Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg

Transkript

1 Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg 1 1

2 UTGANGSPUNKTET Rapport utarbeidet høsten 2009 Harmoniseringsbehov mellom Norge og Sverige Fokus på sentralnettet og til dels regionalnettet Klare funn: Vesentlig forskjell ift tapsavregningen Betydelig usikkerhet rundt anleggsbidrags-praksis Mindre forskjeller ift residualleddet Siden den gang.. Prop. 101 L ( ): Lov om elsertifikater Lite konkret om harmonisering på nett Norsk finansiering av 13,2 TWh ny fornybar innen

3 HOVEDPUNKTER I LOVFORSLAGET Teknologinøytralt All fornybar elproduksjon Vind, bio, vann nedbrytbar andel av avfall Energiproduksjon, ikke effekt (ikke pumpekraft) Nye anlegg og økt produksjon ved opprusting og utvidelse Tidsrammer Gjelder i perioden april 2036 Sertifikater tildeles for 15 år Ikke forhåndsutsagn om tildeling Tildeling Tildeles innehaver av anlegget Eier, leietaker I en pressemelding fra departementet 26. november 2009 ble det presentert en overgangsordning, Det ble slått fast at alle kraftverk med byggestart etter 7. september 2009 kunne bli godkjent for utstedelse av elsertifikater når markedet kom på plass. I tillegg kunne vannkraftverk med byggestart etter 1. januar 2004 og installert effekt under 1 MW, såkalte mikro- og minikraftverk, bli godkjent. Antall driftsår fram til oppstartstidspunkt for elsertifikatmarkedet trekkes fra antall år anleggene ordinært kan få elsertifikater. 3 3

4 PROBLEMSTILLING Svensk/norsk marked for grønne sertifikater Vil gi samme støttenivå i begge landene Forskjeller i regulatorisk styrte kostnader vil være bestemmende for hvor fornybar energi lokaliseres Hovedformål Identifisere områder hvor kravet til et velfungerende, felles sertifikatmarked fordrer en harmonisering av regelverk og praksis Fundamentale forskjeller bør opprettholdes Regulatorisk betingede forskjeller bør jevnes ut 4 4

5 IDENTIFISERTE HOVEDFORSKJELLER Områdepriser Tapsledd i sentralnett Administrative grenser for avregning (+/- 10 % i Sverige, +/-15 % i Norge) Korreksjonsfaktor i Sverige reduserer tapskostnadene til svenske aktører med 20 % Fast vs. flytende tapssats (ukentlig systempris i Norge, årlig områdepris i Sverige) Innmatingsavgift i sentralnettet Geografisk justering i Sverige Kostnadsnivå (historisk betinget) Anleggsbidrag Regelverk masket nett Praksis radielt og masket nett Tariffering i regionalnett Tariffstrukturer Tapsberegninger 5 5

6 NETTARIFFERING: MARGINALPRISINGSPRINSIPPET Øre/kWh Etterspørsel etter overføring Ingen absolutte overføringsbeskrankninger og en samfunnsmessig optimal prising av nettap (p = marginalkostnad ved overføring) gir en overført mengde elektrisitet lik q* til prisen p* Marginalkostnad ved overføring (kortsiktig) p* q* kwh Etterspørsel etter overføring av elektrisitet faller når prisen øker. Marginaltapet ved overføring stiger ved økende kapasitetsutnyttelse på overføringslinje dette gir en stigende marginalkostnadskurve (tilbud av overføringstjenester) 6 6

7 AVVIK FRA MARGINALPRISINGSPRINSIPPET (forutsetter samme reelle overføringskostnad i begge land) 1. Administrative tak gir utflating av marginalkostnadskurver ved høye marginaltap 2. Korreksjonsfaktor (Sverige) gir negativt skift i kostnadskurven Ikke-optimal tilpasning i markedet 7 7

