Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Transkript

1 LOGO Prosjektrapport Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene til NTE Nett AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 16. februar 2010 Antall sider: 23 Prosjektansvarlig: Svein Sandbakken TRONDHEIM ECgroup AS OSLO Beddingen 8 Org. Nr Stortingsgata TRONDHEIM OSLO Tlf Fax

2 Sammendrag Rapporten gir en kort innføring i prinsippene for reguleringen av nettselskapenes inntektsrammer og tariffer og analyser av NTE Nett AS sine nett-tariffer. Resultatene av analysene av NTE Nett AS sine nett-tariffer, kan oppsummeres til: NTE Nett AS hadde i 2008 en merinntekt i distribusjonsnettet lik 91 mill kroner. Dette medfører at faktisk gjennomsnittlig overføringspris for 2008 (27,7 øre/kwh) var 20% høyere enn gjennomsnittlig overføringskostnad beregnet ut fra tillatt inntekt (23,1 øre/kwh). En sammenligning av faktisk gjennomsnittlig overføringspris for husholdninger/jordbruk (35,5 øre/kwh) med gjennomsnittlig overføringskostnad beregnet ut fra tillatt inntekt (23,1 øre/kwh), gir dermed et svært feilaktig bilde av prisnivået til ulike kundegrupper. Faktisk gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk (35,5 øre/kwh) for 2008 var 28% høyere enn faktisk gjennomsnittlig overføringspris til hele kundemassen (27,7 øre7kwh). Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet (17%), men på samme nivå som flere sammenlignbare selskap. NTE Nett AS har større andel av energioverføringen til utkoblbar overføring (lav pris) og lavere andel til fritidskunder (høy pris) enn de fleste av de sammenlignbare selskapene. Dette forklarer i stor grad at NTE Nett AS har en noe større forskjell mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og kundemassen samlet. 2

3 Basert på dette er det ikke grunnlag for å hevde at NTE Nett AS lar husholdninger/jordbruk betale høy pris for å subsidiere næringskundene. Det faktum at NTE Nett AS (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til utkoblbar overføring enn prioritert overføring, er i samsvar med prinsippene i NVEs Forskrift, og ikke en subsidiering av utkoblbar overføring. Det faktum at NTE Nett AS (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til store næringskunder enn små kunder, er også i samsvar med prinsippene i NVEs forskrift (avtagende pris med økende kundestørrelse og lavere pris til kunder med høyspent uttak), og ikke en subsidiering av disse kundene. 3

4 1 Innledning Energiselskapenes nettvirksomhet er en naturlig monopolvirksomhet, og er derfor regulert av myndighetene. Regulator for nettvirksomheten er Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Reguleringen av nettvirksomheten fra NVE er detaljert, og fremgår av Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, og består i hovedsak av: Hvordan energiselskapenes rapportering til NVE skal skje Hvordan nettselskapenes inntektsrammer beregnes Hvordan kundenes kostnader ved strømbrudd skal beregnes Hvilke prinsipper nett-tariffene og anleggsbidrag skal utarbeides/beregnes etter Denne rapporten består av en generell gjennomgang av reguleringen av nettselskapenes inntektsrammer og prinsippene for utforming av nett-tariffene, samt en gjennomgang av NTE Nett AS sine nett-tariffer. For å kunne sammenligne NTE Nett AS sine tariffer med andre nettselskap, er det nødvendig å ha tilgang til data for alle nettselskap. Sammenligningen av tariffer er derfor basert på de ferskest tilgjengelige data for alle selskap (2008). 4

