 2011 = (K+ K) 2009 *(47,4% + 60%*EFF KAL 2009) + JI Anleggsbidrag I A 2011 = K 2009 *(47,4% + 60%*EFF KAL 2009) Forskjell I 2011 = K 2009 *(47,4% + 60%*EFF KAL 2009) + JI 44

45 INCENTIV - ANLEGGSBIDRAG Incentiv til innkreving av anleggsbidrag Incentiv til egenfinansiering for de fleste selskap Avtar med økende effektivitet (de neste 30 år) Forutsetter stabil regulering Regulering fra 2012??? Større grad av normregulering mindre andel av egen kostnadsøkning dekkes gjennom økning i ramme Investeringsincentiv 45

46 INCENTIV - REGNSKAPSFØRING Kostnadsfordeling Monopol Annen virksomhet Fordeling energitap Rnett Dnett Aktivering - Kostnadsføring 46

47 INCENTIV - KOSTNADSFORDELING Kostnadsfordeling mellom monopol og annet Distribusjonsnett Selskapet totalt Alternativ A Andre forretningsområder Distribusjonsnett Alternativ B Andre forretningsområder Selskapet totalt 2007 Inntekt Driftskostnader Driftsresultat Avkastning BV Samlet kostnad inkl. avkastning Kostnad referanseselskap Effektivitet 80,0 % 72,7 % Bransjeeffektivitet 90,8 % 90,8 % Effektivitet kalibrert 89,2 % 81,9 % Kostnadsnorm 89,2 90, Inntektsramme 93,52 98,07 47

48 INCENTIV - KOSTNADSFORDELING Fordeling av tap mellom Rnett og Dnett Tap i Rnett inngår ikke som kostnad i effektivitetsmåling Full dekning av tap i Rnett i inntektsramme Økning i kostnader med energitap i Dnett Som økning i andre kostnader Resultatreduksjon = % av kostnadsøkning 48

49 INCENTIV - KOSTNADSFORDELING Føring av andre inntekter Basis Brutto - monopol Alternativ Netto - monopol Kostnad og inntekt øvrig Kostnad nett og inntekt øvrig 2007 Inntektsramme 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Andre inntekter nett 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Andre inntekter øvrig 0,0 0,0 0,0 10,0 10,0 Kostnader nett 80,0 90,0 80,0 80,0 90,0 Kostnader øvrig 0,0 0,0 0,0 10,0 0,0 Driftsresultat 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 Avkastning BV 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 Kostnad referanseselskap 80,0 80,0 80,0 80,0 80,0 Effektivitet 80,0 % 80,0 % 80,0 % 80,0 % 72,7 % Bransjeeffektivitet 90,8 % 90,8 % 90,8 % 90,8 % 90,8 % Effektivitet kalibrert 89,2 % 89,2 % 89,2 % 89,2 % 81,9 % Kostnadsnorm 89,2 89,2 89,2 89,2 90, Inntektsramme 93,5 93,5 93,5 93,5 98,1 49

50 INCENTIV - AKTIVERING Kostnadsføring = 30 i 2009 Økning i inntektsramme 0 i 2009 og ,47*(30*KPI 2011 /KPI 2009 ) i 2011 Aktivering = 30 i 2009 Økning i inntektsramme 2009: + 1,0+29,0*7% 2010: + 1,0+28,0*7% 2011: 0,47*(1,0+29,0*1,01*7%) - 2,0*7% 2012: 0,47*(1,0+28,0*1,01*7%) - 2,0*7% 50

51 INCENTIV - AKTIVERING Akkumulert nåverdi av framtidig inntektsramme 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % Kostnadsføring Aktivering 10,0 % 0,0 % År fra investering 51

52 INCENTIV - AKTIVERING Noe høyere nåverdi av framtidig økning av inntektsramme med aktivering enn kostnadsføring Andre forhold Usikkerhet om framtidig regulering Selskapets framtidige bokførte verdi Selskapets framtidige driftsresultat 52