8 NÅVERDI (M ) VED ULIKE MARGINALTAP Figuren viser nåverdi for samme vindkraftprosjekt lokalisert i områder med forskjellig marginaltap og forskjellig regelverk 1) Lønnsomhetsaspekt 2) Nedsiderisiko Alle vindprosjekter er marginale prosjekter Små ulikheter slår hardt ut! 8 8 Systempris antatt for alle områder 50. Sertifikatpris 25. Avkastningskrav = 8 %. Vindpark: 100 MW t/år. 25 år.15 MNOK/MW. 12 øre/kwh

9 ÅRLIG KONTANTSTRØM (M ) VED ULIKE MARGINALTAP Figuren viser effektene av ulikt regelverk på årlig kontantstrøm med systempris. Tapsavregning (adm. grenser, korreksjonsfaktor, avregningspris) og innmatingsavgift Årlig kontantstrøm 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 M Norge Sverige Sør Sverige Nord -20 % -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 9 9 Systempris antatt for alle områder 50. Sertifikatpris 25. Vindpark: 100 MW t/år. 12 øre/kwh

10 VIKTIGSTE OMRÅDER FOR HARMONISERING 1. Tapsavregninger i S-nett Korreksjonsfaktor i Sverige reduserer tapskostnadene til svenske aktører med 20 % Administrative grenser for avregning Avregningspris 2. Anleggsbidrag Mindre regelforskjeller, men forskjeller i praksis kan gi store utslag 3. Innmatingstariff S-nett Geografisk differensiering i Sverige virker i samme retning som nye prisområder 4. Regionalnett et uklart bilde Kan gi store lokale forskjeller En mer standardisert avregningsmodell vil kunne bidra til likebehandling av aktører og minske usikkerheten 1010

11 INNENLANDSKE LOKALISERINGSSIGNALER Beregning av marginaltap Enhetlig modell i sentralnettet Ikke enhetlig modell i regional- og distribusjonsnett Når vi observerer forskjeller i beregnet marginaltap: JA Hva er reelt? Hva er konsekvens av ulike modeller, og evt ulik praksis for administrative grenser? Reelle forskjeller i marginaltap bør påvirke lokaliseringsbeslutninger NEI Forskjeller i beregningsmetode og administrative grenser gir vridninger og samfunnsøkonomisk tap Mulige tiltak Sentralisert prosess for beregning av marginaltap Felles tariffering av regionalog sentralnett med tilhørende tapsberegning vil avhjelpe dette (MYE annet å si om dette forslaget!) Gjennomgå og evt utarbeide mer presist regelverk om beregning av marginaltap ved tilknytning i distribusjonsnettet 1111

12 ANLEGGSBIDRAG Regelverket i Norge og Sverige Begge land har anledning til å kreve anleggsbidrag I Sverige kan det allerede kreves anleggsbidrag i masket nett I Norge er det foreslått tilsvarende endringer Direkte virkning Ulik praksis slår direkte ut i anleggenes lønnsomhet Forholdet til støtteordninger Med Enova-støtte har anleggsbidrag inngått i kostnadsgrunnlaget og dermed støttegrunnlaget (typisk 20-25% dekning av anleggsbidraget) Med elsertifikater blir støtteandelen for anleggsbidrag null To hensyn Insentivvirkning: Reelt prissignal for lokaliseringsbeslutninger Vridningseffekter: Ulik praksis gir vridning og samfunnsøkonomisk tap Mulige tiltak Mer presist eller normativt regelverk (mindre rom for lokalt skjønn) Sentralisert prosess Klare utfordringer knyttet til både andre effekter og gjennomføring av tiltaklene 1212

13 OPPSUMMERING Til dels betydelige vridninger mellom Norge og Sverige Marginaltapsberegning (systematisk vridning) Residualleddet (systematisk vridning) Anleggsbidrag (ikke systematisk vridning) Samme forhold gjelder internt i Norge Både regional- og distribusjonsnettsnivå Usikkerhet og metodegrunnlag for marginaltapsberegninger Administrative grenser for marginaltap Praktisering av anleggsbidrag Konklusjon? Hvor stort er egentlig problemet? Hvor presise er egentlig «harmoniserte prissignaler? Hva er konsekvensene av økt harmonisering = økt samordning og strengere regelstyring? 1313

14 SPØRSMÅL? Kjetil Ingeberg: /