Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg
|
|
- Atle Aas
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg 19. mai
2 Problemstilling Svensk/norsk marked for grønne sertifikater Vil gi samme støttenivå i begge landene Forskjeller i regulatorisk styrte kostnader vil være bestemmende for hvor fornybar energi lokaliseres Hovedformål Identifisere områder hvor kravet til et velfungerende, felles sertifikatmarked fordrer en harmonisering av regelverk og praksis Fundamentale forskjeller bør opprettholdes Regulatorisk betingede forskjeller bør jevnes ut 2 2
3 Datatilgang ser vi alt? Gode data Tariffering av tapsledd i S-nett Innmatingsavgifter i S-nett Regelverk for anleggsbidrag Prisområder Dårlige data Tariffer R-nett Store forskjeller mellom regioner og land både i tariffstruktur og tapsavregnigner I stor grad opp til det enkelte nettselskap Praksis for bruk av anleggsbidrag, både i S-nett og R-nett 3 3
4 Identifiserte hovedforskjeller Områdepriser Tapsledd i sentralnett Administrative grenser for avregning (+/- 10 % i Sverige, +/-15 % i Norge) Korreksjonsfaktor i Sverige reduserer tapskostnadene til svenske aktører med 20 % Fast vs. flytende tapssats (ukentlig systempris i Norge, årlig områdepris i Sverige) Innmatingsavgift i sentralnettet Geografisk justering i Sverige Kostnadsnivå (historisk betinget) Anleggsbidrag Regelverk masket nett Praksis radielt og masket nett Tariffering i regionalnett Tariffstrukturer Tapsberegninger 4 4
5 Områdepriser i Sverige Retter opp eksisterende regulatoriske skjevheter Kortsiktige priseffekter: Høyere pris i Sør-Sverige og lavere pris i Nord-Sverige Effektene smitter til en viss grad over til Norge Marginale/ingen påvirkning på planlagte nettutbyggingsprosjekter i Norge Langsiktig konvergens av områdepriser Store prisforskjeller gjør det samfunnsøkonomisk lønnsomt å forsterke nettet Prisforskjeller over flaskehalser gir signaler og incentiver til effektiv bruk av nettet (produksjon, forbruk og utbygging) Langsiktig pris systempris 5 5
6 Nettariffering (Prinsippskisse 1) Marginalprisingsprinsippet Øre/kWh Etterspørsel etter overføring Ingen absolutte overføringsbeskrankninger og en samfunnsmessig optimal prising av nettap (p = marginalkostnad ved overføring) gir en overført mengde elektrisitet lik q* til prisen p* Marginalkostnad ved overføring (kortsiktig) p* q* kwh 6 Etterspørsel etter overføring av elektrisitet faller når prisen øker. Marginaltapet ved overføring stiger ved økende kapasitetsutnyttelse på overføringslinje dette gir en stigende marginalkostnadskurve (tilbud av overføringstjenester) 6
7 Nettariffering (Prinsippskisse 2) Avvik fra marginalprisingsprinsippet (forutsetter samme reelle overføringskostnad i begge land) 7 1. Administrative tak gir utflating av marginalkostnadskurver ved høye marginaltap 2. Korreksjonsfaktor (Sverige) gir negativt skift i kostnadskurven Ikke-optimal tilpasning i markedet 7
8 Årlig kontantstrøm (M ) ved ulike marginaltap Figuren viser effektene av ulikt regelverk på årlig kontantstrøm med systempris. Tapsavregning (adm. grenser, korreksjonsfaktor, avregningspris) og innmatingsavgift Årlig kontantstrøm 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 M Norge Sverige Sør Sverige Nord -20 % -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 8 Systempris antatt for alle områder 50. Sertifikatpris 25. Vindpark: 100 MW t/år. 12 øre/kwh 8
9 Nåverdi (M ) ved ulike marginaltap Figuren viser nåverdi for samme vindkraftprosjekt lokalisert i områder med forskjellig marginaltap og forskjellig regelverk 1) Lønnsomhetsaspekt 2) Nedsiderisiko Alle vindprosjekter er marginale prosjekter Små ulikheter slår hardt ut! 9 Systempris antatt for alle områder 50. Sertifikatpris 25. Avkastningskrav = 8 %. Vindpark: 100 MW t/år. 25 år.15 MNOK/MW. 12 øre/kwh 9
