Hva vil gi verdiskapning i nettvirksomhet? Investeringer og effektivisering Finansiell planlegging Verdisetting av nettselskap

Transkript

1 Hva vil gi verdiskapning i nettvirksomhet? Investeringer og effektivisering Finansiell planlegging Verdisetting av nettselskap 22. mar post@xrgia.no

2 Innhold 1. Investeringer og effektivisering Hva lønner det seg å gjøre mht effektivisering og investeringer? 2. Viktige utviklingstrekk i reguleringen Alderskorrigering Utvidet bruk av skjønn 3. AMS Forslag til ny forskrift Noen utfordringer 4. Finansiell planlegging Praktisk finansiell langtidsplanlegging 5. Verdisetting av nettselskap Skaper fusjoner merverdier for eierne? 2 2

3 INVESTERINGER OG EFFEKTIVISERING 3 3

4 Hva skjer ved investeringer? Investeringer Nyinvesteringer Endrer kostnadsgrunnlaget Kapitalgrunnlag Avskrivninger Normalt også driftskostnader, KILE Endrer omfanget av tjenesten (output) En eller flere outputvariabler Reinvesteringer Endrer kostnadsgrunnlaget Kapitalgrunnlag Avskrivninger Normalt også driftskostnader, KILE Effektivisering Reduserte kostnader Driftskostnader Lavere kostnader i forhold til output Avskrivninger Følger av investeringsnivå Kile Kan påvirkes Nettap Skjermet for prisvirkningen 4 4

5 Marginaleffekter i inntektsrammen - generelt Kun endret input Rene kostnadsøkninger Ingen endring i output Gir 40% direkte dekning av den økt kostnaden for selskapet Gir i tillegg en ekstra dekning lik selskapets relative andel av totalt kostnadsgrunnlag Reinvesteringer Tilsvarer en ren kostnadsøkning uten endring i output Kalibreringseffekt Sum kostnadsøkninger i alle selskaper til sammen gir tilsvarende økning i samlet inntektsramme for ale selskaper Selskapet som investerer får en andel av dette tilsvarende sin relative andel av kostnadsgrunnlaget Endret input og output Nyinvesteringer Gir både økte kostnader og økt output Marginal avkastning avhenger av effektivitetsvirkningen Bestemmes av forholdet mellom økt input, økt output og vekter i DEA-analysen Ikke mulig å si noe generelt om marginal lønnsomhet, må beregnes i det enkelte tilfelle 5 5

6 Marginaleffekter i inntektsrammen spesielt for supereffektive selskaper Kun endret input Rene kostnadsøkninger Selskapet sammenlignes kun med seg selv inntil det er <100% effektivt Innebærer at supereffektive selskaper får noe mer enn 100% kostnadsdekning av økte kostnader Endret input og output Nyinvesteringer Tilsvarende kan supereffektive selskaper miste oppsiden ved gode investeringer Avhenger av om selskapet slår seg selv fra året før eller ikke. Blir stående på 100% effektivitet og får dermed avkastning styrt av egen Supereffektive selskaper konkurrerer med seg selv Får 100% effektivitet dersom de fremdeles måles til supereffektive, men ikke greier å slå seg selv fra året før Glatting over flere år (inntil 5) Innebærer at det er et bånd mellom oppnådd effektivitet og 100% (tildelt effektivitet) hvor selskapet er sin egen norm og ikke får endret effektivitetsscore som følge av endret kostnad Selskapet får mer enn normalavkastning, bestemt av differansen mellom snitt effektivitetsscore for alle selskaper og 100% (kalibreringseffekten) Eksempel: 100% effektivitet i selskapet og 90% gjennomsnittseffektivitet i bransjen gir ca 106% dekning av egne kostnader i (60% av kostnadsgrunnlaget får 110%) 6 6

7 Indeks (100=2010) Utvikling i kostnadsgrunnlag Forskjeller i investeringssyklus påvirker effektivitet og avkastning NVE: Jevner seg ut over tid Men gjør det det? Eksempel Selskap A er i høy investeringssyklus gjennom perioden Normselskapet endrer sammensetning nye selskaper kommer inn Gjennom 10 år stiger kostnadsgrunnlaget for A, mens referanseselskapet ligger nesten flatt Regimet gir en meget lang forskyvning av kontantstrømmen Sammensetning av referanseselskapet Andel av norm 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utvikling i kostnadsgrunnlag for Selskap A og referanseverk (indeksert) J I H G F E D C B Selskap A Referanseverk

