Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

Transkript

1 Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

2 Grunnlaget for analysene Analysene er basert på NVEs data i forbindelse med varsel om inntektsramme For å unngå «støy» i analysene har vi valgt å holde korrigeringen for avvik mellom faktiske og estimerte kostnader utenfor (også kalt estimatavvik eller overheng) 2

3 Distribusjonsnett

4 Sammenligning - målt DEA-effektivitet og grunnlag (distribusjonsnett) DEA-effektivitet og grunnlag DEA-effektivitet 64,2 % AS Eidefoss Askøy Energi AS Nord- Salten Kraft AS Referanseandel (λ i ) 0,062 0,205 0,305 Produktaspekt Antall kunder totalt Lengde høyspentnett Antall nettstasjoner Kostnader [kkr] Driftskostnader Andre inntekter Kostnader knyttet til utredninger Avkastningsgrunnlag Avkastningsgrunnlag tilskudd Avskrivninger Avskrivninger tilskudd KILE Energitap [MWh] Normkostnad grenseskilleanlegg Totalkostnad Andel av referanseselskapets totalkostnad Nettselskapet AS Mønsterselskap 17 % 28 % 55 % Totalt Slakk (Mønsterselskap - Selskapet) Begreper: Slakk: Forskjell mellom mønsterselskap og eget selskap. Kan ikke være mindre enn null for produktaspekt. For kostnader kan slakken være både positiv og negativ Beskrivelse av tabell: DEA-effektivitet viser den målte effektiviteten før rammevilkårskorrigering, og er forholdet mellom mønsterselskapets totalkostnad og totalkostnaden i eget selskap Referanseandel viser hvor stor andel av hvert referanseselskap modellen benytter for å konstruere et sammenlignbart mønsterselskap DEA-effektiviteten for eget selskap er ikke følsom for små endringer i produktaspekt med slakk Slakk i kostnader viser hvilke kostnadsarter som påvirker effektiviteten i positiv og negativ retning 4

5 Sammenligning - rammevilkårskorrigering og samlet effektivitet (distribusjonsnett) Målt DEA-effektivitet 64,2 % Rammevilkårsparameter Nettselskapet AS AS Eidefoss Mønsterselskap Askøy Energi AS Nord- Salten Kraft AS Totalt Forskjell (Mønsterselskap - Selskapet) Regresjons parametre RVK Avstand til veg [meter] 1 056,4 144,2 98,5 641,0 404,6-651,9 0,0000 0,0 % Andel høyspent jordkabel 21,5 % 17,3 % 54,3 % 8,8 % 23,1 % 1,6 % -0,2096-0,3 % Andel Barskog 0,0 % 1,6 % 15,6 % 1,9 % 5,7 % 5,7 % -0,2183-1,2 % Geo1 (Fjellbekk) -0,510-0,639-0,655-0,160-0,380 0,130-0,0267-0,3 % Geo2 (ØyVind) Sum rammevilkårskorrigering 0,020-0,649 0,739-0,099 0,044 0,025-0,0346-0,1 % -2,0 % Sum målt effektivitet 62,1 % Beskrivelse av tabell: Selskap som har verre/gunstigere rammevilkår enn mønsterselskap får et tillegg/fradrag i målt effektivitet Rammevilkårskorrigeringen beregnes som produktet av forskjell i rammevilkår og regresjonsparametrene Sum rammevilkårskorrigering viser samlet korreksjon som følge av forskjellig rammevilkår sammenlignet med mønsterselskap Sum målt effektivitet er målt DEA-effektivitet pluss sum rammevilkårskorrigering Begreper: Regresjonsparameter: Basert på historiske data blir det gjennomført regresjonsanalyser for å tallfeste hvor mye DEA-effektiviteten skal korrigeres som følge av forskjeller i rammevilkår mellom eget selskap og mønsterselskap. 5

6 Selskapets avstand til fronten (de mest effektive selskaper) Ved beregningen av DEA-effektivitet, er det eget selskaps avstand til effektivitetsfronten som bestemmer DEA-effektiviteten. DEA-effektiviteten måler selskapets avstand til fronten i et flerdimensjonalt rom, som vanskelig lar seg visualisere For å visualisere selskapets avstand til front er det på de neste sidene vist figurer for ulike todimensjonale sammenhenger for oppgaveparameterene som inngår i DEA-målingene for distribusjonsnett Figurene viser selskapets data både for året ( ) og gjennomsnitt for de siste fem år ( ) sammenlignet med alle andre selskap - Tilsvarende data for bransjen vises også i figurene ( / ) Effektivitetsfronten er basert på gjennomsnittsdata for de siste fem år DEA-effektivitet i figurene på de neste sidene er effektiviteten selskapet ville oppnådd dersom oppgaven kun var definert som de ulike kombinasjonene - Dersom data for året er lenger fra effektivitetsfronten enn gjennomsnittlige data for de siste fem år, er dette en indikasjon på en negativ effektivitetsutvikling - Dersom data for selskapet for året er lenger fra effektivitetsfronten enn tilsvarende data for bransjen, innebærer dette at selskapets effektivitetsscore er svakere enn bransjesnittet 6