5 2 Nettreguleringen generelt 2.1 Inntektsramme NVE fastsetter årlig det enkelte nettselskaps inntektsramme. Inntektsrammen for et år beregnes ut fra det aktuelle nettselskaps drifts- og kapitalkostnader 2 år tidligere, nettselskapets beregnede effektivitet (NVE), faktiske egenfinansierte investeringer 2 år tidligere og endringer i nettselskapets kapitalkostnader (avskrivning og avkastning) i løpet av de 2 siste år: I = 40% * K + 60% * (K * Eff) + JI + Δ Kap Hvor I = Årets inntektsramme K = Nettselskapets egne kostnader 2 år tidligere prisjustert med konsumprisindeks Eff = Nettselskapets effektivitet (100% = gjennomsnittlig effektivitet) JI = Tillegg for egenfinansierte investeringer 2 år tidligere Δ Kap = Endring i selskapets kapitalkostnader i løpet av de 2 siste år Nettselskapenes effektivitet beregnes gjennom sammenlignende analyser av selskapenes kostnader og oppgave. Som det fremgår av formelen over, vil et nettselskaps inntektsramme øke med selskapets effektivitet. Sett bort fra tillegget for investeringer, blir inntektsrammen for selskap med effektivitet lik 100% (gjennomsnittlig effektiv), lik selskapets faktiske kostnader (drifts- og kapitalkostnader). Et gjennomsnittlig effektivt selskap vil dermed ha en inntektsramme som dekker selskapets driftskostnader og avskrivninger og som gir en rimelig/normal avkastning på investert kapital. Selskap med effektivitet over 100% vil oppnå en avkastning på investert kapital som er noe høyere enn normalavkastning. NTE Nett AS har de siste 3 årene (2006, 2007 og 2008) oppnådd en effektivitet på i gjennomsnitt ca 112%, som innebærer at NTE Nett AS er ca 12% mer effektiv enn bransjegjennomsnittet. Et nettselskaps inntektsramme, representerer nettselskapets maksimalt tillatte inntekt som kan innkreves fra kundene til dekning av kostnader i eget nett. Strømbrudd er forbundet med kostnader for kundene. Ved strømbrudd opplever dermed kundene en kostnad relatert til den oppgave som utføres av nettselskapet. Nettselskapets tillatte 5

6 tariffinntekt til dekning av kostnader i eget nett fastsettes derfor som inntektsrammen fratrukket kundenes beregnede kostnader ved strømbrudd (KILE). Foruten inntektsrammen skal nettselskapene gjennom tariffinntektene også ha dekning for kostnader til overliggende nett og eventuelt ilagt eiendomsskatt. Årsaken til at inntektsrammen ikke dekker disse kostnadene, er at dette er kostnader som er utenfor nettselskapenes kontroll. Som følge av at inntektsrammene avhenger av rente, konsumprisindeks og kraftpris, vedtar NVE nettselskapenes inntektsrammer for et år først etter at året er omme. Dette innebærer at nettselskapets inntektsramme ikke er kjent på det tidspunkt netttariffene for et år fastsettes (november/desember året før). På dette tidspunkt, er naturligvis heller ikke antall kunder, energiforbruk, kundenes maksimaleffekt, kostnader til overliggende nett eller KILE for neste år, kjent. Konsekvensen av dette er at et års faktiske inntekt kan avvike betydelig fra årets tillatte inntekt (Inntektsramme KILE + Kostnad til overliggende nett + Eiendomsskatt). Det er derfor nødvendig med et system for å håndtere disse avvikene. Prinsippene for håndtering av merinntekt (faktisk inntekt > tillatt inntekt) og mindreinntekt (faktisk inntekt < tillatt inntekt) er regulert i NVEs forskrift hvor det i 7-5 heter: Nettvirksomheten skal håndtere merinntekt og mindreinntekt slik at saldo over tid går mot null. Merinntekt skal tilbakeføres kundene og mindreinntekt kan hentes inn fra kundene gjennom beregning av tariffene. Ved beregningen av tariffene skal det tas hensyn til den antatte saldo for mer- eller mindreinntekt med sikte på å styre denne saldoen mot null over tid. Gjennom nettselskapenes årlige tekniske og økonomiske rapportering til NVE fremkommer alle forhold knyttet til mer-/mindreinntekt. Etter at NVE har kontrollert rapporteringen fra et nettselskap for et år, fatter NVE dessuten vedtak om nettselskapets mer-/mindreinntekt ved utgangen av rapporteringsåret. Det hersker derfor ikke tvil om hvor mye et nettselskap har til gode (mindreinntekt) eller skylder (merinntekt) kundene. Et nettselskaps faktiske inntekt for et år er naturligvis summen av alle tariffinntekter for dette år. For enkeltår har noen nettselskap høyere faktisk enn tillatt inntekt, mens andre selskap har faktisk inntekt som er lavere enn tillatt inntekt. Sammenligning av tariffer for enkeltår gir dermed ikke et korrekt bilde av normalt tariffnivå. Over tid skal imidlertid samlet faktisk og tillatt inntekt være lik. Gjennomsnittlig faktisk tariffnivå over tid vil dermed gi et korrekt bilde av normalt tariffnivå. 6

