Klager på enkeltvedtak om inntektsrammer for 2007

Transkript

1 Notat Til: Fra: Ansvarlig: Olje- og energidepartementet Energiavdelingen Marit Lundteigen Fossdal Dato: Saksnr.: NVE Arkiv: 621 Kopi: Klager på enkeltvedtak om inntektsrammer for 2007 NVE fastsatte inntektsrammene for 2007 i henhold til gjeldende bestemmelser i forskrift av nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften). I tråd med kontrollforskriften vedtok NVE årlig inntektsramme for nettselskapene for NVE har mottatt 39 klager på vedtakene for Klagepunktene er hovedsakelig delt inn i tre typer: Vedtak må omgjøres grunnet feil i egne data Vedtak må omgjøres grunnet feil i andre selskapers data Vedtak må omgjøres grunnet prinsipielle feil i modell og beregninger Dette notatet er utarbeidet i forbindelse med klagesakene og inngår som en del av behandlingen av den enkelte klagesak. I notatet forsøker vi å systematisere allerede kjent informasjon på en måte som skal lette departementets behandling av sakene. Det redegjøres her for NVEs syn i forhold til regelverk, dokumenter og modeller, og deres relevans for behandlingen av klager på vedtak om inntektsrammer for I tillegg beskrives hovedtrekkene i den økonomiske reguleringen av nettselskapene, inklusiv prosessen for å fastsette nettselskapenes inntektsrammer. Videre redegjøres det for hvordan NVE har behandlet klagesakene, og til slutt redegjøres det for fire klagepunkter av prinsipiell karakter som går igjen i flere av klagene.

2 Side 2 Innholdsfortegnelse 1 Relevante regelverk og dokumenter Energilovforskriften Kontrollforskriften Relevante dokumenter Om den økonomiske reguleringen av nettselskapene Fastsettelsen av inntektsrammene Kostnadsgrunnlaget Kostnadsnormen Om beregning av DEA-resultater Fra DEA-resultater til kostnadsnorm Tillegget for investeringer Datagrunnlaget for reguleringen erapp og øvrige økonomiske data TEK GIS Kvalitetssikring av data NVEs behandling av klagesakene Klager på forhold vedrørende normkostnadsmodellene Klager vedrørende feil i fakta Behandling av ønsker om endret rapportering Endringer i datagrunnlag i forbindelse med klagebehandlingen Prinsipielle forhold i klagesakene Feil ved en variabel i NVEs DEA-modell for distribusjonsnettet - Kystklimavariabel Selskapenes klage NVEs vurdering Konklusjon Bransjen oppnår samlet sett ikke normalavkastning Selskapenes klage NVEs vurdering Konklusjon Tillegget for investeringer inngår i kalibrering av inntektsrammen Selskapenes klage NVEs vurdering Konklusjon Justeringen av DEA-resultatene i regional- og sentralnettsanalysen Selskapenes klage NVEs vurdering Konklusjon... 54

3 Side 3 1 Relevante regelverk og dokumenter Alle nettselskaper må ha omsetningskonsesjon. Energiloven 4-1 annet ledd bestemmer at det for omsetningskonsesjon kan gis nærmere forskrifter og settes vilkår om fastsettelse og beregning av tariffer og inntekter ved salg av nettjenester. Grunnlaget for NVEs økonomiske regulering av nettselskapene følger av forskrift av nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften). Den praktiske utformingen av reguleringen er fastsatt i forskrift av nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften). I tillegg er dokumenter med karakter av forarbeider til kontrollforskriften og dokumenter som beskriver den praktiske utformingen av reguleringen i 2007 relevante når klagene skal vurderes. 1.1 Energilovforskriften Energilovforskriften gir føringer for hvordan NVE skal utforme den økonomiske reguleringen av nettselskapene. I 1-2 angis forskriftens generelle formål, men i 4-1 finnes en spesifikk formålsbestemmelse for omsetningskonsesjonsordningen, herunder den økonomiske reguleringen. I kapittel 4 om omsetning av elektrisk energi finnes for øvrig bestemmelser om intern organisering og regnskap, om inntekter ved salg av nettjenester og om fordeling av felleskostnader mellom nettvirksomhet og annen virksomhet som er relevant i forhold til fastsettelse av inntektsrammer. I 7-1 gis NVE kompetanse til å utferdige forskrifter for så vidt gjelder disse områdene og kontrollforskriften er fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen. Formålsbestemmelsen i energilovforskriften 4-1 og bestemmelsene om inntekter ved salg av nettjenester i 4-4 bokstav b) danner grunnlaget for NVEs utforming av inntektsrammereguleringen Formålet med omsetningskonsesjon Konsesjonsordningen for omsetning av elektrisk energi har som formål å sikre en samfunnsmessig rasjonell kraftomsetning og nettvirksomhet gjennom å legge til rette for et effektivt kraftmarked og en effektiv drift, utnyttelse og utvikling av elektrisitetsnettet. Det skal tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt 4-4. Vilkår for omsetningskonsesjon b) Inntekter ved salg av nettjenester Norges vassdrags- og energidirektorat fastsetter årlige inntektsrammer for den enkelte konsesjonær. Inntekten skal over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Hovedprinsippene for beregningen av inntektsrammen skal revurderes periodevis. Hver periode skal vare minimum 5 år. Konsesjonæren skal sikres en minimumsavkastning. Konsesjonærens oppnådde avkastning skal ikke være urimelig høy.

