Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Transkript

1 Luster Energiverk AS 6868 Gaupne Vår dato: Vår ref.: NVE emp/chs Arkiv: Saksbehandler: Deres dato: Christina Sepúlveda Deres ref.: Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak Harastølen AS ber i brev av 10. januar 2005 NVE vurdere Luster Energiverks tariffering av uttak til eiendommen Harastølen, herunder belastning av tomgangstap. NVE har vurdert Luster Energiverks tariffering i forhold til bestemmelsene i energiloven og tilhørende forskrifter. På bakgrunn av den informasjonen NVE sitter med, finner vi ikke at Luster Energiverks tariffering er i strid med gjeldende regelverk. Saksopplysninger I brev datert 10. januar 2005 ber Harastølen AS NVE om å vurdere Luster Energiverks tariffering av uttak til eiendommen Harastølen. Det vises i brevet til at Harastølen AS belastes ca kwh per år, som Luster Energiverk AS oppgir å være knyttet til tomgangstap. NVE bes om å vurdere hvorvidt Luster Energiverk har anledning belaste Harastølen AS med denne kostnaden. NVE har valgt å behandle henvendelsen som en klage, og har i brev av 11. februar 2005 bedt Luster Energiverk kommentere brevet fra Harastølen AS. Luster Energiverk opplyser i brev til NVE datert 1. mars 2005, at i 1984 overtok Luster Energiverk eierskap og konsesjon på høyspentanlegget og distribusjonstransformatorene på Harastølen, mens Harastølen AS fortsatt eier lavspenstanlegget ut fra transformatorene. Luster Energiverk opplyser videre i brevet at Harastølen hele tiden har hatt høyspentmåling. Dette skyldes både anleggets størrelse, som tidligere hadde et forbruk på 1 GWh, og på grunn av selve nettbildet med to distribusjonstransformatorer og elkjel på 1,2 MW. Elkjelen er imidlertid koplet fra ved siste eierskifte. Ifølge Luster Energiverk gjelder saken ikke kun belastning av tomgangstap, men også praktisk tilpassing av målepunkt. Når det gjelder selve størrelsen på tomgangstapet viser Luster Energiverk til at dette inngår i det totale forbruket ved høyspentmåling. Luster Energiverk opplyser at det totale forbruket for Harastølen AS for årene 2002, har vært på henholdsvis kwh, kwh og kwh. Tapet i transformatorene er stipulert til om lag kwh, basert på Møre Trafo sine anslag.

2 Side 2 I brev av 18. mars 2005 ber NVE om ytterligere informasjon fra Luster Energiverk. Det presiseres innledningsvis at NVE oppfatter at saken i all hovedsak dreier om plassering av måler, og hvilke måleverdier som skal legges til grunn for tariffering av forbruket for eiendommen Harastølen. Det opplyses at NVE legger til grunn at spørsmålet er hvorvidt Luster Energiverk kan legge det totale målte forbruket til grunn for tarifferingen, eller om avregningsgrunnlaget skal reduseres tilsvarende nettapene i transformatorene mellom målepunkt på primærsiden av transformatoren og tilknytningspunktet på sekundærsiden. I lys av problemstillingen ble Luster Energiverk bedt om å gjøre nærmere rede for tarifferingen av Harastølen AS, herunder innplassering i tariffgruppe. Luster Energiverk har gitt sitt svar i brev av 15. april I brevet vises det til at forsyningen til Harastølen AS starter i Luster med en transformatorstasjon. Det er bygd 1,2 km 5 kv linje og om lag 140 meter kabel før man kommer til målepunktet og første fordelingstransformator. Andre fordelingstransformator er forsynt via en 5 kv kabel på 195 meter. Målepunktet for Harastølen AS er plassert i forkant av første fordelingstransformator slik at det kun er ett målepunkt for begge fordelingstransformatorene. Luster Energiverk opplyser også at de ikke har andre kunder på 5 kv linjen, og at anlegget er dimensjonert til å forsyne bygningsmassen til Harastølen AS som tidligere hadde et forbruk på over 1 GWh. Ettersom anleggets forbruk i dag er lite er det plassert i tariffgruppe T41, og det faktureres ikke effektledd. I brev av 30. mars 2005 har Harastølen AS kommet med merknader til Luster Energiverks brev av 1. mars Harastølen AS viser til det målte forbruket for 2004 på kwh og opplyser i den sammenheng at Josvang Elektro har konstatert at det forbrukes strøm selv når alle strømtrekkende apparater er avslått og bygningene ikke er bebodd. Ifølge Harastølen AS var forbruket i 2004 null. NVEs vurdering NVE vil innledningsvis påpeke at et forvaltningsorgan ikke har noen plikt etter forvaltningsloven 25 til å imøtegå alt det en part har anført, jf. Frihagens Forvaltningsrett bind II, femte reviderte utgave s NVE vil ta for seg partenes anførsler ut fra sakens viktighet og det som ellers er nødvendig for å begrunne vår avgjørelse. NVE har vurdert problemstillingene som reises i denne saken i lys av energiloven med tilhørende forskrifter. Det vises spesielt til forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften), hvor det er gitt nærmere rammer for hvordan nettselskapene kan utarbeide sine tariffer. I denne forskriftens 18-1 fremgår det at: Norges vassdrags- og energidirektorat kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av denne forskriften og vilkår satt i konsesjoner gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat i medhold av energiloven. NVE legger til grunn at denne saken først og fremst dreier seg om uenighet om målt forbruk til eiendommen Harastølen, og uenighet om hvilke kostnader Luster Energiverk kan kreve dekket av Harastølen AS. På bakgrunn av den informasjonen NVE sitter med, har vi særlig lagt vekt på plassering av målepunkt og tarifferingsgrunnlag i vår vurdering av saken. Spørsmål vedrørende krav til og kontroll av måleutstyr faller utenom NVEs myndighetsområde. NVE regulerer heller ikke forhold knyttet til feil på måleutstyr. Det vises i den sammenheng til henholdsvis Justervesenets forskrift om el-målere ved bruk, og til kap. 5 i standard nettleieavtale. NVE har således ikke gjort noen nærmere vurdering av uenigheten mellom Harastølen AS og Luster Energiverk om målt forbruk.