53 REGULERING - OPPSUMMERING Viktige forhold Oppgave Energioverføring Antall kunder Splitting av antall kunder Lengde høyspentnett Lengde høyspent luftlinje Antall nettstasjoner Tekniske data for regionalnett og i grenseskille regional-/distribusjonsnett 53

54 REGULERING - OPPSUMMERING Viktige forhold Kostnader regional- og distribusjonsnett Inntekter utenom nettleie Driftskostnader Avskrivninger Bokført verdi Tilskudd Energitap KILE 54

55 55 MENGDEREGNSKAP

56 MENGDEREGNSKAP Nettflyt Noter relatert til nettflyt Sammenhenger mellom størrelser i ulike noter Sjekkpunkt Nettap Produksjon/kraftomsetning balanser Noter relatert til produksjon/kraftomsetning 56

57 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NETTFLYT Sett opp en figur som viser nettflyten (se eksempel) Utveksling mot overl./nabonett: Målinger/Timesverdier Mengde innlevert produksjon: Målinger / Timesverdier Uttak, sluttbrukere: Data fra KIS (påse at mengde er korrekt tidsavgrenset/periodisert) Sett opp mengdebalansen for hvert nett (R-/D-nett) separat NB! Brutto vs. netto (eksempelvis for nabonett) 57

58 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NETTFLYT (forts.) Nettapet = Mengde inn i nettet Mengde ut fra nettet Fordeling av nettap mellom nettnivå Ikke måling, R-D: Nettberegninger (NETBAS eller lignende) Med måling, R-D: Tapet gir seg selv. 58

59 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NABONETT PRODUKSJON SENTRALNETT REGIONALNETT TAP NB! UTTAK SLUTTBRUKERE NABONETT DISTRIBUSJONSNETT TAP PRODUKSJON LEVERT ENERGI SLUTTBRUKERE 59

60 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NETTFLYT For hvert nett skal det være balanse, dvs: Sum Inn = Sum Ut (inkl. tap) 60

61 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON Regionalnettets uttak fra sentralnettet BALANSE REGIONALNET + Regionalnettets uttak fra nabonett + Regionalnettets uttak fra distribusjonsnettet + Innlevert produksjon = SUM INN I REGIONALNETTET = Regionalnettets innlevering til sentralnettet + Regionalnettets innlevering til nabonett + Regionalnettets innlevering til distr.nettet + Uttak sluttbrukere + Tap i regionalnettet = SUM UT AV REGIONALNETTET 61

62 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON BALANSE DISTRIBUSJONSNETT Distribusjonsnettets uttak fra regionalnettet + Distribusjonsnettets uttak fra nabonett + Innlevert produksjon = SUM INN I DISTRIBUSJONSNETTET = Distribusjonsnettets innlevering til regionalnettet + Distribusjonsnettets innlevering til nabonett + Uttak sluttbrukere + Tap i distribusjonsnettet = SUM UT AV DISTRIBUSJONSNETTET 62

63 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON Note 1.1: Problemstillinger Kundestatistikk - ofte beheftet med betydelige usikkerhet. Holde styr på tidsavgrensing i begge ender av regnskapsåret. Samsvar med note 4.4: Sum prioritert og uprioritert Husholdninger, fritidsboliger og jordbruk 63

64 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 4.3A og B Fordeling av uttak mellom prioritert og uprioritert overføring for uttak til eget distribusjonsnett: Bruk samme prosentvis fordeling som i uttak fra det underliggende distribusjonsnettet. NB! Antall utvekslingspunkter/ abonnenter for utkoblbart skal kun registreres for de som har egen avtale med regionalnettet. Uttak eget D-nett: Mengde- (4.3A) og kr-messig (4.3B) samsvar med uttak fra eget regionalnett i note Leieinntekter: Utleie av komponenter, eks. ved utleie av anlegg til fellesnett 64

65 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 4.4A og B NB! Samsvar mellom mengder og kr mellom note 1.1 og note 4.4 for: Prioritert og uprioritert overføring Fritidsboliger (Husholdninger / jordbruk, skogbruk, fiske) avhengig av kategorisering av skogbruk og fiske i note