10 NOK/MWh Viktigste områder for harmonisering 1. Tapsavregninger i S-nett Korreksjonsfaktor i Sverige reduserer tapskostnadene til svenske aktører med 20 % Administrative grenser for avregning Avregningspris Differanse: Norge vs. Sør-Sverige (15% MT) 31,2 2. Anleggsbidrag Mindre regelforskjeller, men forskjeller i praksis kan gi store utslag 5 0 5,3 0,9? 0,0? 0,0? 0,0 3. Innmatingstariff S-nett Geografisk differensiering i Sverige virker i samme retning som nye prisområder 4. Regionalnett et uklart bilde Kan gi store lokale forskjeller En mer standardisert avregningsmodell vil kunne bidra til likebehandling av aktører og minske usikkerheten 10 10
11 Konklusjon Hvem favoriseres uten harmonisering? Avhenger av fortegnet på marginaltap De fleste utbyggingsområdene for vind i Norge vil ha positivt marginaltap for innmating (unntaket er Møre) Prosjekter i Nord-Norge er særlig utsatt Dette innebærer at svenske prosjekter vil favoriseres, alt annet like Andre økonomiske virkninger Administrative grenser for tap gir incentiver til overinvesteringer, som kan gi problemer for sertifikatmarkedet (for mange sertifikater i forhold til sertifikatplikt) 11 11
12 Spørsmål? Kjetil Ingeberg: / Ole Lislebø: /
13 EKSTRAFOILER 13 13
14 Kvantitative anslag på effekter (5 % MT) Avvikende praksiser Kvantifiserte anslag ved 5 % marginaltap i alle områder Tapsavregninger (Korreksjonsfaktor og variabelt ledd) Regulatorisk eller fundamental Regulatorisk M 1,75 ( 150`) [95%] Avregningspris Regulatorisk M 0,4 ( 30`) [20%] Innmatingsavgift Anleggsbidrag masket nett Fundamental? Regulatorisk? Norge vs Sør-Sverige Effekt på NNV (årlig kontantstrømeffekt) [% av norsk NNV] M 2,0 ( 170`) [110%] Regulatorisk?? Norge vs. Nord-Sverige Effekt på NNV (årlig kontantstrømeffekt) [% av norsk NNV] M 1,75 ( 150`) [95%] M 0,4 ( -10`) [20%] M - 0,8 ( -40`) [-40%] Prisområder Fundamental Ja, på kort sikt Ja, på kort sikt 14 14
15 Nettregulering sentralnettet Anleggsbidrag masket nett Tariff fastledd [kr/år] Tariff variabelt ledd [kr] Norge Nei. 0,8 øre/kwh x antatt midlere årsproduksjon *) x [kwh/år] Systempris [kr/kwh] x marginaltapssats [%]x innmatet energi[kwh] Sverige Ja, basert på nettnytte. Varierer lineært med breddegrad fra 6 kr/kw i sør til 31 kr/kw i nord. Områdepris [kr/kwh] x marginaltapssats [%] x innmatet energi[kwh] x 0,8 Adm. Tak marginaltap: +/- 15 % Adm. Tak marginaltap: +/- 10 % 15 Eksisterende anlegg: Midlere årsproduksjon i perioden Nye anlegg: forventet årsproduksjon i henhold til konsesjonssøknad 15
16 Nettregulering regionalnettet Anleggsbidrag Masket nett Tariff fastledd [kr/år]* Norge Kun ekstraordinære tilfeller. Lik som i overliggende nett Sverige Ja, basert på nettnytte. Settes av nettselskapet. Skal være rimelig. Etterprøves Tariff, variabelt ledd [kr] Settes av nettselskapet., marginaltap beregnes for hvert innmatningspunkt. Systempris [kr/kwh] **x marginaltapssats [%] x energi innlevert [kwh]. Settes av nettselskapet. Skal være rimelig, transparent og objektiv. Etterprøves. 16 *) Produsenter med installert effekt < 1 MW har antatt midlere årsproduksjon satt til 30 % av installert effekt og brukstid på 5000 timer i året. **) I følge aktører i bransjen brukes ofte i praksis områdepris også i Norge 16
Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg
Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige 31.5.2011 Kjetil Ingeberg 1 1 UTGANGSPUNKTET Rapport utarbeidet høsten 2009 Harmoniseringsbehov mellom Norge og Sverige Fokus på sentralnettet og
DetaljerHarmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked for grønne sertifikater
Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked Hovedutfordringer for å realisere et balansert felles sertifikatmarked Utarbeidet for Energi Norge Januar 2010 Xrgia AS (2010) Rådmann Halmrasts
DetaljerVURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN
15. september 2017 VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN Åsmund Jenssen og Christoffer Noreng, BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Statnett gjennomfører en evaluering av tariffmodellen
DetaljerTariffering av produksjon
Tariffering av produksjon 22.01.2009 Svein Sandbakken 1 Innhold Forskriftskrav Marginaltap, hva og hvorfor? Beregning og bruk av marginaltap i tariff 2 Forskriftskrav Tariffering av produksjon Fastledd
DetaljerBeregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon?
Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon? Leon Eliassen Notkevich Statkraft Development AS INNHOLD PRESENTASJON Prinsipp og Incentiv
DetaljerAktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett
Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Næringspolitisk verksted 4. juni 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD Årets tariffinntekt Hvilke tariffer Inntektsfordeling mellom tariffer Produksjon forbruk Ulike
DetaljerMarginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen
Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,
DetaljerDiverse tarifferingstema
Diverse tarifferingstema Svein Sandbakken 31. Mai 2011 Innhold Tariffering av Småkraft Plusskunder Veilys Tariffering og AMS 2 Småkraft Produksjon Fastledd produksjon sentralnettstariff retningsgivende
DetaljerVeileder marginaltap - hovedpunkter
Veileder marginaltap - hovedpunkter Temadag EBL 13.03.2008 Svein Sandbakken 1 Innhold Bakgrunn Formål Beregningsmetodikk og prinsipp Avregning Informasjon til kundene Beregning i praksis Beregningseksempel
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Kraftnettet hva er kapitalen? Totalkapitalen for nettet: 57,35 mrd. kr 27 % 54 % Distribusjon Regional Statnett 19 % 2 Kraftnettet hva er årskostnadene? NVE tildeler
DetaljerEnergiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012
Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009
Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den
DetaljerN O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2
N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling
DetaljerMarginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver?
Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver? Administrerende direktør John Masvik Agenda Finnmark Kraft og prosjekter Arctic Wind et eksempel Vest Finnmark vindklynge Påstander/Spørsmål/Løsningsforslag
DetaljerPRISER. for. Nettleie. Fra
PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2019 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»
DetaljerVelkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth
Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling
DetaljerPrisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating
Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating September 2012 INNHOLD 1 INNLEDNING...3 2 PRINSIPIELT OM UTFORMINGEN AV FASTLEDDET...4 2.1 Samfunnsøkonomisk effektivitet... 4 2.2 Kriterier
DetaljerVILKÅR FOR PLUSSKUNDER
VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall
DetaljerEnergi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund
Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten Trond Svartsund Framtidens kraftsystem? Tilknytning til nettet Fra 1.januar 2010 trådte følgende lovtekst i kraft: 3-4. (Tilknytningsplikt) Alle som innehar
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter
DetaljerAnleggsbidrag - forenklinger?
Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?
DetaljerSentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember
Sentralnettstariffen 2009 Tariffhefte 2009 Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember 2009. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-
DetaljerEvaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen,
Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger Nydalen, 15.9.2017 Velkommen til seminar Agenda Hvem Tidsrom Innledning og velkommen Bente Monica Haaland,
DetaljerFORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK
Nydalen, 15. september 217 FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK Berit Tennbakk PROBLEMSTILLING Klargjøre prinsipper for optimal fordeling av residuale nettkostnader mellom produsenter
DetaljerTariffering - en kort gjennomgang av en hel del
Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Temadager regional- og sentralnett, 31. mai 2007 Lars Svindal, Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske
DetaljerNotat Dato 2. oktober 2017
Notat Dato 2. oktober 2017 Til Distriktsenergi Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Et innspill til drøfting av Statnetts tariffer for transmisjonsnettet Bakgrunn Tariffene for uttak og innmating i transmisjonsnettet
DetaljerSentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1
Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-
DetaljerSentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005.