7 2.2 Prinsipper for nett-tariffer Et nettselskaps kunder består av kraftprodusenter og diverse kundegrupper med ulike nett-tariffer med forskjellige tariffledd (fastledd, energiledd og effektledd). Et nettselskaps tariffering kan ut fra dette splittes i 3 hoveddeler: Fordeling av den samlede inntekt mellom de forskjellige tariffgrupper Fordeling av inntekten fra en kundegruppe mellom de forskjellige tariffledd Hovedprinsippene for tarifferingen er regulert i Forskriftens 13-1: Alle nettselskapene er ansvarlige for at det utarbeides tariffer som er punktbaserte etter følgende prinsipper: a) tariffene skal refereres tilknytningspunktene. b) avtale med nettselskapet i tilknytningspunktet skal gi adgang til hele nettsystemet og kraftmarkedet. c) nettselskapet plikter å tilby alle som etterspør nettjenester ikkediskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår. d) tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet. e) tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. f) tariffene skal fastsettes uavhengig av avtaler om kraftkjøp/kraftsalg. g) tariffene skal gi nettselskapet inntekter til dekning av kostnader innenfor tildelt inntektsramme, kostnader i overliggende nett, innbetalt eiendomsskatt og lovpålagt innbetaling til energifond. h) Den enkelte boenhet eller fritidsbolig skal måles og avregnes hver for seg. Prinsippene for tariffering av ordinært uttak i distribusjonsnettet er nærmere regulert i Forskriftens 14-2: I distribusjonsnettet skal kunder uten effektavregning avregnes etter et fastledd og et energiledd, slik at: a) fastleddet dekker kundespesifikke kostnader og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet. b) energileddet dekker marginale tapskostnader og kan i tillegg dekke en andel av de øvrige kostnader som ikke innkreves gjennom fastleddet. 7

8 Kunder med effektavregning i distribusjonsnettet skal belastes fastledd, energiledd og effektledd. Fastleddet skal som et minimum dekke kundespesifikke kostnader. Energileddet skal som et minimum dekke marginale tapskostnader i nettet. Effektleddet skal baseres på kundens effektuttak i definerte perioder. Det skal utarbeides separate tariffer for høyspent og lavspent uttak. For lavspent uttak skal effektleddene være kvantumsdifferensierte. Disse tariffene skal utformes slik at alle kunder betaler samme pris for uttak opp til første trinn og lavere satser ved de senere trinn. Alternativt kan tariffene fastsettes på annen måte som gir tilsvarende virkning. Netteier skal tilby tariffer med tidsdifferensiert energiledd til alle kunder i distribusjonsnettet som i forskrift er pålagt måleravlesning flere ganger i året. Prinsippene for tariffering av utkoblbar overføring er regulert i Forskriftens 15-6: Ved tarifferingen av utkoblbart forbruk skal det benyttes et energiledd som gjenspeiler de marginale tapskostnader. Energileddet skal tidsdifferensieres. Tidsdifferensieringen skal som et minimum være vinter dag, vinter natt/helg og sommer for sentral- og regionalnett. For distribusjonsnett skal tidsdifferensieringen være minimum sommer/vinter. Kunder med avtale om utkoblbart forbruk, skal avregnes et fastledd. For kunder som har installert utstyr for fjernutkobling og har avtale om momentan utkobling med ubegrenset varighet skal fastleddet settes lik de kundespesifikke kostnadene. Med kundespesifikke kostnader skal her forstås de løpende kostnader til fakturering, måling, varsling etc. For kunder med avtale om lengre varslingstid og kortere utkoblingsvarighet skal fastleddet økes for å reflektere merverdien av å endre disse og eventuelt andre vilkår i avtalen om det utkoblbare forbruket. Prinsippene for tariffering av produksjon er regulert i Forskriftens 16: Energileddet Energileddet for innmating skal avspeile de marginale tapskostnader i nettet ved innmating i tilknytningspunktet første ledd gjelder tilsvarende. 8

