Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund

Transkript

1 Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten Trond Svartsund

2 Framtidens kraftsystem?

3 Tilknytning til nettet Fra 1.januar 2010 trådte følgende lovtekst i kraft: 3-4. (Tilknytningsplikt) Alle som innehar konsesjoner for nettanlegg etter dette kapittel, har plikt til å tilknytte nye anlegg for produksjon av elektrisk energi og nye anlegg for uttak av elektrisk energi som ikke omfattes av 3-3, og om nødvendig investere i nettanlegg. Den samme plikten gjelder ved produksjons- og forbruksøkninger som medfører behov for investeringer i nett. Plikten til å foreta nødvendige investeringer i nettanlegg etter denne bestemmelsen gjelder alle konsesjonærer der tilknytningen utløser et investeringsbehov. Departementet kan gi unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon, dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Departementet kan i ekstraordinære tilfeller gi unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten for forbruk. Det ble gjennomført endringer i energilovsforskriften og andre forskrifter i løpet av 2010

4 September 2007

5 NVE dagene

6 Tilknytningsplikt endring i energiloven Departementet foreslår i 2008 å innføre en tilknytningsplikt for produksjon for å sikre at samfunnsmessig rasjonelle prosjekter gjennomføres Dette betyr investeringsplikt i nett EBLs høringssvar: EBL mener det er fornuftig å likebehandle tilknytning av innmating og uttak, men det forutsetter endring av regelverket for beregning av anleggsbidrag og inntektsrammereguleringen. Tilknytningsplikt for ny produksjon kan kun gjennomføres under forutsetning av at nettselskapene oppnår en tilfredsstillende avkastning på investeringer i nettet.

7 Tema: Anleggsbidrag i masket nett Inntekt for nettinvesteringer - insentiver Koordinering av produksjonstilknytninger hvem tar risiko?

8 Endringer i energiloven vedtatt juni 2009 Ot.prp. nr. 62 ( ) Om lov om endringer i energiloven Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 17. april 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) I 2009 foreslo NVE å utvide anleggsbidragsordningen til å inkludere masket nett Fra 2010 ble det introdusert en småkraftparameter i nettreguleringsmodellen

9

10 Konklusjoner fra FOU prosjektet Vurderingene viser at reguleringsmodellen gjør prosjekter med tilknytning av småkraft lukrative for lokal netteier Prosjekt som skal utføres av ett selskap kan ha betydelige og uforutsigbare virkninger på inntektsrammen hos andre selskaper Inntektene, og dermed lønnsomheten, i et distribuert kraftproduksjonsprosjekt som skal utføres av et bestemt selskap er derfor i stor grad avhengig av hva andre selskaper foretar seg

11 Installert kapasitet i 2008 og prognose for 2012 (kilde: Nordel) I Sverige planlegger regjeringen å bygge MW ny vindkapasitet. I Danmark planlegger en å fordoble installert vindkapasitet til Finland planlegger kun 2000 MW ny vindkapasitet. I Norge kan det blir bygd mer vind nå sertifikatmarkedet er på plass

12 Store ulikheter i Skandinavia Comparative overview tariffs (TSO) (Kilde Nordenergi) Norway Sweden Energy component system price x marginal loss rate (±15%) x energy volume 435 SEK/MWh x loss coefficient (±10%) x 0.8 x energy volume DK-West: 4 DKK/MWh Power/fixed component 8 NOK/MWh x average annual generation(10 year) (new capacity which reduce need for grid investments is charged 1 NOK/MWh for 15 years) 8-38 SEK/kW/year * leased capacity (based on location) Denmark DK-East: 2 DKK/MWh - Finland 0,3 EUR/MWh EUR/month

13 Average energy component paid by generators (Kilde Nordenergi) National Currency/MWh Euros/MWh Norway 6,2 NOK/MWh 0,78 EUR/MWh Sweden 2,75 SEK/MWh 0,28 EUR/MWh Denmark DK-West: 4 DKK/MWh DK-East: 2 DKK/MWh DK-West: 0,54 EUR/MWh DK-East: 0,27 EUR/MWh Finland 0,3 EUR/MWh 0,3 EUR/MWh

14 Comparative overview tariffs (TSO) (Kilde Nordenergi) On average, Norway has the highest level of generation tariffs in the Nordic region, followed by Sweden. The Norwegian and Swedish tariffs are also heavily influenced by location constraints. All tariffs seem to meet the requirements of Directive 2009/28/EC. Når det gjelder regional- og distribusjonsnettariffene er det store ulikheter (blant annet ingen marginaltap i Sverige og de øvrige landene, egen innmatingstariff for småkraft i Sverige og Finland og ingen innmatingstariff for produksjon i Danmark)

15 Investment charges placed on network consumers - all networks (Kilde Nordenergi) Regarding network extension, the general rule in the Nordic region seems to be that all customer specific investment costs related to grid extensions are allocated to the generator. The sole exemption is Denmark, where costs are shared with the TSO. In Sweden and Finland, costs related to network expansions are allocated to the generator in the event he is the sole beneficiary of the investment.

16 Investment charges placed on network consumers - all networks (Kilde Nordenergi) Sweden: In the case of network expansions, it is possible for the network company to divide the investment charge between the generator, existing network users and near-term future generators. In Norway, investment costs in meshed network are currently borne by the network operator/all customers but this is likely to change in the near future. In Denmark, costs are borne by the network operator for local nonwind RES-E, whereas in the case of wind power, distribution of costs is decided by the Ministry of Transport and Energy. In Finland, connection fee related to network expansion are borne by network operators in an event the expansion is for the benefit of more than one user, or, if the capacity of the generating unit does not exceed 2 MW. In other instances the costs of expansion are borne by the generator through connection fee.

17 Grønne sertifikater - tariffharmonisering Norge/Sverige Aktører på begge sider av grensen vil stå overfor samme støttenivå pr kwh Ulike regulatorisk styrte kostnader knyttet til nettariffer og prisområder Betydelige økonomisk forskjeller - vridende med tanke på lokalisering av fornybar energi Energileddet (store forskjeller - avregningspris, beregning av marginaltapet, administrative grenser) Fastleddet i innmatingstariffen Anleggsbidrag Regionalnett et uklart bilde kan gi store forskjeller Behov for harmonisering

18 Tilknytningsregime - oppsummert Energi Norge har vært positiv til tilknytningsplikten Inntekt for nettselskapet Anleggsbidrag Behov for kjøreregler slik at nettselskapene håndterer tilknytningsplikten på samme måte Anleggsbidrag - harmonisering med Sverige er viktig Inntekten fra innmatingstariffen må ligge igjen lokalt Koordinering av produksjonstilknytninger er viktig å arbeide videre med

19 Takk for oppmerksomheten