8 Knip igjen!! Vanskelig å se økonomiske incentiver til å investere Investeringsincentiver og effektivitet II Spørreundersøkelse gjennomført blant nettselskapene av Xrgia i svar til sammen 2/3 av alle kunder Klyngeanalyse Grupper av selskaper med relativt lik profil Interessante trekk mht hva som tross alt gir best lønnsomhet! 8 8

9 Hvorfor investerer selskapene? Ingen ser egentlig lønnsomhet Svært få anfører økonomi som begrunnelse forminvesteringer To hovedårsaker Lovpålagt (DSB ) Nye kunder tilknytningsplikt Samfunnsansvar? Definert av lover og minstekrav? Utover dette? Annet Økonomi Lover Kunder A B C 9 9

10 Markedsmekanismer ved gjennomføring av investeringene Klare forskjeller ved prosjektgjennomføring Klynge A har stor vekt på bruk av egne ansatte i gjennomføringen av investeringsprosjekter Svært liten grad av konkurranseutsetting Klynge B konkurranseutsetter enkeltprosjekter eller bruker rammeavtale Stor grad av konkurranseutsetting Klynge C konkurranseutsetter alle investeringene sine som enkeltprosjekter Egne ansatte Enkeltprosj Direkte A kjøp B C Rammeavtale 10 10

11 Lønnsom investeringsstrategi? Outsourcing lønner seg Gir entydig bedre avkastning på kapitalen å sette ut prosjekter enn å bruke egne ansatte Gjelder både rammeavtaler og utlysning av enkeltprosjekter Ikke størrelsesavhengig selskapsstørrelse i gruppe A og B er ganske lik (C er større enn øvrige) Tilgjengelig for alle? Tilgjengelighet av marked for 0,2 outsourcing kan variere 0 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 Effektivitetsscore Økonomisk alder Avkastning A B C 11 11

12 Investeringsmodell og kvalitet Leveringskvalitet Økonomi Lover 1,2 1 Forutsigbarhet Kunder 0,8 Utbytte Annet 0,6 0,4 A B C Egne ansatte Direkte kjøp A B C Enkeltprosjekt Rammeavtale 0,2 0 Gjsnitt ILE/LE Avbrudd/abonnent Tap % av levert 12 Markant forskjell i gjennomføringsmodell Klynge A bruker i hovedsak egne ansatte Klynge B og C bruker i hovedsak ulike former for konkurranseutsetting Forskjeller mellom klynge A og B kan ikke forklares ut fra beliggenhet eller størrelse Klynge C består av større selskaper i bystrøk Bedre kvalitet i selskaper som bruker konkurranseutsetting Mulige forklaringer Strengere krav til planlegging og utførelse Sterkere fokus på profesjonalisering også i andre deler av virksomheten (drift og vedlikehold) Kvalitetsparametrene er referert til faktiske tall for selskapene i snitt for perioden Kilde: NVE 12

13 VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK I REGULERINGEN 13 13

14 Problemer med nettreguleringen i dag Fremtidsbilde Vesentlig økning i investeringsbehov i bransjen Store forskjeller i investeringsbehov mellom selskaper Regimet gir investeringsvegring Lønnsomhetsproblem Risikoen for svikt i inntjening sent i anleggets levetid er høy Finansieringsproblem Nettinvesteringer har en krevende kontantstrømsprofil Regimet dårlig tilpasset virkeligheten for nettselskapene Høy risiko passer dårlig med investeringer i samfunnskritisk infrastruktur Høyt finansieringsbehov passer dårlig med offentlig / kommunalt eierskap 14 14

15 Tre viktige hovedpunkter 1. DEA favoriserer systematisk gamle nett 2. DEA kan ikke uten videre omsettes til effektivitetsmål 3. DEA brukes for mekanisk i fastsettelsen av inntektsrammene Hvordan kan disse punktene forbedre situasjonen for nettselskapene? 15 15

16 NVEs utgangspunkt Tore Langseth, NVE «Dagens modell gir en rimelig avkastning i løpet av investeringenes økonomiske levetid.. Det har alltid vært slik at eierne må legge hele investeringens levetid til grunn når de gjør lønnsomhetsbetraktninger» 16 16