66 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 4.4A og B: Innmatingstariff Andre tariffledd/residualledd (2009: 0,56 øre/kwh) Energiledd = Marginaltapssats x Innlevert energi x Spotpris Produksjonsrelatert nett 66

67 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 4.4C Kontroller gjennomsnittspriser, Note 4.4 C vs. Tariffer Finn forklaringer til avvik 67

68 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON Tariff Punkttariff lokalnett Fastledd Effektledd Energiledd [Øre/kWh] [kr] [kr/kw] Vinter Sommer OH ,6 21,9 OT ,3 22,3 OT ,5 17,5 OT ,0 7,0 OT3-T ,2 6,6 OT ,2 4,8 Gatelys m/u fotocelle 1186 / 2620 U ,3 4,7 68

69 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 4.4C Forklaring på avvik: Fastledd: Aktive kunder varierer over året. Metode for tidsavgrensing av datagrunnlag (kr og mengde) 69

70 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 11: Nettap Beregning av tapskostnad Tapsfordeling over året / områdepriser NB! Nettapet beregnes av nett og ingen andre! Month SYS NO1 NO2 NO3 09 Jan 385,0 378,8 382,4 382,4 09 Feb 336,0 335,2 339,2 339,2 09 Mar 309,6 307,5 312,1 312,1 09 Apr 299,5 292,7 312,9 311,6 09 May 287,4 283,0 298,2 297,5 09 Jun 316,7 315,9 321,9 318,3 09 Jul 294,9 291,2 292,7 301,5 09 Aug 280,9 258,4 274,8 273,7 09 Sep 246,5 197,2 212,3 212,2 09 Oct 282,5 268,9 271,0 268,2 09 Nov 306,2 301,2 308,8 308,7 09 Dec 333,5 317,4 405,3 405,3 70

71 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 16 % EKSEMPEL PÅ MÅNEDLIG TAPSFORDELING OVER ÅRET 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 71

72 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 11: Nettap Kontroller snittpris på tap mot NVEs tapspris i inntektsrammefastsettingen Avhengig av tapsfordeling Kontroller tapsprosent Store avvik i forhold til normalnivå bør undersøkes nærmere Ved kjøp av nettap fra omsetning/produksjon: Mengdeog kr-messig samsvar mellom note 2 og 11. Tapspris resultatforflytning mellom nett og omsetning/produksjon 72

73 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 12.3: Kjøp av overføringstjenester, regionalnett Mengde (MWh)=Målt utveksling mot sentral-/nabo-nett Kostnaden spesifiseres på ulike tariffledd Hent effekt-størrelser fra faktura fra sentral-/nabo-nett NB! Kontroll av fakturaer fra sentral-/nabo-nett mot målerverdier / spotpriser / marginaltap gjennom året. Fordeling mellom uprioritert og prioritert overføring 73

74 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 12.4 Distribusjonsnett NB! Det skal være samsvar mellom regionalnettets salg av overføringstjenester til eget distribusjonsnett i note 4.3B og distribusjonsnettets kjøp av overføringstjenester fra eget regionalnett i note Kostnaden spesifiseres så godt som mulig på ulike tariffledd Jo bedre spesifisert, desto bedre kontrollmuligheter. 74

75 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 75

76 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON KJØP /SALG NORDPOOL KRAFTOMSETNING INTERNT KJØP AV PRODUKSJON ANNET / KONTRAKTER SALG TIL SLUTTBRUKERE KJØP /SALG NORDPOOL INTERNT SALG AV PRODUKSJON ANNET / KONTRAKTER PRODUKSJON PRODUKSJON KJØP/SALG AV KONSESJONS- KRAFT 76

77 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON KRAFTBALANSE For både produksjon og omsetning skal det være mengdemessig balanse, dvs: Sum kjøp/anskaffelse = Sum salg 77

78 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON BALANSE OMSETNING Kjøp Nordpool (spot og reguler) + Kjøp kontrakter/annet + Internt kjøp av produksjon = SUM KJØP /ANSKAFFELSE = Salg Nordpool (spot og reguler) + Salg kontrakter/annet + Salg sluttbrukere = SUM SALG 78