9 16-2. Andre tariffledd Sentralnettets innmatingstariffer skal være retningsgivende for andre tariffledd ved innmating i regional- og distribusjonsnett. Avregnet mengde skal være basert på kraftverkets midlere årsproduksjon. For kraftverk med installert ytelse mindre enn 1 MW skal avregnet mengde maksimalt være 30% av installert effekt multiplisert med timer. Oppsummert innebærer dette: Et nettselskaps inntekter fra produksjon er gitt ut fra prinsippene regulert i Forskriften Gjeldende bestemmelse vedrørende utkoblbar overføring, er en overgangsbestemmelse som gjelder fram til , når denne bestemmelsen oppheves. I overgangsperioden plikter nettselskapene å tilby tariffer for utkoblbart forbruk til eksisterende uttak med brenselfyrt reserve. Nettselskapene kan i overgangsperioden tilby tariffer for utkoblbart forbruk til annet eksisterende uttak. Nettselskapene kan i overgangsperioden kun tilby tariffer for utkoblbart forbruk til nytt uttak dersom det eksisterer relevante nettforhold som tilser behov for utkoblbart forbruk. Som det fremgår av Forskriftens bestemmelse om tariffering av utkoblbar overføring, skal utkoblbar overføring ha vesentlig lavere tariff enn prioritert overføring (Marginale tapskostnader + kunderelaterte kostnader + andel av øvrige nettkostnader) Separate tariffer for ordinært uttak med høyspent og lavspent tilknytning. Bakgrunnen for dette er naturligvis at kunder med høyspent tilknytning, hverken skal dekke kostnader med nedtransformering til 230 V eller kostnader i lavspentnettet, og dermed ha lavere tariff enn kunder med lavspent uttak. Konsekvensen av kvantumsdifferensiering av effektleddet i tariffen til prioriterte kunder med lavspentuttak, er at resulterende pris til disse kundene avtar med økende kundestørrelse. Bakgrunnen for denne bestemmelsen, er at et nettselskaps kostnader med levering til kundene avtar med økende kundestørrelse (lavere kostnader for å forsyne 1 kunde med maksimaleffekt lik 100 kw enn 10 kunder hver med maksimaleffekt lik 10 kw). Utover dette, gir de generelle bestemmelsene om tariffering ( ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår og tariffene kan differensieres etter objektive og 9

10 kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold ) ingen konkrete holdepunkter for hvordan den samlede inntekten skal fordeles mellom de forskjellige tariffgrupper med prioritert uttak. De lite konkrete formuleringene i NVEs forskrift, gir dermed nettselskapene en viss frihetsgrad når det gjelder fordeling av den samlede inntekten mellom de forskjellige kundegruppene med prioritert uttak. Nettselskapenes forståelse av disse formuleringene, er at tariffene i størst mulig grad skal være kostnadsriktige/rettferdige i betydningen at de forskjellige tariffgrupper skal dekke sin rettmessige andel av de samlede kostnader. Basert på denne forståelsen, forsøker nettselskapene etter beste evne å utforme nett-tariffer som er mest mulig kostnadsriktige. 2.3 Anleggsbidrag NVEs bestemmelser vedrørende anleggsbidrag er å finne i forskriftens Nettselskapene kan fastsette et anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Anleggsbidrag ved forsterkning av en tilknytning kan beregnes når kunden krever økt kapasitet eller kvalitet som utløser behov for forsterkning. Anleggsbidraget skal beregnes ut fra kostnadene som følger av kundens tilknytning til nettet. Når en tilknytning som beskrevet i første og annet ledd utløser forsterkninger i radielle fellesanlegg kan en forholdsmessig andel av disse kostnadene inngå i anleggsbidraget. Ved investeringer i maskete nett 1 kan anleggsbidrag kun fastsettes i ekstraordinære tilfeller. Anleggsbidrag skal fastsettes uavhengig av kundens forventete energiuttak og kan maksimalt settes til anleggskostnad for anlegget minus tilknytningsgebyr. Anleggskostnad settes lik nødvendige kostnader ved tilknytningen eller forsterkningen, inklusive timeverk for personell, maskiner og utstyr. 1 Sentralnettet og det meste av regionalnettene 10