17 To utredninger blir gjennomført Alderskorrigering Høringsutkast for regionalnettet foreligger Har ikke funnet gode metoder i analysene Utlyst prosjekt for grundigere vurdering Gjelder alle nettnivåer (ikke Statnett) Skal omfatte både korrigering av input, output og kalibrering Utvidet bruk av skjønn Vurdering av både juridiske og økonomiske forhold Sentrale spørsmål: Skal skjønnet utøves slik at det gir omfordeling mellom selskaper, eller som tillegg i samlet inntektsramme? Skal skjønnet utøves av NVE på forhånd, eller som følge av klagesaker fra selskapene? 17 17

18 Alderskorrigering: Hvilke egenskaper ønsker vi? Incentiv til effektiv ressursbruk Optimal levetid på kapital Unngå å kompensere fullt ut for unødvendige investeringer Effektive investeringer bør ikke gi fall i effektivitet Gjelder både reinvesteringer og nyinvesteringer Bør kontantstrømsprofilen følge investeringsbehovet? Tidsuavhengig avkastning for investeringen «samme avkastning over levetiden» Unngå at det er gamle anlegg som får høyest avkastning Uansett en betydelig likviditetsbelastning å investere mye denne må eierne bære Årlig kontantstrøm Kostdelen av IR (40%) Normdelen av IR Konstant betaling for ytelse Levetid for anlegget 18 18

19 Aldersvariabel eller kalibrering? Hva gir den beste løsningen? Aldersparameter Teoretisk mer korrekt Tar også hensyn til effektive avveininger mellom driftskostnader og investeringer Komplisert å gjennomføre, ytterligere kompleksitet i DEAanalysene I praksis lite treffsikker? Kalibreringsgrunnlaget Gir ensidig incentiver til å investere, og ikke avveie mot driftskostnader Gir antagelig en mer treffsikker virkning over relativt få år Svært enkel å implementere, og enkel å forstå for selskapene 19 19

20 AMS 20 20

21 Status Forslag til forskrift Høringsfrist Hovedtrekk Funksjoner og oppgaver Utrulling og finansiering: Forsering i Midt-Norge ( ) Øvrige regioner Økonomiske konsekvenser Effekter i DEA og inntektsramme Utrangering av målere 21 21

22 Prinsipielle vurderinger 1 Bransjen som helhet vil få dekket sine kostnader knyttet til AMS 2 AMS åpner for effektiviseringsmuligheter i enkelte selskap 3 AMS vil gi en relativ omfordeling av inntektsramme avhengig av grad av effektivisering og forutsetninger 22 22

23 Bør inntektsrammen korrigeres pga AMS? NVE peker på to mulige behov og formål med korrigering: Korrigere for tidseffekter, pga ulike investeringstidspunkt (Metode 1 og 2) Korrigere for bokført verdi sanerte målere (Metode 3) Tre metoder for korrigering vurderes av NVE: 1. Inkludere andel utført investering i AMS som en variabel i et regresjonstrinn etter DEA-analysene 2. Gi et tillegg i inntektsramme per installerte måler 3. Finne en måte å håndtere restverdien til sanerte målere på i forbindelse med fastsettelsen av inntektsrammene 23 23

24 Kilder til forskjeller Avskrivningstid Betydelig mulig spennvidde Vektlegging av måler vs IKTutstyret? 8-15 år? Mer/mindre? Evne til effektivisering Reduserte kunde-, måle- og avregningskostnader Reduserte drifts- og investeringskostnader Tidsprofil for investeringen Når foretas investeringen? Sanering av eksisterende målere Nedskrivning før full økonomisk levetid 24 24

25 Eksempel profiler ved 8 og 15 års avskrivningstid KNOK Effektivitet 91% % % 88% 87% 86% 85% Endring IR og kontantstrøm 8 år Endring resultat 8 år Endring IR og kontantstrøm 15 år Endring resultat 15 år Effektivitet 8 år Effektivitet 15 år % 25 Stilisert eksempel, ikke reelt selskap. Omfatter kun effekt av valg av avskrivningstid. Kostnadsnormen er holdt konstant gjennom hele perioden. Effektivitet før AMS-investering lik 90% 25