79 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON (Kjøp Nordpool, spot og reguler) BALANSE PRODUKSJON + (Kjøp kontrakter/annet) + Kjøp av konsesjonskraft + Produksjon (egen og evt. deleid) = SUM KJØP /ANSKAFFELSE = (Salg Nordpool, spot og reguler) + (Salg kontrakter/annet) + Internt salg av produksjon + Salg sluttbrukere = SUM SALG 79

80 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 2.1/2.2 og 10.1/10.2 NB! Håndtering av egenproduksjon. Avhengig av organisering Håndtering av Salg av nettap Avhengig av organisering Spot-/regulerkraft: Kontroll av snittpris mot kjøp og salg over året Type kraftverk Fordeling av kjøp/salg over året 80

81 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 2.1/2.2 og 10.1/10.2 For omsetning skal det være volum-samsvar mellom notene 2.1, 10.1 og 1.1 For produksjon skal det være volum-samsvar mellom notene 2.2, 10.2, (1.2), samt Vedlegg F. 81

82 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 82

83 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 83

84 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 84

85 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 85

86 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON VEDLEGG F Kraftstasjoner - produksjon mv. Navn på kraftstasjon Kommune- Type Kraftmaskiner (turbiner) nummer Installert effekt Egne anlegg Generatorer Installert effekt Maks stasjonsytelse i alt Middel- produk- Årets prod. ref. Eget forbruk Forbruk ved Netto sjon generator i kraftstasjonen pumping produk-sjon Antall kw Antall kva kw MWh MWh MWh MWh MWh Kraftverk Kraftverk Kraftverk Deleide anlegg (totaltall) Eget uttak fra deleide anlegg I alt

87 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON INTERNE TRANSAKSJONER Innmatingstariff (D-/R-Nett Produksjon) Regionalnettstariff (D-nett R-nett) Salg av egenproduksjon (Produksjon Kraftomsetning) Salg av nettap (Kraftomsetning D-/R-nett) 87

88 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 88

89 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON INTERNE TRANSAKSJONER VS. ORGANISERING EGENPRODUKSJON Salg av egenproduksjon KRAFTOMSETNING Salg av nettap ORGANISERING Nett, produksjon og omsetning i samme selskap Enkeltstående selskaper (uavhengig av om de tilhører samme konsern) NETT (D/R) 89

90 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON INTERNE TRANSAKSJONER VS. ORGANISERING VO. I SAMME SELSKAP ENKELTSTÅENDE SELSKAP N P N P Internt salg av kraft (nettap) O Internt kjøp/salg av kraft (prod.) Annet energisalg (nettap) O Kjøp/salg av kraft, annet / kontrakt (prod.) 90

91 GRUPPEOPPGAVER MENGDEREGNSKAP 91

92 92 ANLEGGSREGNSKAP

93 ANLEGGSREGNSKAP Anleggsoversikt Note 17 17A Egenfinansierte anlegg 17B Anlegg finansiert med tilskudd/anleggsbidrag Kjøp/salg Avgang Nedskrivning Fordeling av felles driftsmidler? Note 18 93

94 ANLEGGSREGNSKAP NOTE 15 Anlegg knyttet til produksjon av kraft NOTE 16 Anlegg knyttet til fjernvarme 94

95 ANLEGGSREGNSKAP NOTE 17 Anlegg knyttet til overføringstjenester 17 A Anlegg som er egenfinansiert 17 B Anlegg som er finansiert med tilskudd/anleggsbidrag Nødvendig med eget anleggsregister for tilskudd/anleggsbidrag Ny- vs. reinvesteringer vurderingssak Nyinvesteringer: Nyanlegg og kapasitetsøkninger Riving av nett, nedskriving av anleggsmidler Blir anleggsregisteret korrigert for dette? Håndtering i NVE-rapporten 95

96 ANLEGGSREGNSKAP NOTE 18 Salg av anleggsmidler - tap/gevinst ved avgang Hvordan føre i NVE-rapporten. Fordelingsnøkler: Anbefaler å bruke samme fordelingsnøkler på investeringer, avskrivninger og bokført verdi. 96