4 Side 4 Av 4-1 fremgår det at formålet med inntektsrammereguleringen er å sikre en samfunnsmessig rasjonell nettvirksomhet gjennom å legge til rette for en effektiv drift, utnyttelse og utvikling av elektrisitetsnettet. Dette formålet har vært grunnsteinen i NVEs utvikling av den økonomiske reguleringen av nettselskapene. I 4-4 bokstav b) første ledd begrenses NVEs frihet til å utforme den økonomiske reguleringen. Det fastslås at inntektsrammene skal fastsettes årlig, og på en slik måte at de over tid dekker kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital under forutsetning av at nettselskapet driver, utnytter og utvikler nettet sitt effektivt. Denne bestemmelsen er tatt inn i kontrollforskriften 7-2 tredje ledd og reguleringen er utformet med det for øyet at disse kravene skal tilfredsstilles. Etter NVEs syn fremgår det klart av 4-4 bokstav b) at kravet til rimelig avkastning ikke gjelder i hvert enkelt år og heller ikke for hvert enkelt investeringsprosjekt. Kravet gjelder over tid og gjelder for nettselskapets samlede investeringsportefølje. Det fremgår ikke av energilovforskriften hva som er å anse som rimelig avkastning, og heller ikke hva som er å anse som over tid. Reguleringen av dette faller dermed inn under NVEs faglige skjønn. 1.2 Kontrollforskriften Forskrift av om økonomiske og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften) er det rettslige grunnlaget for den økonomiske reguleringen av nettselskapene. Forskriftens del I (kapittel 1) inneholder generelle bestemmelser, herunder definisjoner som har betydning for reguleringen. For øvrig fremgår forskriftens formål og virkeområde og bestemmelser om betaling og ansvar for nettjenester. Forskriftens del II (kapitlene 2 til 5) inneholder bestemmelser om omsetningskonsesjonærenes økonomiske og tekniske rapporteringer til NVE. Her fremgår blant annet hvem rapporteringsplikten gjelder for, frister, krav til programvare, hvilke regnskapsprinsipper som skal følges, revisors rolle, regnskapets oppbygging og krav til resultatregnskapet og balansen. Reglene er på et mer overordnet nivå og det mer konkrete innholdet i rapporteringsplikten fremkommer gjennom rapporteringsverktøyet erapp og tilhørende brukerveiledning. Forskriftens del IV (kapitlene 7 til 12) inneholder bestemmelsene som er mest relevante for reguleringen av nettselskapenes inntekter. Kapittel 7 inneholder generelle bestemmelser om inntekter for nettvirksomheten, herunder beregning av minimumsavkastning og håndtering av mer- /mindreinntekt. Kapittel 8 omfatter bestemmelser om hvordan inntektsrammene skal fastsettes. Kapittel 9 gjelder KILE-ordningen. Kapittel 9A regulerer rettigheter og plikter i forbindelse med utbetaling til sluttbrukere ved svært langvarige avbrudd. Kapittel 10 gjelder fastsettelse av inntektsrammer ved oppkjøp, sammenslåinger og overdragelse av nettanlegg. Kapittel 11 gjelder inntektsrammefastsettelsen for systemansvarlig nettselskap og kapittel 12 inneholder særskilte bestemmelser vedrørende fellesnett. Del V i kontrollforskriften (kapitlene 13 til 17) inneholder bestemmelser om tariffer. Innenfor disse bestemmelsene fastsetter nettselskapene selv sine tariffer slik at inntektene over tid ikke blir høyere enn det som inntektsreguleringen tillater. Forskriftens del VI inneholder øvrige bestemmelser, herunder om påleggskompetanse, overtredelsesgebyr, dispensasjonsadgang og overgangsbestemmelser.

5 Side 5 Nedenfor gjengis de bestemmelsene i kontrollforskriften som er mest relevante i forhold til behandlingen av klagesakene i tilknytning til fastsettelsen av inntektsrammene for Dette gjelder i hovedsak kapitlene 7 og 8, men også noen definisjoner i kapittel 1 og overgangsbestemmelser i kapittel 18. Bestemmelsene er gjengitt slik de var lydende i Noen av bestemmelsene er endret etter I forbindelse med fastsettelsen av kostnadsnormene gjøres sammenlignende analyser av selskapenes kostnader. For å gjøre selskapene sammenlignbare gjøres analysene på ulike nettnivåer. En for distribusjonsnettet og en annen for øvrige nettanlegg. Blant annet av denne grunn er det nødvendig å definere hva som tilhører de ulike nettnivåene. Dette gjøres i Definisjoner I denne forskrift menes med: Distribusjonsnett: Overføringsnett med nominell spenning opp til og med 22 kv, med mindre annet er bestemt. Regionalnett: Overføringsnett mellom sentralnett og distribusjonsnett. Sentralnett: Anlegg i overføringsnettet på spenningsnivå 132 kv eller høyere og som er definert som anlegg i sentralnettet. Bestemmelsene i kapittel 7 dreier seg i liten grad om fastsettelsen av selve inntektsrammene. Bestemmelsene vil imidlertid komme til anvendelse dersom departementet gjør om vedtak om inntektsramme for Endret vedtak om inntektsramme vil føre til at vedtak om mer-/mindreinntekt for 2007 må gjøres om av NVE ettersom inntektsrammen for 2007 er en faktor i fastsettelsen av mer- /mindreinntekten. Alle bestemmelsene i kapittel 7 gjengis nedenfor uten nærmere kommentarer Inntekter ved salg av nettjenester Nettvirksomhetens tillatte inntekter ved salg av nettjenester er årlig inntektsramme for nettvirksomheten jf. 7-2, tillagt kostnader som kan dekkes inn som et tillegg jf. 7-3, fratrukket avbruddskostnader, jf Fra avbruddskostnadene skal det trekkes fra beløp som omfattes av individuelle avtaler, jf Årlig inntektsramme Norges vassdrags- og energidirektorat fastsetter ved enkeltvedtak årlig inntektsramme for nettvirksomheten etter utgangen av det enkelte år, jf. kapittel 8. For fastsettelse av årlig inntektsramme for fellesnett og systemansvarlig gjelder særskilte bestemmelser, jf. kapittel 11 og 12. Årlig inntektsramme fastsettes slik at inntekten over tid skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet Kostnader som kan dekkes inn som et tillegg til årlig inntektsramme

6 Side 6 Kostnader ved kjøp av nettjenester fra andre nettselskap, kostnader ved leie av andre nettselskap sine anlegg med inntektsramme samt innbetalt eiendomsskatt, kan dekkes inn som et tillegg til årlig inntektsramme Generelt om nettvirksomhetens inntekter og forholdet til tariffer Tariffene skal beregnes slik at nettvirksomhetens faktiske inntekt over tid ikke overstiger tillatt inntekt jf Tariffering og håndtering av mer- eller mindreinntekt Norges vassdrags- og energidirektorat fastsetter ved enkeltvedtak årlig mer- eller mindreinntekt for nettvirksomheten. Merinntekt er en positiv differanse mellom faktiske inntekter fratrukket tillatte inntekter. Mindreinntekt er en negativ differanse mellom faktiske inntekter fratrukket tillatte inntekter. Nettvirksomheten skal håndtere merinntekt og mindreinntekt slik at saldo over tid går mot null. Merinntekt skal tilbakeføres kundene og mindreinntekt kan hentes inn fra kundene gjennom beregning av tariffene. Ved beregningen av tariffene skal det tas hensyn til den antatte saldo for mer- eller mindreinntekt med sikte på å styre denne saldoen mot null over tid. Ved beregningen av tariffene skal det tas hensyn til antatte avbruddskostnader. Nettvirksomheten skal utarbeide en begrunnet og dokumenterbar plan for dette. Mindreinntekt som nettselskapet ikke skal hente inn skal avskrives i rapporteringen til Norges vassdrags- og energidirektorat. Norges vassdrags- og energidirektorat kan ved enkeltvedtak i særlige tilfeller redusere akkumulert mindreinntekt. Mer- eller mindreinntekt skal beregnes for sentral-, regional- og distribusjonsnett Meravkastning og mindreavkastning Norges vassdrags- og energidirektorat kan ved enkeltvedtak fastsette mer- eller mindreavkastning for nettvirksomheten. Meravkastning er urimelig høy avkastning, jf. energilovforskriften 4-4 bokstav b. Mindreavkastning er negativ differanse mellom nettselskapets avkastning fratrukket den minimumsavkastning som fastsettes av Norges vassdrags- og energidirektorat. Minimumsavkastningen er 2 prosent beregnet over de siste 5 år. Nettselskapets avkastning beregnes som driftsresultatet sett i forhold til avkastningsgrunnlaget. Driftsresultatet er gitt ved tillatt inntekt for eget nett fratrukket samlede kostnader i eget nett. Eventuell mer- eller mindreavkastning håndteres på samme måte som mer- eller mindreinntekt, jf. 7-5.