26 Korrigering for restverdi sanerte målere Restverdi? En rekke selskaper vil ha betydelige restverdier på balansen knyttet til sanerte målere Effekt av nedskrivning Inngår i samlet kostnadsgrunnlag Bransjen får full kompensasjon, men neppe de selskapene som nedskriver Tiltak? Ekstraordinær kompensasjon for nedskrivning 26 26

27 Hva skjer når alle får AMS? Alle selskaper innfører AMS- også frontselskaper Hypotese Kostnadsbesparelser tilsvarer omtrent økte kostnader for bransjen som helhet Innebærer at samlet inntektsramme er uendret Konsekvens: Full egenfinansiering av AMS for bransjen gjennom kostnadskutt, kundene betaler ikke mer Forskjeller mellom selskap Ulik evne til å realisere kostnadsreduksjoner Ulik avskrivningstid særlig viktig hva frontselskapene gjør Kan gi vesentlige forskyvninger i effektivitet og fordeling av inntektsramme Reduserte kostnader Måling og avregning Kundebehandling Lavere arbeidskapital (hyppigere fakturering) Økte kostnader Avskrivninger Kapitalkostnader 27 27

28 Foreløpig anbefaling Innføringen av AMS vil gi følgende effekter på bransjenivå Økt investeringsnivå Økte kapitalkostnader - og i varierende grad reduserte driftskostnader Effektivitet AMS-kostnadene vil inngå i kostnadsgrunnlaget og omfordeles basert på hvilke selskaper som har effektiviseringspotensial Korrigering NVE bør ikke korrigere for tidseffekten men bør sees i sammenheng med alderskorrigering NVE bør korrigere inntektsrammen for restverdi på sanerte målere 28 28

29 FINANSIELL PLANLEGGING 29 29

30 Hvorfor fremskrive? Forståelse av fundamentale drivere Befolkningsutvikling Småkraft og vind Utbyttekapasitet Behov for ny egenkapital Utbytte Planlegging og samordning Investeringer Resultat og kontantstrøm Nyinvesteringsbehov Reinvesteringsbehov Fundamental kostnadsutvikling Inntektsvirkninger Kontantstrøm Finansieringsbehov 30 30

31 Hvordan fremskriver vi? Historiske tall Relasjoner Fremskrivninger Fundamentale størrelser Økonomi Fysiske anlegg Energi Befolkningsutvikling. Driftskostnader Investeringer Nettkapital. Regresjoner Prognoser Fremskrevet datasett Ulike scenarioer Effektivitet DEA-analyser Dagens modell Effektivitetsscore Inntektsramme Varsler og vedtak Dagens modell Beregnet inntektsramme Økonomiske konsekvenser Økonomisk analyse Fremskrevet resultat, balanse, kontantstrøm

32 Usikkerhet i data To vesentlige begreper når vi skal vurdere treffsikkerheten Usystematisk variasjon Tilfeldige variasjoner i hvilke tiltak som realiseres i enkeltselskaper år for år Vil aldri kunne fanges opp av fremskrevne datasett Gjør at spennvidden i et estimat blir større, men påvirker i prinsippet ikke forventningsverdien Systematisk variasjon Trendstyrte utviklingstrekk som påvirker enkelteselskaper over tid demografi, alder på nettet, effektiviseringspotensial Kan i stor grad kvantifiseres i fremskrivninger, og gir mer forventningsrette estimater over tid 32 32

33 Budsjettering av inntektsramme Tilnærming Dagens IR Beregningsgrunnlag Reflekterer dagens kostnadsgrunnlag og effektivitetsscore Inflasjonsjustert Statisk analyse ( Verden utenfor står stille ) Dynamisk analyse ( Alt forandrer seg ) Reflekterer fremskrevet eget kostnadsgrunnlag og dagens effektivitetsscore Eller.. Fremskrevet eget kostnadsgrunnlag med ny statisk beregnet effektivitetsscore Fremskrevet eget og andres kostnadsgrunnlag og ny beregnet effektivitetsscore 33 33