Innledning Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11
DetaljerTariffstrategi 2014-2018
Tariffstrategi 2014-2018 Mål om økt verdiskaping, høy forsyningssikkerhet og et klimavennlig energisystem medfører behov for forsterkning av sentralnettet. Det er bred enighet om at sentralnettet må forsterkes,
DetaljerEnergiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh)
Innledning Sentralnettariffen for 2008 ble vedtatt av Statnetts styre 31. oktober 2007. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11
DetaljerSentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1
Sentralnettstariffen 2010 Tariffhefte 2010 Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-
DetaljerSOLENERGI I LANDBRUKET
SOLENERGI I LANDBRUKET 22.01.19 Andreas Bjelland Eriksen Seksjon for regulering av nettjenester, NVE Agenda - Utviklingstrekk - Hva er en plusskunde? - Regelverk - Hvorfor spesialregulering? - Hva skjer
DetaljerTariff for Skagerak Netts regionalnett 2006
Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006 Dato: Referanse 1.1.2006 Kjetil Storset NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11 nr.
DetaljerSentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember
Sentralnettstariffen 2011 Tariffheftet 2011 Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember 2011. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene
Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer
DetaljerSertifikatkraft og skatt - oppdatering
Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft
DetaljerSentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember
Sentralnettstariffen 2012 Tariffheftet 2012 Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember 2012. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-
DetaljerTarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer
Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Jeg har blitt utfordret på følgende problemstilling: Hvilke konsekvenser har investeringene
DetaljerGrønne sertifikat sett fra bransjen
Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft
DetaljerPRISER. for. Nettleie. Fra
PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»
DetaljerOversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt- Telemark Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag
Midt-Telemark Energi AS Grønvoldveien 1 3830 ULEFOSS Vår dato: 31.05.201602.06.2016 Vår ref.: 201601156-5 Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjell Rune Verlo Oversending av revisjonsrapport
DetaljerNVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester
NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Kraftsystemet i endring Produksjonssiden Mer uregulerbart Forbrukssiden
DetaljerEffekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?
Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal
DetaljerGrønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.
Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar
DetaljerInvesteringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Næringspolitisk verksted, 9. april 2008 Innhold NVEs rapport om investeringsplikt fra september 2007
DetaljerAnleggsbidrag i dag og videre framover
Anleggsbidrag i dag og videre framover EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver,ebl Temadag småkraft og nett 22.01.09 Innhold Dagens regelverk Forslag
DetaljerDeres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon
Clei Norges vassdrags- og energidlrektorat N V E SKL Nett AS Postboks 24 5401 STORD 2 08. 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200902366-7 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans GeorgeDahl Deres ref.:
DetaljerNEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga
Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne
DetaljerStatnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013
Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013 Work shop marginaltap - Disposisjon Metodikk hos Troms Kraft Fakta om nettområde Troms Punktvis marginaltap
Detaljerv/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017
Statnett v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017 Innspill til Statnetts arbeid med ny sentralnettariff Distriktsenergi har sett på rapportene som er blitt utarbeidet i tilknytning til at Statnett
DetaljerEBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?
EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold EBL aktiviteter 2004-2006 EBL og anleggsbidrag Anleggsbidrag og mindre
DetaljerDilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon
Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og
DetaljerHøringssvar til høringsdokumentet om endringer i regelverket om anleggsbidrag
Norges vassdrags- og energidirektoratet nve@nve.no Oslo 14. mai 2018 Deres referansenummer: ref. nr. 201833013 Vår referanse: Arvid Bekjorden Høringssvar til høringsdokumentet om endringer i regelverket
DetaljerWorkshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell
Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme
DetaljerKraftseminar Trøndelagsrådet
Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon
DetaljerAnleggsbidrag i masket nett
Anleggsbidrag i masket nett Tariffer i distribusjonsnettet Energibedriftenes landsforening 14. mai 2008 Linn Renée Naper Anleggsbidrag Produsentens dekning av kostnader = produsentens betaling til nettselskap
DetaljerSvensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind
Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i
DetaljerStatkraft Agder Energi Vind DA
Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 2. juli 2018 kl. 15.10 PDF-versjon 10. juli 2018 27.06.2018 nr. 1092 Forskrift om endring
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009
Norges vassdrags- og energidirektorat Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009 Temaer Tariffer for utkoblbart forbruk Anleggsbidrag Fellesmåling Konsesjonsplikt
DetaljerVår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd
Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065 4068 Stavanger 1 7. 03. 2010 Vår dato: Vår ref.: NVE 200905842-3 ep/hgd Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Rammebetingelser for solenergi Elsertifikater og plusskundeordningen Solenergiklyngens årskonferanse 2014 Jon Erling Fonneløp Energiavdelingen - seksjon fornybar energi
DetaljerTariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken
Tariffering Kurs: Budsjettering og tariffering 17. - 18. september 2009 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING - TARIFFERING EFFEKTIVITET NVE- RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM INVESTERING
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Elsertifikater Christina Stene Beisland og Leif I. Husabø UiO, 28.2.2014 FORNYBARDIREKTIVET Fornybardirektivet Vise graf over utviklingen av RES-E? Pålegger alle EUland
DetaljerInnkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater
Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven
DetaljerSentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser
Sentralnettariffen 2016 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2016 Sentralnettariffen 2016 gjelder fra 1. januar 2016 til og med 31. desember 2016. Grunnprinsipper for fastsettelse av tariff Tariffer skal
DetaljerDenne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.