7 Sammenheng høyspentnett og nettstasjon Sammenheng mellom Antall nettstasjoner pr mill kr og Km høyspentnett pr mill kr Km høyspentnett pr mill kr 20,0 18,0 Nord-Salten DEA-Effektivitet = 57 % 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Eidefoss NTE-Nett Trøgstad 0,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 Antall nettstasjoner pr mill kr 7 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

8 Sammenheng kunde og høyspentnett Sammenheng mellom Antall kunder pr mill kr og km høyspentnett pr mill kr Km høyspent pr mill kr 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Nord-Salten DEA-Effektivitet = 64 % Askøy 0, Antall kunder pr mill kr 8 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

9 Sammenheng kunde og nettstasjon Sammenheng mellom Antall kunder pr mill kr og Antall nettstasjoner pr mill kr Antall nettstasjoner pr mill kr 18,0 16,0 14,0 Trøgstad DEA-Effektivitet = 51 % 12,0 10,0 Askøy 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Antall kunder pr mill kr 9 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

10 Endring effektivitet og inntektsramme ved marginal endring i oppgave (distribusjonsnett) Marginal endring - En enhet + En enhet Δ Effektivitet [prosentpoeng] Δ Ramme [kkr] Δ Effektivitet [prosentpoeng] Δ Ramme [kkr] Antall kunder totalt -0,002-0,488 0,002 0,488 Lengde høyspentnett -0,094-22,517 0,094 22,520 Antall nettstasjoner -0,064-15,226 0,064 15,223 Tabellen viser endring i målt effektivitet og inntektsramme ved en marginal endring i hver av oppgaveparametrene enkeltvis (1 nettstasjon, 1 km høyspentnett, 1 kunde) Endringene er uten kostnadsendringer som følge av endringer i oppgaveparametrene 10

11 Målt effektivitet Effektivitet ved endring i oppgave og samlet kostnad (distribusjonsnett) 70,0 % 68,0 % 66,0 % 64,0 % 62,0 % 60,0 % 58,0 % 56,0 % 54,0 % 52,0 % Figuren viser målt samlet effektivitet (DEA + rammevilkår) ved endring i oppgaveparametre enkeltvis og samlet kostnad Selskapet er mest følsom overfor endring i oppgaven: Lengde høyspentnett 50,0 % -10 % -5 % Basis + 5 % + 10 % Antall kunder totalt 61,1 % 61,6 % 62,1 % 62,7 % 63,3 % Lengde høyspentnett 58,8 % 60,5 % 62,1 % 63,8 % 65,5 % Antall nettstasjoner 61,1 % 61,2 % 62,1 % 63,1 % 64,1 % Samlet kostnad 69,3 % 65,2 % 62,1 % 59,1 % 56,0 % 11

12 Inntektsramme [kkr] Inntektsramme og prosentvis endring i oppgave (distribusjonsnett) Figuren viser inntektsramme ved endring i oppgaveparametere enkeltvis % -5 % Basis + 5 % + 10 % Antall kunder totalt Lengde høyspentnett Antall nettstasjoner

13 Endring i ramme ved endring i kostnad Endring i inntektsramme som følge av endringer i ulike kostnadsarter (distribusjonsnett) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% D&V AVS BV Nettap Kile - 44% 41% 96% 36% 44% Figuren viser hvor mye inntektsrammen endrer seg (andel av kostnadsendring) ved endring i ulike kostnadsarter Endring i KPI bidrar til at økning i D&V og Kile gir større inntektsrammeøkning enn AVS Reduksjon i tapspris fra 2013 til 2015 bidrar til at en økt mengde nettap gir mindre økning i inntektsramme. Uten endring i tapspris ville økningen vært som for AVS På grunn av NVEs metode for kalibrering av inntektsrammen slik at bransjen oppnår normalavkastning (kalibreringspotten), vil økt bokført verdi gi størst økning i inntektsramme Hvor mye inntektsrammen endres ved endringer i bokført verdi avhenger av bransjens effektivitet (normkostnad) og kalibreringspotten Inntektsrammeendringen avhenger også av endringer i rentenivået fra 2013 til Fra 2013 til 2015 ble renten redusert med nesten 10% (fra 6,90% til 6,29%) 13