34 Eksempel beregnet driftsresultat med ulike metoder Store avvik mellom de ulike metodene Ikke systematisk fortegnsforskjell Linjalmetoden (1) kan være like god som statisk analyse Konsekvenser? Feilestimat med opptil 50-60% av driftsresultatet i eksempelet for statisk analyse Tilsvarende feil i budsjett for årsresultat og utbyttekapasitet Kontantstrømsvirkning ift finansiering av selskapet - låneportefølje Driftsresultat i KNOK Dynamisk analyse 2. Statisk analyse (fast Eff) 1. Linjalmetoden Kilde: Xrgia / X-Nett. Tall for mellomstort nettselskap på Vestlandet er virkelige tall, mens er basert på fremskrevne data. Utgangspunkt i 2003-tall. Alle kostnadsrall er de samme i de tre tilnærmingene kun metoden for estimering av inntektsrammen skiller i driftsresultatet 34 34

35 Eksempel på fremskrivning 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % KNOK % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % KNOK Inntektsramme Effektivitet Avkastningsgrunnlag Avkastning KNOK KNOK Investeringer Avskrivninger Kontantstrøm før finans Kontantstrøm fra drift 35 35

36 VERDISETTING AV NETTSELSKAP 36 36

37 Hva gir gevinster ved fusjon? Synergier Reelle samordningsgevinster Effektivisering av drift Effektivisering av systemer Bedre planlegging Strategisk verdi brikke i et større puslespill Samordning på tvers av infrastrukturer (fjernvarme, gass ) Regulatorisk verdi Mer eller mindre tilsiktede virkninger av reguleringen Kilde: Reutersvärd 37 37

38 Grunnleggende tilnærming Verdivurdering av nettselskaper Først og fremst et spørsmål om verdsetting av nettkapital Vurdering av BÅDE fundamentale utviklingstrekk OG regulatorisk konsekvens Bokført verdi kan være grovt villedende som verdianslag Forskjeller i effektivitet gir store utslag Beregningsmetodikk Trenger DEA-verktøy og datasett for alle selskaper 38 38

39 Hva bestemmer verdien av nettselskapet? Fundamentale forhold i inneværende reguleringsperiode Utvikling i kostnader, investeringsbehov etc Kan regnes på med forholdsvis høy presisjon Forventning til reguleringsregimet i fremtiden Fortsatt incentivregulering etter 2012/2017/2020? Overgang til større grad av kostpluss regulering? Forventninger på langsikt Belønning av vedvarende effektivitetesgap mellom selskapene Investeringspolicy investerer mer eller mindre enn avskrivninger? 39 39

40 Scenarioer for fremtidig regulering Grunnleggende avkastning Nett er et offentlig regulert, naturlig monopol, og vil forbli det Bransjen (og større selskaper) kan ikke forvente å noensinne realisere svært høy avkastning normalavkastning på bokførte verdier vil ligge som et mål for myndighetene Realisert avkastning inneholder både en risikopremie for bransjen, og en informasjonspremie for reguleringen (incentiver) Dagens regime Vil med stor sikkerhet gjelde til 2012 Sannsynlig at hovedprinsippene vil gjelde også frem til 2017, men med økte incentiver for investeringer Dette kan oppnås ved å endre rho dvs kost-plussandelen til å gi høyere marginal dekning av faktiske kostnader og lavere vekt på normkostnader Fremtidig regime Nettbransjen står overfor meget store investeringsutfordringer Investeringsincentivene må økes ikke forenlig med sterke incentiver til effektivisering Sterkest press på regional- og sentralnett kost-plussegenskaper vil veie tyngst for disse nettnivåene For foiler som beskriver dagens regulering, se vedlegg 40 40

41 3-delt grunnlag for verdsettelse NNV 3. Terminalverdi 2. CF-fremskrivning 1. X-nett 20?? 2031 Tid 41 Dagens reguleringsregime X-nett: dagens incentivregulering Forventning til fremtidig reguleringsregime CF-fremskriving, med klare forventinger til fremtidig regulering Terminalverdi langsiktig avkastningspotensial 41

42 Fase 1 Fremskrivning Historiske tall Relasjoner Fremskrivninger Fundamentale størrelser Økonomi Fysiske anlegg Energi Befolkningsutvikling. Driftskostnader Investeringer Nettkapital. Regresjoner Prognoser Fremskrevet datasett Ulike scenarioer Effektivitet DEA-analyser Dagens modell Effektivitetsscore Inntektsramme Varsler og vedtak Dagens modell Beregnet inntektsramme Økonomiske konsekvenser Økonomisk analyse Fremskrevet resultat, balanse, kontantstrøm