7 Side Fordeling av tillatt inntekt for eget nett på nettnivåer Nettvirksomheten plikter å se til at fordelingen av tillatt inntekt for eget nett på sentral-, regional- og distribusjonsnett skjer etter objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Nettselskapet skal kunne dokumentere fordelingen. Det er bestemmelsene i kontrollforskriftens kapittel 8 som regulerer hvordan NVE skal fastsette inntektsrammene til nettselskapene. Ikke alle bestemmelser er slik utformet at man kan lese direkte hvordan NVE helt konkret skal gjøre sine beregninger. I disse tilfellene må man støtte seg på forarbeider og veiledninger for å avgjøre om forskriftene er etterlevd eller ikke. En oversikt over relevante forarbeider og hovedinnholdet i disse er oppstilt lengre bak i dokumentet Kostnadsgrunnlag Kostnadsgrunnlaget for det aktuelle år fastsettes med utgangspunkt i følgende innrapporterte verdier for regnskapsåret to år tilbake i tid: a) Inflasjonsjusterte drifts- og vedlikeholdskostnader, b) avskrivninger på investert nettkapital, c) bokført verdi på nettkapital per 31. desember, tillagt 1 prosent for netto arbeidskapital, d) nettap i MWh, e) utbetaling ved svært langvarige avbrudd, jf. 9A-2, og f) KILE-beløp, jf Kostnader som er pådratt som følge av overtredelse av lov eller pålegg gitt i medhold av lov skal ikke inngå i kostnadsgrunnlaget. Selv om det i kontrollforskriften 8-1 er listet opp hvilke innrapporterte verdier kostnadsgrunnlaget skal fastsettes med utgangspunkt i, fremgår det ikke eksplisitt hvordan alle disse verdiene skal beregnes eller hvordan disse skal innrapporteres. Det finnes ingen definisjoner i forskriften av begreper som drifts- og vedlikeholdskostnader, nettkapital og nettap, mens KILE-beløp og utbetaling ved svært langvarige avbrudd er relativt klart definert i forskriften. NVE har lagt til grunn at det er verdier innrapportert gjennom erapp som skal benyttes. Det er dog ikke alle verdier i erapp som skal benyttes i kostnadsgrunnlaget. For at en innrapportert verdi i erapp skal være relevant å inkludere i kostnadsgrunnlaget må det dreie seg om kostnader knyttet til drift, utnyttelse og utvikling av selskapets egen nettvirksomhet. I tillegg må man vurdere om det er hensiktsmessig å inkludere verdien i kostnadsgrunnlaget ut fra formålet med reguleringen. For eksempel er selskapenes kjøp av overføringstjenester fra overliggende nett en kostnad knyttet til drift av egen nettvirksomhet, men den er ikke hensiktsmessig å inkludere i kostnadsgrunnlaget da selskapet er sikret kostnadsdekning for disse kostnadene gjennom fastsettelsen av mer-/mindreinntekten, jf. likning (1) i kapittel 2. For fastsettelse av inntektsrammer for 2007 hadde NVE på forhånd presisert hvilke konkrete verdier i erapp som ville bli benyttet og hva de ville bli benyttet til. Dette ble først gjort i veiledningen som ble sendt sammen med dataene som skulle brukes i forbindelse med varslene om inntektsramme og som skulle kvalitetssikres av nettselskapene. Deretter ble det gjort i forbindelse med forhåndsvarslene om inntektsrammene. Dette er i all hovedsak de samme verdiene som har vært brukt ved fastsettelse av inntektsrammene helt siden 1997.

8 Side 8 Det fremgår ikke eksplisitt av kontrollforskriften hvordan nettselskapene skal beregne de aktuelle verdiene i de ulike postene i erapp. For å avgjøre om et selskap har rapportert riktig eller ikke, må man blant annet ta stilling til om selskapets rapportering er i tråd med regnskapsloven, god regnskapsskikk, kontrollforskriften, veiledningen til erapp og de presiseringer som er gjort gjennom rundskriv mv. til nettselskapene Kostnadsnorm Norges vassdrags- og energidirektorat skal årlig fastsette en kostnadsnorm for det enkelte selskap. Kostnadsnormen fastsettes på bakgrunn av sammenlignende effektivitetsanalyser som skal ta hensyn til relevante forskjeller i selskapenes rammebetingelser. I særlige tilfeller kan kostnadsnormen fastsettes etter individuelle vurderinger. Ved fastsettelse av kostnadsnormen skal det i størst mulig utstrekning tas hensyn til relevante samfunnsøkonomiske kostnader i tillegg til selskapets egne kostnader. Selv om det fremgår av kontrollforskriften 8-2 at NVE blant annet årlig skal fastsette en kostnadsnorm for det enkelte nettselskap på bakgrunn av sammenlignende effektivitetsanalyser som tar hensyn til relevante forskjeller i selskapenes rammebetingelser, fremgår det ikke hvordan sammenligningen skal gjennomføres eller hva som er å anse som relevante forskjeller i rammebetingelser. Hvordan NVE har gjort sammenligningene, hvilke forskjeller i rammebetingelser som ansees som relevante og hvilke kriterier som er lagt til grunn ved utvelgelsen av dem, samt hvilke modeller og data NVE har benyttet ved fastsettelsen av kostnadsnormene er grundig omtalt i flere dokumenter. Selv om ordlyden i 8-2 i utgangspunktet gir NVE en betydelig grad av skjønnsfrihet ved fastsettelsen av kostnadsnormene, er denne skjønnsfriheten betydelig innskrenket ved at NVE etter en høringsprosess har fastsatt en modell for beregning av kostnadsnormen som er relativt detaljert og inngående, og gir uttrykk for en helhetlig regulering. Anvendelsen av metoder, modeller og data som NVE har fastsatt og formidlet til bransjen gjennom disse forarbeidene må antas å gi uttrykk for bindende rettsregler både for NVE og for departementet, selv om den endelige modellen og anvendelsen av den ikke formelt er fastsatt i forskrifts form Referanserente Norges vassdrags- og energidirektorat skal ved fastsettelsen av årlig inntektsramme benytte en referanserente som fremkommer ved: r NVE = 1,14r + 2,39% der r er årlig gjennomsnitt av effektiv rente for 5 års statsobligasjon slik denne beregnes av Norges Bank. Beregningen av referanserenten er entydig bestemt i forskriften. Renten inneholder et risikopåslag som skal ta høyde for usikkerheten i reguleringen, inklusive risiko for faktiske feil ved innrapporterte data, samt usikkerheten i tilknytning til modellene for fastsettelse av kostnadsnormen. Elementene som inngår i beregningen av referanserenten er nærmere beskrevet i forarbeidene, se omtale i kapittel 1.3. Nivået på referanserenten kan ikke tolkes som en definisjon av rimelig avkastning over tid gitt effektiv drift, utvikling og utnyttelse av nettet. Reguleringen er slik utformet at referanserenten