Innledning Sentralnettariffen for 2007 ble vedtatt av Statnetts styre 23. oktober 2006. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11
DetaljerVEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 12. mars 2008 Torgeir Olsen
VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG 12. mars 2008 Torgeir Olsen 1 INNHOLD FELLES: UTTAK/PRODUKSJON Veiledernes oppbygging: Struktur og innhold Forskriftsbestemmelser Anleggskostnad Beregning av anleggsbidrag UTTAK:
DetaljerTariffer for transmisjonsnettet 2018
Tariffer for transmisjonsnettet 2018 Modellbeskrivelse og satser Foto: Statnett Tariff 2018 Endringer i energiloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016. Loven definerer blant annet endring i nettnivåinndeling,
DetaljerØkonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger
Økonomiske og administrative utfordringer EBLs temadager 21.-22. januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Kort om BKK 175 000 nettkunder 19 500 km luftledninger og kabler
DetaljerNVE PRESENTERER HØRINGSFORSLAGET
NVE PRESENTERER HØRINGSFORSLAGET Velaug Mook og Håvard Hansen Reguleringsmyndigheten for energi (RME) Seksjon for regulering av nettjenester (RME-N) Agenda Bakgrunn Valg av modell Regneeksempler Forslag
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Utvidelse av sentralnettet og nye regler for anleggsbidrag Hva betyr det for ny fornybar energi i Nord-Norge? 19. august 2009 Temaer Tilknytningsplikt for produksjon
DetaljerMarginaltap i sentralnettet. Kjell Mæland, Statnett
Marginaltap i sentralnettet Kjell Mæland, Statnett EBL temadag Marginaltap oppdatering, 18.mars 29 1 Systempris (kr/mwh) Energiledd (MNOK) MNOK Energileddet i kroner og øre Energiledd Tapskostnad 1 9 8
DetaljerEMA/BTE onsdag, 4. september 2013
EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.
DetaljerEnergiledd målsetting og videre utvikling
Energiledd målsetting og videre utvikling Christina Sepúlveda Seksjon for prising av nettjenester, NVE Oslo 31. mai 2007 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at
DetaljerAgdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft
Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Anleggsbidrag Forslag til endring i NVEs forskrift 17. mars 2009
Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Anleggsbidrag Forslag til endring i NVEs forskrift 17. mars 2009 Tilknytningsplikt og nettselskapenes rettigheter Foreslåtte endringer i energiloven innebærer
DetaljerStatus for NVEs arbeid med nettariffer. Velaug Amalie Mook Energimarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester
Status for NVEs arbeid med nettariffer Velaug Amalie Mook Energimarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester To høringer om tariffer Tariff for uttakskunder Plusskunde Vurderer ny utforming av
DetaljerHafslund 2? Nett. Høringsuttalelse NVEs forslag om felles tariffering av regional- og sentralnett. 1 av 1. Norges vassdrags- og energidirektorat
/ 0 Hafslund 2? Nett Vår dato Vår saksbehandler 2011-02-01 Jon Eivind Johannessen tlf: 22 43 58 00 e-post: jon.eivind.johannessen@hafslund.no Deres dato Vår referanse H19308 jjo Deres referanse NVE 201004535-2
Detaljer«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»
«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?» KS Bedrift energi, Årskonferanse, Fornebu 3.4.2019 Siri Steinnes, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), Seksjon for regulering av
DetaljerHøringsuttalelse endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet.