97 GRUPPEOPPGAVER ANLEGGSREGNSKAP 97

98 98 RESULTATREGNSKAP

99 RESULTATREGNSKAP Monopolvirksomhet andre forretningsområder Fordeling av felleskostnader 99

100 RESULTATREGNSKAP Monopolvirksomhet andre forretningsområder 1-4. Betaling og ansvar for nettjenester Enhver betaling som avkreves en kunde som følge av vilkår satt av nettselskapet, og hvor nettselskapet kan stå i en eller annen form for monopolsituasjon, er å regne som faktisk inntekt for nettvirksomheten. Dette gjelder ikke anleggsbidrag. 100

101 RESULTATREGNSKAP Kunden kan faktureres for merkostnader forbundet med endringer av eksisterende anlegg, eller når han etterspør kvalitet eller tjenester som normalt ikke kan forventes levert. Det skal foreligge dokumentasjon for kundens bestilling av tjenesten. Inntekter som følge av levering av slike tjenester kan holdes utenfor faktisk inntekt. Inntekter og kostnader forbundet med dette skal fremkomme i rapporteringen til NVE. 101

102 RESULTATREGNSKAP Monopoloppgaver Eventuell inntekt innenfor inntektsramme Serviceoppdrag Inntekt utenfor inntektsramme, men innenfor monopolvirksomhet Forretningsvirksomhet Øvrig virksomhet 102

103 RESULTATREGNSKAP Monopoloppgaver Utrykning ved brann Forbruksinformasjon til kunde Jordfeilsøking eget nett Reparasjoner av skader på anlegg Erstatning Kabelpåvisning Sikkerhetsbegrunnet bistand Fra- og tilkobling av anlegg Purregebyr (forsinkelsesrente finans) 103

104 RESULTATREGNSKAP Serviceoppdrag Kabel i stedet for luftinntak (anleggsbidrag?) Fra og tilkobling av anleggskasser Omlegging/flytting av nettanlegg Inntekt ved fellesføring 104

105 RESULTATREGNSKAP Forretningsvirksomhet Veilys Utleie av byggestrømskasser Avregning fellesmåling Fakturering av kraft for andre Salg av andre tjenester Utleie av bygg (felles virksomhet) 105

106 RESULTATREGNSKAP Monopoloppgaver Det som kan forlanges innenfor konsesjon Serviceoppdrag Arbeid på eget nett utover det som kan forlanges av nettselskapet Initiert av kunde Forretningsvirksomhet Alt annet 106

107 RESULTATREGNSKAP Fordeling av kostnader Monopol øvrig virksomhet Inntekter OK Kostnader Timeføring Timepris øvrig virksomhet Driftsresultat øvrig virksomhet henføring av felleskostnader til øvrig virksomhet 107

108 RESULTATREGNSKAP Felleskostnader (kostnader som ikke direkte kan henføres til ett forretningsområde) Kundeservice Administrasjon Økonomi IT Bygninger Transportmidler Samband Driftssentral 108

109 RESULTATREGNSKAP Fordeling av felleskostnader Kundeservice Bygninger Transportmidler Samband Driftssentral Generell IT - Etter bruk - Etter bruk - Etter bruk - Etter bruk - Etter bruk Administrasjon Økonomi 109

110 RESULTATREGNSKAP Fordeling av felleskostnader Fordelingsnøkler Årsverk Direkteførte kostnader Skjønn Samme fordelingsnøkkel for alle kostnader (både drifts- og kapitalkostnader) innenfor et virksomhetsområde 110

111 RESULTATREGNSKAP Fordeling av felleskostnader Ryddighet i kontoplan (virksomhetsområde) Sammenheng mellom det som skal fordeles og fordelingsnøkkel som brukes Oppdatering av fordelingsnøkler ved endringer i organisering/ grense mellom virksomhetsområder 111

112 RESULTATREGNSKAP Avstemming/eliminering Interne transaksjoner Overføring Kraft NVE-rapport offisielt regnskap Rapportere med avvik Bruk av avstemming Kommenteres 112