9 Side 9 danner grunnlaget for forventet avkastning for et gjennomsnittlig effektivt nettselskap med en gjennomsnittlig gammel anleggsmasse. Usikkerhet i regulering medfører imidlertid at det vil være flere nivåer på faktisk avkastning som må ansees som rimelig. Et gjennomsnittlig effektivt selskaps faktiske avkastning over tid vil derfor kunne være rimelig selv om den ligger både over eller under nivået på referanserenten Referansepris på kraft Norges vassdrags- og energidirektorat skal ved fastsettelsen av årlig inntektsramme benytte en årlig referansepris på kraft. Den årlige referanseprisen er en volumveid månedspris tillagt et påslag på 11 NOK/MWh. Månedspris er gjennomsnittlig aktuell lokal områdepris fra markedsplasskonsesjonæren. Som grunnlag for vekt benyttes månedlig brutto forbruk slik den fremkommer i Norges vassdrags- og energidirektorats korttidsstatistikk for alminnelig forsyning. Beregningen av referanseprisen for kraft er relativt entydig. For noen få selskaper som forsyner kunder i flere prisområder må imidlertid NVE beregne en egen veid områdepris for hvert av selskapene. Som grunnlag for denne vektingen benyttes informasjon om brutto utmating i hvert prisområde for selskapet hentet fra regulerkraftavregningen foretatt av Statnett SF Tillegg for investeringer I årlig inntektsramme skal det inngå et tillegg for investeringer. Tillegget fremkommer som tilgang av varige driftsmidler i nettvirksomheten to år tilbake i tid, inklusive felles fordelte varige driftsmidler, multiplisert med en faktor bestående av 1,6 ganger med referanserenten. Det gis ikke tillegg etter denne bestemmelsen for anlegg finansiert ved anleggsbidrag. Det fremgår ikke eksplisitt av kontrollforskriften hvordan årets tilgang skal beregnes. Hvordan dette ville bli gjort ble først kommunisert til nettselskapene gjennom veiledning til beregning av datagrunnlaget som ble sendt ut sammen med dataene som ble sendt ut til selskapene for kvalitetssikring, Deretter på internett i forbindelse med varsel om inntektsrammer for 2007 som ble publisert For å fastsette tillegget for investeringer i 2007 ble det benyttet årets tilgang som var rapportert i note 17 og 18 i erapp. Tillegget inkluderer både nyinvesteringer og reinvesteringer. Det ble ikke gitt tillegg for investeringer for anlegg finansiert ved anleggsbidrag eller tilskudd fra staten. I note 17 fordelte selskapene selv årets tilgang direkte på det aktuelle virksomhetsområdet i regnskapet for 2005 og denne fordelingen ble lagt til grunn ved beregningen av årets tilgang som inngikk i tillegget for investeringer i Det antas å være liten tvil om hvordan årets tilgang i note 17 skal inngå i tillegget for investeringer. Årets tilgang i note 18 hadde selskapene ikke mulighet til å fordele mellom de ulike virksomhetsområdene før i regnskapene for For regnskapsårene 2005 og 2006 måtte derfor NVE fordele disse verdiene på en egnet måte. For regnskapsåret 2005, som ble lagt til grunn for tillegget i 2007, fordelte NVE årets tilgang i note 18 basert på annen informasjon i erapp. Selskaper som hadde fordelt avskrivninger på fellesanlegg på virksomhetsområder i note 18 fikk fordelt årets tilgang etter samme fordelingsnøkkel. De selskaper som ikke hadde fordelt avskrivningene på fellesanlegg i note

10 Side fikk fordelt årets tilgang etter samme fordelingsnøkkel som selskapet hadde fordelt netto felleskostnader i post 799 i resultatet i erapp etter. To selskaper bemerket i forbindelse med varsel om vedtak om inntektsramme for 2007 at den fordelingen NVE hadde lagt til grunn ikke stemte overens med de reelle verdiene per virksomhetsområde for deres selskap. Disse ble bedt om å legge frem en bekreftelse fra revisor på den reelle fordelingen av årets tilgang, og har fått endret årets tilgang som følge av dette. Flere selskaper har i forbindelse med vedtaket om inntektsramme for 2007 påklaget NVEs metode for å beregne årets tilgang. Disse selskapene har ikke fremlagt informasjon som gir grunnlag for en annen fordeling av årets tilgang, og NVE har derfor ikke funnet at det er grunn til å ta klagene på selve metoden for å fordele årets tilgang til følge. De fordelingsnøklene som NVE har benyttet kan ha gitt en annen fordeling av årets tilgang til nettvirksomheten enn det enkelte nettselskap mener var riktig. Feilen kan ha slått ut begge veier, men er etter NVEs vurdering av liten betydning. Enkelte nettselskaper har opplyst at en annen sammenstilling av informasjonen i note 18 gir en riktig fordeling av årets tilgang. Dette ble derfor foreslått i forbindelse med utsending av datagrunnlaget for kontroll hos selskapene i forkant av varsel om inntektsramme for Ved nærmere vurdering av metoden kom NVE frem til at den var mindre treffsikker enn den opprinnelige. For selskaper som benytter virksomhetsområdet felles virksomhet i note 18, og fordelte balanseverdier og avskrivninger for disse i note 23, fordelte den siste metoden i noen tilfeller høyere årets tilgang til monopolvirksomheten enn årets tilgang totalt i note 18. Vi konkluderte da med at det ikke fantes en bestemt sammenstilling som ville gi riktig resultat og benyttet derfor samme metode i vedtakene om inntektsramme for 2008 som for Fra og med regnskapsåret 2007 har NVE endret erapps note 18 slik at årets tilgang fordeles direkte på riktig virksomhetsområde av selskapene selv Fastsettelse av årlig inntektsramme for eget nett Ved fastsettelse av årlig inntektsramme skal 40 prosent av kostnadsgrunnlaget inngå i beregningen, når det er tatt hensyn til: a) Fastsatt referanserente jf. 8-3 og b) referanseprisen på kraft jf Ved fastsettelsen av årlig inntektsramme skal 60 prosent av kostnadsnormen inngå i beregningen. Ved fastsettelsen av årlig inntektsramme skal det inngå et tillegg for investeringer, jf Norges vassdrags- og energidirektorat kan etter søknad eller på eget tiltak i særlige tilfeller fastsette inntektsrammen på annet grunnlag enn det som fremkommer av første, annet eller tredje ledd. Kontrollforskriftens 8-6 bestemmer hvor mye vekt som skal legges på kostnadsnormen og på kostnadsgrunnlaget ved fastsettelsen av inntektsrammene. Det er imidlertid en overgangsbestemmelse i 18-6 som sier at vektleggingen i 2007 og 2008 skal være 50/50. Det fremgår også at tillegget for investeringer skal inngå i fastsettelsen av inntektsrammene, og ikke komme i tillegg til inntektsrammene Overgangsbestemmelser (tredje ledd)