3 Side 3 Målepunkt og tarifferingsgrunnlag Nettselskapene har etter gjeldende regelverk ansvar for å utarbeide tariffer som er i overensstemmelse med prinsippene som fremgår av kontrollforskriftens Et av prinsippene er at tariffen skal refereres tilknytningspunktet, jf 13-1 bokstav a). Tilknytningspunkt er nærmere definert i kontrollforskriftens 1-3 som: punkt i overføringsnettet der det foregår innmating eller uttak av kraft eller utveksling mellom nettselskap. NVE legger videre til grunn at tilknytningspunktet som en hovedregel ligger i grensesnittet mellom nettselskapets nett og kundens nett. Hvor nettselskapets nett er å forstå som de nettanlegg som opereres av nettselskapet, og som inngår i selskapets tarifferingsgrunnlag. De måleverdier som registreres i målepunktet vil være grunnlaget for nettselskapets beregning av tariffen. Det følger dermed indirekte av 13-1 at måling bør skje i samme punkt som tariffene skal refereres til, siden tariffen skal reflektere kostnadene ved uttak av kraft frem til utvekslingspunktet mellom nettselskapets nett og kundens nett. NVE vil likevel understreke at regelverket ikke stiller noe absolutt krav til at måling skal skje i tilknytningspunktet. Nettselskapet har i samråd med nettkunden etter NVEs vurdering en viss frihet til å definere målepunktet. NVE ser derfor ikke bort fra at det i enkelte tilfeller, ut fra praktiske og økonomiske hensyn, kan det være hensiktsmessig å fravike hovedregelen om samsvar mellom tilknytningspunkt og målepunkt. Uttakskunden kan i slike tilfeller måtte akseptere at avregningsgrunnlaget er inklusive nettapet mellom målepunktet og tilknytningspunktet. Dette skyldes at forbruket i målepunktet som er grunnlag for tarifferingen, vil være høyere enn faktisk forbruk i tilknytningspunktet. NVE vil i den anledning presisere at nettselskapet ikke har anledning til å kreve at kunden dekker nettap i tillegg til ordinær tariff i forhold til målt forbruk. På bakgrunn av den informasjonen NVE sitter med, legger vi til grunn at eiendommen Harastølen per i dag er eiermessig tilknyttet Luster Energiverks nett på sekundærsiden via to atskilte fordelingstransformatorer, mens måling av Harastølen AS forbruk av historiske årsaker skjer på høyspenstsiden i ett punkt før første transformator. NVE antar at man i forbindelse med at Luster Energiverk overtok høyspenningsanleggene fram til eiendommen Harastølen ble enige om at høyspentmåling var den mest praktiske løsningen. Som det er gjort rede for ovenfor har nettselskap i samråd med kunde en viss frihet til å definere målepunkt, ut fra praktiske og økonomiske hensyn. NVE finner derfor ikke at plassering av målepunkt i dette tilfellet er i strid med gjeldende regelverk. Den løsningen som er valgt i denne saken innebærer på den ene siden at Harastølen AS har en gevinst ved at de to atskilte tilknytningspunktene avregnes samlet. Samtidig vil høyspenstmåling føre til at det alltid måles et større forbruk i målepunktet enn det som tas ut i tilknytningspunktet, siden høyspentmålingene vil være inklusive nettapene mellom målepunktet og tilknytningspunktet. Når det gjelder spørsmål om belastning av tomgangstap legger NVE til grunn ut fra de opplysninger vi sitter med, at dette inngår i det målte forbruket i målepunktet. NVE finner dermed ikke at Luster Energiverks praksis i denne saken er i strid med gjeldende regelverk.

4 Side 4 Vedtak NVE kan ut fra de opplysningene vi sitter med, ikke finne at Luster Energiverks praksis for tariffering av Harastølen AS er i strid med gjeldende regelverk. NVE legger til grunn for sin vurdering at belastningen av tomgangstap inngår i det tarifferingsgrunnlaget som fremkommer i målepunktet, og ikke belastes i tillegg. Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det tidspunkt underretningen er kommet fram til partene, jf forvaltningslovens kap VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes gjennom NVE. *** Med hilsen Marit Lundteigen Fossdal Avdelingsdirektør Torfinn Jonassen seksjonssjef

5 Side 5 Brevets mottakere: Harastølen v/lars Orra Luster Energiverk AS 6872 LUSTER 6868 GAUPNE