113 GRUPPEOPPGAVER RESULTATREGNSKAP 113

114 114 KILE MER-/MINDREINNTEKT

115 KILE VEDLEGG K: KILE Beregning av KILE for hvert nett, basert på avbruddssatser for de ulike kundegrupper, er som før. Sum ordinær KILE overføres til note 5.1 og reduserer tillatt inntekt i eget nett. Egne vedlegg for individuelle avtaler og svært langvarige avbrudd. Korreksjonslinje(r) for endelig avklaring knyttet til berørt og ansvarlig konsesjonær ( hvem har skylden for avbruddet ) Korreksjon skal inkludere et element av renteberegning. 115

116 KILE Sum overføres til note 5.1 Sum overføres til note 14 Sum overføres til note

117 KILE NB! Registreres med positivt fortegn for å få et tillegg i tillatt inntekt (dvs. redusere KILE) og vice versa. Kontroller note 5.1 etter registrering for å sjekke at det er kommet med korrekt. 117

118 KILE Registreres med positivt fortegn for begge linjer. Innbetaling reduserer sum KILE og utbetaling øker sum KILE 118

119 KILE Samme som for individuelle avtaler. 119

120 KILE Fra vedlegg K.2 og K.3 120

121 MER-/MINDREINNTEKT NOTE 5.1 Fordeling av inntektsramme mellom nettnivå Beregn inntektsrammen separat for hvert nettnivå 121

122 MER-/MINDREINNTEKT Endring fra 2009: Endring i avskrivning og bokført verdi fra

123 MER-/MINDREINNTEKT NOTE 5.1: Tilbakeføring av mer-/mindreinntekt Brukerveiledning, erapp: Merinntekt pr skal i størst mulig grad tilbakeføres i regnskapsåret slik at netto utestående saldo merinntekt går mot null. Tilbakeføring av mindreinntekt pr kan foretas slik at netto utestående saldo mindreinntekt går mot null. Brukerveiledning, erapp: Tilbakeføring av renter mindreinntekt skal videre kun foretas i rapporteringen dersom saldo for mindreinntekt pr i regnskapsåret er tilbakeført i sin helhet. NB! Stabil utvikling / langsiktighet i utvikling i nettleie. 123

124 MER-/MINDREINNTEKT BEREGNING AV MER-/MINDREINNTEKT Tillatt inntekt Justert Inntektsramme tillatt inntekt Ordinær eget KILE nett -/+ Netto tilbakeføring av mer-/mindreinntekt + Eiendomsskatt + Kostnader i overliggende/andre nett = Tillatt inntekt Faktisk inntekt Salg av overføringstjenester - sluttbrukere (ekskl. ENOVA) + Salg av overføringstjenester - produksjon + Salg av overføringstjenester - andre + Andre nettinntekter (gebyrer, tilknytningsavgift etc.) = Faktisk inntekt Faktisk inntekt > Tillatt inntekt Merinntekt = Faktisk inntekt - Tillatt inntekt Faktisk inntekt < Tillatt inntekt Mindreinntekt = Tillatt inntekt - Faktisk inntekt 124

125 } Hentes fra utgående saldo for året før } Overføres fra note 5.1 Normalt sett ikke aktuell å bruke NVE-rente x (Snitt IB og UB) Rentesrente: NVE-rente x (årets avsetning renter merinntekt) Rente for 2009= 1,75% Korreksjon er kun aktuelt etter pålegg/aksept fra NVE eller ved kontant tilbakebetaling. 125

126 MER-/MINDREINNTEKT NOTE 5.2: Renteavsetning NVE-rente: Fra NVEs forskrift: Årsgjennomsnittet av daglige noteringer av Norges Banks foliorente skal legges til grunn ved beregning av rente på merinntekt. For mindreinntekt kan en lavere rentesats benyttes. NVE-rente: Risikofri NVE-rente er ikke den samme i beregning av inntektsramme (ST4X, 5-årig) og rentesats, mer-/mindreinntekt (Norges Banks foliorente) Renten beregnes hver for seg for mer- og mindreinntekt. Dersom nettselskapet ved årets start har en merinntekt og ved årets slutt en mindreinntekt, skal det føres opp en renteavsetning både for mer- og mindreinntekt. Rente for mer- og mindreinntekt bør også føres brutto under finansposter 126