11 Side 11 Ved beregning av årlig inntektsramme for 2007 og 2008 skal både kostnadsgrunnlaget og kostnadsnormen tillegges 50 prosent vekt, jf Relevante dokumenter Arbeidet med å utvikle dagens økonomiske regulering av nettselskapene ble startet allerede i 2002 ved at departementet i et brev dater 10. juni 2002 ba NVE om å utrede prinsipper for regulering av nettvirksomhetens inntekter fra NVE ble bedt om å gjennomføre prinsipielle og faglige analyser av aktuelle modeller uten å være bundet av daværende energilov eller forskrifter. NVE startet et omfattende arbeid med stor grad av inkludering fra bransjen. NVE-rapport nr. 4/2004 Prinsipper for regulering av nettvirksomhetens inntekter som ble oversendt departementet i mars 2004, var NVEs konklusjoner fra dette arbeidet. I rapporten la NVE frem sine anbefalinger av hovedprinsipper for reguleringen og beskrev sine planer for det videre arbeidet med reguleringen frem mot Departementet hadde ingen vesentlige innvendinger mot det NVE hadde lagt frem og arbeidet med å utvikle den konkrete reguleringen startet høsten NVE-dokument nr. 9/2005 Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten inneholdt NVEs forslag til endring av kontrollforskriften og ble sendt på høring 1. juli Dette dokumentet beskriver i stor grad reguleringen slik den er i dag og begrunner hvorfor man har valgt dagens modell. NVE-dokument nr. 19/2005 Endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, mv. inneholder en oppsummering av 90 innkomne høringsuttalelser på NVE-dokument nr. 9/2005 og vurderinger av behovet for endringer i regelverket forhold til høringsforslaget. Av dette dokumentet fremgår det at NVE finner det riktig å justere inntektsramme slik at den vektede avkastningen i bransjen over tid blir tilnærmet lik referanserenten. Videre varsles det om at det vil komme nye forslag til hvordan referanseprisen på kraft, referanserenten og tillegget for investeringer skal fastsettes, samt hvordan KILE skal implementeres i reguleringen. NVE-dokument nr. 3/2006 Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten. Forslag til endring vedrørende KILE, referanserente, justering for investeringer, mv. ble sendt på høring i mai Etter å ha bedt ECON utrede implementeringen av KILE-ordningen foreslår NVE en full integrering i inntektsrammefastsettelsen for å gi riktige insentiver. NVE foreslår å endre referanserenten til en flytende rente i stedet for en fast rente som tidligere foreslått og å fjerne inflasjonsjusteringen av kapitalkostnadene. Som en konsekvens av dette foreslås også en endring av måten tillegget for investeringer beregnes på. Det foreslås også å redusere påslaget som gjøres i forbindelse med fastsettelsen av referanseprisen på kraft fra 20 NOK/MWh til 13 NOK/MWh. NVE-dokument nr. 11/2006 Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten. Oppsummering av høring i 2006 og endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, mv. Dokumentet er datert 18. oktober 2006 og inneholdt en oppsummering av de 43 mottatte høringsuttalelsene, NVEs kommentarer og vurderinger av de enkelte punktene, samt endelig forskriftstekst. Forslaget om full integrering av KILE ble opprettholdt. Forslaget om å fjerne inflasjonsjusteringen av kapitalkostnadene og forslaget til tillegg for investeringer ble opprettholdt. Påslaget som gjøres i forbindelse med fastsettelsen av referanseprisen på kraft ble fastsatt til 11 NOK/MWh, 2 NOK/MWh lavere enn i det siste høringsforslaget. Forslaget om å benytte en flytende referanserente basert på en 5-årig statsobligasjonsrente ble også opprettholdt, men NVE oppjusterte forretningsbetaen som lå til grunn for beregningen av risikopåslaget. Etter NVEs oppfatning tok det nye risikopåslaget tilstrekkelig høyde for usikkerheten i reguleringen, inklusive usikkerheten i tilknytning til modellene for fastsettelse av kostnadsnormene som ble foreslått 6. juni samme år.

12 Side 12 I NVE-dokument nr. 11/2006 innfører NVE også en overgangsbestemmelse som sier at vektleggingen av kostnadsgrunnlaget og kostnadsnormen skal være 50/50 i en overgangsperiode på 2 år for deretter å være 40/60. I tillegg hadde NVE kommet til at tidligere forslag om hvordan anleggsbidrag skulle håndteres regnskapsmessig og dermed reguleringsmessig ikke var hensiktsmessig. Det ble varslet at rapporteringen i erapp skulle endres slik at man fikk god informasjon om anleggsbidragsfinansiert kapital slik at denne kapitalen skulle kunne håndteres på samme måte som investeringer finansiert på ordinær måte i DEA-modellene. Modell for fastsettelse av kostnadsnorm - Utkast per inneholder en omfattende beskrivelse av NVEs forslag til modeller som skulle brukes til å fastsette kostnadsnormen fra Det ble redegjort for hvilke strukturelle og geografiske rammebetingelser det var rimelig å vurdere, hvilke data man hadde tilgjengelig og hvilke metoder man fant egnet til å vurdere om ulike rammebetingelser var relevante å ta hensyn til ved fastsettelsen av kostnadsnormene. Betydningen av ulike rammebetingelser ble analysert og basert på klart definerte utvalgskriterier ble relevante rammebetingelser inkludert i DEA-modellene. Til slutt ble det beskrevet hvordan DEA-resultatene skulle gjøres om til kostnadsnormer, herunder hvordan kalibreringen av kostnadsnormen skulle gjøres. En referansegruppe bestående av 10 fagpersoner fra nettselskapene bisto NVE i utviklingsarbeidet med å finne hvilke rammebetingelser som var relevante å ta med i modellene. Det ble avholdt 5 regionale seminarer i tilknytning til arbeidet hvor alle nettselskaper var invitert til å delta. Modellforslaget ble sendt på høring Alle data som NVE hadde evaluert og alle datasett og resultater som var publisert i utkastet ble gjort tilgjengelig på NVEs internettsider. Videre ble en fullstendig regnearkmodell for kalibrering av kostnadsnormene og beregning av inntektsrammene til alle selskaper lagt ut på internett. NVE-notat av Om fastsettelse av kostnadsnorm for 2007 er en beskrivelse av hvordan kostnadsnormene skulle fastsettes fra Ulike innspill på utkastet av , både av prinsipiell og metodisk karakter, samt konkrete forslag til forbedringer av modellene ble grundig vurdert. I notatet redegjøres for NVEs vurderinger i forhold til innspillene, herunder hvorfor man fant det riktig å opprettholde forslaget til hvordan kostnadsnormene skulle kalibreres. NVE hadde samlet inn nye og oppdaterte data og basert på disse ble det foretatt nye analyser av betydningen av ulike rammebetingelser. På bakgrunn av disse analysene ble det foretatt endringer i modellen for distribusjonsnettet, blant annet ved at en helningsvariabel ble erstattet med en snøvariabel og at antall abonnementer ble delt i to grupper: Fritidsboliger og andre abonnementer. I tillegg ble vektingen av geografivariablene endret fra antall km høyspent linjer og kabler totalt til antall km høyspent luftledninger. Det kom mange innvendinger mot den foreslåtte regionalnettsmodellen og et betydelig arbeid ble nedlagt for å forbedre denne. Dette resulterte i store endringer i modellen. Endringene innebar at man fikk en modell som lå tett opp til det bransjen hadde omtalt som en oppgavebasert modell. Den tok utgangspunkt i de fysiske investeringene det enkelte nettselskap hadde gjort og så bort i fra utnyttelsesgraden av anleggene. I tillegg ble nettapene i regionalnettet holdt utenfor ved beregning av DEA-resultatene. Vektsystemet som ble benyttet i forbindelse med etableringen av variablene ble gjennomgått på nytt og endret. Siden endringene var store og det var første gang modellen ble presentert for bransjen, fant NVE det riktig å benytte resultatene med forsiktighet. De estimerte DEAresultatene ble derfor justert halvveis mot gjennomsnittet. Denne justeringen opphørte fra og med inntektsrammene for 2009.