43 Fase 2 fremskrevet kontantstrøm Regner ikke lenger på konkret reguleringsmodell Ulike tilnærminger for fremskrivning av kontantstrøm Flat Trend Opprettholde kontantstrøm fra slutten av periode 1 i faste kroner Innebærer at belønning for oppnådd effektivitet beholdes i hele perioden Nedadgående trend basert på historiske effektiviseringskrav, og med justering for forventet økt vekt på kost-pluss i reguleringen Innebærer redusert belønning for oppnådd effektivitet Prognose Eksogent gitt egne forutsetninger 43 43

44 Fase 3 - terminalverdi Regner med uendelig annuitet Fastsettes som bokført verdi multiplisert med belønningsfaktor Grad av incentiver for fortsatt effektivisering Forutsetning om i hvilken grad selskapet fortsatt er effektivt Effektivitet på lang sikt Grunnleggende vurdering av selskapets effektivitet Begrunnes ut fra forsyningsområde, størrelse, vekst mv 44 44

45 Fusjoner Hensyn Sammenlignbar verdivurdering bytteforhold eller oppgjør? Omfang og håndtering av synergier Inntekstrammeeffekter ved fusjon Inntektsrammeeffekter Generelt redusert inntektsramme Kommer av endrede vekter Kan særlig gjelde oppkjøp av små selskaper med mye vekt på rammevilkår 45 45

46 NVEs regelverk ved fusjoner Beskrevet i rundskriv EMØ 4/2007 Hovedtrekk Harmonieffekten ved fusjoner må kompenseres Beregningsmetodikken er beskrevet i rundskriv EMØ 4/2007 Eget rundskriv om supereffektive selskaper Engangskompensasjon Nåverdiberegning over 10 år NVEs referanserente i fusjonsåret fratrukket 2,5% inflasjon Selskapet må søke om kompensasjon etter at fusjonen er gjennomført Effekt: IR etter fusjon kan aldri bli høyere enn summen av selskapene som følge av en fusjon Selskapene beholder fordelen ved fusjon i 10 år nåverdijustert Må regne med at fordelen hentes inn fra kundene over 10 år, dvs engangskompensasjonen aktiveres som fordring og inngår i mer/mindreinntekt Oppkjøp og sammenslåing a) Ved oppkjøp eller sammenslåing legges summen av de årlige inntektsrammene for de nettselskapene som er involvert til grunn for beregning av ny årlig inntektsramme. Oppkjøp eller sammenslåinger skal ikke medføre at den samlede årlige inntektsrammen øker. b) Norges vassdrags- og energidirektorat skal informeres skriftlig om konsekvensene for de årlige inntektsrammene, mer- og mindreinntekt og kostnadsgrunnlaget av både kjøper og selger, senest tre uker etter at de nødvendige tillatelser fra myndighetene er gitt. c) På grunnlag av den skriftlige orienteringen fastsetter Norges vassdrags- og energidirektorat ved enkeltvedtak nye årlige inntektsrammer og mer- og mindreinntekt for avtalepartene med virkning fra det år partene blir enige om, men ikke tidligere enn det år orienteringen er mottatt

47 Hva gir synergier? Noen eksempler Overhead Reduserte driftskostnader Bedre systemutnyttelse Redusert antall ansatte i administrative stillinger. Løpende drift Driftssentral Vakt og beredskap Reservedelslager mv.. Kapitalbinding og investeringer Redusert bygningsmasse Bedre planlegging Innkjøpsstyrke. Inndragning av synergier Synergier behandles som en hvilken som helst annen effektivisering, og deler av gevinsten tilfaller kundene Omfanget avhenger av selskapets effektivitet (supereffektiv eller ikke) 47 47

48 Oppsummering gangen i verdivurderingen ved fusjon og oppkjøp MNOK Beregnet verdi av nettkapital (fase 1-3) Beregnet synergieffekt Fusjonert B A Nettkapital før fusjon Synergier Fusjonstap Sum nytt selskap 48 48

49 Kontaktinfo Kjetil Ingeberg Tlf: E-post: 49 Xrgia AS, Rådmann Halmrasts vei 16, 1337 Sandvika 49