127 MER-/MINDREINNTEKT NB! Kontrollerer at kundene ikke blir lurt, men ikke andre veien det er nettselskapets ansvar. 127

128 GRUPPEOPPGAVER MER-/MINDREINNTEKT OG KILE 128

129 TEKNISK RAPPORTERING PRODUKSJONSRELATERT NETT 129

130 TEKNISK RAPPORTERING Brukerveiledning, erapp: Linjelengde beregnes som antall kurser ganger antall km. Stolperekker med to trådsett tas derfor med i dobbelt lengde. Brukerveiledning, erapp: Hvis det for noen av linjetypene luftledninger, jordkabler og sjøkabler eksisterer anlegg som er definert som produksjonsrelatert nettanlegg, så skal disse rapporteres særskilt under hver linjetype. Transformatoranlegg: NB! Antall, ytelse og antall stasjoner (bygninger) Primærsiden (høyspent) siden bestemmer om nettet er tilknyttet luft eller kabelnett. Målere: Anlegg knyttet til overføringstjenester i vedlegg H er fysiske enheter. 130

131 VEDLEGG H VEDLEGG H Linjetype Gate og veilys Distribusjonsnett Regionalnett Sentralnett Linjer ialt Nominell spenning i kv , 6.6 (7.2) 11, 22 (24) 33, 45, 66 (72,5) 110, 132 (145) 132 (145) 220, Luftledning Pr Pr herav: Prod.rel. nettanl. pr Jordkabler Pr Pr herav: Prod.rel. nettanl. pr Sjøkabler Pr Pr herav: Prod.rel. nettanl. pr Transformatoranlegg Fordelingstransformatorer Nedtransformering til < 1kV Hovedtransformatorer (Nedtransformering til 1-22 kv) Innføringstransformatorer (Nedtransformering til kv) Transformatorer, antall stk Pr Pr herav: Prod.rel. nettanl. pr Tilknyttet kabelnett på primærsiden Tilknyttet luftnett på primærsiden Transformatorer, samlet ytelse KVA Pr Pr herav: Prod.rel. nettanl. pr Transformatorstasjoner, antall stk Pr Pr herav: Prod.rel. nettanl. pr Målere Kundespesifikke anlegg herav: Prod.rel. nettanl. pr Antall pr Antall pr

132 PRODUKSJONSRELATERT NETT Produksjonsrelaterte nettanlegg Kostnadene ved produksjonsrelaterte nettanlegg skal dekkes av produsenten. Med produksjonsrelaterte nettanlegg menes kraftledninger og andre nettanlegg der hovedfunksjonen er overføring av kraft fra tilknyttet produksjonsanlegg til nærmeste utvekslingspunkt i nettet. Aktuelle anlegg: Enkeltkomponenter, anlegg av radiell karakter. Kategorisering: Skjønnsbasert helhetsvurdering 132

133 PRODUKSJONSRELATERT NETT Produksjonsrelaterte nettanlegg Rundskriv EMP 1/2006: NVE har i tidligere saker som en hovedregel tatt utgangspunkt i at dersom anlegget ville vært tilsvarende kostnadsmessig dimensjonert både med og uten produksjon, er anleggets hovedfunksjon å anse som et ordinært nettanlegg. I motsatt fall er anlegget å regne som produksjonsrelatert nett. Gjelder note 4.3, 4.4, 12.3, 12.4, 17A, 17B, vedlegg H 133

134 PRODUKSJONSRELATERT NETT Produksjonsrelaterte nettanlegg Hovedfunksjon: I og med at det ikke sies noe bestemt om dette, er det opp til selskapene og definere hva hovedfunksjon er. Produksjonsrelatert? ~ Produksjon Forbruk Ta utgangspunkt i størrelsen på forholdet mellom installert effekt (produksjon) og forbruk. Forholdet er lik 2:1 eller 4:1 - Produksjonsrelatert? En grense må defineres, som håndheves likt for alle aktuelle nettanlegg innen nettselskapets konsesjonsområde. 134