14 Regionalnett

15 Sammenligning - målt DEA-effektivitet og grunnlag (regionalnett) DEA-effektivitet og grunnlag DEA-effektivitet 101,0 % Nettselsk apet AS Nordlands nett AS Nordmøre Energiverk AS Referanseandel (λ i ) 0,714 0,044 0,026 Produktaspekt Luftlinje Vektet Jordkabel Vektet Sjøkabel Vektet Grensesnitt Vektet Kostnader [kkr] Driftskostnader Andre inntekter Kostnader Rnett knyttet til utredninger og KDS Avkastningsgrunnlag Avkastningsgrunnlagg tilskudd Avskrivninger Avskrivninger tilskudd KILE Totalkostnad Andel av referanseselskapets totalkostnad Nettselskapet AS Mønsterselskap 66 % 24 % 10 % Begreper: Slakk: Forskjell mellom mønsterselskap og eget selskap. Kan ikke være mindre enn null for produktaspekt. For kostnader kan slakken være både positiv og negativ Totalt Slakk (Mønsterselskap - Selskapet) Beskrivelse av tabell: DEA-effektivitet viser den målte effektiviteten før rammevilkårskorrigering, og er forholdet mellom mønsterselskapets totalkostnad og totalkostnaden i eget selskap Referanseandel viser hvor stor andel av hvert referanseselskap modellen benytter for å konstruere et sammenlignbart mønsterselskap DEA-effektiviteten for eget selskap er ikke følsom for små endringer i produktaspekt med slakk Slakk i kostnader viser hvilke kostnadsarter som påvirker effektiviteten i positiv og negativ retning 15

16 Sammenligning - rammevilkårskorrigering og samlet effektivitet (regionalnett) 101,0 % Rammevilkårsparameter Nettselskapet AS Nettselsk apet AS Mønsterselskap Nordlands nett AS Nordmøre Energiverk AS Totalt Forskjell (Mønsterselskap - Selskapet) Regresjons parametre RVK GEO 3-0,753-0,753 0,024 0,642-0,428 0,325-0,0603-2,0 % Sum rammevilkårskorrigering -2,0 % Sum målt effektivitet 99,1 % Beskrivelse av tabell: Selskap som har verre/gunstigere rammevilkår enn mønsterselskap får et tillegg/fradrag i målt effektivitet Rammevilkårskorrigeringen beregnes som produktet av forskjell i rammevilkår og regresjonsparameteren Sum rammevilkårskorrigering viser samlet korreksjon som følge av forskjellig rammevilkår sammenlignet med mønsterselskap Sum målt effektivitet er målt DEA-effektivitet pluss sum rammevilkårskorrigering Begreper: Regresjonsparameter: Basert på historiske data blir det gjennomført regresjonsanalyser for å tallfeste hvor mye DEA-effektiviteten skal korrigeres som følge av forskjeller i rammevilkår mellom eget selskap og mønsterselskap. 16

17 Selskapets avstand til fronten (de mest effektive selskaper) Ved beregningen av DEA-effektivitet, er det eget selskaps avstand til effektivitetsfronten som bestemmer DEA-effektiviteten. DEA-effektiviteten måler selskapets avstand til fronten i et flerdimensjonalt rom, som vanskelig lar seg visualisere For å visualisere selskapets avstand til front er det på de neste sidene vist figurer for ulike todimensjonale sammenhenger for oppgaveparameterene som inngår i DEA-målingene for regionalnett Figurene viser selskapets data både for året ( ) og gjennomsnitt for de siste fem år ( ) sammenlignet med alle andre selskap. Enkelte regionalnettselskap som ikke får definere fronten er ikke vist i figurene - Tilsvarende data for bransjen vises også i figurene ( / ) Effektivitetsfronten er basert på gjennomsnittsdata for de siste fem år DEA-effektivitet i figurene på de neste sidene er effektiviteten selskapet ville oppnådd dersom oppgaven kun var definert som de ulike kombinasjonene - Dersom data for året er lenger fra effektivitetsfronten enn gjennomsnittlige data for de siste fem år, er dette en indikasjon på en negativ effektivitetsutvikling - Dersom data for selskapet for året er lenger fra effektivitetsfronten enn tilsvarende data for bransjen, innebærer dette at selskapets effektivitetsscore er svakere enn bransjesnittet 17