11 Nettselskapet kan fordele anleggsbidraget mellom kunder som blir tilknyttet på tidspunktet for ferdigstillelse av anlegget og kunder som blir tilknyttet på et senere tidspunkt, men senest innen ti år etter ferdigstillelse av anlegget. Fordelingen kan skje i form av en etterberegning av anleggsbidraget, når nye kunder bli tilknyttet eller ved at nettselskapet forskutterer investeringskostnadene og fastsetter anleggsbidraget andelsvis overfor de kunder som etter hvert blir tilknyttet nettet. Nettselskapet skal på forhånd informere kunden om innkreving av, og beregningsgrunnlaget for, anleggsbidraget. Som det fremgår av 1. ledd, er det frivillig for nettselskapene om de velger å kreve inn anleggsbidrag eller ikke. Vi kjenner imidlertid ikke til noen selskap som velger å unnlate å kreve inn anleggsbidrag. Nettselskapenes prinsipper for beregning av anleggsbidrag varierer imidlertid betydelig; en del selskap fastsetter anleggsbidragene lik de aktuelle investeringskostnader, mens andre selskap beregner anleggsbidrag kun for investeringer som overstiger et fastsatt beløp (bunnfradrag). Størrelsen på dette bunnfradraget varierer også en del mellom nettselskapene, men er normalt et sted mellom og kroner. Etter NVEs og Oeds forståelse av NVEs forskrift, skal dette bunnfradraget ved beregning av anleggsbidrag være likt i kroner for alle typer kunder. NTE Nett AS har, etter en grundig analyse, valgt å sette bunnfradraget lik kroner. Bunnfradrag på nivå kroner innebærer at de aller fleste små kunder (husholdninger, små bedrifter og lignende) slipper å betale anleggsbidrag ved tilknytning til nettet. Selv med bunnfradrag på dette nivå, må store næringskunder dekke det meste av tilknytningskostnadene gjennom anleggsbidrag. Bunnfradrag på dette nivå, medfører dermed at fellesskapet dekker det aller meste av investeringskostnadene ved tilknytning av små kunder og en liten andel ved tilknytning av store kunder. Isolert sett tilsier dette at tariffene til små kunder i større grad bør dekke nettkostnader enn tariffene til store kunder. 11

12 3 NTE Nett AS sine nett-tariffer 3.1 Tariffnivå Gjennomsnittlig overføringskostnad (tillatt inntekt dividert med overført energi) for nettselskapene avhenger av en mengde forhold. De viktigste kostnadsdriverne er imidlertid utstrekningen av nettet (lengde høyspent og lavspent nett og antall fordelingstrafoer). Andre viktige kostnadsdrivere er antall kunder og energioverføringen i nettet. Dessuten har nettselskapenes beliggenhet og ytre rammevilkår (kyst, skog, snø, øyforsyning og lignende) også en viss betydning for kostnadene. Figur 3.1 viser sammenhengen mellom nettlengde pr kunde og gjennomsnittlig overføringskostnad. Figur 3.1 Sammenheng mellom nettlengde og gjennomsnittlig overføringskostnad Figuren viser en rimelig klar sammenheng mellom nettlengde pr kunde og gjennomsnittlig overføingskostnad. Linjen i figuren representerer den gjennomsnittlige sammenhengen. Denne sammenhengen viser at gjennomsnittlig overføringskostnad er tilnærmet dobbelt så høy for selskaper med i overkant av 250 meter nett pr kunde som til selskap med bare 50 meter nett pr kunde. 12

13 3.2 Faktisk og tillatt inntekt Etter flere år med lavere faktisk enn tillatt inntekt, hadde NTE Nett AS ved utgangen av 2005 en mindreinntekt (tilgodehavende hos kundene) i distribusjonsnettet lik 156,3 mill kroner. For å kreve inn denne mindreinntekten, hadde NTE Nett AS i årene 2006, 2007 og 2008 høyere faktisk enn tillatt inntekt. Utviklingen i faktisk og tillatt inntekt for denne perioden er vist i Figur 3.2. Figur 3.2 Faktisk og tillatt inntekt I 2008 var faktisk inntekt 549,5 mill kroner, mens tillatt inntekt var 458,5 mill kroner. I 2008 oppsto det dermed en merinntekt på 91, 0 mill kroner. Med høyere faktisk enn tillatt inntekt i denne perioden, har mer-/mindreinntekten for distribusjonsnettet utviklet seg som vist i Figur