NVE Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Oslo, 22.05.2018 Deres ref.: 201833013 Høringsuttalelse endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Forslag til endringer i regelverket om anleggsbidrag. Innledning
DetaljerDagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg
Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg 9. feb. 2010 www.xrgia.no post@xrgia.no Innhold 1. Utjevning i dagens ordning 2. Fordeling av støtten 3.
DetaljerNettleien Oppdatert august 2016
Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter
DetaljerSCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?
Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST
DetaljerInnspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen
Deres referanse Vår referanse Dato DRC 21.06.2013 Norges Vassdrags og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Vi viser til
DetaljerAv Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU)
Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Sammendrag Denne artikkelen vil se på hvordan man ved hjelp av nettleietariffer kan bidra til netteffektivisering.
DetaljerVEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken
VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG 17. mars 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD FELLES: UTTAK/PRODUKSJON Veiledernes oppbygging: Struktur og innhold Forskriftsbestemmelser Anleggskostnad Beregning av anleggsbidrag UTTAK:
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer hos NVE 14. mai 2008
Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer hos NVE 14. mai 2008 Temaer 1. Anleggsbidrag 2. Tilknytning av produksjon / småkraft 3. Uregulert lavspenningsnett 4. Fellesmåling 5. Forholdet
DetaljerRegionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS
Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets
DetaljerTariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken
Tariffering Kurs: Budsjettering og tariffering 1. 2. oktober 2008 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING - TARIFFERING EFFEKTIVITET RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM INVESTERING NVE- INNTEKTS-
DetaljerRapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet
Rapport 2010-016 Ny prisstrategi for sentralnettet Econ-rapport nr. 2010-016, Prosjekt nr. 5Z090144.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-xxx-x ÅJE/CSE, BTE, 25. juni 2010 Offentlig Ny prisstrategi for sentralnettet
DetaljerPrisstrategi for perioden 2010-2012
Prisstrategi for perioden 2010-2012 Dok.id.: 1288945 1 Innledning Statnett utformer en prisstrategi for sentralnettet for tre år av gangen. Neste treårsperiode omfatter årene 2010-2012. Prisstrategien
DetaljerUtfordringer i nett og marked nasjonalt og internasjonalt. Einar Westre, EBL
Utfordringer i nett og marked nasjonalt og internasjonalt Einar Westre, EBL Oversikt Snubletråder for markedene Priser/flaskehalser Kabelforbindelser Sentralnettets utstrekning Nettariffering sentralnett
DetaljerTariffering. Svein Sandbakken. Kurs: Budsjettering og tariffering. 3. og 4. oktober Trondheim Beddingen Trondheim
Tariffering Svein Sandbakken Kurs: Budsjettering og tariffering 3. og 4. oktober 2007 Trondheim Beddingen 8 7014 Trondheim ECgroup AS www.ecgroup.no Tlf. 73 600 700 Fax. 73 600 701 Oslo Stortingsgata 22
DetaljerRegionalnettsordningen
Regionalnettsordningen Hva har skjedd? Januar 2010: NVE - Anbefaling til OED (gjennomgang av samlet regulering) Mars 2010: NVE Statnett oppdrag om tariffvirkninger og målebehov September 2010: Statnett
DetaljerVilkårene for ny kraftproduksjon
Høring OED tirsdag 13. november 2007 Vilkårene for ny kraftproduksjon Utredning av ECON Pöyry AS Einar Westre, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Generelt Rapporten fra ECON Pöyry
DetaljerTariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE
Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken
DetaljerTariffer for transmisjonsnettet 2019
Tariffer for transmisjonsnettet 2019 Modellbeskrivelse og satser Foto: Statnett Tariff 2019 Endringer i energiloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016. Loven definerer blant annet endring i nettnivåinndeling,
Detaljer- Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet
6 Overføringsnett - Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen.
DetaljerEBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?
EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 17.03.09 Innhold EBL aktiviteter 2004-2009 EBL om anleggsbidrag
Detaljer