135 GRUPPEOPPGAVER TEKNISK RAPPORTERING 135

136 KVALITETSSIKRING KONSISTENSSJEKKER AVSTEMMING 136

137 KVALITETSSIKRING RESULTATREGNSKAPET Fordeling av felleskostnader Redegjøre for prinsipper anvendt ved fordeling av felleskostnader (note 19) Interne transaksjoner Internt kjøp og salg mellom virksomhetsområdene må elimineres for sum selskap Offisielt regnskap E-rapp skal stemme med offisielt regnskap. Eventuelle avvik mellom offisielt regnskap og NVE-rapport føres i avstemmingskolonnen 137

138 KVALITETSSIKRING - BALANSE BALANSE UB = IB Sørg for at balanseverdiene pr året før er i overensstemmelse med verdiene pr Offisielt regnskap Kontroller at det er sammenheng med årsresultat, disponeringer og endringer i egenkapital i NVErapport. 138

139 KVALITETSSIKRING - BALANSE Viktigste delen av balansen er de postene som går på mer-/mindreinntekt og anleggsmidlene. Fordeling av felles driftsmidler Tilsvarende vurderinger som for fordeling av felleskostnader Selv om man selvsagt skal etterstrebe å gjøre utfyllingen så korrekt som mulig, så er det ikke avgjørende om det er feil i klassifiseringen av en balansepost. 139

140 KVALITETSSIKRING Kraftbalanse Samlet kraftsalg skal samsvare med samlet krafttilgang 140

141 141 PRAKTISK / ORGANISERING

142 PRAKTISK / ORGANISERING Vår erfaring med NVE-rapportering i de siste årene: NVE har innskjerpet kontrollen av de innrapporterte dataene I tillegg er det også strammet inn på tidsfrister (eks. fra og med 2007: Dato for ferdigstillelse av off. regnskap må angis i vedlegg 0) 142

143 PRAKTISK / ORGANISERING Når bør NVE-rapportering gjennomføres: Arbeidet med årsavslutning og NVE-rapportering bør til en viss grad foregå parallelt. De sentrale og viktige delene av NVE-rapporteringen som er tett knyttet opp mot offisielt regnskap (eks. segmentregnskap, beregning av mer-/mindreinntekt) bør absolutt fullføres samtidig med offisielt regnskap. Kraftkjøp/-salg og energiflyt i nettet bør i tillegg være avstemt. Denne fremgangsmåten sikrer at NVE-rapporteringen utnyttes på best mulig måte for å gi et kvalitetsmessig godt årsregnskap (reduserer sannsynligheten for korreksjoner i etterkant) Mindre viktige deler av NVE-rapport kan gjøres i etterkant: Balansenoter (note 28-35), diverse vedlegg 143

144 PRAKTISK / ORGANISERING God samvirke mellom NVE-rapportering og offisielt regnskap, tilsier at denne rekkefølgen på arbeidsoppgavene er gunstig: 1.Internregnskap 2.NVE-rapport (sentrale deler) 3.Segmentregnskap 4.Offisielt regnskap 144

145 PRAKTISK / ORGANISERING Ansvarsfordeling: Det er viktig å sikre helhet og konsistens i NVE-rapporteringen. Unngå at viktige deler av rapporten bare blir en datainnsamlingsjobb Eventuelt: Opprett en arbeidsgruppe, avhold møter Sørg for god kobling mellom NVE-rapporteringen og den øvrige økonomistyringen Databehov i erapp vs. mulighet for datafremskaffelse: Hensiktsmessig kontoplan-oppbygging kan forhindre tidkrevende bilagsgjennomgang. Et eksempel her er at selskapet har egne kontoer for de ulike tariffledd for kostnader i overliggende nett. 145

146 KONTAKTINFORMASJON Lise Eriksen ( / [email protected]) Torgeir Olsen ( / [email protected]) Svein Sandbakken ( / [email protected]) ECgroup AS Trondheim Beddingen Trondheim Faks: Org.nr Tlf: Oslo Stortingsgata Oslo Faks: