KURS NVE-RAPPORTERING Februar 2008

Transkript

1 KURS NVE-RAPPORTERING Februar

2 INNHOLD I Innledning Regnskapsrapportering <-> regulering NVE-rapportering 2007: Endringer. (Evt. under praktisk) Mengderegnskap (+interne transaksjoner) Faglig/teori Gruppeoppgaver (løsning/gjennomgang) Anleggsmidler Faglig/teori Gruppeoppgaver (løsning/gjennomgang) 2

3 INNHOLD II Resultatregnskapet Faglig/teori Andre inntekter Fordeling felleskostnader Nettvirksomhet / andre virksomhetsområder Gruppeoppgaver (løsning/gjennomgang) Mer-/mindreinntekt og KILE Faglig/teori Gruppeoppgaver (løsning/gjennomgang) 3

4 INNHOLD III Teknisk rapportering og produksjonsrelatert nett Faglig/teori Gruppeoppgaver (løsning/gjennomgang) Kvalitetssikring / konsistenssjekker / avstemming Praktisk / Organisering Demonstrasjon av EBL s punkttariffmodell 4

5 REGNSKAPS- RAPPORTERING REGULERING 5

6 REGNSKAPSRAPPORTERINGENS BETYDNING EFFEKTIVITET RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM SEGMENT- REGNSKAP INVESTERING OFFISIELT REGNSKAP NVE- INNTEKTS- RAMME 6

7 REGULERINGSMODELL NVEs reguleringsmodell Effektivitetsmåling Konsekvenser av reguleringsmodellen Incentiv i reguleringen 7

8 REGULERINGSMODELL Nettregulering fra 2007 Fortsatt inntektsregulering Inntektsramme inklusive KILE Større grad av normregulering Inntektsramme i mindre grad bestemt av egne kostnader Årlig oppdatering av grunnlag for inntektsramme basert på data fra 2 år tidligere Årlige effektivitetsmålinger Normalavkastning for bransjen samlet 8

9 REGULERINGSMODELL Inntektsramme - KILE Kostnad overl. nett ++ Inntektsramme inklusive KILE KILE Avskrivninger, tap og andre driftskostnader Kostnad overl. nett ++ Driftsresultat Tariffinntekt KILE 9

10 REGULERINGSMODELL Større grad av normregulering Tillegg for egne Investeringer 2007 Egne kostnader inkl. KILE og normalavkastning % 60 % Normkostnad 2007 Inntektsramme

11 REGULERINGSMODELL I n = 40%*K n %*K N n-2 + Tap R n-2*spot n + K U n-2*kpi n /KPI n-2 + JI + AKG n * r - K n-2 = (DV n-2 -K U n-2)*kpi n /KPI n-2 +AVS n-2 +BV n-2 * 1,01*NVE-Rente n + ILE n-2 *KILE-satser n + Tap D n-2*spot n - NVE-Rente n =1,14*R n +2,39 % - R n = 5-årlig statsobligasjonsrente i år n - JI = INV n-2 * (1,6*NVE-Renten) 11

12 REGULERINGSMODELL Kostnadsnorm Resultat av effektivitetsmåling 12

13 REGULERINGSMODELL Effektivitetsmåling DEA-modell - Sammenligning av hvilke innsatsfaktorer som benyttes for å produsere en kombinasjon av produkter - Sammenligning av hvilke kostnader som benyttes for å løse en oppgave av en viss størrelse 13

14 REGULERINGSMODELL Utfordring - Beskrive oppgave/rammevilkår for å oppnå en mest mulig rettferdig effektivitetsmåling - Umulig å kunne ta hensyn til alle forhold som har kostnadsmessige konsekvenser for utførelsen av oppgaven - Effektivitetsmåling blir aldri 100 % korrekt 14

15 REGULERINGSMODELL Nettvirksomheten - Oppgave - Transportere en viss energimengde fram til kundene - Forhold som påvirker kostnaden med å utføre oppgaven rammevilkår - Antall kunder - Transportavstand - Kundenes plassering i forsyningsområdet - Faktisk linjelengde - Transportforhold - Geografi (fjord, fjell, vind, lyn, skog, snø, asfalt ++) 15

16 REGULERINGSMODELL Kostnader Tapskostnader (Ikke Rnett) Avskrivning egen- og stønadsfinansierte anlegg Netto andre driftskostnader ekskl. kostnader knyttet til utredningsansvar Normalavkastning egen- og stønadsfinansierte anlegg KILE (snitt faktisk) Ikke med Nedskrivning Tap ved avgang Oppgave Distribusjon Overført energi Antall kunder fritidsbolig Antall kunder annen forsyning Lengde høyspentnett Antall nettstasjoner Grenseskilleparameter Kystnærhet Skog Snø Oppgave Regional Luftlinje vektet Jordkabel vektet Sjøkabel vektet Stasjoner vektet Skog 16

17 REGULERINGSMODELL Effektivitet beregnes gjennom en sammenligning av kostnader og oppgave for alle selskap Ingen selskap med samme kombinasjon av oppgavebeskrivende parametere Nødvendig å konstruere et sammenligningsselskap for alle selskap Konstrueres som en kombinasjon av faktiske selskap 17

18 REGULERINGSMODELL Konstruert sammenligningsselskap - Referanseselskap Konstrueres som en kombinasjon av faktiske selskap Alle oppgavebeskrivende parametere >= oppgavebeskrivende parametere for det aktuelle selskapet Lavest mulig kostnad (Mest effektive kombinasjon med samme eller større oppgave) 18

19 REGULERINGSMODELL Alta Kraftlag AL Referanseselskap Eidefoss AS Hafslund Nett AS Klepp Energi AS Effektivitet 87,4 % 101,1 % 114,3 % 119,3 % Referanseandel 0,339 0,004 0,059 Produktaspekt Antall nettstasjoner 825, , ,00 284,00 825,00 Lengde høyspentnett 845,00 988, ,00 187,00 845,00 Overført energi , , , , ,00 Antall kunder utenom fritid 9 619, , , , ,56 Antall fritidskunder 847, , ,00 120, ,70 Grenseskilleparameter 219, , ,58 219,80 Høyspent luft * Andel skog 91, , ,30 115, ,10 Høyspent luft * Kystnærhet 5,20 0,27 2,09 0,19 7,32 Høyspent luft * Snøfall , , , , ,54 Kostnader [kkr] Driftskostnader Kostnader nettjenester Avkastningsgrunnlag Avkastningsgrunnlag tilskudd Avskrivninger Avskrivninger tilskudd Årets KILE Tapsnitt ( ) Grenseskillekostnader Totalkostnad Totalt 19

20 REGULERINGSMODELL Effektivitet Totalkostnad Referanseselskap Totalkostnad Eget selskap EFF = K Ref /K 20

21 REGULERINGSMODELL Kostnadsnorm Resultat av effektivitetsmåling K N n-2=k n-2 *EFF Kalibrert n-2 21

22 REGULERINGSMODELL Kalibrert og justert effektivitet Distribusjonsnett EFF KD n-2 = EFF n-2 + (100% - EFFBransje n-2 ) Regionalnett EFF KR n-2= EFF n-2 + (100%-EFF Bransje n-2) - 0,5*(EFF n-2 +(100%-EFF Bransje n-2) -100%) EFF KR n-2= 0,5*EFF n-2 + (100% - 0,5*EFF Bransje n-2) 22

23 REGULERINGSMODELL Kostnadsnorm K N n-2 = K n-2 *EFFKalibrert n-2 Distribusjonsnett K ND n-2 = K n-2 *EFF n-2 + K n-2 *(100%-EFFBransje n-2 ) K ND n-2 = 9,2 %*K n-2 + K n-2 *EFF n-2 Regionalnett K NR n-2 = K n-2 *0,5*EFF n-2 + K n-2 *(100%-0,5*EFFBransje n-2 ) K NR n-2 = 60,0%*K n-2 + K n-2 *0,5*EFF n-2 23

24 REGULERINGSMODELL Inntektsramme I n = 40%*K n %*K N n-2 ++ Distribusjonsnett I D n = 40%*K n %*(9,2 %*K n-2 + K n-2 *EFF n-2 ) ++ I D n = 45,5%*K n %*K n-2 *EFF n-2 ++ I D n = 45,5%*K n %*K n-2 *KRef /K n-2 ++ Regionalnett I R n = 40%*K n %*(60,0%*K n-2 + K n-2 *0,5*EFF n-2 ) ++ I R n = 76,0%*K n %*K n-2 *0,5*EFF n-2 ++ I R n = 76,0%*K n %*K n-2 *KRef /K n

25 REGULERINGSMODELL Inntektsramme/Egen kostnad 140 % 130 % 120 % Distribusjonsnett (90,8%) Regionalnett (79,9%) 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % Målt effektivitet 25

26 REGULERINGSMODELL Inntektsramme - Anleggsbidrag Distribusjonsnett Egen kostnad inntektsramme 2007 Egen kostnad effektivitetsmåling 2007 Målt effektivitet 2007 Kostnad effektivitetsmåling 2007 referanseselskap Inntektsramme 2009 Endring inntektsramme 2009 Basis ,0 % 80 93,508 Endret ,2 % 80 93,963 0,455 Basis ,0 % 80 74,806 Endret ,2 % 80 75,357 0,550 Regionalnett Basis ,0 % ,036 Endret ,2 % ,796 0,760 Basis ,0 % 80 80,029 Endret ,2 % 80 80,837 0,808 26

27 KALIBRERING AV INNTEKTSRAMME Normalavkastning for bransjen samlet Effektivisering fra 2006 til 2008 Avkastning 2008 > Normalavkastning 2008 Kostnadsøkning fra 2006 til 2008 Avkastning 2008 < Normalavkastning

28 KALIBRERING AV INNTEKTSRAMME Forutsetninger NVE Inntektsramme Driftskostnader 2008 = Driftsresultat 2008 DV: KILE: Tap: AVS: BV: Reelt konstante Reelt konstante Konstante Nominelt konstante Nominelt konstante 28

29 KALIBRERING AV INNTEKTSRAMME KPI 117,7 118,9 122,8 Drift og vedlikehold KPI-justert KILE KPI-justert Energitap Konstant Avskrivning Konstant Bokført verdi Konstant Pris nett-tap 2008 [kr/mwh] NVE-rente 2008 Før kalibrering 428 8,38 % Etter kalibrering Inntektsramme 2008 (NVE) Driftskostnader 2008 Drift og vedlikehold Tapskostnader KILE Avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Avkastning 9,33 % 8,38 % r =-0,95 29

30 KALIBRERING AV INNTEKTSRAMME Lønnsindeks 124,2 131,3 139,5 KPI 117,7 118,9 122,8 Personalkostnader Justert med lønnsindeks Andre driftskostnader KPI-justert KILE KPI-justert Energitap Konstant Investering Økt med KPI og lønnsinndeks (50/50) Avskrivning Økes med 1/30 av årets inv. og red med 1/30 av investering 30 år Bokført verdi Pris nett-tap 2008 [kr/mwh] 428 NVE-rente ,38 % Inntektsramme Driftskostnader 2008 Personalkostnader Andre driftskostnader Tapskostnader KILE Avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat For lav Avkastning 7,28 % 1,10 % For lav 30

31 KALIBRERING AV INNTEKTSRAMME NVE r = -0,95 % I = r * AKG n-2 = -370 mill kr Avkastning for bransjen uten effektivisering fra 2006 til 2008 ca 1,1 % lavere enn normalavkastning 31

32 INCENTIV I REGULERINGEN Incentiv Endring i driftsresultat ved endring i Oppgave Kostnader 32

33 INCENTIV I REGULERINGEN Endring i inntektsramme ved økning i oppgave ikke effektive selskap Økning i oppgaveparametere som effektiviteten er følsom for endringer i Økning i referanseselskapets kostnad Økning i effektivitet Økning i inntektsramme Dnett: 60 % av referanseselskapets kostnadsøkning Rnett: 30 % av referanseselskapets kostnadsøkning Økning i oppgaveparametere som effektiviteten ikke er følsom for endringer i Ingen endring i effektivitet Ingen endring i inntektsramme 33

34 INCENTIV I REGULERINGEN Endring i inntektsramme ved økning i oppgave effektive selskap Egen effektivitet: Økning/uendret Effektivitet for selskap som har det effektive selskapet som referanseselskap Reduksjon/uendret Økning/reduksjon i bransjens midlere effektivitet Egen inntektsramme: Økning/uendret 34

35 INCENTIV - DRIFTSKOSTNAD Økning i inntektsramme 2008 ved økning i driftskostnad i distribusjonsnett ,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 110 % 120 % 130 % Effektivitet før endring 35

36 INCENTIV - DRIFTSKOSTNAD Økning i inntektsramme 2008 ved økning i driftskostnad i distribusjonsnett ,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Kostnad tilskudd/totalkostnad effektivitetsmåling 36

37 INCENTIV I REGULERINGEN Kostnadsøkning Resultatreduksjon Inntektsrammeøkning 2008 Dnett Rnett Resultatøkning 2008 Dnett Rnett Samlet resultatreduksjon Dnett Rnett

38 INCENTIV - REINVESTERING Investeringstillegg 2008 (andel av investering) ved investering i distribusjonsnett ,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Totalkostnad Distribusjonsnett 38

39 INCENTIV - REINVESTERING Økning i inntektsramme 2008 ved økning i kapitalkostnad i distribusjonsnett ,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Kostnad tilskudd/totalkostnad effektivitetsmåling 39

40 INCENTIV - REINVESTERING Marginal avkastning på reinvestering hos ikke effektivt selskap i % 14 % 12 % Midlere avkastning 2007, 2008 og 2009 = 2,5 %, deretter 1,0-1,5 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 %

41 INCENTIV - REINVESTERING Effektive selskap Mange av de effektive selskapene er effektive som følge av at de er spesielle For eksempel mange kunder i forhold til nettutstrekning Tåler til dels meget store kostnadsøkninger før effektiviteten blir lavere enn 100 % Effektivitet = 100 % selv med kostnadsøkning fra året før Ikke effektivitetsmessig straff for reinvesteringen 41

42 INCENTIV - REINVESTERING Marginal avkastning på reinvestering hos effektivt selskap i % 20 % Midlere avkastning 2007, 2008 og 2009 = 4,5 %, deretter 7-8 % 15 % 10 % 5 % 0 % -5 %

43 INCENTIV - NYINVESTERING Nyinvestering som ikke påvirker parametere som inngår i DEA-modellen Som reinvestering Nyinvesteringer som øker parametere som inngår i DEA-modellen slik at effektivitet øker før det tas hensyn til kostnadsøkningen som følge av investeringen Avkastning høyere enn avkastning på reinvestering Avhengig av effektivitetens følsomhet for endringer i parametrene 43

44 ANDRE INCENTIV Anleggsbidrag Kostnadsfordeling Aktivering - kostnadsføring 44

45 INCENTIV - ANLEGGSBIDRAG Nyinvesteringens påvirkning på effektivitet uavhengig av finansiering Endring i Oppgave Kostnad i effektivitetsmåling Eff n-2 Eff n-2 45

46 INCENTIV - ANLEGGSBIDRAG I D n = 45,5%*K n %*K n-2 *EFF n-2 +JI Egenfinansiering I E n = (K+ K) n-2 *(45,5% + 60%*EFF n-2 ) + JI Anleggsbidrag I A n = K n-2 *(45,5% + 60%*EFF n-2 ) Forskjell I n = K n-2 *(45,5% + 60%*EFF n-2 ) + JI 46

47 INCENTIV - ANLEGGSBIDRAG Økning i inntektsramme 2008 (andel av kapitalkostnad) ved tilskuddsfinansiert investering i distribusjonsnett 2006 uten endring i oppgave 0,0 % -10,0 % -20,0 % -30,0 % -40,0 % -50,0 % -60,0 % -70,0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 110 % 120 % 130 % Effektivitet før endring 47

48 INCENTIV - ANLEGGSBIDRAG Økning i inntektsramme 2008 (andel av kapitalkostnad) ved egenfinansiering i forhold til tilskuddsfinansiering av investering i distribusjonsnett 2006 uten endring i oppgave (ekskl. inv. tillegg) 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 110 % 120 % 130 % Effektivitet før endring 48

49 INCENTIV - KOSTNADSFORDELING Fordeling av tap mellom Rnett og Dnett Tap i Rnett inngår ikke som kostnad i effektivitetsmåling Full dekning av tap i Rnett i inntektsramme Økning i kostnader med energitap i Dnett Som økning i andre kostnader Resultatreduksjon = % av kostnadsøkning 49

50 INCENTIV - KOSTNADSFORDELING Fordeling av andre kostnader mellom Rnett og Dnett Kostnad Effektivitet Kalibrert og justert effektivitet Bransjeeffektivitet Inntektsramme Alternativ1 Regionalnett ,0 % 79,9 % 100,1 % 100,03 Distribusjonsnett ,0 % 90,8 % 89,2 % 93,52 193,55 Alternativ2 Regionalnett ,7 % 79,9 % 96,4 % 107,63 Distribusjonsnett 90 88,9 % 90,8 % 98,1 % 88,97 196,60 50

51 INCENTIV - KOSTNADSFORDELING Kostnadsfordeling mellom monopol og annet Distribusjonsnett Selskapet totalt Alternativ A Andre forretningsområder Distribusjonsnett Alternativ B Andre forretningsområder Selskapet totalt 2007 Inntekt Driftskostnader Driftsresultat Avkastning BV Samlet kostnad inkl. avkastning Kostnad referanseselskap Effektivitet 80,0 % 72,7 % Bransjeeffektivitet 90,8 % 90,8 % Effektivitet kalibrert 89,2 % 81,9 % Kostnadsnorm 89,2 90, Inntektsramme 93,52 98,07 51

52 INCENTIV - KOSTNADSFORDELING Føring av andre inntekter Basis Brutto - monopol Alternativ Netto - monopol Kostnad og inntekt øvrig Kostnad nett og inntekt øvrig 2007 Inntektsramme 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Andre inntekter nett 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Andre inntekter øvrig 0,0 0,0 0,0 10,0 10,0 Kostnader nett 80,0 90,0 80,0 80,0 90,0 Kostnader øvrig 0,0 0,0 0,0 10,0 0,0 Driftsresultat 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 Avkastning BV 20,0 20,0 20,0 20,0 20,0 Kostnad referanseselskap 80,0 80,0 80,0 80,0 80,0 Effektivitet 80,0 % 80,0 % 80,0 % 80,0 % 72,7 % Bransjeeffektivitet 90,8 % 90,8 % 90,8 % 90,8 % 90,8 % Effektivitet kalibrert 89,2 % 89,2 % 89,2 % 89,2 % 81,9 % Kostnadsnorm 89,2 89,2 89,2 89,2 90, Inntektsramme 93,5 93,5 93,5 93,5 98,1 52

53 INCENTIV - AKTIVERING Kostnadsføring = 100 i 2007 Økning i inntektsramme 0 i 2007 og ,45*(100*KPI 2009 /KPI 2007 ) i 2009 Aktivering = 100 i 2007 Økning i inntektsramme 0 i 2007 og ,45*(3,3+96,7*1,01*8,1%)+100*8,1%*1,6 i ,45*(3,3+93,3*1,01*8,1%) i

54 INCENTIV - AKTIVERING Tilnærmet samme nåverdi av framtidig økning av inntektsramme med aktivering og kostnadsføring Andre forhold Nåverdi av framtidig skatt Usikkerhet om framtidig regulering Selskapets framtidige bokførte verdi Selskapets framtidige driftsresultat 54

55 REGULERING - OPPSUMMERING Viktige forhold Oppgave Energioverføring Antall kunder Splitting av antall kunder Lengde høyspentnett Lengde høyspent luftlinje Antall nettstasjoner Tekniske data for regionalnett og i grenseskille regional-/distribusjonsnett 55

56 REGULERING - OPPSUMMERING Viktige forhold Kostnader regional- og distribusjonsnett Inntekter utenom nettleie Driftskostnader Avskrivninger Bokført verdi Tilskudd Energitap KILE 56

57 57 ENDRINGER I RAPPORTERING FOR 2007

58 ENDRINGER 2007 Fortjeneste ventetariff Føres i Note 4.4B Del av nettets inntekt Andre driftsinntekter/nettjenester Føres i ny note 7 Spesifiseres Pensjonskostnader ført mot egenkapital i finansregnskap Føres i Note 13.1 og 13.2 Del av nettets kostnad 58

59 ENDRINGER 2007 Årets tilgang andre anleggsmidler Fordeles mellom forretningsområder i Note 18 Avbruddskostnader (Vedlegg K) Ordinær KILE Note 5.1 Individuelle avtaler Note 14 Svært lange avbrudd Note 14 59

60 60 MENGDEREGNSKAP

61 MENGDEREGNSKAP Nettflyt Noter relatert til nettflyt Sammenhenger mellom størrelser i ulike noter Sjekkpunkt Nettap Produksjon/kraftomsetning balanser Noter relatert til produksjon/kraftomsetning 61

62 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NETTFLYT Sett opp en figur som viser nettflyten (se eksempel) Utveksling mot overl./nabonett: Målinger/Timesverdier Mengde innlevert produksjon: Målinger / Timesverdier Uttak, sluttbrukere: Data fra KIS (påse at mengde er korrekt tidsavgrenset/periodisert) Sett opp mengdebalansen for hvert nett (R-/D-nett) separat NB! Brutto vs. netto (eksempelvis for nabonett) 62

63 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NETTFLYT (forts.) Nettapet = Mengde inn i nettet Mengde uttak fra nettet Fordeling av nettap mellom nettnivå Ikke måling, R-D: Nettberegninger (NETBAS eller lignende) Med måling, R-D: Tapet gir seg selv. 63

64 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NABONETT PRODUKSJON SENTRALNETT REGIONALNETT TAP NB! UTTAK SLUTTBRUKERE NABONETT DISTRIBUSJONSNETT TAP PRODUKSJON LEVERT ENERGI SLUTTBRUKERE 64

65 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NETTFLYT For hvert nett skal det være balanse, dvs: Sum Inn = Sum Ut 65

66 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON Regionalnettets uttak fra sentralnettet BALANSE REGIONALNET + Regionalnettets uttak fra nabonett + Regionalnettets uttak fra distribusjonsnettet + Innlevert produksjon = SUM INN I REGIONALNETTET Regionalnettets innlevering til sentralnettet + Regionalnettets innlevering til nabonett + Regionalnettets innlevering til distr.nettet + Uttak sluttbrukere + Tap i regionalnettet = SUM UT AV REGIONALNETTET = 66

67 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON BALANSE DISTRIBUSJONSNETT Distribusjonsnettets uttak fra regionalnettet + Distribusjonsnettets uttak fra nabonett + Innlevert produksjon = SUM INN I DISTRIBUSJONSNETTET = Distribusjonsnettets innlevering til regionalnettet + Distribusjonsnettets innlevering til nabonett + Uttak sluttbrukere + Tap i distribusjonsnettet = SUM UT AV DISTRIBUSJONSNETTET 67

68 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NORMAL-SITUASJON FOR DE FLESTE NETTSELSKAPENE MED BARE DISTRIBUSJONSNETT OVERL.NETT DISTRIBUSJONSNETT TAP PRODUKSJON LEVERT ENERGI SLUTTBRUKERE 68

69 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON BALANSE DISTRIBUSJONSNETT Distribusjonsnettets uttak fra regionalnettet + Innlevert produksjon = SUM INN I DISTRIBUSJONSNETTET = Uttak sluttbrukere + Tap i distribusjonsnettet = SUM UT AV DISTRIBUSJONSNETTET 69

70 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON Note 1.1: Problemstillinger Kundestatistikk - ofte beheftet med betydelige usikkerhet. Holde styr på tidsavgrensing i begge ender av regnskapsåret. Samsvar med note 4.4: Sum prioritert og uprioritert Husholdninger, fritidsboliger og jordbruk 70

71 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 4.3A og B Fordeling av uttak mellom prioritert og uprioritert overføring for uttak til eget distribusjonsnett: Bruk samme prosentvis fordeling som i uttak fra det underliggende distribusjonsnettet. NB! Antall utvekslingspunkter/ abonnenter for utkoblbart skal kun registreres for de som har egen avtale med regionalnettet. Uttak eget D-nett: Mengde- (4.3A) og kr-messig (4.3B) samsvar med uttak eget regionalnett i note Leieinntekter: Utleie av komponenter, eks. ved utleie av anlegg til fellesnett 71

72 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 4.4A og B NB! Samsvar mellom mengder og kr mellom note 1.1 og note 4.4 for: Prioritert og uprioritert overføring Fritidsboliger (Husholdninger / jordbruk, skogbruk, fiske) avhengig av kategorisering av skogbruk og fiske i note

73 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 4.4A og B: Innmatingstariff Andre tariffledd/residualledd (2007: 0,56 øre/kwh) Energiledd = Marginaltap = Innlevert energi x Spotpris x Marginaltapssats Produksjonsrelatert nett 73

74 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 4.4C Sjekk opp gjennomsnittspriser, Note 4.4 C vs. tariffgrunnlag Finn forklaringer til avvik 74

75 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON Tariff Punkttariff lokalnett Fastledd Effektledd Energiledd [Øre/kWh] [kr] [kr/kw] Vinter Sommer OH ,6 21,9 OT ,3 22,3 OT ,5 17,5 OT ,0 7,0 OT3-T ,2 6,6 OT ,2 4,8 Gatelys m/u fotocelle 1186 / 2620 U ,3 4,7 75

76 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 4.4C Forklaring på avvik: Fastledd: Aktive kunder varierer over året. Metode for tidsavgrensing/ kalibrering av datagrunnlag (kr og mengde) 76

77 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 11: Nettap Beregning av tapskostnad Tapsfordeling over året / områdepriser NB! Nettapet beregnes av nett og ingen andre! 77

78 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 16 % EKSEMPEL PÅ MÅNEDLIG TAPSFORDELING OVER ÅRET 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 78

79 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 11: Nettap Sjekk opp snittpris på tap mot NVEs spotpris i inntektsrammefastsettingen Den bør ligge i rimelig nærhet. Men: Avhengig av tapsfordeling Sjekk opp tapsprosent Avvik med mer enn +/- 1% i forhold til året før / normalnivå bør undersøkes nærmere Ved kjøp av nettap fra omsetning/produksjon: Mengdeog kr-messig samsvar mellom note 2 og

80 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 12.3: Kjøp av overføringstjenester, regionalnett Mengde (MWh)=Målt utveksling mot sentral-/nabo-nett Kostnaden spesifiseres på ulike tariffledd Hent effekt-størrelser fra faktura fra sentral-/nabo-nett NB! Kontroll av fakturaer fra sentral-/nabo-nett mot målerverdier / spotpriser / marginaltap gjennom året. Fordeling mellom uprioritert og prioritert overføring Er eget D-nett eneste kunde, bruk %-fordeling fra note

81 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 12.4 Distribusjonsnett NB! Det skal være samsvar mengde- og kr-messig mellom uttak fra eget distribusjonsnett i note 4.3B og distribusjonsnettets volum ved kjøp av overføringstjenester, uttak eget regionalnett i note Kostnaden spesifiseres så godt som mulig på ulike tariffledd Jo bedre spesifisert, desto bedre kontrollmuligheter. 81

82 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 82

83 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON KJØP /SALG NORDPOOL KRAFTOMSETNING INTERNT KJØP AV PRODUKSJON ANNET / KONTRAKTER SALG TIL SLUTTBRUKERE KJØP /SALG NORDPOOL INTERNT SALG AV PRODUKSJON ANNET / KONTRAKTER PRODUKSJON PRODUKSJON KJØP/SALG AV KONSESJONS- KRAFT 83

84 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON KRAFTBALANSE For både produksjon og omsetning skal det være balanse, dvs: Sum kjøp/anskaffelse = Sum salg 84

85 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON BALANSE OMSETNING Kjøp Nordpool (spot og reguler) + Kjøp kontrakter/annet + Internt kjøp av produksjon = SUM KJØP /ANSKAFFELSE = Salg Nordpool (spot og reguler) + Salg kontrakter/annet + Salg - sluttbrukere = SUM SALG 85

86 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON (Kjøp Nordpool, spot og reguler) BALANSE PRODUKSJON + (Kjøp kontrakter/annet) + Kjøp av konsesjonskraft + Produksjon (egen og evt. deleid) = SUM KJØP /ANSKAFFELSE = (Salg Nordpool, spot og reguler) + (Salg kontrakter/annet) + Internt salg av produksjon + Salg - sluttbrukere = SUM SALG 86

87 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 2.1/2.2 og 10.1/10.2 NB! Håndtering av egenproduksjon. Avhengig av organisering Håndtering av Salg av nettap Avhengig av organisering Spot-/regulerkraft: Kontroll av snittpris mot kjøp og salg over året. 87

88 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON KONTROLL AV SNITTPRIS Produksjon: Elvekraftverk eller kraftverk med magasin Omsetning: Fordeling av kjøp/salg over året / spotprisutvikling over året 88

89 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON NOTE 2.1/2.2 og 10.1/10.2 For omsetning skal det være volum-samsvar mellom notene 2.1, 10.1 og 1.1 For produksjon skal det være volum-samsvar mellom notene 2.2, 10.2, (1.2), samt Vedlegg F. 89

90 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 90

91 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 91

92 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 92

93 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 93

94 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON VEDLEGG F Kraftstasjoner - produksjon mv. Navn på kraftstasjon Kommune- Type Kraftmaskiner (turbiner) nummer Installert effekt Egne anlegg Generatorer Installert effekt Maks stasjonsytelse i alt Middel- produk- Årets prod. ref. Eget forbruk Forbruk ved Netto sjon generator i kraftstasjonen pumping produk-sjon Antall kw Antall kva kw MWh MWh MWh MWh MWh Kraftverk Kraftverk Kraftverk Deleide anlegg (totaltall) Eget uttak fra deleide anlegg I alt

95 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON INTERNE TRANSAKSJONER Innmatingstariff (D-/R-Nett Produksjon) Regionalnettstariff (D-nett R-nett) Salg av egenproduksjon (Produksjon Kraftomsetning) Salg av nettap (Kraftomsetning D-/R-nett) 95

96 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON 96

97 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON INTERNE TRANSAKSJONER VS. ORGANISERING EGENPRODUKSJON Salg av egenproduksjon KRAFTOMSETNING Salg av nettap ORGANISERING Nett, produksjon og omsetning i samme selskap Enkeltstående selskaper (uavhengig av om de tilhører samme konsern) NETT (D/R) 97

98 NETTOMSETNING, KRAFTOMSETNING, PRODUKSJON INTERNE TRANSAKSJONER VS. ORGANISERING VO. I SAMME SELSKAP ENKELTSTÅENDE SELSKAP N P N P Internt salg av kraft (nettap) O Internt kjøp/salg av kraft (prod.) Annet energisalg (nettap) O Kjøp/salg av kraft, annet / kontrakt (prod.) 98

99 GRUPPEOPPGAVER MENGDEREGNSKAP 99

100 100 ANLEGGSREGNSKAP

101 ANLEGGSREGNSKAP Anleggsoversikt Note 17 17A Egenfinansierte anlegg 17B Anlegg finansiert med tilskudd/anleggsbidrag Kjøp/salg Avgang Nedskrivning Fordeling av felles driftsmidler? Note

102 ANLEGGSREGNSKAP NOTE 15 Anlegg knyttet til produksjon av kraft NOTE 16 Anlegg knyttet til fjernvarme 102

103 ANLEGGSREGNSKAP NOTE 17 Anlegg knyttet til overføringstjenester 17 A Anlegg som er egenfinansiert 17 B Anlegg som er finansiert med tilskudd/anleggsbidrag Nødvendig med eget anleggsregister for tilskudd/anleggsbidrag Ny- vs. reinvesteringer vurderingssak Nyinvesteringer: Nyanlegg og kapasitetsøkninger Riving av nett, nedskriving av anleggsmidler Blir anleggsregisteret korrigert for dette? Håndtering i NVE-rapporten 103

104 ANLEGGSREGNSKAP NOTE 18 Salg av anleggsmidler - tap/gevinst ved avgang Hvordan føre i NVE-rapporten. Fordelingsnøkler: Anbefaler å bruke samme fordelingsnøkler på investeringer, avskrivninger og bokført verdi. 104

105 GRUPPEOPPGAVER ANLEGGSREGNSKAP 105

106 106 RESULTATREGNSKAP

107 RESULTATREGNSKAP Monopolvirksomhet andre forretningsområder Fordeling av felleskostnader 107

108 RESULTATREGNSKAP Monopolvirksomhet andre forretningsområder 1-4. Betaling og ansvar for nettjenester Enhver betaling som avkreves en kunde som følge av vilkår satt av nettselskapet, og hvor nettselskapet kan stå i en eller annen form for monopolsituasjon, er å regne som faktisk inntekt for nettvirksomheten. Dette gjelder ikke anleggsbidrag. 108

109 RESULTATREGNSKAP Kunden kan faktureres for merkostnader forbundet med endringer av eksisterende anlegg, eller når han etterspør kvalitet eller tjenester som normalt ikke kan forventes levert. Det skal foreligge dokumentasjon for kundens bestilling av tjenesten. Inntekter som følge av levering av slike tjenester kan holdes utenfor faktisk inntekt. Inntekter og kostnader forbundet med dette skal fremkomme i rapporteringen til NVE. 109

110 RESULTATREGNSKAP Monopoloppgaver Eventuell inntekt innenfor inntektsramme Serviceoppdrag Inntekt utenfor inntektsramme, men innenfor monopolvirksomhet Forretningsvirksomhet Øvrig virksomhet 110

111 RESULTATREGNSKAP Monopoloppgaver Utrykning ved brann Forbruksinformasjon til kunde Jordfeilsøking eget nett Reparasjoner av skader på anlegg Erstatning Kabelpåvisning Sikkerhetsbegrunnet bistand Fra- og tilkobling av anlegg Purregebyr (forsinkelsesrente finans) 111

112 RESULTATREGNSKAP Serviceoppdrag Kabel i stedet for luftinntak (anleggsbidrag?) Fra og tilkobling av anleggskasser Omlegging/flytting av nettanlegg Inntekt ved fellesføring 112

113 RESULTATREGNSKAP Forretningsvirksomhet Veilys Utleie av byggestrømskasser Avregning fellesmåling Fakturering av kraft for andre Salg av andre tjenester Utleie av bygg (felles virksomhet) 113

114 RESULTATREGNSKAP Monopoloppgaver Det som kan forlanges innenfor konsesjon Serviceoppdrag Arbeid på eget nett utover det som kan forlanges av nettselskapet Initiert av kunde Forretningsvirksomhet Alt annet 114

115 RESULTATREGNSKAP Fordeling av kostnader Monopol øvrig virksomhet Inntekter OK Kostnader Timeføring Timepris øvrig virksomhet Driftsresultat øvrig virksomhet henføring av felleskostnader til øvrig virksomhet 115

116 RESULTATREGNSKAP Felleskostnader (kostnader som ikke direkte kan henføres til ett forretningsområde) Kundeservice Administrasjon Økonomi IT Bygninger Transportmidler Samband Driftssentral 116

117 RESULTATREGNSKAP Fordeling av felleskostnader Kundeservice Bygninger Transportmidler Samband Driftssentral Generell IT - Etter bruk - Etter bruk - Etter bruk - Etter bruk - Etter bruk Administrasjon Økonomi 117

118 RESULTATREGNSKAP Fordeling av felleskostnader Fordelingsnøkler Årsverk Direkteførte kostnader Skjønn Samme fordelingsnøkkel for alle kostnader (både drifts- og kapitalkostnader) innenfor et virksomhetsområde 118

119 RESULTATREGNSKAP Fordeling av felleskostnader Ryddighet i kontoplan (virksomhetsområde) Sammenheng mellom det som skal fordeles og fordelingsnøkkel som brukes Oppdatering av fordelingsnøkler ved endringer i organisering/ grense mellom virksomhetsområder 119

120 RESULTATREGNSKAP Avstemming/eliminering Interne transaksjoner Overføring Kraft NVE-rapport offisielt regnskap Rapportere med avvik Bruk av avstemming Kommenteres 120

121 GRUPPEOPPGAVER RESULTATREGNSKAP 121

122 122 KILE MER-/MINDREINNTEKT

123 KILE VEDLEGG K: KILE Beregning av KILE for hvert nett, basert på avbruddssatser for de ulike kundegrupper, er som før. Sum ordinær KILE overføres til note 5.1 og reduserer tillatt inntekt i eget nett. Endring fra 2006 til 2007: Mer-/mindreinntekts-regnskapet for KILE skal ikke brukes lenger. Nytt: Egne vedlegg for individuelle avtaler og svært langvarige avbrudd. Nytt: Korreksjonslinje(r) for endelig avklaring knyttet til berørt og ansvarlig konsesjonær ( hvem har skylden for avbruddet ) Nytt: Korreksjon skal inkludere et element av renteberegning. 123

124 KILE Sum overføres til note 5.1 Sum overføres til note 14 Sum overføres til note

125 KILE NB! Registreres med positivt fortegn for å få et tillegg i tillatt inntekt (dvs. redusere KILE) og vice versa. Kontroller note 5.1 etter registrering for å sjekke at det er kommet med korrekt. 125

126 KILE Registreres med positivt fortegn for begge linjer. Innbetaling reduserer sum KILE og utbetaling øker sum KILE 126

127 KILE Samme som for individuelle avtaler. 127

128 KILE Fra vedlegg K.2 og K.3 128

129 MER-/MINDREINNTEKT NOTE 5.1 Fordeling av inntektsramme mellom nettnivå Anbefales å beregne inntektsrammer for hvert nett separat bruk denne fordelingen. NB! EBLs punkttariffmodell har en egen modul for å beregne stabil overføringspris over tid. Beregning av inntektsramme pr nettnivå er en del av denne modulen. Bruk evt. NVEs beregningsark for inntektsramme ( Fordelingskriteriet skal være ikke-diskriminerende: Eks. bokført verdi, nyverdi 129

130 130 MER-/MINDREINNTEKT

131 MER-/MINDREINNTEKT NOTE 5.1: Tilbakeføring av mer-/mindreinntekt Brukerveiledning, erapp: Merinntekt pr skal i størst mulig grad tilbakeføres i regnskapsåret slik at netto utestående saldo merinntekt går mot null. Tilbakeføring av mindreinntekt pr kan foretas slik at netto utestående saldo mindreinntekt går mot null. Brukerveiledning, erapp: Tilbakeføring av renter mindreinntekt skal videre kun foretas i rapporteringen dersom saldo for mindreinntekt pr i regnskapsåret er tilbakeført i sin helhet. NB! Stabil utvikling / langsiktighet i utvikling i nettleie. 131

132 MER-/MINDREINNTEKT BEREGNING AV MER-/MINDREINNTEKT Tillatt inntekt Justert Inntektsramme tillatt inntekt Ordinær eget KILE nett -/+ Netto tilbakeføring av mer-/mindreinntekt + Eiendomsskatt + Kostnader i overliggende/andre nett = Tillatt inntekt Faktisk inntekt Salg av overføringstjenester - sluttbrukere (ekskl. ENOVA) + Salg av overføringstjenester - produksjon + Salg av overføringstjenester - andre + Andre nettinntekter (gebyrer, tilknytningsavgift etc.) = Faktisk inntekt Faktisk inntekt > Tillatt inntekt Merinntekt = Faktisk inntekt - Tillatt inntekt Faktisk inntekt < Tillatt inntekt Mindreinntekt = Tillatt inntekt - Faktisk inntekt 132

133 } Hentes fra utgående saldo for året før } Overføres fra note 5.1 Normalt sett ikke aktuell å bruke NVE-rente x (Snitt IB og UB) Rentesrente: NVE-rente x (årets avsetning renter merinntekt) NVE-rente for 2007=4,38% Korreksjon er kun aktuelt etter pålegg/aksept fra NVE eller ved kontant tilbakebetaling. 133

134 MER-/MINDREINNTEKT NOTE 5.2: Renteavsetning NVE-rente: Fra NVEs forskrift: Årsgjennomsnittet av daglige noteringer av Norges Banks foliorente skal legges til grunn ved beregning av rente på merinntekt. For mindreinntekt kan en lavere rentesats benyttes. NVE-rente: Risikofri NVE-rente er ikke den samme i beregning av inntektsramme (ST4X, 5-årig) og rentesats, mer-/mindreinntekt (Norges Banks foliorente) Renten beregnes hver for seg for mer- og mindreinntekt. Eks. Dersom nettselskapet ved årets start har en merinntekt og ved årets slutt en mindreinntekt, skal det føres opp en renteavsetning både for mer- og mindreinntekt. 134

135 MER-/MINDREINNTEKT NOTE 5.2 Renteavsetning (forts.) ANBEFALING: Pga. at det er helt problemfritt å beregne en renteavsetning separat for inn- og utgående saldo, uansett hvordan saldoene er ved start og slutt på året anbefales det å gjøre dette konsekvent. Dersom både inn- og utgående saldo er enten mer eller mindreinntekt ved start og slutt, summeres bare avsetningene opp til slutt. Avsetningene bør tilsvarende føres brutto under finanspostene. 135

136 MER-/MINDREINNTEKT NB! Kontrollerer at kundene ikke blir lurt, men ikke andre veien det er nettselskapets ansvar. 136

137 GRUPPEOPPGAVER MER-/MINDREINNTEKT OG KILE 137

138 TEKNISK RAPPORTERING PRODUKSJONSRELATERT NETT 138

139 TEKNISK RAPPORTERING Brukerveiledning, erapp: Linjelengde beregnes som antall kurser ganger antall km. Stolperekker med to kretser tas derfor med i dobbelt lengde. Brukerveiledning, erapp: Hvis det for noen av linjetypene luftledninger, jordkabler og sjøkabler eksisterer anlegg som er definert som produksjonsrelatert nettanlegg, så skal disse rapporteres særskilt under hver linjetype. Transformatoranlegg: NB! Antall, ytelse og antall stasjoner (bygninger) Primærsiden (høyspent) siden bestemmer om nettet er tilknyttet luft eller kabelnett. Målere: Anlegg knyttet til overføringstjenester i vedlegg H er fysiske enheter. 139

140 VEDLEGG H VEDLEGG H Linjetype Gate og veilys Distribusjonsnett Regionalnett Sentralnett Linjer ialt Nominell spenning i kv , 6.6 (7.2) 11, 22 (24) 33, 45, 66 (72,5) 110, 132 (145) 132 (145) 220, Luftledning Pr Pr herav: Prod.rel. nettanl. pr Jordkabler Pr Pr herav: Prod.rel. nettanl. pr Sjøkabler Pr Pr herav: Prod.rel. nettanl. pr Transformatoranlegg Fordelingstransformatorer Nedtransformering til < 1kV Hovedtransformatorer (Nedtransformering til 1-22 kv) Innføringstransformatorer (Nedtransformering til kv) Transformatorer, antall stk Pr Pr herav: Prod.rel. nettanl. pr Tilknyttet kabelnett på primærsiden Tilknyttet luftnett på primærsiden Transformatorer, samlet ytelse KVA Pr Pr herav: Prod.rel. nettanl. pr Transformatorstasjoner, antall stk Pr Pr herav: Prod.rel. nettanl. pr Målere Kundespesifikke anlegg herav: Prod.rel. nettanl. pr Antall pr Antall pr

141 PRODUKSJONSRELATERT NETT Produksjonsrelaterte nettanlegg Kostnadene ved produksjonsrelaterte nettanlegg skal dekkes av produsenten. Med produksjonsrelaterte nettanlegg menes kraftledninger og andre nettanlegg der hovedfunksjonen er overføring av kraft fra tilknyttet produksjonsanlegg til nærmeste utvekslingspunkt i nettet. Aktuelle anlegg: Enkeltkomponenter, anlegg av radiell karakter. Kategorisering: Skjønnsbasert helhetsvurdering 141

142 PRODUKSJONSRELATERT NETT Produksjonsrelaterte nettanlegg Rundskriv EMP 1/2006: NVE har i tidligere saker som en hovedregel tatt utgangspunkt i at dersom anlegget ville vært tilsvarende kostnadsmessig dimensjonert både med og uten produksjon, er anleggets hovedfunksjon å anse som et ordinært nettanlegg. I motsatt fall er anlegget å regne som produksjonsrelatert nett. Gjelder note 4.3, 4.4, 12.3, 12.4, 17A, 17B, vedlegg H 142

143 PRODUKSJONSRELATERT NETT Produksjonsrelaterte nettanlegg Hovedfunksjon: I og med at det ikke sies noe bestemt om dette, er det opp til selskapene og definere hva hovedfunksjon er. Produksjonsrelatert? ~ Produksjon Forbruk Ta utgangspunkt i størrelsen på forholdet mellom installert effekt (produksjon) og forbruk. Forholdet er lik 2:1 eller 4:1 - Produksjonsrelatert? En grense må defineres, som håndheves likt for alle aktuelle nettanlegg innen nettselskapets konsesjonsområde. 143

144 GRUPPEOPPGAVER TEKNISK RAPPORTERING 144

145 145 KVALITETSSIKRING KONSISTENSSJEKKER AVSTEMMING

146 KVALITETSSIKRING RESULTATREGNSKAPET Fordeling av felleskostnader Redegjøre for prinsipper anvendt ved fordeling av felleskostnader (note 19) Interne transaksjoner Internt kjøp og salg mellom virksomhetsområdene må elimineres for sum selskap Offisielt regnskap E-rapp skal stemme med offisielt regnskap. Eventuelle avvik mellom offisielt regnskap og NVE-rapport føres i avstemmingskolonnen 146

147 KVALITETSSIKRING - BALANSE BALANSE UB = IB Sørg for at balanseverdiene pr året før er i overensstemmelse med verdiene pr Offisielt regnskap Kontroller at det er sammenheng med årsresultat, disponeringer og endringer i egenkapital i NVErapport. 147

148 KVALITETSSIKRING - BALANSE Viktigste delen av balansen er de postene som går på mer-/mindreinntekt og anleggsmidlene. Fordeling av felles driftsmidler Tilsvarende vurderinger som for fordeling av felleskostnader Selv om man selvsagt skal etterstrebe å gjøre utfyllingen så korrekt som mulig, så er det ikke avgjørende om det er feil i klassifiseringen av en balansepost. 148

149 KVALITETSSIKRING Kraftbalanse Samlet kraftsalg skal samsvare med samlet krafttilgang som hjelpemiddel kan et kontrollskjema benyttes 149

150 KVALITETSSIKRING Skjema Innhold Kontroll Kommentar/ kontrollstørrelser Kraftsalg til sluttbrukere (mengde og inntekt) pr. næringsgruppe og fylke Samlet mengde skal stemme med samlet kraftsalg engros (Note 2.1) og samlet kraftkjøp (Note 10.1) Samlet kraftsalg [MWh] Note 1.1 Nett (mengde og inntekt) pr prioritet, næringsgruppe og kommune Samlet mengde og inntekt pr prioritet skal stemme med summen av mengde og inntekt pr prioritet til sluttbrukere i regionalnettet (Note 4.3A) og distribusjonsnettet (Note 4.4A). Samlet mengde og inntekt for utkoblbar overføring skal stemme med vedlegg D2 Overført mengde prioritert [MWh] Overføringsinntekt prioritert [kkr] Overført mengde utkoblbart [MWh] Overføringsinntekt utkoblbart [kkr] 150

151 KVALITETSSIKRING Skjema Innhold Kontroll Kommentar/kontro llstørrelser Note 2.1 Kraftsalg (mengde og inntekt) engros kraftomsetning Samlet mengde skal stemme med samlet kraftsalg til sluttbrukere (Note 1.1) og samlet kraftkjøp (Note 10.1). Internt kraftsalg til regional- og distribusjonsnettet ("Salg av tapsenergi til eget nett") skal stemme med samlede tap i nettet (mengde og kostnad) (Note 11) Samlet kraftsalg [MWh] Internt kraftsalg til nett (tap) [MWh] Internt kraftsalg til nett (tap) [kkr] 151

152 KVALITETSSIKRING Skjema Innhold Kontroll Kommentar/kontro llstørrelser Note 4.4A Mengdeoversikt uttak fra distribusjonsnettet og innmating til distribusjonsnettet Samlet uttak/innmating fra/til distribusjonsnettet skal stemme med distribusjonsnettets utveksling med overliggende nett (Note 12.4) og energitap i distribusjonsnettet (Note 11). Samlet overføring til sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet skal stemme med samlet overføring til sluttbrukere (Note 1.1) og samlet overføring til sluttbrukere i regionalnettet (Note 4.3A). Samlet innmating fra produksjon [MWh] Samlet levering til sluttbrukere - prioritert [MWh] Samlet levering til sluttbrukere - utkoblbart [MWh] 152

153 KVALITETSSIKRING Skjema Innhold Kontroll Kommentar/ kontrollstørrelser Note 4.4B Distribusjonsnettets inntekt knyttet til uttak fra distribusjonsnettet og innmating til distribusjonsnettet Samlet inntekt fra overføring til sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet skal stemme med samlet inntekt fra overføring til sluttbrukere (Note 1.1) og samlet inntekt fra overføring til sluttbrukere i regionalnettet (Note 4.3B). Samlet inntekt fra prioriterte sluttbrukere [kkr] Samlet inntekt fra utkoblbare sluttbrukere [kkr] 153

154 KVALITETSSIKRING Skjema Innhold Kontroll Kommentar/kontrollst ørrelser Note 5.2 Saldo mer- /mindreinntekt Saldo pr skal stemme med saldo pr året før. Rente på saldo mer- /mindreinntekt. IB UB Rente % NVE-Rente Note 5.2 Saldo mer- /mindreinntekt Saldo pr skal stemme med saldo pr året før. Rente på saldo mer- /mindreinntekt. 154

155 KVALITETSSIKRING Skjema Innhold Kontroll Kommentar/kont rollstørrelser Note 12.4 Kjøp overføringstjenester distribusjonsnett Distribusjonsnettets utveksling med overliggende nett skal stemme med samlet uttak/innmating fra/til distribusjonsnettet (Note 4.4A) og energitap i distribusjonsnettet (Note 11). Distribusjonsnettets uttak fra eget regionalnett skal stemme med regionalnettets overføring til eget distribusjonsnett (Note 4.3A og 4.3B). Samlet mengde inn i distribusjonsnettet [MWh] Energitap (note 11) Sluttbruker (Note 1.1/4.4) Samlet mengde ut fra distribusjonsnettet [MWh] (Sum energitap og sluttbruker) 155

156 KVALITETSSIKRING Skjema Innhold Kontroll Kommentar/ kontrollstørrelser Vedlegg A Investeringer Skal stemme med aktiverte investeringer (Note 15-18) og aktivert lønn (Note 13.1) Aktivert lønn [kkr] Vedlegg K KILE Saldo pr skal stemme med saldo pr året før. Fordeling av KILE-ramme mellom sentral-, regional- og distribusjonsnett. Rente på saldo mer-/mindreinntekt KILE. IB UB Rente % NVE-Rente 156

