Modeller for regulering av nettselskaper EBL 6. oktober Endre Bjørndal Mette Bjørndal Thore Johnsen NHH/SNF

Transkript

1 Modeller for regulering av nettselskaper EBL 6. oktober 2009 Endre Bjørndal Mette Bjørndal Thore Johnsen NHH/SNF 1

2 Disposisjon 1. Vurdering av 3 basismodeller 1. Dagens DEA-baserte normmodell 2. Oppgavebasert normmodell (nyverdier) 3. Avkastningsregulering 2. Mulig alternativ: Budsjettmodell med forhandling 2

3 3 basismodeller for inntektsrammen Avkastning Insentivbasert budsjettmodell Normering Oppgavebasert Kunder / Nett Nyverdi / økonomiske avskrivninger Enklere modell for spesielle selskaper? Dagens modell Totalkostnad / DEA Lineære avskrivninger

4 Dagens modell basert på DEA Yardstick formel IR = K * + (1- )K Fra 2007 IR t = K ** t-2 + (1- )K t-2 + JP Avkastnings-regulert på bransjenivå Fra 2009 IR t = K ** t + (1- )K t t - 2 t - 1 t AKG*r NVE AVS DV NT KILE prisjustert K t K t * Kalibrert K t ** DEA K ** t K (bransje) t (bransje) 4

5 Dagens modell basert på DEA K basert på regnskapsførte kostnader Kapitalavkastning basert på bokførte verdier K* basert på DEA Normering av bransjeinntekt Gjennomsnittlig effektivitet bestemmer normalavkastning Justeringsparameter (JP) for å ta hensyn til tidsforsinkelse (t-2) Årlig oppdatering av K og K* Referanseperiode = 1 år Reguleringsperiode = 1 år = 0,6 CRS konstant skalautbytte Supereffektivitet - modifisert Aggregert input Totale kostnader En modell for D-nett og en for RS-nett Ulike output Resultatene vektes sammen Årlige kostnadsdata Bortsett fra KILE og glatting av nettap Ingen korrigering for mulig feilmåling av kapitalkostnader (ref. aldersparameter) 5

6 Dagens modell basert på DEA Fordeler Etablert metode i den norske reguleringen Relativt enkelt å gjennomføre analysene Ulemper Vanskelig å forstå Uforutsigbar / ustabil Små modellendringer gir store endringer i resultatene Effektivitetsmålingen er avhengig av de andre selskapenes rapporterte data Outputvariable er endogene størrelser Store selskapsvise forskjeller i skyggepriser Samme prosjekt vurderes ulikt i ulike selskaper Alderseffekter Kalibrering og lange levetider 6

7 Prosjektvurdering: fusjon Når to selskaper har ulike skyggepriser på output variablene, vil et gitt prosjekt gi ulik endring i normkostnad for de to selskapene Eksempel: effekt av fusjoner mellom to selskaper Uten supereffektivitet Effekten på samlet normkostnad varierer Økning i normkostnader særlig knyttet til 100 % effektive selskaper 7

8 Prosjektvurdering: fusjon Når to selskaper har ulike skyggepriser på output variablene, vil et gitt prosjekt gi ulik endring i normkostnad for de to selskapene Eksempel: effekt av fusjoner mellom to selskaper Med supereffektivitet Effekten på samlet normkostnad varierer Stort sett negativ effekt 8

9 Fusjonseffekt (1000 NOK) Askøy Energi Kostnad ca. 31,8 mill. Effektivitetsscore med supereffektivitet 107 % (tilsvarer normkostnad på 33,9 mill.) Med supereffektivitet Uten supereffektivitet Nordmøre Energiverk AS Haugaland Kraft AS Lofotkraft AS Hemsedal Energi KF Nord-Salten Kraftlag AL Tysnes Kraftlag PL Rødøy-Lurøy Kraftverk AS

10 Eff(bokført) Dagens modell basert på DEA Alder og effektivitet?? Trenger bedre mål for alder? 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Korrelasjon -0,42 y = -0,6416x + 0,9681 R 2 = 0, ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 Bokført verdi/nyverdi 10