14 Figur 3.3 Utvikling i mer-/mindreinntekt Som det fremgår av figuren over, har mindreinntekten på starten av perioden (156,3 mill kroner) blitt til en merinntekt på 41,4 mill kroner ved utgangen av Merinntekten ved utgangen av 2008 vil bli tilbakeført til kundene gjennom lavere faktisk enn tillatt inntekt fra og med Både mer- og mindreinntekt renteberegnes, slik at tilbakeføringen av merinntekten pr fra og med 2009 vil være inklusive rente. Merinntekten på 41,4 mill kr ved utgangen av 2008, førte til at nettleia i NTE Nett AS ble satt ned med 1,5 øre/kwh fra 2008 til Som følge av Statnetts ekspansive planer om utbygging av sentralnettet for bl. annet å muliggjøre utbygging av vindkraft, økte tariffene i sentralnettet meget betydelig fra 2009 til For NTE Nett AS medførte dette at kostnadene til sentralnettet økte med ca 4 øre/kwh fra 2009 til Denne økningen i kostnaden til overliggende nett, skapte et behov for en økning av nettleia i NTE Nett AS fra 2009 til Økningen ble imidlertid begrenset til 1,5 øre/kwh (lavere enn kostnadsøkningen til overliggende nett). Til sammenligning økte Hafslund ASA (forsyning i Oslo-området) nettleia med 23% fra 2009 til

15 Faktisk og tillatt inntekt dividert med overført energi (ca 2 TWh) gir gjennomsnittlig overføringspris som vist i Figur 3.4. Figur 3.4 Gjennomsnittlig overføringspris Som det fremgår av figuren var gjennomsnittlig overføringspris basert på tillatt inntekt lik 23,1 øre/kwh i 2008, mens gjennomsnittlig faktisk overføringspris var 27,7 øre/kwh. 15

16 3.3 Gjennomsnittlig overføringspris til ulike kundegrupper For å kunne sammenligne nivået på gjennomsnittlig overføringspris til ulike kundegrupper i NTE Nett AS med andre selskap, må dette nødvendigvis baseres på faktiske regnskapsdata. Som underlag for de videre analyser, viser Tabell 3.1 en oversikt over faktiske inntekter og andre data for NTE Nett AS for Tabell 3.1 Faktiske inntekter for 2008 Det er relativt liten produksjon i distribusjonsnettet til NTE Nett AS, slik at inntekten fra produksjon dermed også blir beskjeden (0,4 mill kroner). Videre viser tabellen at gjennomsnittlig inntekt var 30,1 øre/kwh fra prioritert overføring og 7,0 øre/kwh fra utkoblbar overføring. Faktisk gjennomsnittlig overføringspris for husholdninger og jordbruk var 35,5 øre/kwh i Dette er 28% høyere enn faktisk gjennomsnittlig overføringspris for alt forbruk (27,7 øre/kwh). Spørsmålet er om gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk er urimelig høy sammenlignet med gjennomsnittlig overføringspris for alt forbruk. Dette kan analyseres på mange måter, men den mest nærliggende analyse er en sammenligning med andre sammenlignbare selskap. 16

17 Figur 3.5 Gjennomsnittlig overføringspris til ulike kundegrupper Hovedbildet fra figuren over kan oppsummeres til: Av selskapene i figuren hadde NTE Nett AS nest høyest gjennomsnittlig overføringspris for alt forbruk i 2008 Alle nettselskap har høyest gjennomsnittlig overføringspris til fritidskunder Alle nettselskap har høyere gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk enn til alt forbruk samlet Gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og små næringskunder er relativt lik Gjennomsnittlig overføringspris til næringskunder avtar med økende kundestørrelse Selskapene har betydelig lavere gjennomsnittlig overføringspris til utkoblbar overføring sammenlignet med prioritert overføring Selskapene som er med i sammenstillingen, har dermed utarbeidet tariffene i samsvar med prinsippene i NVEs forskrift: Betydelig lavere gjennomsnittlig overføringspris til utkoblbar overføring sammenlignet med prioritert overføring Avtagende gjennomsnittlig overføringspris med økende kundestørrelse. Blant de største næringskundene er det også en del kunder med høyspent uttak som skal ha lavere overføringspris enn kunder med uttak fra lavspentnettet 17

