Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge Kjetil Ingeberg

Transkript

1 Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge Kjetil Ingeberg 9. feb

2 Innhold 1. Utjevning i dagens ordning 2. Fordeling av støtten 3. Finansiering 4. Effektivitetsvirkninger 5. Administrative konsekvenser 2 2

3 Tariff, øre/kwh Forskjeller i tariffnivå (2007) Beregnet snittariff Data fra erapp (2007) Pr selskap og hovedkundegruppe Forskjeller i tariffstruktur Næringstariff vesentlig mer utjevnet allerede enn husholdningstariff Forskjell mellom laveste og høyeste snittariff er stor, faktor på over 3 Hva trengs å utjevnes? NVE mener at dagens nivå på 60 MNOK er passende Liten effekt ved økte utjevningstilskudd utover dette Snitt tariff alle kunder Snitt alle selskaper Snitt næringstariff Levert energi, TWh 3 3

4 Utjevning ved tilskudd Utjevning basert på snittariff Selskapene mottar 2/3 av differansen mellom terskelverdi og snittariff Gjelder ikke for selskaper der differansen er mindre enn 1 øre/kwh Knekk i området 30 øre Gir kostnad på ca 54 MNOK/år (omtrent som i dag) Terskelverdier under dette gir raskt økende kostnad Med 30 øre støttes ca 3,1% av levert energi Med 26 øre som terskelverdi øker andelen til 10,5%, og kostnaden øker til ca 150 MNOK Øre/kWh snittariff (alle kunder) Øre/kWh snittariff (alle kunder) Støttebeløp (MNOK) Andel av LE som mottar støtte 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 20 Tallgrunnlag fra erapp, (2007) og Xrgias egne beregninger. Tallene vil avvike noe fra NVEs beregninger, og er ment som illustrasjon, 4 4

5 Buskerud Hedmark og Oppland Hordaland og Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nordland Sør-Trøndelag Vestfold og Telemark Buskerud Hedmark og Oppland Hordaland og Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nordland Rogaland Sør-Trøndelag Troms og Finnmark Vestfold og Telemark Østfold Hvem mottar støtten? 2007: 30 MNOK fordelt på 17 selskaper 2009: 60 MNOK fordelt på 25 selskaper KNOK KNOK

6 Mottatt støtte og effektivitet Tildelt støtte i % av IR 2007 Tildelt støtte i % av IR % 40 % 18 % 16 % 14 % 35 % 30 % 12 % 25 % 10 % 20 % 8 % 6 % 4 % 15 % 10 % 2 % 5 % 0 % 80 % 85 % 90 % 95 % 100 % 105 % 110 % 115 % 120 % Effektivitetsscore (kalibrert) 0 % 80 % 85 % 90 % 95 % 100 % 105 % 110 % 115 % 120 % Effektivitetsscore (kalibrert) De mest effektive selskapene mottar relativt mest i støtte dog en svak sammenheng 6 6

7 Finansiering To alternative modeller Tildeling over statsbudsjettet Ekstra tariff for kunder der tariffen er lavest 1: Tildeling over statsbudsjettet Som i dag Ukomplisert fordeling Utvidelse styres gjennom årlige budsjettvedtak, gir usikkerhet for kundene om hva som kommer neste år 2: Tilleggstariff to modeller Selvfinansierende ordning Forutsigbar finansiering stabilitet for kunder der støtten mottas A: Generelt påslag til alle Enklest å administrere Forutsigbarhet både for de som betaler støtten og de som mottar den Beskjedent påslag 60 MNOK gir 1 kr/mwh i påslag for alle kunder B: Overføring fra de billigste Innebærer ekstraskatt for noen kunder Vil for praktiske formål være en tilleggstariff for kunder i Hafslund Vanskeligere å administrere det kan variere fra år til år hvilke selskap som er billigst 7 7

8 Effektivitetsvirkninger Fornybar energi og energieffektivisering Direkte virkninger Avhenger av tariffutforming jo høyere andel energiledd, jo større virknikng Generelt uheldig for fornybar energi Mindre lønnsomt med energieffektivisering Mindre lønnsomt med pellets / bio samt lokale varmesentraler Dårligere lønnsomhet for varmepumper Lavere pris for fjernvarme men mest aktuelt i de store byene Effektivisering og restrukturering Kun indirekte virkninger Mindre press på effektivisering Redusert gapestokk gjennom høye tariffer Enklere å opprettholde høy, intern sysselsetting andre (kunder) enn egne innbyggere betaler Mindre press på restrukturering Mindre eller ingen gevinst ved sammenslåing med billigere verk 8 8

9 Administrative konsekvenser Avhenger i stor grad av finansieringsmodell Generelt enkelt å administrere Bør unngå usikkerhet på innkrevingssiden Så lengte det er usikkert hvem som faktisk får lavest tariffer, vil det oppstå et avregningsproblem Taler for et generelt påslag snarere enn utjevning fra de billigste til de dyreste selskapene Selve tildelingen Innebærer en finansieringsutfordring for de selskapene som får mye tilskudd Må vente på en stor andel av samlede driftsinntekter Oppbygging av merinntekt? 9 9

10 Spørsmål? Kjetil Ingeberg: / Ole Lislebø: /

11 EKSTRAFOILER 11 11

12 Administrative konsekvenser: aktuelle modeller A: Sentral avregningsenhet Det opprettes en sentral avregningsenhet ( BBS ), hvor alle selskaper som skal kreve inn utjevningsmidler overfører midler i takt med fakturert beløp. Avregningsenheten foretar så utbetaling til de selskapene som skal motta utjevningsmidler. Fordelingsgrunnlaget for utbetalingen vil være basert på estimert volum. Dette innebærer at det må foretas et korreksjonsoppgjør (mot saldo for mer- og mindreinntekt) etter at alle nettselskapene har avsluttet sine regnskaper B: Ex post transaksjoner Avregning og utbetaling fortas først etter at revisorgodkjente regnskaper og endelig inntektsrammevedtak foreligger. Fordelingsgrunnlaget og beløp for hvert enkelt selskap må beregnes av en sentral enhet, som også kan forestå den konkrete kontrollen av innbetalinger og foreta utbetalinger C: BBS Xtra Large All måling, avregning og fakturering sentraliseres i én enhet ( BBS Xtra Large ), som står for utsendelse av faktura til alle kunder. Videre utbetaling til det enkelte selskap gjøres med basis i inntektsrammevedtakene, men det må i tillegg gjennomføres et korreksjonsoppgjør etter at endelige inntektsrammevedtak og revisorgodkjente regnskap foreligger 12 12