13 Side 13 På samme måte som ved forslaget som ble sendt ut ble alle oppdaterte data, resultater og modeller gjort tilgjengelig på internett. Brukerdokumentasjon erapp inneholder veiledning til bruk av erapp og til utfylling av de ulike poster i resultatregnskapet, balansen, noter og vedlegg. Veiledningen gir føringer på hva det konkrete innholdet i rapporteringen skal være. Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE TEK inneholder informasjon om hvilke opplysninger selskapene skal rapportere i TEK og hvordan opplysningene skal registreres. 2 Om den økonomiske reguleringen av nettselskapene Den praktiske utformingen av reguleringen er fastsatt i forskrift av nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften). NVE fastsetter årlig hva som er det enkelte nettselskaps tillatte inntekt (TI). Nettselskapene fastsetter selv sine overføringstariffer (nettleie) og dette, sammen med kundenes forbruk, bestemmer hvor stor selskapets faktiske inntekt (FI) blir. Det er NVE som beregner hvor stor tillatt inntekt (TI) er for hvert nettselskap i det enkelte år, jf. kontrollforskriften kapittel 7. I beregningen av tillatt inntekt (TI) inngår vedtatt inntektsramme (IR), selskapets kostnader i tilknytning til uttak fra og innmating til overliggende nett (KON), innbetalt eiendomsskatt (E) og beregnet KILE-beløp for selskapet (KILE). (1) TI 2007 = IR KON E2007 KILE2007 Inntektsrammen (IR) fastsettes av NVE ved enkeltvedtak. Hvordan dette gjøres omtales senere i dokumentet. Kostnader i overliggende nett (KON) og innbetalt eiendomsskatt (E) innrapporteres til NVE gjennom rapporteringssystemet erapp og er basert på faktiske utgifter for selskapet. KILE-beløp oppstår ved avbrudd i strømforsyningen og vil blant annet være avhengig av varigheten av avbruddet, tidspunktet når avbruddet oppsto og lasten i de punktene som ble berørt av avbruddet. KILE-beløpet skal gjenspeile de samfunnsøkonomiske kostnadene ved avbrudd, og slik ordningen er implementert i reguleringen innebærer et avbrudd at tillatt inntekt reduseres i det året avbruddet finner sted, jf. kapittel 9 i kontrollforskriften. Isolert sett betyr dette at det oppstår en merinntekt (se definisjon nedenfor) i selskapet som følge av avbruddet. Dette innebærer at overføringstariffene i fremtiden vil måtte være lavere enn om avbruddet ikke hadde funnet sted. Selskapene fastsatte selv sine overføringstariffer for 2007, basert på varslet inntektsramme for 2007 (desember 2006), egne forventninger om kostnader i overliggende nett, innbetalt eiendomsskatt og KILE i det kommende året, samt forventet effekt- og energiuttak fra kundene. Selskapene fastsetter selv sin tariffstruktur, men må holde seg innenfor bestemmelsene i kontrollforskriftens del V. Da året 2007 var over, fastsatte NVE inntektsrammene (februar 2008) og beregnet tillatt inntekt etter at erapp var innlevert (siste frist 1. august 2008). Kostnader i overliggende nett, eiendomsskatt og KILE inngår i erapp. Som faktisk inntekt (FI) regnes enhver betaling som avkreves en kunde som følge av vilkår satt av nettselskapet, og hvor nettselskapet kan stå i en eller annen form for monopolsituasjon. Dette omfatter blant annet all innbetalt nettleie og utleie av egne nettanlegg til andre. Som faktisk inntekt regnes dog ikke innbetalt anleggsbidrag eller fakturerte merkostnader forbundet med kundeinitiert endring av eksisterende anlegg eller når kunden etterspør en kvalitet eller tjenester som normalt ikke kan forventes levert (jf kontrollforskriften 1-4 ledd 2).