18 Sammenheng luftlinje og jordkabel Sammenheng mellom Luftlinje vektet pr mill kr og Jordkabel vektet pr mill kr Jordkabel vektet pr mill kr Hafslund Lyse DEA-Effektivitet = 95 % 100 Ymber Luftlinje vektet pr mill kr Nøkkel Data år Eget selskap Andre selskap Bransjen Data snitt

19 Sammenheng luftlinje og sjøkabel Sammenheng mellom Luftlinje vektet pr mill kr og Sjøkabel vektet pr mill kr Sjøkabel vektet pr mill kr 600 DEA-Effektivitet = 95 % 500 Lofotkraft Nordmøre Ymber Luftlinje vektet pr mill kr Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

20 Sammenheng luftlinje og stasjoner Sammenheng mellom Luftlinje vektet pr mill kr og Stasjonsparameter vektet pr mill kr Stasjonsparameter vektet pr mill kr 1200 DEA-Effektivitet = 94 % 800 Istad EB Nett Nord-Salten 400 Ymber Luftlinje vektet pr mill kr 20 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

21 Sammenheng jordkabel og sjøkabel Sammenheng mellom Jordkabel vektet pr mill kr og Sjøkabel vektet pr mill kr Sjøkabel vektet pr mill kr Lofotkraft Nordmøre DEA-Effektivitet = 55 % Hafslund Jordkabel vektet pr mill kr 21 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

22 Sammenheng jordkabel og stasjoner Sammenheng mellom Jordkabel vektet pr mill kr og Stasjonsparameter vektet pr mill kr Stasjonsparameter vektet pr mill kr 1200 DEA-Effektivitet = 65 % Istad 800 Haugaland Hafslund Jordkabel vektet pr mill kr 22 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

23 Sammenheng sjøkabel og stasjoner Sammenheng mellom Sjøkabel vektet pr mill kr og Stasjonsparameter vektet pr mill kr 1200 Stasjonsparameter vektet pr mill kr DEA-Effektivitet = 77 % 800 Istad Nordmøre 400 Lofotkraft Sjøkabel vektet pr mill kr 23 Nøkkel Eget selskap Andre selskap Bransjen Data år Data snitt

24 Målt effektivitet Effektivitet ved endring i oppgave og samlet kostnad (regionalnett) 120,0 % 110,0 % 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % Figuren viser målt samlet effektivitet (DEA + rammevilkår) ved endring i oppgaveparametere enkeltvis og samlet kostnad Selskapet er mest følsom overfor endring i oppgaven: Luftlinje Vektet 50,0 % -10 % -5 % Basis + 5 % + 10 % Luftlinje Vektet 92,2 % 95,7 % 99,1 % 102,5 % 105,8 % Jordkabel Vektet 99,1 % 99,1 % 99,1 % 99,1 % 100,0 % Sjøkabel Vektet 98,3 % 98,7 % 99,1 % 99,5 % 99,9 % Grensesnitt Vektet 96,6 % 97,8 % 99,1 % 100,4 % 101,6 % Samlet Kostnad 110,3 % 103,9 % 99,1 % 94,3 % 89,5 % 24

25 Inntektsramme [kkr] Inntektsramme og prosentvis endring i oppgave (regionalnett) Figuren viser inntektsramme ved endring i oppgaveparametere enkeltvis % -5 % Basis + 5 % + 10 % Luftlinje Vektet Jordkabel Vektet Sjøkabel Vektet Grensesnitt Vektet

26 Endring i ramme ved endring i kostnad Endring i inntektsramme som følge av endringer i ulike kostnadsarter (regionalnett) Figuren viser hvor mye inntektsrammen endrer seg (andel av kostnadsendring) ved endring i ulike kostnadsarter 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% D&V AVS BV Nettap Kile - 44% 40% 55% 93% 42% Endring i KPI bidrar til at økning i D&V gir større inntektsrammeøkning enn AVS og Kile Mengde nettap kompenseres 100 %. Reduksjon i tapspris fra 2013 til 2015 bidrar til at tapskostnaden ikke dekkes fullt ut På grunn av NVEs metode for kalibrering av inntektsrammen slik at bransjen oppnår normalavkastning (kalibreringspotten), vil økt bokført verdi gi størst økning i inntektsramme, foruten økt tapsmengde Hvor mye inntektsrammen endres ved endringer i bokført verdi avhenger av bransjens effektivitet (normkostnad) og kalibreringspotten Inntektsrammeendringen avhenger også av endringer i rentenivået fra 2013 til Fra 2013 til 2015 ble renten redusert med nesten 10% (fra 6,90% til 6,29%) 26