11 NOK Kalibrering og alderseffekter Kalibreringsmetode påvirker tidsprofil og lønnsomhet Stilisert eksempel, 30 identiske prosjekter / selskaper, ulike investeringstidspunkt, 30 års levetid, kun kapitalkostnader Kostnadsnorm før og etter kalibrering År K (8 %) K(ann.) (8 %) K* (0,5 %) K**(A) (6,3 %) K**(B) (7,9 %) K**(C) (7,1 %) Kalibreringsalternativer A: Skalering av normkostnad B: Tillegg basert på avkastningsgrunnlag C: Tillegg i effektivitetstall 11

12 Insentiver (ECON) Lønnsomhetskriterium CF IR K 0 CF Kan skrives som 0 hvis K 1K1 0K0 K1 K0 1K1 1K0 1K0 0K0 K1 K0 1( K1 K0) ( K1 K0) ( 1 0) K0 0 ( 1) K K0 1 * K 0 12

13 Insentiver (ECON) 13

14 Investering: Målt effektivitet øker: ( 1 0 1) K K K 0 0 Målt effektivitet : K * K Hvis Hvis ( 1 1) 0 ok ( 1 1) 0 1. ledd negativt, 2. positivt Målt effektivitet er uendret: 0 ( 1 1 1) 0 0 hvis ( 1) K K

16 Effektivisering: K 0 Målt effektivitet ikke redusert: ( 1 0 1) K 0 K Hvis Hvis ( 1 1) 0 ok ( 1 1) 0 1. ledd negativt, 2. positivt 16

19 Problemer med nåværende reguleringsmodell Vanskelig å forstå Black box Følsom for målefeil Ikke forretningsmessig orientert Ikke enkelt å forstå/kalkulere effekten av beslutninger mht drift, investering eller organisering Marginal lønnsomhet avhenger av hvem som gjennomfører beslutningen (negative/positive DEAsynergier Ikke robust / bærekraftig Planleggingsrisiko: modellen vil sikkert bli endret! Svake investeringsinsentiver 19

20 SNF 2003/4: Oppgavebasert modell m/nyverdier Oppgavebasert modell ( Sintef-modellen ) Kunderelaterte kostnader (15%) Nettbaserte kostnader (KK 45%; D/V 30%; Tap 10%) Kunderelaterte kostnader Normert pris x Kunder Geografi-faktor / DEA-normering Nettrelaterte kostnader Kapitalkost: realannuitet og nyverdi; grupper Drift & vedlikehold: samme (Normert nettobjekt) Gradvis normering av kapitalbasen Geografi-faktor? 20

21 Normerte inntekter Kvalitet Tap Kunder/ Adm D/V Beløp pr anleggsgruppe Kr/kunde x kunder Nyverdi* x realannuitet (varierer) x geografifaktor Kapital Nyverdi* x realannuitet 21

22 Kapitalpris Stilisert normering av anleggskapital Idealpris (B) Idealverdi Nyverdi Historisk pris (A) Anskaffelseskost Idealanlegg Anleggsvolum Gitt anlegg 22

23 Premisser for nyverdibasert realannuitet Konstant anleggsytelse over levetiden Konstant kapitalkostnad i realverdi Kapitalkostnad t = A Nyverdi t-1 Realannuitet: r / [1 (1+r) -T ] (r = realrente) A = (1+inflasjon) Realannuitet (inntekt ved slutten av året) Nyverdi = Kostnad for nytt anlegg Gjenanskaffelsekost: GAK = kostnad for anlegg med samme gjenværende levetid - GAK t = GAK t-1 (1 + R) Kapitalkostnad t (R = NVE-rente) Rentabilitet = [Kapitalkost Avskr t ] / GAK t-1 = R 23

24 Virkninger av nyverdibasert realannuitet Inflasjon (forventet og sjokk) automatisk kompensert NNV = 0 (hvis andre kostnader er dekket) Likebehandling av eksisterende anlegg og nyinvesteringer, inkludert alternativ energi Stabilitet i inntekstrammen over tid - Anlegget betales ut fra reell ytelse, ikke regnskapet - Sømløs overgang ved reinvestering - Inntektsrammen langt mindre følsom for inflasjonssjokk enn ved lineær avskrivning (i dag) 24