14 Side 14 NVE kontrollerer årlig at nettselskapenes faktiske inntekt (FI) ikke overstiger tillatt inntekt (TI). Kontrollen foregår etter at rapportering gjennom erapp er mottatt og kontrollert av NVE, vanligvis i november/desember i året etter det gjeldende inntektsåret. Differansen mellom faktisk inntekt og tillatt inntekt omtales som mer-/mindreinntekt, jf. kapittel 7 i kontrollforskriften. NVE fastsetter årlig gjeldende saldo for mer-/mindreinntekt (MMI) ved enkeltvedtak. (2) MMI 2007 = MMI FI 2007 TI 2007 Merinntekt (+) skal tilbakeføres kundene gjennom reduserte tariffer i fremtiden. Mindreinntekt ( ) kan innhentes fra kundene gjennom økte tariffer i fremtiden. Nettselskapet skal fastsette tariffene slik at saldo for mer-/mindreinntekt går mot null over tid. Det tillegges renter på gjeldende saldo. Det er ikke fastsatt regler som innebærer at saldoen blir foreldet på et bestemt tidspunkt. NVE kan imidlertid i særlige tilfeller redusere saldoen for mindreinntekt som ikke er innhentet. Dersom et selskaps tillatte inntekt økes i ettertid, for eksempel ved omgjøring av vedtak om inntektsramme etter klage, vil dette medføre økt mindreinntekt eller redusert merinntekt. Dette innebærer at NVE må omgjøre vedtak om mer-/mindreinntekt som allerede er fattet. Dette vil isolert sett innebære en økning av fremtidige overføringstariffer. 2.1 Fastsettelsen av inntektsrammene Nettselskapenes inntektsramme fastsettes årlig av NVE, jf. kontrollforskriften kapittel 8. Inntektsrammene (IR) består av 3 hovedelementer: kostnadsgrunnlag (K), kostnadsnorm (K * ) og tillegg for investeringer (JP). For 2007 ble inntektsrammene fastsatt etter følgende formel, jf. kontrollforskriften 8-6 og 18-6 tredje ledd: * (3) IR 2007 = 0,5K , 5K JP2007 K 2007 er kostnadsgrunnlaget for 2007 som er basert på selskapets egne kostnader og KILEbeløp i 2005, men hvor alt annet enn kapitalkostnadene er prisjustert til 2007-nivå. K * 2007 er kostnadsnormen som NVE har fastsatt for selskapet for JP 2007 tillegg for investeringer som er basert på selskapets egen tilgang av varige driftsmidler i 2005 (investeringer) Kostnadsgrunnlaget Kostnadsgrunnlaget skal fastsettes med utgangspunkt i nærmere spesifiserte innrapporterte verdier for regnskapsåret to år tilbake i tid og beregnes som følger, jf. kontrollforskriften 8-1: K KPI 2007 = DV KILE NT P + AVS + AKG r KPI (4) ( ) DV 2005 er drifts- og vedlikeholdskostnader i 2005, inklusive utbetalinger til kunder i forbindelse med individuelle KILE-avtaler og svært langvarige avbrudd. Bestemmelsene om utbetalinger ved svært langvarige avbrudd trådte imidlertid ikke i kraft før i 2007, og for 2005 og 2006 var derfor kostnadene lik null. KILE 2005 er avbruddskostnader ved avbrudd over tre minutter slik det er rapportert i erapp for Beløpet skal være beregnet i henhold til kontrollforskriften kapittel 9 og forskrift av nr om leveringskvalitet i kraftsystemet kapittel 2A.

15 Side 15 KPI står for konsumprisindeksen i de aktuelle årene og innhentes fra SSB i januar året etter. NT 2005 er overføringstap (i MWh) som selskapene har rapportert i erapp note 11 for regnskapsåret P 2007 er referansepris på kraft beregnet som volumveid områdepris for 2007 fra NordPool Spot AS tillagt et påslag på 11 NOK/MWh. Som grunnlag for vekt benyttes månedlig brutto forbruk slik det fremkommer i NVEs korttidsstatistikk for alminnelig forsyning. For noen få selskaper som forsyner kunder i flere prisområder veies områdeprisene sammen til en felles pris. Som grunnlag for denne vektingen benyttes informasjon om brutto utmating i hvert prisområde for selskapet hentet fra regulerkraftavregningen foretatt av Statnett SF. AVS 2005 er avskrivninger på investert kapital i nettvirksomheten i 2005 og er hentet fra selskapenes rapportering i erapp, jf. resultatskjema post 601. AKG 2005 er avkastningsgrunnlaget som er bokført verdi på investert kapital i nettvirksomheten per tillagt 1 % for arbeidskapital. Bokført verdi er hentet fra selskapenes rapportering i erapp, jf. balanseskjema postene 110, 112, 112.5, 113, 115, 121, 123, 125 og 126. Det er ikke all investert kapital som inngår i avkastningsgrunnlaget. Anlegg under utførelse, finanskapital og immaterielle eiendeler som utsatt skattefordel, patenter og goodwill inngår ikke. r 2007 er referanserenten som er beregnet i henhold til kontrollforskriften 8-3. Som grunnlag for denne beregningen ble informasjon om årlig gjennomsnitt av effektiv rente for 5 års statsobligasjon for 2007 innhentet fra Norges Bank i januar Siden kostnadsgrunnlaget er basert på selskapets egne kostnader, dog med to års tidsforsinkelse, ligger dette elementet i reguleringen svært tett opp til en ren avkastningsregulering. Dette innebærer at selskapets inntekter følger dets kostnader og avkastningselementet i inntektsrammene følger dermed referanserenten i større grad desto mer vekt det legges på kostnadsgrunnlaget. Tidsforsinkelsen bidrar imidlertid til at faktisk avkastning fra kostnadsgrunnlaget avviker fra referanserenten i det enkelte år og denne frikoblingen av inntektene fra kostnadene i tid bidrar til økte insentiver til kostnadseffektivitet. I praksis gjelder tidsforsinkelsen kun drifts- og vedlikeholdskostnader, nettap og KILE da tidsforsinkelsen i tilknytning til investeringer skal være ivaretatt gjennom tillegget for investeringer, jf. avsnittet om dette nedenfor. Det kan være tilfelle at de priser selskapene står overfor når det gjelder kjøp av innsatsfaktorer til drift og vedlikehold har en annen utvikling enn utviklingen i konsumprisindeksen. Dette er imidlertid tatt hensyn til i reguleringen fra og med fastsettelsen av inntektsrammene for Det er der beregnet hva som er differansen mellom NVEs beregnede kostnadsgrunnlag for 2007 for bransjen samlet sett og bransjens faktiske rapporterte kostnader for Avviket er tillagt renter i 2 år og deretter fordelt på alle nettselskaper ved fastsettelsen av kostnadsnormene for Differanser mellom det som inngår i inntektsrammen over tid og et selskaps kostnader i et bestemt år vil derfor i hovedsak skyldes enten at selskapet har endret ressursbruken eller at selskapet betaler en annen pris for sine innsatsfaktorer enn bransjen for øvrig Kostnadsnormen Kostnadsgrunnlaget skal følge utviklingen i det enkelte nettselskapets kostnader i stor grad. Kostnadsnormen skal derimot være frikoblet fra selskapets egne kostnader i størst mulig grad, slik at