157 157 PRAKTISK / ORGANISERING

158 PRAKTISK / ORGANISERING Vår erfaring med NVE-rapportering i de siste årene: NVE har innskjerpet kontrollen av de innrapporterte dataene I tillegg er det også strammet inn på tidsfrister (eks. erapp 2007: Dato for ferdigstillelse av off. regnskap må angis i vedlegg 0) 158

159 PRAKTISK / ORGANISERING Når bør NVE-rapportering gjennomføres: Arbeidet med årsavslutning og NVE-rapportering bør til en viss grad foregå parallelt. De sentrale og viktige delene av NVE-rapporteringen som er tett knyttet opp mot offisielt regnskap (eks. segmentregnskap, beregning av mer-/mindreinntekt) bør absolutt fullføres samtidig med offisielt regnskap. Kraftkjøp/-salg og energiflyt i nettet bør i tillegg være avstemt. Denne fremgangsmåten sikrer at NVE-rapporteringen utnyttes på best mulig måte for å gi et kvalitetsmessig godt årsregnskap (reduserer sannsynligheten for korreksjoner i etterkant) Mindre viktige deler av NVE-rapport kan gjøres i etterkant: Balansenoter (note 28-35), diverse vedlegg 159

160 PRAKTISK / ORGANISERING God samvirke mellom NVE-rapportering og offisielt regnskap, tilsier at denne rekkefølgen på arbeidsoppgavene er gunstig: 1.Internregnskap 2.NVE-rapport (sentrale deler) 3.Segmentregnskap 4.Offisielt regnskap 160

161 PRAKTISK / ORGANISERING Ansvarsfordeling: Det er viktig å sikre helhet og konsistens i NVE-rapporteringen. Unngå at viktige deler av rapporten bare blir en datainnsamlingsjobb Eventuelt: Opprett en arbeidsgruppe, avhold møter Sørg for god kobling mellom NVE-rapporteringen og den øvrige økonomistyringen Databehov i erapp vs. mulighet for datafremskaffelse: Hensiktsmessig kontoplan-oppbygging kan forhindre tidkrevende bilagsgjennomgang. Et eksempel her er at selskapet har egne kontoer for de ulike tariffledd for kostnader i overliggende nett. 161

162 NVE-RAPPORTERING: SYSTEM-BYGGING 162

163 SYSTEMATISERING/KARTLEGGING Tidligere har vi sett på sammenhenger i NVErapporten under forutsetning av at dataene vi bruker er riktige. Nå skal vi se litt på hvordan man best kan sikre god datakvalitet? 163

164 SYSTEMATISERING/KARTLEGGING MÅL: Effektivisere prosessen med å få data over fra selskapets systemer og til NVE-rapporten Økonomi KIS NIS 164

165 SYSTEMATISERING/KARTLEGGING Prosessen med å få data over fra de ulike datakilder og til NVE-Rapporten kan splittes opp i følgende deler: Kartlegging Systemoppbygging Kvalitetssikring Dokumentasjon 165

166 SYSTEMATISERING/KARTLEGGING Hvilke data får vi fra datakilden, og på hvilken form Hva kan vi få av rapporter og spørringer? Hvilke muligheter gir rapporteringsmodulen til de ulike system 166

167 SYSTEMOPPBYGGING For å få til en effektiv overføring av data fra datakilde til NVE-rapport, må det bygges opp en del system Verktøy for å bygge system: Excel / (VBA) Plattform som alle har fra før (ingen ekstrakostnader knyttet til valg av plattform) Plattform som de fleste er kjent med fra før Brukervennlig plattform, hvilket gjør det enklere å oppdatere systemløsninger i fremtiden når det skulle være behov. EBL Kompetanses punkttariffmodell 167

168 SYSTEMOPPBYGGING Det bør være mulighet til å bygge gode system rundt følgende administrative systemer: Økonomisystem Kundeinformasjonssystem Målerverdi-innsamlingssystem Det brukes betydelige summer på administrative datasystemer. Det bør derfor kunne kreves at det går an å få ut data på nær sagt hvilken som helst form. Gå sammen med andre selskaper som bruker samme system og still krav til leverandøren! Start systemoppbygging så snart som mulig. (Det blir NVE-rapportering i 2009, 2010, 2011 ) 168

169 SYSTEMOPPBYGGING Å bygge opp et godt system krever en viss grunninnsats men det er en innsats som garantert betaler seg flerfoldige ganger! Gode systemer som effektiviserer databehandlingene gir følgende gevinster: Man får frigitt tid som kan brukes til andre viktige oppgaver. Man kan bruke den sparte tiden til faktisk kvalitetssikring av NVE-rapporten. 169

170 KVALITETSSIKRING NVE-rapporteringen, brukt riktig, gir gode muligheter for kvalitetssikring av viktige selskapstall. Det er imidlertid først når man dukker ned i detaljene at NVE-rapporteringen kan tjene som et kvalitetssikringsverktøy. Med dataene på detaljert form, har man alle muligheter for gode kvalitetskontroller. Det er hensiktsmessig å bygge opp et sett med regler i tilknytning til det detaljerte datagrunnlaget. Settet med reglene oppdateres/utvides fortløpende. 170

171 DOKUMENTASJON Når dataene er kvalitetssikret og NVE-rapporten er utfylt, gjenstår en viktig oppgave: Dokumentasjon. Dokumentasjon bør inneholde: Beskrivelse av fremgangsmåte for å få produsert riktige data Viktige momenter som man bør være påpasselig med. Beskrivelse av kontrollhandlinger Ansvarsbeskrivelse 171

172 EKSEMPEL: SYSTEMATISERING SYSTEMKOMPONENTER EBL Kompetanses punkttariffmodell Utlegg/Spørringer fra økonomisystem Databasespørring fra KIS Excel-arbeidsbøker 172

173 EKSEMPEL: SYSTEMATISERING Eksempler knyttet til punkttariffmodellen / Økonomisystem Utlegg på kontostreng Kontoplaner Internregnskap brukt til å avdekke feil i inndata ( umulige kombinasjoner ) Datafiler som kan hentes opp i punkttariffmodellen. De data som kan kobles fra de detaljerte dataene er koblet i punkttariffmodellen. 173

174 EKSEMPEL: SYSTEMATISERING Eksempler knyttet til utlegg fra KIS Utlegg av alle data som trengs i forbindelse med kundenotene. Eksempler på kontroller: Mismatch i kundegruppe vs. tariff. Effekt på tariffer som ikke skal ha effekt. 174

175 EKSEMPEL: SYSTEMATISERING Eks: Timeverdier/målinger/engroshandel Samle timeverdiene for flere år i ei fil og oppdater denne Dette gjør tidsavgrensning lettere og sikrere Man unngår å oppgi for lave/høye mengdetall 175

176 176 DEMONSTRASJON AV EBLS PUNKTTARIFFMODELL

177 177 EBLS PUNKTTARIFFMODELL

178 178 ECGROUP REGNSKAPSRAPPORTERING

179 ECGROUP - REGNSKAPSRAPPORTERING Våre tjenester innen området omfatter følgende: Utførelse av regnskapsrapportering i sin helhet Kvalitetssikring av rapportering Kurs og temadager innen regnskapsrapportering Tilrettelegging/databearbeiding/kobling av data mellom regnskapssystem og erapp 179