18 Videre viser sammenstillingen at NTE Nett AS sin gjennomsnittlige overføringspris til utkoblbar overføring (7,0 øre/kwh) er på samme nivå som i de andre selskapene (landsgjennomsnitt lik 6,9 øre/kwh). Forskjeller i gjennomsnittlig overføringspris til alt forbruk samlet, innebærer at det ut fra figuren over er vanskelig å analysere gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk sammenlignet med andre kundegrupper. Figur 3.6 viser derfor en sammenstilling av forholdet mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og hele kundemassen. Figur 3.6 Gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger og jordbruk Figuren over viser at forholdet mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og hele kundemassen varierer fra 102% hos TrønderEnergi Nett AS til 128% hos NTE Nett AS. Figuren viser at selskapene grupperer seg i 3 hovedgrupper når det gjelder dette forholdstallet: NTE Nett AS (128%), Tafjord Kraftnett AS (127%), Eidsiva Nett AS (124%) og EB Nett AS (124%) TrønderEnergi Nett AS (102%), Troms Kraft Nett AS (106%) og Tussa Nett AS (106%) Øvrige selskap med variasjon mellom 112% og 120% (landsgjennomsnitt lik 117%) 18

19 Basert på sammenstillingen i figuren over kan det ikke hevdes at NTE Nett AS i urimelig grad har høy gjennomsnittlig overføringspris til husholdning/jordbruk sammenlignet med andre kundegrupper. Forskjellene i gjennomsnittlig overføringspris mellom de forskjellige kundegruppene skyldes ikke bare forskjellige valg i fordelingen av inntektene mellom de forskjellige kundegruppene. Forskjellene skyldes også i meget stor grad fordelingen av energioverføringen mellom de forskjellige kundegruppene. Selskap med stor andel av energioverføringen til kunder med lav gjennomsnittlig overføringspris (utkoblbar overføring og/eller store næringskunder) har nødvendigvis høyere gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk enn selskap med liten andel av energioverføringen til kunder med lav gjennomsnittlig overføringspris. Selskap med stor andel av energioverføringen til kunder med høy gjennomsnittlig overføringspris (fritidsboliger) har nødvendigvis lavere gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk enn selskap med liten andel av energioverføringen til kunder med lav gjennomsnittlig overføringspris. Dette bekreftes av eksemplene i Tabell 3.2. Tabell 3.2 Konsekvenser av forskjellig fordeling av energioverføringen Energifordelingen og gjennomsnittlig overføringspris for selskap 1 i tabellen over, er som for landsgjennomsnittet. Tabellen viser at en dobling av energioverføringen til fritidskunder (og tilsvarende reduksjon i energioverføringen til andre kunder), fører til at forholdet mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger og kundemassen samlet, reduseres fra 117% til 112%. 19

20 Tilsvarende viser tabellen at en dobling av energioverføringen til utkoblbar overføring (og tilsvarende reduksjon i energioverføringen til andre kunder), fører til at forholdet mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger og kundemassen samlet, øker fra 117% til 124%. Disse effektene av forskjeller i energifordelingen mellom de forskjellige kundegrupper, forklarer det meste av forskjellene i gjennomsnittlig overføringspris for husholdninger/jordbruk for selskapene som skiller seg mest fra landsgjennomsnittet i Figur 3.4. Andelen utkoblbar overføring utgjør hos NTE Nett AS, Eidsiva Nett AS og EB Nett AS 10% av samlet energioverføring (mellom 2% og 5% hos de øvrige selskapene) Høy gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger og jordbruk Andelen av energioverføringen til fritidskunder utgjør hos NTE Nett AS, Tafjord Kraftnett AS og EB Nett AS mellom 0,2 og 1,5% (2,1% i gjennomsnitt hos de øvrige selskapene) Høy gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger og jordbruk TrønderEnergi Nett AS har både høyere andel av energioverføringen til fritidskunder (4%) og bare 12 % av energioverføringen til kunder med lav pris (store næringskunder og utkoblbar overføring) (gjennomsnittet for de andre selskapene er 25%) Lav gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger og jordbruk Det relativt høye forholdet mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og kundemassen samlet hos NTE Nett AS skyldes dermed i hovedsak at NTE Nett har større andel utkoblbar overføring og liten andel av energioverføringen til fritidskunder. Basert på det foregående er det derfor ikke grunnlag for å hevde at NTE Nett AS lar husholdninger/jordbruk betale høy pris for å subsidiere næringskundene. Det faktum at NTE Nett AS (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til utkoblbar overføring enn prioritert overføring, er i samsvar med prinsippene i NVEs Forskrift, og ikke en subsidiering av utkoblbar overføring. Det faktum at NTE Nett AS (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til store næringskunder enn små kunder, er også i samsvar med prinsippene i NVEs forskrift (avtagende pris med økende kundestørrelse og lavere pris til kunder med høyspent uttak), og ikke en subsidiering av disse kundene. 20

