Norges vassdragsog energidirektorat

Transkript

1 Norges vassdragsog energidirektorat

2 Kraftnettet hva er kapitalen? Totalkapitalen for nettet: 57,35 mrd. kr 27 % 54 % Distribusjon Regional Statnett 19 % 2

3 Kraftnettet hva er årskostnadene? NVE tildeler hvert år en inntektsramme for hvert enkelt nettselskap. Inntektsrammen skal dekke kostnadene ved nettet Inntektsramme 2010: 19,61 mrd. kr. Det er ca 150 nettselskap som får inntektsramme Det enkelte nettselskap skal fastsette nettleie slik at inntektene så lang som mulig ikke overskrider inntektsrammen. 3

4 Fordeling inntektsramme 17 % 64 % 19 % Statnett Regionalnett Distribusjonsnett 4

5 Hvordan fastsetter NVE inntektsrammen? Teknisk og økonomisk rapportering til NVE Distribusjons- og regionalnettet: 40 % basert på det enkelt selskapets egne kostnader 60 % basert på normkostnad (sammenligning mellom selskapene) Statnett: Selskapets egne kostnader Internasjonal sammenligning 5

6 Nettleie uten avgifter 6

7 Mange små nettselskap Antall selskap Antall kunder 7

8 Små nettselskap har høy nettleie 60 40, Antall selskap 30 Gjennomsnittlig nettkostnad (uveid) Antall selskap 35,00 30,00 Gjennomsnittlig nettkostnad 20 25, , Antall kunder 15,00

9

10 Er dagens nettstruktur hensiktsmessig? Er mange selskap for små til å ha nødvendig kompetanse for drift og utvikling av distribusjonsnett på en kostnadseffektiv måte? AMS Tilknytning av ny produksjon Mer avansert nettdrift ny kompetanse Forskjeller i nettleien En stor grad av spredningen i nettleien skyldes organisering Tariffstøtte over statsbudsjettet til kundeeide selskap? Effektive sammenslåinger Fusjoner bør være motivert ut i fra effektivitetsgevinster og ikke kun av tariffmessige hensyn 10

11 Nettet er brukerbetalt Brukerne (kraftprodusenter og uttaktskunder) betaler for nettet. Nettleie Betaling for løpende bruk av nettet Anleggsbidrag Investeringstilskudd ved tilknytning til eller forsterkning avnettet 11

12 Fordeling av kostnader Sentralnettskostnadene blir fordelt på hele landet Forslag om at også regionalnettskostnadene skal fordeles på hele landet Kraftressursene er ikke jevnt fordelt over landet Fordele nettkostnadene med ny kraftproduksjon 12

13 Krav til tariffstruktur Energiledd Reflektere marginale tapskostnader Nettapet for neste kwh brukt eller produsert Utveksling (kwh) * marginaltapssats (%) * pris Kapasitetsledd For å skape balanse der overføringsbehovet overstiger kapasiteten i nettet Håndtert gjennom områdeprisene i kraftmarkedet Fastledd/effektledd Dekke nettkostnader som ikke dekkes gjennom bruksavhengige ledd 13

14 Kostnadsstruktur 14

15 Hovedprinsipper Nettbrukere betaler en tariff referert tilknytningspunktet Betaler i forhold til hvor i nettet du er tilknyttet Gi ikke-diskriminerende og enkel adgang til kraftmarkedet Du betaler det samme uavhengig av kraftleverandør Differensiering kun etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold 15

16 Nettleie i distribusjonsnettet Energileddet kan i tillegg til marginale tapskostnader dekke en andel av de faste kostnadene Effektledd Basert på effektuttak en eller flere referansetimer (f.eks nettets topplast) Fastledd Fast beløp per år Ikke vanlig med effektledd til husholdninger og små næring AMS (nye målere) kan gjøre effektledd mulig for alle kunder 16

17 Hva betaler de ulike brukergruppene 2 % 8 % Uttakskunder i distribusjonsnettet Produksjon 90 % Uttakskunder i regional og sentralnettet 17

18 Tariffering av produksjon Produsent betaler Marginaltapskostnader Kapasitetsledd (flaskehalskostnader) Fastledd (0,8 øre/kwh for midlere årsproduksjon) Krav til alle EU-land og skal implementeres i EØS-området Kommisjonsforordning (EU) nr. 774 (2010): The value of the annual average transmission charges paid by producers in Denmark, Sweden and Finland shall be within the range of 0 to 1,2 EUR/MWh. Anleggsbidrag 18

19 Anleggsbidrag Investeringstilskudd ved tilknytning til eller forsterkning av nettet Prissignal om kostnad ved etablering Hva er kostnadene ved å tilknytte seg nettet? Kostnadsfordeling mellom nettselskapenes kunder Det som ikke dekkes av anleggsbidrag inngår i nettleien til øvrige forbrukskunder Forslag om økt bruk av anleggsbidrag 19

20 Hva utgjør anleggsbidrag? Årets tilgang D-nett Samlet R og S-nett Nyinvesteringer (egenfinansiert) Anleggsbidrag Sum Andel anleggsbidrag 34,94 % 28,44 % 7,17 % 20

21 Anleggsbidrag - prosjektrekkefølge NOK/MWh MWh Kostnader ved produksjon eks. anleggsbidrag Anleggsbidrag

22 Tariffer for utkoblbart forbruk Plikten til å tilby tariffer for utkoblbart forbruk er fjernet Nettselskap som har kapasitetsproblemer i eget kan fremdeles tilby tariffer for utkoblbart forbruk. Nettselskap kan også inngå avtaler med overliggende nett om å tilby tariffer for utkoblbart forbruk hvis overliggende nett har behov for utkoblbart forbruk i underliggende nett Overgangsordning gjelder til

23 Tariffer for utkoblbart forbruk Overgangsordning I overgangsperioden plikter nettselskapene å tilby tariffer for utkoblbart forbruk til uttak med brenselfyrt reserve som per 1. juli 2009 har inngått avtaler om tariffer for utkoblbart forbruk. Nettselskapene kan i overgangsperioden tilby tariffer for utkoblbart forbruk til annet uttak som per 1. juli 2009 har inngått avtaler om utkoblbart forbruk. Nettselskapene kan i overgangsperioden kun tilby tariffer for utkoblbart forbruk til nytt uttak dersom det eksisterer relevante nettforhold som tilser behov for utkoblbart forbruk. 23

24 Tariffer for utkoblbart forbruk Distribusjonsnett uten eget behov for utkoblbart forbruk Statnett har en ordning om redusert tariff ved utkoblbart forbruk Gjelder nett og sluttkunder som er direkte tilknyttet sentralnettet Selskap med distribusjonsnett (ikke tilnyttet s-nettet) kan kun tilby tariffer for utkoblbart forbruk hvis mellomliggende regionalnett gjør det. Den reduserte tariffen er ikke begrenset av rabattstørrelsen til sentralnettstariffen. 24

25 Takk for oppmerksomheten!