16 Side 16 denne er upåvirket av beslutninger som gjøres av selskapet. Det er denne frikoblingen, samt frikoblingen i tid som skjer gjennom tidsetterslepet i kostnadsgrunnlaget, som bidrar til insentiver til kostnadseffektivitet. Kostnadsnormen må gjenspeile behovet for endrede kostnader som følge av utviklingen i etterspørselen etter nettjenester dersom den skal bidra til at selskapet over tid får dekket sine kostnader ved drift og avskrivninger, samt en rimelig avkastning på investert nettkapital. Utviklingen i etterspørselen bestemmes av brukerne av nettet og ikke av nettselskapet selv. Det fremgår av kontrollforskriften 8-2 at NVE årlig skal fastsette en kostnadsnorm for det enkelte nettselskap på bakgrunn av sammenlignende effektivitetsanalyser som tar hensyn til relevante forskjeller i selskapenes rammebetingelser og at det i størst mulig utstrekning skal tas hensyn til relevante samfunnsøkonomiske kostnader i tillegg til selskapets egne kostnader. Kravet om å ta hensyn til relevante samfunnsøkonomiske kostnader i tillegg til selskapets egne kostnader er ivaretatt ved å inkludere kundenes avbruddskostnader (KILE) i sammenligningen av selskapenes totalkostnader. Kravet om å fastsette kostnadsnormen på bakgrunn av sammenlignende effektivitetsanalyser er ivaretatt ved at NVE har utviklet egne modeller for å sammenligne nettselskapenes totalkostnader. Modellene er basert på en anerkjent metode for måling av relativ effektivitet: Data Envelopment Analysis (DEA). Siden man i DEA måler relativ effektivitet, gir analysene tall mellom 0 og 1 (eller 0 og 100 prosent) som resultater. Desto høyere verdi, desto høyere er selskapets relative effektivitet. Selskapene som har 1 (100 prosent) som resultat danner målestokken for de øvrige selskapene og kalles referanseselskaper. Vi viser for øvrig til kapittel om tolkningen av resultatene fra NVEs DEA-modeller. Kravet om at det skal tas hensyn til relevante forskjeller i nettselskapenes rammebetingelser er etter NVEs syn ivaretatt gjennom de modellene som er utviklet rundt DEA-metoden. I modellene inngår ulike variabler som skal forklare slike relevante forskjeller. I DEA er det slik at inkludering av en ny variabel eller endring av en eksisterende variabel alltid vil endre resultatene i større eller mindre grad. Det er derfor helt nødvendig å basere utvelgelsen av variabler på et sett av kriterier som i størst mulig grad sikrer at de variablene som inkluderes faktisk er relevante når forskjeller i kostnader skal analyseres Valg av variabler i DEA-modellene For at de sammenlignende analysene skal bli så gode og riktige som mulig, er det viktig at relevante forskjeller i rammevilkår fanges opp i analysene. Relevante forskjeller i rammevilkår er forhold som gir opphav til ulikheter i selskapenes totale kostnader som ikke kan utlignes ved tiltak i selskapene. Når ulikheter i totalkostnader som følger av ulike rammevilkår skal sammenlignes er det sentrale ikke om vilkårene er forskjellige i seg selv, men om ulikhetene mellom selskapene medfører systematiske forskjeller i totalkostnadene. Dersom et selskap bruker mye ressurser på utskiftinger av anlegg og feilretting pga. stor lynaktivitet mens et annet selskap bruker mye ressurser på drift og vedlikehold pga. dårlig tilgjengelighet til nettet, betyr ikke det nødvendigvis at dette er rammevilkår som det må korrigeres for. Alle selskaper står overfor en rekke rammevilkår som ikke eksplisitt er fanget opp i modellene. Det avgjørende er om et bestemt rammevilkår gir opphav til større kostnader enn andre selskaper har når heller ikke disse selskapenes ulemper er tatt med i modellene. Arbeidet med å finne hvilke forskjeller i rammevilkår som var relevante å inkludere i modellene startet med en gjennomgang og strukturering av utsagn om rammevilkår som påvirker selskapenes kostnader.

17 Side 17 Utsagnene ble hentet fra innspill som hadde kommet inn til NVE forut for og under selve arbeidet med utviklingen av de nye normkostnadsmodellene. Det var mange selskaper som hadde synspunkter på ulike forhold som påvirker kostnadene, og som derfor burde inkluderes i modellene. Det ble etablert et omfattende datasett med ulike rammevilkårsvariabler som kunne benyttes til å teste om ulike forhold ga opphav til systematiske skjevheter i DEA-resultatene. Datasettene ble etablert ved å hente ut informasjon fra NVEs geografiske informasjonssystem (GIS) og ved å koble geografiske data fra eksterne kilder til NVEs GIS. Det ble hentet data fra Statens kartverk, DNMI, Sintef Energiforskning AS og NIJOS. I tillegg ble det hentet noen geografiske indekser fra SSB. Alt i alt omfattet dette datasettet i underkant av 100 ulike variabler for forskjellige rammevilkår knyttet til vind, temperatur, nedbør, terrengforhold, kystnærhet, arealbruk, skog, markslag, sentralitet, geografisk tyngdepunkt, innmating fra små kraftverk og fjernvarme. I tillegg ble en rekke kombinasjoner av disse laget. I DEA vil det alltid være slik at resultatene endrer seg når variablene som inngår i modellen endrer seg. Når en variabel erstattes av en annen vil noen selskaper få et bedre resultat mens andre vil få dårligere resultat. Når en ny variabel inkluderes i en eksisterende DEA-modell vil resultatene til alle enhetene som sammenlignes enten bli like bra eller bedre enn før. Dette gjelder enten variabelen er relevant eller ikke. Dette er et velkjent problem i DEA og det er derfor viktig å gode kriterier for å velge hvilke variabler som skal inngå. NVEs kriterier for valg av variabler som skulle inngå i DEA-modellene var i grove trekk basert på en tre-trinns utvelgelsesprosess: 1. Variabelen måtte ha en solid teoretisk eller praktisk begrunnelse. 2. Variabelen måtte ha statistisk signifikant forklaringskraft, enten på forskjeller i DEAresultater (i OLS/GLS-regresjoner 1 ) eller forskjeller i totalkostnader (i SFA 2 ). 3. Inkludering av variabelen måtte gi et signifikant utslag i DEA-resultatene. Dette avgjøres ved bruk av Banker-tester 3. Trinn 1 i utvelgelsesprosessen ble gjort i samarbeid med representanter fra bransjen. Trinn 2 og 3 ble gjennomført av NVE. Variablene som viste seg å ha statistisk signifikant forklaringskraft i trinn 2 ble tatt med til ytterligere analyser, hvor ulike kombinasjoner av rammevilkårsvariablene ble testet ut. Det er flere variabler som skal fange opp samme eller lignende forhold. Dersom flere av disse viste seg å ha statistisk signifikant forklaringskraft på forskjeller i kostnader eller DEA-resultater, ble robustheten 4 og signifikansnivået til variablene tillagt vekt. 1 For en nærmere beskrivelse av metoden vises det til side 68 i rapportutkastet Modell for fastsettelse av kostnadsnorm av For en nærmere beskrivelse av SFA vises det til side 69 i rapportutkastet Modell for fastsettelse av kostnadsnorm av For en nærmere beskrivelse av Banker-tester vises det til side i rapportutkastet Modell for fastsettelse av kostnadsnorm av Med robusthet mener vi variabler som viste seg å være signifikante ved bruk av forskjellige metoder, i forkjellige modeller, i analyser på forskjellige tidsserier og i analyser med forskjellig spesifikasjon av totalkostnadene.