21 4 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer Gjennom denne ordningen bevilger Stortinget årlig et beløp som har som formål å oppnå en utjevning av overføringstariffene i Norge. For 2010 var bevilgningen lik 60 millioner kroner. Fordelingen av Stortingets bevilgning mellom de forskjellige nettselskapene, beregnes av NVE etter fastlagte prinsipper. Grunnlaget for fordelingen mellom nettselskapene, er nettselskapenes gjennomsnittlige overføringskostnad. Denne beregnes som tillatt inntekt fra forbrukskunder i distribusjonsnettet dividert med overført energi til disse kundene. Tillatt inntekt fra forbrukskunder i distribusjonsnettet beregnes som: Årets inntektsramme for distribusjonsnettet - Årets KILE + Distribusjonsnettets kostnad til overliggende + Distribusjonsnettets eiendomsskatt - Diverse andre inntekter til distribusjonsnettet (produksjon ++) Fordelingen av samlet bevilgning mellom nettselskapene er basert på nettselskapenes tekniske og økonomiske rapportering til NVE. Basert på samlet bevilgning, nettselskapenes gjennomsnittlige overføringskostnad og energioverføring, beregnes en såkalt terskelpris. Den samlede bevilgning fordeles mellom nettselskapene med gjennomsnittlig overføringskostnad som er høyere enn denne terskelprisen + 1 øre/kwh. Bevilgningen til de aktuelle nettselskapene beregnes som 2/3 av differansen mellom gjennomsnittlig overføringskostnad og terskelprisen multiplisert med selskapets energioverføring. For 2008 (grunnlag for bevilgning for 2010) ble terskelprisen beregnet til 31,8 øre/kwh. Til sammenligning var gjennomsnittlig overføringskostnad for NTE Nett AS lik 23,1 øre/kwh. NTE Nett AS var dermed langt unna (8,7 øre/kwh) å bli omfattet av denne ordningen for Gjennomsnittlig overføringskostnad for hele landet var for 2008 lik 20,4 øre/kwh. Gjennomsnittlig overføringskostnad for NTE Nett AS var for 2008 dermed bare 2,7 øre/kwh høyere enn landsgjennomsnittet. 21

22 5 Oppsummering Analysene av NTEs nett-tariffer i det foregående, kan oppsummeres til: NTE Nett AS hadde i 2008 en merinntekt i distribusjonsnettet lik 91 mill kroner. Dette medfører at faktisk gjennomsnittlig overføringspris for 2008 (27,7 øre/kwh) var 20% høyere enn gjennomsnittlig overføringskostnad beregnet ut fra tillatt inntekt (23,1 øre/kwh). En sammenligning av faktisk gjennomsnittlig overføringspris for husholdninger/jordbruk (35,5 øre/kwh) med gjennomsnittlig overføringskostnad beregnet ut fra tillatt inntekt (23,1 øre/kwh), gir dermed et svært feilaktig bilde av prisnivået til ulike kundegrupper. Faktisk gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk (35,5 øre/kwh) for 2008 var 28% høyere enn faktisk gjennomsnittlig overføringspris til hele kundemassen (27,7 øre7kwh). Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet (17%), men på samme nivå som flere sammenlignbare selskap. NTE Nett AS har større andel av energioverføringen til utkoblbar overføring (lav pris) og lavere andel til fritidskunder (høy pris) enn de fleste av de sammenlignbare selskapene. Dette forklarer i stor grad at NTE Nett AS har en noe større forskjell mellom gjennomsnittlig overføringspris til husholdninger/jordbruk og kundemassen samlet. Basert på dette er det ikke grunnlag for å hevde at overføringskostnadene til NTE Nett AS er spesielt høye. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at NTE Nett AS lar husholdninger/jordbruk betale høy pris for å subsidiere næringskundene. Det faktum at NTE Nett AS (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til utkoblbar overføring enn prioritert overføring, er i samsvar med prinsippene i NVEs Forskrift, og ikke en subsidiering av utkoblbar overføring. Det faktum at NTE Nett AS (og alle andre nettselskap) har lavere overføringspris til store næringskunder enn små kunder, er også i samsvar med prinsippene i NVEs forskrift (avtagende pris med økende kundestørrelse og lavere pris til kunder med høyspent uttak), og ikke en subsidiering av disse kundene. 22

23 Vedlegg: Malvik-rapporten 23