25 Ufordringer ved nyverdibasert realannuitet (2) Realrenteendring: justere annuitetsfaktoren (A) - Marginal effekt Realprisendring for anleggsaktiva - Nyverdien gir automatisk kompensasjon (basert på virkelig prisendring - Forventet realprisvekst (-fall): Justere ned (opp) realrenten i A for realvekst (fall) - Lavere (høyere) annuitetsfaktor Senere (raskere) tilbakebetaling Teknologisk utvikling anlegg Redusert realprisvekst Raskere nedbetaling (se ovenfor) 25

26 Ufordringer ved nyverdibasert realannuitet (3) Aldersavhengig ytelse (fall etter et visst antall år) - Sannsynligvis korrelert med D/V-kost - Bruk annuitet både på kapital og D/V-kost (for høy kapkost, men tilsvarende for lav D/V-kost) Dobbeltfakturering av anlegg v/reinvestering - Fordrer et velutviklet anleggsregister, og - ris bak speilet Forsterke KILE for å mobilisere reinvesteringer 26

27 Ufordringer ved nyverdibasert realannuitet (4) Finansiell reinvesteringsevne v/inflasjonssjokk - Hver anleggsårgang blir kompensert for løpende, faktisk inflasjon - Inflasjonsjokk Reinvestering blir svært dyr - Finansielt problem, ikke et lønnsomhetsproblem PWC: låne fra kundene? - bruke cashflow-basert kapitalkost NHH masterutredning: Øke løpende kapitalkost - NNV 0 bør være > 0 27

28 Ufordringer ved nyverdibasert realannuitet (5) Skjevt regnskap - Realannuitet gir senere tilbakebetaling av investeringsutgiften, og mer dess høyere er (forventet) inflasjon Rammeinntektene inneholder til dels betydelig årlig rentekompensasjon for forsinkelsen kan tolkes som en ekstrainntekt i et regnskap basert på lineære avskrivninger, selv om dette kun er en dekning av (rente-) kostnader - Problemet er størst ved relativt gammelt anlegg og høy (forventet) inflasjon 28

29 Regnskapsproblem med nyverdibasert ramme Regnskapet : avskrivning + kalk. rente bokf. kapital Nyverdibasert kapitalinntekt Nytt (høy vekst) Alder anlegg Gammelt (lav vekst) Mer fornuftig avskrivningstid Inflasjonsjustering av nettkapitalen Reguleringsregnskap 29

30 Ufordringer ved nyverdibasert realannuitet (6) Økt reguleringsrisiko (Statnett) - Realannuitet innebærer forsinket tilbakebetaling av investeringsutgiften (lengre payback ) Økt risiko for fremtidig tap som følge av en strengere regulering ( want to take our money, and run! ) Høyere reguleringskostnader - Mer kostbart å etablere modellen, men - Løpende oppdatering kan i vesentlig grad desentraliseres (ris bak speilet) - Fokus på forretningsmessige data 30

31 Oppgavebasert modell vs DEA SAND ECON Mer transparent / forståelig - Strukturell, forretningmessig - Tja Likebehandling av selskaper - Mer finsikting av geografiske forhold - Unngår DEA-modellens vilkårligheter Mer forutsigbar - Mindre følsom for andre selskaper - Flere endringer - Større risiko Mindre følsom for målefeil - Også fordi modellen er mer transparent - Tja - Dobbeltkomp. v/investeringer - Uendelig sterke insentiver Sammenlignende benchmarking - Modulær, mer fleksibel Distribusjon- og regionalnett - Basert på oppgaver ikke nettnivåer Datakrav / reguleringskostnader - Større; kan utnytte selskapene mer - Større Oppgavebasert normmodell for nettregulering; 2006 Benchmarkingmodeller og insentiver;

32 Insentivbasert budsjettmodell Måloppfyllelse av flerårige budsjetter Vurdering basert på oppgaver, evt med DEA Premiere god måloppfyllelse og gode budsjetter Desentralisering av reguleringsoppgaven Mer forretningsmessig fokus også i NVE Starte med et mindre utvalg av selskaper (20 80) Verre at selskapene investerer for lite, enn for mye 32